Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Pårørende

Vi reagerer forskjellig når kreft rammer noen i vår nærhet. Ikke minst avhenger måten vi takler utfordringene på, av hvor vi selv er i livet og modningsnivå. Tidligere erfaringer spiller også en stor rolle.

Åpenhet om hvordan du har det, og opplever situasjonen, kan gjøre det lettere for helsepersonell å se hva de kan gjøre for å hjelpe deg. Åpenhet kan også forhindre at du, pasienten eller helsepersonellet misforstår hverandre.

Noen synes det blir for tøft å være i full jobb. For andre kan det å være i jobb eller utdanning gi krefter og overskudd ved at fokuset flyttes over på andre oppgaver. Det kan oppleves som et trygt holdepunkt i tilværelsen.

"Skolen ble et nødvendig fristed for meg. Der kunne jeg være meg selv og snakke om andre ting enn Tormods sykdom". Pårørende Hanne.

Det er du selv som må avgjøre hva som er riktig for deg:

  • Hva gir deg krefter?
  • Hva tapper deg for krefter?
  • Har du behov for sykmelding?
  • Har du behov for tilrettelegging på arbeidsplassen i en periode?

Mange pasienter uttrykker bekymring for sine nærmeste. Å vite at du som pårørende blir ivaretatt, er en god tanke for den som er syk. Det kan lette dem for ansvar og bekymringer.

Snakk med fastlegen din om dine behov. God kontakt med fastlegen kan være til nødvendig hjelp og støtte. En åpen dialog med arbeidsgiver kan også være nyttig slik at de vet hva du står i nå. Kanskje kan tilrettelegging på arbeidsplassen i en periode være et alternativ til sykemelding.

Møte med helsepersonell

Selv om innkallingen fra sykehuset eller kommunen ikke inviterer deg som pårørende, kan det være nyttig og positivt for alle parter at du blir med. Å få informasjon sammen gjør det lettere å være åpne mot hverandre og skaper fortrolighet og mulighet for å snakke om situasjonen med den som er syk.

  • Du kan få informasjon fra helsepersonell på generelt  grunnlag selv om du ikke har mottatt samtykke fra pasienten.
  • Har pasienten samtykket til det, er det lovfestet at du kan bli informert om helsetilstanden og hvilken behandling og hjelp den syke får.
  • Du kan snakke med helsepersonell om dine bekymringer, dine spørsmål og din rolle som pårørende.

Sint, redd, frustrert og lei

Som pårørende er det ikke uvanlig å kjenne seg trøtt og lei, kanskje føle sinne og sorg over at livet ble annerledes enn forventet. For noen kan det være forbundet med lite lyst til, kanskje ubehag, å være sammen med den syke.

Uansett er det ingen andre som bestemmer hva som er riktig. Du har rett til å oppleve situasjonen på din måte. Blir du sint og fortvilet, bryter sammen, isolerer deg, synes å være nærmest upåvirket eller føler avstand til den syke, så har du dine grunner for å reagere slik.

Følelsen av å stå på sidelinjen

Du er nær den det gjelder, men likevel kan du opplever at du står på sidelinjen.

Det er naturlig at de fleste spør etter pasienten, noe som kan skape et savn etter andres omtanke for deg som pårørende. Fortell at du også har det vanskelig i denne tiden.

 

Følelsen av å ikke strekke til

Rollene dere i mellom endres og belastningen på deg kan blir større. Det er ikke sikkert du greier å ivareta barn og andre familiemedlemmer så godt som du skulle ønske.

En sykdomsperiode kan strekke seg over lang tid, fra måneder til år. Det er derfor viktig å be om hjelp og avlastning. Tenk på at det er mange i nettverket ditt du kan be om hjelp fra.

  • Hvem kan avlaste deg praktisk?
  • Hvem kan og ønsker du å snakke med om personlige ting?
  • Hvem er god til å lytte til deg?
  • Hvem kan gi deg informasjon om sykdommen, rettigheter og muligheter?

Bor du i Trondheim? Kreftrammede i Trondheim kan nå få hjelp av frivillige til praktiske gjøremål i og utenfor hjemmet.

Andres behov for å vite

Helsepersonell har taushetsplikt og gir informasjon om sykdom og behandling kun til de pasienten har oppgitt som sine pårørende.

Dersom pasienten selv ikke kan eller ønsker å snakke med andre som henvender seg, vil de bli henvist til pårørende for å få informasjon. Dette selvfølgelig i samråd med pasienten. 

Det er lov å si ifra om det blir slitsomt med alle henvendelsene. Det kan gjøres på en høflig måte ved for eksempel å si: ”Det er hyggelig at du ringer, men akkurat nå orker jeg ikke å prate om dette”.

En bevisst bruk av telefonsvarer er for noen et godt hjelpemiddel.

"Jeg ble en kløpper i å avvise folk på telefonen. Ja, selv min egen søster måtte jeg avvise da hun inviterte seg selv på helgebesøk" - Ellen

Andres ønske om å hjelpe

Det er mange som ønsker å hjelpe. Kanskje vil du trenge tid til å venne deg til tanken på å motta hjelp. Tenk på at hjelp fra andre gjør godt på flere måter. Det frigir tid for deg, og føles godt for de som ønsker å være til støtte.

De kan være usikre på hvordan de skal gå fram, så vær tydelig på hva du ønsker hjelp til. Vær ikke redd for å spørre!

Andres behov for trøst

Når en god venn, kollega eller bekjent får kreft kan det skape angst, sorg og fortvilelse hos flere enn den nærmeste familie. Enkelte synes det er vanskelig å prate direkte med pasienten og kontakter derfor de nærmeste.

Det er heller ikke uvanlig at du får høre andres sykehistorier. For mange pårørende blir dette en tilleggsbelastning. Dette er du ikke forpliktet til å ta i mot, og det er viktig at du setter egne grenser.

Pårørendesenteret.no er et nettsted for deg som er pårørende. Her finner du kunnskap, tips og råd, kontaktinformasjon til lokal hjelp, og oversikt over rettigheter. Du kan også lese om andre pårørendes erfaringer.

Økonomi og rettigheter

Både pasienter og pårørende kan ha økonomiske rettigheter til inntekter og utgifter under sykdom.