Da Erik tisset blod, var det for seint: Den lille kulen på penishodet som hadde irritert ham i noen år var nemlig bare toppen av isfjellet. Nå måtte han amputere.
– Folk trodde jo at vi tullet. De ble først sjokkert da vi fortalte at jeg hadde kreft. Da vi fortalte hvor det var, trodde de ikke lenger på oss. Ingen har hørt om peniskreft.
Erik (43) og Gunnhild (35) Grande Thorshaug bruker ofte ordet «vi» når de snakker om Eriks kreftsykdom. Peniskreft er en ensom sykdom, de har ikke møtt noen par på deres alder som er rammet av det samme. Bare én gang har Erik reist fra hjemmet deres i Bodø til undersøkelse på Radiumhospitalet i Oslo uten Gunnhild. Det var tunge dager for dem begge, og de bestemte seg for at hun heretter skulle være med på alt.
Det er ikke for ingenting at det står Førr evig inngravert i gifteringene deres.
Nå er begge i Oslo, fast bestemt på å fortelle om de to siste årenes drama. Om kreft i penis som hadde kommet så langt at hele stasen måtte amputeres. Om rekonstruksjon og nytt håp for fremtiden. Men først og fremst: Om viktigheten av at gutta åpner opp: Om helse, bekymringer og dyrekjøpte erfaringer.
Visste ikke hva han skulle se etter
– Jeg hadde aldri hørt at det gikk an å få kreft i penis, og ante ikke hva jeg skulle se etter. Jeg hadde nok kommet meg mye tidligere til legen om dette var sånt som vi gutta snakket om, mener Erik.
– Damer er mye flinkere til å snakke sammen, og vet at de skal ta livmorhalsprøve og kjenne etter forandringer i brystene. Vi menn må også følge med.
Han har tenkt seg om lenge før han nå forteller om sine opplevelser. Omgivelsene har visst hva han har gått gjennom, åpenhet har vært viktig for ham. Mange sier de synes han er tøff som deler.
For Erik er det enkelt:
– Hvorfor skal ikke jeg kunne snakke om min kreft, når folk kan snakke om kreft andre steder på kroppen?
Plagsom kul
Men la oss ta det fra begynnelsen, eller det Erik trodde var begynnelsen: I desember 2022 tisset han blod. Trodde han. Blodet han så i urinen kom nemlig ikke fra urinveiene, men fra kulen han hadde på penishodet.
Kona Gunnhild mener den har vært der lenge.
– Den var jo vond i perioder, så den kulen har nok plaget deg lenger enn du vil innrømme. Jeg tvang deg til legen. Da blødde du fra penis, det var blod i senga da vi våknet, forteller hun.
Fastlegen henviste ham til urolog med det samme, men timen drøyde på grunn av juleferieavvikling. Da Erik og Gunnhild reiste til Finnmark for å feire jul med hennes familie 18.desember, visste de at han måtte rett til spesialist da de kom hjem. De skjønte at noe var alvorlig galt.
Gunnhild hadde nemlig begynt å google.
Urologen som tok imot ham etter jul, var heller ikke i tvil: Kreft, pakkeforløp. En følelse av at verden falt sammen.
Og det første Erik sa til Gunnhild da han kom blek hjem, var ett ord: «Unnskyld».
Deretter:
– Jeg har mest sannsynlig kreft, og hele penis må kanskje fjernes.
Dårlig samvittighet
– Hvorfor sa du unnskyld?
– Sikkert fordi jeg ikke hadde gått tidligere til legen. Hun hadde jo mast om det.
Gunnhild på sin side hadde også dårlig samvittighet. De var nygifte etter mange år som kjærester, hun hadde mast om barn, han hadde trukket seg unna. Nå skjønte hun hvor mye smerter han hadde hatt. Sex hadde rett og slett vært vondt. Uten at noen av dem skjønte at det var fordi Eriks penis var full av kreftsvulster.
Lymfene i begge lysker var også rammet av spredning, og det var to svulster i en binyre. Det var på tide å samle hele storfamilien, som droppet alt de hadde i hendene og kom og lyttet og støttet.
– Også da sa han unnskyld, husker Gunnhild.
– De var jo sjokka, alle sammen, sier Erik.
Sjelden diagnose
Den neste måneden var de i Oslo hver uke for nye prøver og undersøkelser. Ingen ved Eriks lokale sykehus hadde erfaring med tilstanden hans, derfor ble han behandlet ved Radiumhospitalet.
Peniskreft er så sjelden at det beregnes at norske fastleger i snitt møter på ett tilfelle i løpet av karrieren sin. Forstadier til peniskreft er langt vanligere, men de oppdages kun hvis mannen selv reagerer på at noe er annerledes og går til legen.
I 2023 fikk 87 menn diagnosen peniskreft i Norge. Det gjør dette til en sjelden kreftdiagnose, men forekomsten øker voldsomt: De siste ti årene er den doblet.
Dette skyldes i hovedsak den høye forekomsten av HPV-smitte i samfunnet.
– Tidligere regnet vi at halvparten av tilfellene av peniskreft skyldes HPV. I Sverige mener de nå at dette gjelder 70 prosent av tilfellene, og det er nok tilfellet i Norge også. Og pasientene blir stadig yngre, sier overlege ved urologisk avdeling på Radiumhospitalet i Oslo, Andreas Hopland.
Han er opptatt av å få fram at tilstanden kan avdekkes og behandles før det utvikler seg til kreft. De yngste mennene Hopland behandler for forstadier til peniskreft, er i slutten av tenårene.
Rekonstruksjon av penis
I Eriks tilfelle var kreften kommet langt. Han fikk beskjed om at operasjonen ville bli omfattende, men de ville prøve å redde så mye som mulig. Og det som ikke kunne reddes, ville de prøve å rekonstruere seinere.
– Jeg tror det var mer et lyspunkt for meg enn for Erik, mener Gunnhild.
– Jeg trengte å vite at det var et håp der framme, at det kunne bli snakk om en rekonstruksjon.
– Jeg tror ikke jeg tenkte så mye, eller så langt fram, husker Erik.
– Jeg var mer opptatt av å bli frisk, fokuserte bare på at jeg ville ha bort kreften. Og jeg har så stor tro på legene og systemet, så da legen sa hva han skulle gjøre, så trodde jeg på det.
Klamrer seg til håpet
Når de ser tilbake på det de har vært gjennom, er det nesten vanskelig å tro. Til sammen fire store operasjoner, deriblant to ganger penisamputasjon. Andre gangen måtte de fjerne det lille som var igjen etter den første operasjonen. Det har vært mye smerte og fortvilelse, men også håp.
– Man klamrer seg til håpet, det er helt nødvendig. Vi har vekslet litt på det, når Erik har vært nede har jeg hatt overskudd, og omvendt, beskriver Gunnhild.
– Erik er nok den mest positive personen jeg vet om. Det har væt få dager der han har tvilt og vært lei.
I en pause i behandlingen har Erik attpåtil byttet jobb. Han satt på jobbintervju og fortalte at han hadde vært gjennom flere store kreftoperasjoner, og skulle ha en til.
– Og likevel ansatte de meg, forteller han gledesstrålende.
– Det står til liv!
Den hittil siste operasjonen ble gjort i høst. Full rekonstruksjon av penis. De kan nesten ikke tro det.
– Det er jo helt fantastisk. At man klarer det, liksom! Utbryter Erik
– Første gang muligheten i det hele tatt ble nevnt, tenkte jeg: «Åh, kanskje jeg skal kunne gå på do normalt!» Da legen sa at den skulle virke på alle måter, kunne jeg nesten ikke tro det. Jeg har hatt mye vondt etter operasjonen, så jeg har ikke fått testet den fullt ut, men vi kan konstatere at det står til liv!
Gunnhild smiler.
– Dette er noe som er vanskelig å snakke om, men jeg tenker også det er fint å snakke om. Det er det første gutter spør om: Virker den? Og da er det fint å kunne bekrefte at ja, det skal den gjøre.
🎙️ 3. EPISODE AV K-ORDET
Komiker Trond Hanssen
Hvordan er det å få en kreftform «ingen» har hørt om? Peniskreft øker blant norske menn. Her forteller Trond åpent og ærlig om sin erfaring. Hvordan oppdaget han det? Hva er behandlingen? Og hva gjør en så intim kreftform med et samliv?
Worst case
– Hvordan har dere det nå?
– Nå har jeg det greit. Men jeg har en kropp som er egentlig er helt ødelagt. Jeg har vondt i rygg, skuldre nakke, beina. På grunn av operasjonene jeg har vært gjennom, og fordi jeg ikke har kunnet bruke kroppen som normalt så lenge. Etter rekonstruksjonen for seks uker siden ble jeg innlagt på sykehuset igjen. Jeg tror kroppen rett og slett gikk inn i nødmodus, forteller Erik.
– Du har hatt fire store operasjoner på to år. Det har endret livet på alle måter, at man er sliten må være helt greit. Og så tør vi endelig å tenke at dette skal gå bra, og da først kjenner du hvor sliten du er, mener Gunnhild.
Erik har sluttet å si unnskyld for at han fikk kreft. Han prøver å ikke klandre seg selv. Men han vil gjerne bidra til at andre lærer av hans historie:
– Det som holdt meg igjen, som gjorde at jeg ikke gikk til legen, var jo rett og slett at jeg ikke skjønte at dette var noe jeg burde reagere på. En liten kul på penishodet, liksom. Som en hudforandring, beskriver han.
– Jeg tror du hadde et håp om at det ikke skulle være noe, at det skulle gå bort av seg selv, supplerer Gunnhild.
– Jeg håper andre menn vil gå tidligere til legen enn meg. Jo tidligere du kommer deg til lege, jo enklere er behandlingen. Det jeg har vært gjennom, er worst case, konstaterer Erik.
