For Emily Burger, vinneren av Kreftforeningens pris til Årets unge forsker, er forskningen på kreft personlig.
–Yesss, jublet kirurg Viktor Berge da vi ga ham 8 millioner kroner til å finne ut om prostatapasienter kan klare seg med mindre inngripende operasjoner enn i dag.
Rolf Skotheims forskning kan få betydning for overlevelse og livskvalitet for dem som får den vanligste kreftdiagnosen blant menn, prostatakreft.
Mens hun ser på at protonmaskinen fires ned i Radiumhospitalet, beroliger kreftlege Marianne G. Guren landets kreftpasienter: Vanlig stråling funker fortsatt.
Erik Knutsens mor, farmor og bestevenninne har alle hatt brystkreft. Nå gir vi den ferske forskeren 8 millioner kroner til å finne ut mer om sykdommen.
– Det fantastiske er at alle pengene er gitt av det norske folk, sa Ingrid Stenstadvold Ross da hun ga 28 toppforskere opptil 8 millioner kroner hver i vår desidert største tildeling noensinne.
I dag er det helt umulig å se om strålene treffer kreftsvulsten eller friskt vev. Det har Per Håvard Kleven forbannet seg på å gjøre noe med.
Eli Strand har vært gjennom kirurgi, cellegift og stråling. Hun er ikke i tvil om hva som var verst.
Men snart slipper heldigvis kreftsyke norske barn som Mathilde å reise månedsvis til utlandet for å få protonbehandlingen som skåner dem for senskader.
For 150 år siden ble store deler av brystkreftpasienters overkropp skåret bort i et forsøk på å redde liv. Dagens kirurger sikrer livskvalitet ved å gjøre så lite som mulig.