Smerte

Hva er smerter?

Smerter er en subjektiv opplevelse av ubehag. Over 50% av alle som har kreft opplever smerter. Gjennom tidligere opplevelser i livet lærer man hva smerte er. Smerter blir i varierende grad påvirket av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Det er bare du som kan beskrive hvordan dine smerter oppleves, og smerter kan ha en negativ innvirkning på funksjon, sosial og psykologisk velvære.

Smerter kan skyldes selve kreftsykdommen, behandlingen eller tanker rundt hele situasjonen.

Hva er årsaken til smerter?

  • Smerter kan være relatert til selve kreftsykdommen, og kan være første symptom på sykdommen. Svulsten kan trykke på vev, indre organer, skjelettet eller på nerver.
  • Smerter kan være relatert til selve kreftbehandlingen; operasjon, strålebehandling og medikamentell behandling (cellegift, immunterapi og andre medikamenter) kan forårsake smerter og plager. Disse kan oppstå under og umiddelbart etter behandling, eller de kan oppstå flere år etter avsluttet behandling.
  • Den psykiske påkjenningen det er å få en kreftdiagnose og/eller leve med uhelbredelig kreft, kan også påvirke smerteopplevelsen.
  • Har du en kronisk sykdom fra tidligere som gir smerter, kan disse forsterkes som følge av kreftsykdommen.

Ulike typer smerter

Smerter kan være sammensatt og komplekst. Det er ikke alltid lett å skille de ulike smertetypene fra hverandre, da de ofte kan virke inn på og forsterke hverandre.

Fysisk smerte

Fysiske smerter er det du kan kjenne et sted i kroppen. Smertene du merker i skjelettet, huden eller bindevevet (det vil si vevet som holder organene sammen) er lettest å kjenne intensiteten av. Smertene er ofte stikkende eller murrende.

Smerter i indre organer er vanskeligere å lokalisere. De er ofte mer diffuse og derfor kan det noen ganger være vanskelig å finne den direkte årsaken, eller organet som utløser smerten.

Ved nerveskader beskrives smertene som verkende, brennende, sviende eller skjærende. De kan komme spontant, anfallsvis eller vare over tid. Enkelte typer cellegift kan gi denne formen for smerte.

Noen smerter varer jevnt gjennom døgnet, med små variasjoner, mens andre kommer plutselig med høy intensitet, og kan være kortvarige. Disse kalles ofte «gjennombruddssmerter» og kan være en blanding av ulike smertetyper.

Psykisk smerte

Psykisk smerte er ofte en reaksjon på alvorlig sykdom. Angst, depresjon og fortvilelse kan forsterke smerten. Uforutsigbarheten ved sykdommen og mangel på kontroll over egen livssituasjon, kan gjøre vondt.

Sosial smerte

Mange kan også kjenne på en ensomhet når man er i en livskrise. Forholdet til familie, venner og kollegaer kan forandre seg. På grunn av sykdom kan det være vanskelig å jobbe, som igjen kan få konsekvenser for inntekt og kan gi ekstra bekymringer.

Eksistensiell og åndelig smerte

Hvis man ikke blir frisk av kreftsykdommen kan tanker rundt meningen med livet melde seg. Tanker om fremtiden er noe som kan tynge. Man kan også bli opptatt av religiøse spørsmål som «finnes det et liv etter døden» og «er dette en straff for noe jeg har gjort?».

Kartlegging av smerter

For å få kartlagt smertene er det viktig at du beskriver smerteopplevelsen, hvilken intensitet, varighet og karakter smertene har. Hvor sitter smertene, hva lindrer og hva forverrer og er det variasjon gjennom døgnet. Dersom du opplever gjennombruddssmerter er det viktig å fortelle om disse.

Ikke vær redd for å spørre dem som behandler deg om smerter og smertelindring, og skriv gjerne ned det du lurer på i forkant av samtaler og møter. For å få en trygg og god smertelindring er det viktig å vite hvem som har ansvar for smertebehandlingen.

  • ESAS (Edmonton Symptom Assessment System) er et nyttig verktøy for symptomregistrering, som i tillegg til smerter omhandler symptomer som slapphet, kvalme, matlyst og tung pust. Den etterspør også din psykiske tilstand. 0 er ingen symptomer og 10 er verst tenkelige symptomer.
  • Smertekart hvor du markerer hvor smertene sitter i kroppen og beskriver type og intensitet.
  • Smertedagbok hvor du noterer hva du opplever av smerte dag for dag. Dagboken gir nyttige opplysninger om hva som for eksempel forsterker smertene og hva som lindrer. Du registrerer medikamenter du tar ved behov, hvor mye søvn du har, hvordan mage- og tarmfunksjonen er og generelt hvordan du har det.

Behandling av smerter

Det er viktig at du forteller til helsepersonell at du har smerter. Det er lettere å behandle og få god kontroll på smertene om behandlingen starter før smertene blir for intense.

Smertebehandlingen kan bestå av både medikamenter og ikke-medikamentelle tiltak.

Medikamenter til smertebehandling

Ved enhver behandling er det viktig med god informasjon om virkning, bivirkninger og hva man skal være oppmerksom på. Du kan ha flere typer smerter samtidig, og det kan kreve ulike kombinasjoner av medikamenter. For å oppnå best resultat av smertelindringen er det viktig at smertestillende tas til faste tidspunkter.

Smerter i forbindelse med kreft blir ofte behandlet med opioider (morfin og andre morfinlignende medikamenter). Det finnes langtidsvirkende og korttidsvirkende opioider. De langtidsvirkende tas til fast tid, som oftest to ganger i døgnet. Dette gir en stabil opioiddose i kroppen. De korttidsvirkende opioidene (eller hurtigvirkende) kan man ta i tillegg for å lindre eller forebygge gjennombruddssmerter. En utilfredsstillende smertebehandling kan gi flere tilleggsplager som kvalme, angst, depresjon og søvnproblemer. Smertebehandlingen må evalueres underveis, for smertebildet kan forandre seg fort.

Måter å gi medikamenter på

Det er ulike måter å administrere medikamenter på. Førstevalget er tabletter så lenge du klarer å svelge dem. Ellers er det andre måter som blant annet å gi smertestillende medikamenter som smerteplaster, gjennom en nål lagt under huden (subkutant) eller intravenøst gjennom blodet. Når sykdomstilstanden tilsier at det er vanskelig for deg å ta tabletter, kan det være aktuelt å bruke en smertepumpe til å gi medikamentene med (eller gjennom).

Om opioider

Det finnes flere ulike opioider. De mest vanlige er morfin, oksykodon og fentanyl. Opioider kan brukes gjennom hele forløpet av en kreftsykdom.

Ved sterkere smerter kan du trenge høyere dose. Det finnes ingen maksimaldose av morfinpreparater så lenge doseøkning skjer gradvis og leder til bedre smertelindring. Ved økende opioiddose kan det utvikle seg plagsomme bivirkninger som kan behandles. Alternativt må opioiddosen trappes ned eller endres til et annet opioid som kanskje ikke gir samme bivirkninger.

Opioider kan være avhengighetsskapende, men for kreftpasienter der hensikten er smertelindring, er dette en svært sjelden problemstilling. Kroppen venner seg til medikamentet etter en stund. Den slutter likevel ikke å være effektiv mot smerten selv om du har fått den over en lang periode.

Det er viktig å skille mellom fysisk og psykisk avhengighet av opioider. Samarbeidet med fastlege, og/eller smerteteam er nødvendig for å kartlegge og behandle smertene underveis i sykdomsforløpet. Du skal alltid ha det du trenger av smertelindrende medikamenter for å oppleve best mulig livskvalitet i din sykdomssituasjon.

Bivirkninger av opioider kan være:

  • forstoppelse
  • kvalme og oppkast
  • døsighet og svimmelhet
  • forvirring og drømmeaktivitet
  • munntørrhet

Døsighet, kvalme og oppkast er noe mange opplever i forbindelse med oppstart av opioider. Dette er bivirkninger som vanligvis er forbigående eller som kan behandles. Dersom plagene ikke går bort, kan det være mulig å bytte til et annet medikament.

Forstoppelse er en bivirkning som vedvarer og må forebygges. Derfor skal alle, med få unntak, starte med avføringsmidler (Laksantia). Økt væskeinntak, fiberrik kost, fysisk aktivitet og regelmessige toalettbesøk kan  bidra til mindre forstoppelse.

Bilkjøring

Under innstilling av behandling med opioider må du ikke kjøre bil. Ved stabil dosering vil du og din lege vurdere om bilkjøring er mulig.

Ikke-opioider

For å lindre smerter kan det være nødvendig å kombinere opioider med andre smertestillende medikamenter som tilleggsbehandling, for eksempel  paracetamol. Betennelsesdempende medikamenter i gruppen NSAIDs kan være aktuelle.

Nevropatisk smerte er smerter som oppstår pga. skade i nervene og forekommer blant annet ved enkelte cellegiftbehandlinger. Medikamenter mot epilepsi kan lindre denne typen smerte. Steroider kan lindre gjennom å redusere hevelser og virke betennelsesdempende, samt dempe andre symptomer ved kreftsykdom.

Andre tiltak som kan lindre smerter:

Kirurgi, strålebehandling og medikamentell kreftbehandling kan også gi smertelindring. Dette gjennom blant annet å redusere størrelsen på svulsten, slik at den trykker mindre på omkringliggende vev og strukturer.

Fysioterapi og lymfødembehandling kan lindre smerter. Ulike avspenningsteknikker kan være et annet tiltak.

Hvor kan du få hjelp?

Først og fremst er det fastlegen din du må samarbeide med hva angår smertene dine. For noen kan også behandlende lege på sykehus være den som følger opp smertebehandlingen. Dersom den kommunen du bor i har kreftkoordinator, vil det være fint om du tar kontakt med vedkommende, fordi han/ hun kan hjelpe deg med kontakter og samarbeid med fastlegen.

Flere sykehus har egne smerteseksjoner, smerteteam og/eller lindrende team. Her treffer du helsepersonell med spesialkompetanse. Dette kan bli aktuelt om smertene dine er mer sammensatt og krevende å lindre.

I forbindelse med alvorlig sykdom og plagene den eventuelt medfører, kan det være godt å snakke med noen. Noen opplever det vanskelig å fortelle om smerter til sine nærmeste fordi det er noe mange frykter. Da kan det være til god hjelp å kontakte profesjonelle i helsevesenet, som kreftkoordinator eller møte andre i samme situasjon og dele erfaringer.

Bilde av ansatt på linjen for kreft

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?