Ny giv for kreftvaksiner

Koronavaksinene ble utviklet i rekord­ fart, og kanskje er ikke kreftvaksiner langt bak i løypa. Norske forskere leder an i kappløpet.

Jens Bjørheim i Ultimovacs ligger i tetfeltet i jakten på effektive kreftvaksiner.

Rundt årtusenskiftet var det stor optimisme rundt vaksiner til behandling av kreft. Så ble det stille. Etter nedslående resultater i forsøk på pasienter ble det langt mellom dem som snakket entusiastisk om kreftvaksiner.

Men forskningsgjennombrudd, nye behandlingsmetoder og ny teknologi har gitt fornyet tro på kreftvaksiner.

Nå forsøker en rekke forskere og selskaper å utvikle de beste kreftvaksinene. Flere av dem som har kommet langt, er norske. I ett av selskapene, Ultimovacs, er Jens Bjørheim medisinsk sjef.

Vi er vant til å tenke på vaksiner som fore byggende, men her snakker vi om terapeutiske vaksiner. Det betyr at pasientene allerede har blitt syke. De får altså vaksinen etter kreftdiagnosen, forklarer han.

Immunterapi

Bjørheim forteller at hovedgrunnen til at kreftvaksiner har fått ny vind i seilene, er den medisinske revolusjonen immunterapi. Det er legemidler som legger til rette for at pasientens eget immunsystem kan angripe kreftcellene direkte. Ultimovacs behandler pasienter med en kombinasjon av sin vaksine og vanlig immunterapi, i form av såkalte sjekkpunkthemmere.

– Vaksineselskaper over hele verden bruker nå immunterapi i behandlingen, forteller han.

Immunterapi og kreftvaksiner utfyller hverandre godt og kan bli en ny superkombinasjon i bekjempelsen av kreft. Immunterapien fjerner noe av forsvarsverket kreften har laget, og åpner døren på gløtt for immunforsvaret.

Men disse sjekkpunkthemmerne hjelper lite dersom pasienten mangler såkalte T-celler som kan komme til svulsten og drepe kreftcellene. Vaksinen fører til at det dannes nettopp slike T-celler.

– Vi liker å se på T-cellene som en slags katalysator, de fremmer immunangrep på kreftcellene. Våre kliniske studier vil vise om det er til god nytte for pasientene, sier Bjørheim.

De første Ultimovacs-studiene med pasienter viser lovende resultater. Nå pågår studier på pasienter med føflekkreft, eggstokkreft, hode-hals- kreft og brysthinnekreft. Mer enn 500 pasienter er med i studiene, og nesten 100 sykehus over hele verden deltar.

Suksesshistorie

Vaccibody er et annet norsk selskap som utvikler kreftvaksiner, og de er allerede blant Norges mest verdifulle bioteknologibedrifter. Deres vaksineteknologi er bygget på forskningen til Bjarne Bogen og hans gode medarbeidere Inger Sandlie og Agnete Fredriksen.

Professor Bjarne Bogen kunne med god samvittighet pensjonert seg, men han fortsetter å forske på kreftvaksiner.

Bogen er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus. I 2020 ble han tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris, men 70-åringen hviler ikke på laurbærene. Med støtte fra Kreftforeningen er han i gang med et nytt forskningsprosjekt på vaksiner og kreft.

Sentralt i teknologien han har utviklet, er en målstyringsenhet som sørger for at vaksinen når effektivt fram til de riktige cellene i immunforsvaret og setter i gang immunresponsen og T-cellene.

– Spørsmålet vi stiller oss i det nye prosjektet, er om denne målstyringsenheten er den beste vi kan få til, sier Bogen.

For å finne svaret tester han ut om andre målstyringsenheter kan kombineres med den som allerede inngår i Vaccibody-teknologien. Lykkes han, vil det åpne for enda bedre stimulans av immunsystemet.

Flagg

Den kanskje viktigste komponenten i kreftvaksiner er den som sørger for at T-cellene gjenkjenner kreftcellene, et slags flagg som sier «her er kreften». Dette kalles et antigen, og det er mange ulike strategier for å finne gode antigener.

Vaccibody bruker mutasjoner i pasientens egne kreftceller som antigen. Vaksinen blir dermed skreddersydd for hver pasient.

– I hver enkelt kreft, i hver enkelt pasient, er det spesielle mutasjoner som ikke går igjen fra pasient til pasient, og som ikke finnes i de friske cellene, forklarer Bogen.

Ultimovacs’ vaksine er derimot universell. Antigenet – «flagget» – de bruker er enzymet telomerase, som finnes i 80–90 prosent av alle kreftceller og hjelper dem med dele seg ukontrollert.

– Med telomerase bruker vi en veldig sentral mekanisme hos kreftcellene til å identifisere dem, sier Jens Bjørheim.

Ja takk, begge deler

Så hvilken eller hvilke av de ulike teknologiene vil man bruke til slutt?

Kanskje begge.

– Vi vet nå at immunforsvaret dreper kreft- celler hvis det får anledning. Det viktige nå blir å vise, gjennom gode kliniske studier, at kreftvaksiner fungerer. Og så tror jeg vi vil ende opp med flere gode teknologier som utfyller hverandre, sier Bjørheim.

TEKST: INGRID ROXRUD
FOTO: JORUNN VALLE NILSEN

Bli medlem

360 kr.
Betalingsvalg
Personlig informasjon

Total sum: 360 kr.

Flere artikler fra Felles krefter

Artikkelen du nå har lest er hentet fra Kreftforeningens magasin, Felles krefter, som landet i postkassene til våre medlemmer høsten 2021.

Var dette nyttig?