Å miste en du er glad i, kan være noe av det mest smertefulle du kan oppleve. Bare vissheten om at den man er glad i kommer til å dø, kan sette i gang sorgreaksjoner.
Følelsene svinger og kan forandre seg fra det ene øyeblikket til det neste. Noen ganger kan du være fortvilet og oppleve livet som meningsløst, andre ganger tenker du mer på hvordan du kan finne mening i livet ditt.
Vanlige reaksjoner i sorgen
- Uvirkelighet – dette skjer ikke!
- Følelsesmessig nummenhet
- Uvisshet – hva kommer til å skje fremover?
- Fornekting – dette kan ikke være sant!
- Bekymring, angst og uro
- Følelse av kaos
- Søvnvansker og trøtthet
- Tristhet og tomhet
- Irritabilitet og sinne
- Smerter i kroppen
- Energiløshet
- Vanskelig å ta initiativ
- Konsentrasjons- og hukommelsesproblemer
- Urettferdighet – hvorfor akkurat meg?
- Savn og lengsel
- Engstelse for at andre skal dø
- Lettelse over at den syke slipper å lide mer
De første dagene og ukene er ofte preget av uvirkelighet og følelsesmessig nummenhet, selv om du har vært forberedt på å miste din kjære. I denne perioden kan du undre deg over at andre som ikke stod avdøde så nær, gråter mer og viser mer sorg enn deg.
Gradvis vil nummenheten slippe taket. Da kan sorgen bli overveldende og ta stor plass i tankene dine. Det kan være vanskelig å tro at situasjonen noen gang vil bli bedre igjen. Heldigvis opplever de fleste at sorgen blir lettere å bære etter en stund, slik at du kan begynne å konsentrere deg om andre ting igjen.
Det er naturlig å oppleve små pauser fra sorgen, når tankene er opptatt med noe helt annet. Rett etter dødsfallet skjer det kanskje ikke, men de fleste opplever at de med tiden har flere og lengre perioder hvor sorgen er mindre framtredende.
Sorgen kan dukke opp resten av livet, ofte i forbindelse med situasjoner der den døde mangler. Det kan også være musikk, lyder eller lukter som minner om den døde. Ved høytider, bursdager og andre merkedager er det også vanlig at sorgen forsterkes.
At sorgen letter betyr ikke at du glemmer det mennesket du har mistet. Det er ingen motsetning mellom å bevare minnene og å se fremover.
Dersom du etter seks måneder fremdeles opplever at sorgen tar all plass i livet ditt, eller du ikke har tatt innover deg at han/hun er død, kan det være lurt å søke hjelp.
Råd for å håndtere sorgen
Det beste rådet for å håndtere sorgen er å godta at du reagerer slik du gjør. Forsøk å møte tankene og inntrykkene dine slik at du får et bedre grep om det som skjedde.
Snakk med noen, selv om det kan være vanskelig å ta imot tilbud om hjelp og støtte. Det kan hjelpe dem rundt deg at du sier ifra hvordan du ønsker å bli møtt. For eksempel å si i ifra om du vil at de spør direkte om hvordan du har det, eller at dere kun snakker om sorgen og den som er død, når du selv tar det opp.
Mange venner og bekjente har et ønske om å hjelpe. De kan føle seg hjelpeløse og ikke vite hva de skal si. Da er det ikke uvanlig å velge den letteste utvei som er å ikke ta kontakt i det hele tatt. Det kan hende du også må ta initiativ for å få hjelp. Forsøk å sette ord på det som skjedde, og på dine opplevelser under og etter dødsfallet. Det vil hjelpe deg med å «sortere» tanker og opplevelser. Kanskje trenger du bare at de som står deg nær lytter når du snakker, eller kanskje har du ikke behov for å snakke så mye om sorgen akkurat nå.
Når du er i sorg, er det vanlig at hverdagens gjøremål virker vanskelig. Ta imot praktisk hjelp. Det er fint om du forteller hva du vil ha hjelp til. Forsøk å opprettholde dagsrytmen din. Gjør aktiviteter som tidligere ga deg glede. Det kan være praktiske oppgaver som snekring, hagearbeid eller andre opplevelser, som konserter og reiser. Om du er i arbeid så ikke vent lenge med å gå tilbake til jobben, selv om du den første tiden kanskje ikke kan klare jobben din i like stor grad som tidligere.
Vær raus med deg selv og gi deg tid og rom til å sørge, på din måte. Om du hadde brukket armen ville du umiddelbart visst at du trengte å gi den tid til å gro. Tillat deg selv å være glad, og unne deg gode opplevelser. I stedet for dårlig samvittighet over å kunne ha gode stunder, over ikke å «sørge nok» eller svikte den du mistet, snu det til god samvittighet over at du tar vare på deg selv.
🎙️ 7. EPISODE AV K-ORDET
Influenser Ellen Aabol om å gi slipp
Fra Ellens pappa Jens fikk diagnosen beinmargskreft til han døde, gikk det bare noen måneder. Jens skjønte hvor det bar, og forsonte seg med det. For familien var det vanskeligere å gi slipp og godta at han ikke ønsket mer behandling.
Sorg er en voldsom følelsesmessig påkjenning som kan vare lenge. Det betyr at det er svært viktig å ta pauser. Da blir du bedre rustet til å tåle de vonde følelsene igjen. Dersom du ikke tar pauser fra sorgen, står du i fare for å bli sliten. Over tid kan det innebære at du fungerer dårligere i familien, sosialt og på jobb. Sorgen og nærheten til den du har mistet blir ikke borte selv om du finner rom for glede og tar tak i livet ditt igjen.
Kjenn etter når eller i hvilke situasjoner du opplever at sorgen er sterkest. Når du er mer bevisst på det, kan du lettere «gå inn i» sorgen eller skjerme deg fra den. Det å tillate seg å «koble av» kan være en god hjelp i sorgprosessen. Vær klar over at man i en familie kan sørge forskjellig – gi hverandre rom for at dere kan få sørge på ulikt vis.
Etter å ha mistet kjæresten sin i kreft har Mette Werner (forlagshusetivestfold.no) skrevet en bok Ode til lyset om å sørge, men først og fremst om kjærligheten.
«Si JA samme hva
folk spør deg om! Det
er en «nådetid» på tre
måneder etter at man
har blitt enke, hvor alle
inviterer deg med på
middager og ting.
Uansett hvor sliten jeg
var, takket jeg ja.«
Mettes beste råd etter å ha blitt alene
Hvor kan du få hjelp?
- Pasientforeningene og deres likepersonstjeneste
- Vardesentrene
- Temamøter som arrangeres i hele landet
- Sorggrupper
- Samtaler med psykolog, eller en annen person med god kjennskap til sorgreaksjoner
Snakk med oss
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.