Jakten på gjennombrudd

ROLF BJERKVIG er professor i cellebiologi og leder av Kreftforeningens ekspertgruppe for forskning på hjernesvulst. Siden 2010 har han fem ganger blitt tildelt midler fra Kreftforeningen, til sammen 42 millioner kroner. Gjennom tidene har Kreftforeningen tildelt hele 6,5 milliarder til kreftforskning. Dette er en av fire historier i serien «Superforskernes selvangivelser» fra magasinet Felles krefter. Her forteller Rolf om litt av det han har oppnådd.

Kreft i hjernen er kreft i kroppens computer. Sykdommen er ekstremt kompleks, og noe gjennombrudd har ennå ikke kommet. En av grunnene er at det er uhyre komplisert å få legemidler inn i hjernen. Den er nemlig omsluttet av den såkalte blod-hjernebarrieren. Det er altså snakk om kreftutvikling i en relativt utilgjengelig boks.

Kreft kan som kjent spre seg til hjernen, hvor den vokser som små baller. Ondartet hjernekreft – glioblastom – vokser ikke slik. Den infiltrerer hjernen, kreftcelle for kreftcelle. Når kirurgen fjerner en hjernesvulst, er det fortsatt kreftceller igjen i randsonen. Så kan man prøve å operere bort dem også, men da viser det seg at det er kreftceller over hele hjernen. Jeg er bare en av veldig mange forskere som har jobbet tusenvis av timer med å prøve å forstå hvorfor det er slik. Ingen har funnet svaret.

Da må vi fortsette å lete.

Du kan ikke åpne hodet på pasienten og studere dette. Derfor utviklet vi, med små rottehjerner som utgangspunkt, og som de første i verden, mikrohjerner. Har du en mikrohjerne, må du imidlertid også ha mikrosvulster. Med biter av en biopsi fra en kreftsvulst klarte vi å lage små tredimensjonale strukturer som reflekterer svulsten i pasienten, rent genetisk. Mikrosvulstene er omtrent på størrelse med en prikk på et ark.

Nå er planen å bruke dette uvurderlige modellsystemet i stor skala. Hva om vi tar ut en biopsi fra pasienten og lager 1000 mikrosvulster av den, som vi dermed screener for 500 ulike medikamenter? Det er fullt mulig. Vi mangler bare pengene.

Avansert printing

Håpet er at vi skal bringe noe helt nytt på banen. Med uhyre avanserte maskiner kan vi printe – ja printe – kreftceller som kapsles inn som gelekuler og utvikles til mikrosvulster. Med avansert robotteknologi kan vi så teste svulstene for en mengde medikamenter og studere hvilke som har effekt.

I ekspertgruppen for hjernekreft som Kreftforeningen nylig har opprettet og bevilget 15 millioner kroner til, jobber vi med å få finansiering til denne teknologien i Norge. Det vil koste 50–60 millioner – som jeg synes er lite, tatt i betraktning at vi faktisk kan utgjøre en stor forskjell.

Vil dette kurere hjernekreft? Antakelig ikke – i så fall kan vi bare dra rett til Stockholm og hente nobelprisen. Men kanskje kan vi klare å brekke den dystre kurven som viser at det knapt har skjedd utvikling i overlevelse de siste 16–17 årene. Da har vi i så fall fått til mye.

Nysgjerrigper

Et annet spor vi forfølger, handler om hvordan kreftcellene i hjernen lager kommunikasjonslinjer med nervecellene. Nå er vi særlig spente på om legemidler tidligere brukt til nevropsykiatriske lidelser, som schizofreni, kan brukes til å blokkere kreftcellenes invasjon i hjernen. To medikamenter er til patentering. Vi vet de virker på labben, og at de går gjennom blod-hjernebarrieren. Nå spørs det om vi får terapeutisk effekt i dyreforsøk. Gjør vi det, er det full fart mot klinisk utvikling. Jeg er dødsnysgjerrig.

Det å starte en forskningskarriere er veldig vanskelig. Derfor glemmer jeg aldri telefonen fra Kreftforeningen for 40 år siden. Stemmen i den andre enden sa: Rolf, vi vil satse på deg. Kreftforeningen har betydd alt. Jeg ble bitt den gangen, og det er jeg fortsatt. Før jeg trekker meg tilbake, håper jeg å se gjennombrudd som kan gi vesentlig forlenget levetid til hjernekreft-pasientene