Forskning nytter. Derfor bruker Kreftforeningen over halvparten av formålsbudsjettet på å støtte kreftforskning, mer enn 200 millioner kroner hvert år.
Muligheten for å overleve og å leve et godt liv etter kreft blir stadig bedre, mest av alt på grunn av den aldri hvilende kreftforskningen. At Kreftforeningen kan fordele så store summer til viktig forskning er takket være givergleden i det norske folk. Dette er innsamlede midler som kommer fra medlemmer og generøse givere.
Vi støtter forskning som kommer ulike kreftformer til gode, og vi mener det er viktig å støtte hele bredden av kreftforskning, fra grunnforsking til utprøving av ny behandling. 2023 bevilget vi over 296 millioner kroner til forskning. Gjennom tidene har Kreftforeningen delt ut 6 milliarder kroner til forskning (10 milliarder i dagens kroneverdi).
6 milliarder kroner
har Kreftforeningen gitt til kreftforskning gjennom tidene
Dette har vi støttet
Vi støtter de beste
Kreftforeningen har ikke selv forskere ansatt. Vi gir støtte til de forskerne som leverer best, og det har ført til at de beste miljøene har fått blomstre og utvikle seg. Mange norske forskningsmiljøer er i verdensklasse. En evaluering av norsk forskning bekrefter et solid internasjonalt nivå på norsk kreftforskning. Dette skyldes ikke minst langsiktig og forutsigbar støtte fra Kreftforeningen gjennom mange år, takket være alle som gir og støtter kreftsaken.
Støtten til kreftforskning gir ikke bare god forskning. Den sikrer at vi har fagpersoner som er i front og opptatt av siste utvikling i sitt fag. Våre leger og forskere inviteres inn i det gode selskap internasjonalt, og dette bidrar til at norske pasienter drar nytte av ny, internasjonal kunnskap til enhver tid.
Vi støtter forskning som er til nytte for pasienter og pårørende, både i dag og i fremtiden. Dette gjør vi ved å bevilge midler gjennom åpne og transparente prosesser til både tematisk og fri forskning.
I tematisk forskning er utgangpunktet et kjent behov. Forskningen skal løse en samfunnsutfordring. Den praktiske nytten av forskningen er derfor en viktig forutsetning.
Kreftforeningen øremerker forskningsmidler for å løse de utfordringene vi ser per i dag. Dette gjør vi gjennom flere tematiske utlysninger i løpet av året.
I fri forskning er det selve ideen som står sterkest. En god idé kan gi viktig ny viten på sikt. Kvaliteten på ideen er viktigere enn den umiddelbare praktiske nytten i denne typen forskning. Tradisjonelt har fri forskning ført til viktige gjennombrudd på kreftområdet, og det er ventet at det vil fortsette.
Kreftforeningen støtter fri forskning som kan gi ny viten og uventede perspektiver. Dette gjør vi gjennom en fast, årlige utlysning innen fri forskning.
Måter vi støtter på
Vi støtter forskning på ulike måter avhengig av hva vi ønsker å oppnå. Dette er våre viktigste virkemidler:
Et forskerprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt definert ut fra en problemstilling som skal undersøkes eller en hypotese som skal testes med bruk av vitenskapelig metode.
Formålet med forskerprosjekter er å fremme fornyelse og utvikling i kreftforskningen innen alle forskningsaktiviteter og temaer. Prosjektene skal bidra til å øke den internasjonale kunnskapen og ha ambisjoner om anvendelse på kort eller lang sikt. Forskerprosjekter kan være fri forskning eller tematisk forskning.
Kreftforeningens nasjonale ekspertgrupper er nettverk av forskere og klinikere (leger som arbeider direkte med pasienter). Nettverket jobber sammen om et tema eller en kreftform. Medlemmene i nettverket kan delta i ulike forskerprosjekter, men jobber sammen på et overordnet nivå for å utvikle og samle kunnskap og kompetanse som samfunnet trenger for å møte viktige utfordringer. Les mer om våre kompetansemiljøer:
- Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for spiserørskreftforskning
- Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for hjernekreftforskning
- Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for lungekreftforskning
- Kreftforeningens nasjonale ekspertgruppe for pankreaskreftforskning
Ved å opprette kompetansemiljøer kan vi stimulere og støtte nasjonalt samarbeid og bidra til å redusere geografisk ulikhet i kreft.
Et kvalitetsregister er et helseregister som inneholder detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Hvert kvalitetsregister følger pasientgrupper med én enkelt diagnose, for eksempel prostatakreft, eller en gruppe diagnoser som hører naturlig sammen, for eksempel tykktarmskreft og endetarmskreft.
Formålet med kvalitetsregistrene på kreftområdet er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til kreftpasienter. Slike registre kan bidra til å avdekke behandlingsforskjeller mellom helseregionene og sørge for at flere tar i bruk beste behandlingspraksis. Samtidig vil registeret gi grunnlag for forskning og avdekke ny kunnskap om sykdommens årsaker, sykdomsforløp og behandlingseffekt.
Samarbeid med andre finansieringsaktører er et verktøy for å dekke et bredere spekter av forskningsaktiviteter. Flere av samarbeidene våre er langvarige, men vi tar også initiativ til korttidssamarbeid for å nå spesifikke mål. Ulike aktører kan ha utlysninger med spesifikke tema eller ordninger som er relevante for Kreftforeningen å støtte. Ved å samarbeide om slike utlysninger utvider vi vårt nedslagsfelt og kan bidra til å påvirke forskning som støttes også av andre aktører.
For å øke antall kliniske studier i Norge er det viktig å gi klinikere (leger som arbeider direkte med pasienter) mulighet til å dele sin tid mellom ordinært arbeid i klinikk og forskning. Kreftforeningen har derfor en støtteordning for frikjøp av klinikere. Det bidrar til at klinikere kan redusere sin kliniske stilling og bruke mer tid på forskning.
