Kreftforeningens koronarapport

Koronapandemien har rammet alle deler av samfunnet, men kreftpasienter og deres pårørende har betalt en høyere pris enn mange andre.

Historiene om mennesker som rammes av kreft er mange. Det siste året det vært ekstra tøft å leve med kreft tett på livet.

Da landet stengte ned, ble de mest sårbare blant oss enda mer sårbare. For kreft tar aldri pause. Historiene om hvordan kreftpasienter og pårørende har opplevd pandemien, er sterke og tidvis vonde: Stor frykt for å bli smittet og dø, stor grad av ensomhet, angst hos barn som er redde for å smitte en kreftsyk forelder, sorg over å ikke få tilbragt livets siste tid med sine nærmeste eller å ikke få deltatt i begravelsen til en du er glad i.

Derfor må vi bruke all erfaring og lærdom til å hjelpe de som i denne tiden har blitt hardest rammet eller falt utenfor – og ikke minst sørge for at det ikke skjer igjen.

Kreftforeningen jobber for at færre skal få kreft, at flere skal overleve sykdommen, og for at pasienter og pårørende skal få bedre livskvalitet. Vår koronarapport peker på hvordan koronakrisen har rammet denne visjonen, og hva som må til for å komme på rett, og bedre, spor for fremtiden.

Hvordan har koronapandemien rammet kreftpasienter?

Overlevelse

Vår største frykt er at koronapandemien kommer til å vise seg i kreftstatistikken.

Selv om kreftpasienter i aktiv behandling har fått høy prioritet i helsevesenet, så er vi bekymret for at det sitter mange nordmenn hjemme med en uoppdaget kreftdiagnose.

Kombinasjonen av at færre har gått til legen og at flere kliniske studier og screeningprogrammer mot kreft stoppet opp, bekymrer oss. Det har vært en dramatisk nedgang i antall mennesker som har blitt diagnostisert med kreft i pandemitiden. Bare fra mars til mai 2020 var det en nedgang i rapporterte krefttilfeller og forstadier til kreft på 23 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 2019. Vi ser størst nedgang i antall diagnostiserte med brystkreft, lungekreft og livmorhalskreft. Men det betyr dessverre ikke at færre har fått kreft. Og når diagnosen stilles sent, frykter vi at flere vil bli sykere og dø.

Det er allerede for stor ulikhet i helse. Hvor lang utdanning du har, hvor mye penger du tjener, og hvorvidt du har familie, kan påvirke både risiko for å få kreft og hele kreftforløpet. Vi jobber for å utjevne ulikhet i helse, men vi er redde for at pandemien har forsterket ulikhetene og at vi vil se dette på kreftstatistikken.

Livskvalitet

Pandemien har dessverre ført til dårligere helse og livskvalitet for kreftpasienter og pårørende.

I tillegg til å håndtere kreftdiagnosen og behandlingen, har de bekymret seg for at en eventuell smitte av koronaviruset kan få alvorlige konsekvenser. Det har gjort at mange kreftpasienter og deres familier har isolert seg mer enn andre. Tall fra Statens helsetilsyn viser at 1 av 4 opplever at helsen deres har blitt dårligere, og 2 av 5 opplever at livskvaliteten er blitt dårligere eller svært mye dårligere i koronatid.

Samtidig har over 50 prosent av kreftpasienter og pårørende mistet rehabiliteringstilbud og mestringstilbud som er viktige for de skal kunne leve best mulige liv under og etter kreftbehandlingen. Dette har konsekvenser for dagens kreftpasienter, og vi er bekymret for hva det vil bety for fremtiden – også sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv. At så mange har mistet rehabiliteringstilbudet kan bety at det tar lenger tid før de kommer tilbake i jobb, at senskadene etter kreftbehandlingen forverre seg eller at de utvikler livsstilssykdommer.

Forebygging

Gjennom denne pandemien har nordmenn fått en dårligere helse som på sikt kan gi flere av oss kreft.

Vi vet at 1 av 3 krefttilfeller kan forebygges, men dersom færre skal få kreft, må det gjøres store grep i folkehelsepolitikken. Pandemitiden hadde vært et ypperlig tidspunkt for å gjøre et krafttak for folkehelsen, men i stedet gjør regjeringen det motsatte. Sukkeravgiften er nå fjernet helt, og snus og alkohol er blitt billigere. Terskelen for å velge usunt er dermed lavere enn før.

Samtidig ser vi at flere av oss forfaller fysisk. 27 prosent av norske kvinner og 19 prosent av norske menn har gått opp i vekt det siste året, ifølge en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. 15 prosent av oss spiser mer usunt enn før. Blant dem som er under 30 år, gjør så mye som hver fjerde det, ifølge en spørreundersøkelse gjort for NRK. Og 44 prosent av alle spurte i aldersgruppen 18–24 sier at de er mindre fysisk aktive nå enn før.

Dette kan få store konsekvenser for fremtidige krefttilfeller og for en eventuell ny pandemi.

Hva må gjøres for å gi kreftpasienter en bedre fremtid?

Overlevelse

Det viktigste vi må gjøre, er så sørge for at alle kreftpasienter som kommer til behandling den neste tiden, blir prioritert. Det er grunn til å tro at vi vil se flere pasienter med mer alvorlige prognoser fordi svulsten ble oppdaget senere enn den ville blitt hvis det ikke hadde vært en pandemi.

Derfor ønsker vi at en nasjonal opplysningskampanje rulles ut umiddelbart, slik at flere oppsøker fastlegen med symptomer på kreft. Vi har ingen tid å miste, og forsinket diagnose kan bety forskjell mellom liv og død.

35 000 mennesker i Norge får kreft hvert år, men om ti år vil ti tusen flere vil få en kreftdiagnose årlig. Erfaringene fra koronapandemien tilsier at vi ikke er rigget for denne fremtiden. I ett år har helsetjenesten vært i krise, men denne krisen kan bli morgendagens normalsituasjon – med mindre vi ruster opp helsevesenet nå.

Vi må se på hva som skaper flaskehalser i dagens helsevesen og sette inn ressurser her. Vi må ta større grep for å utnytte muligheten som ligger i en mer persontilpasset behandling. Vi må styrke den lokale kreftomsorgen, blant annet ved å sørge for at alle har tilgang til en kreftkoordinator i kommunen. Vi må legge til rette for at innovasjoner raskt kan tas i bruk i helsevesenet. Og vi må bedre støtteordninger for pårørende og etterlatte.

Livskvalitet

Pandemien har bevist at frivillig sektor må bli en del av beredskapsplanene.

Betydningen og behovet for frivilligheten har sjelden vært viktigere enn nå. Da pandemien rammet oppsto akutte nye behov for mange som er rammet av alvorlig sykdom, uten at det fantes løsninger. Derfor utviklet frivillig sektor nye tilbud i rekordfart, men uten samkjøring og finansiering.

Det har vært inspirerende å se hvordan folk har deltatt i dugnaden ved å gi av sin tid til samfunnskritiske oppgaver. I Kreftforeningen har frivillige bidratt til å frakte sårbare kreftpasienter til behandling og oppfølging, gitt barn som er pårørende et viktig avbrekk fra en tung hverdag, samt gitt livsviktig helseinformasjon til befolkningen.

Dette viser hvor stor viktig del av beredskapen frivillig sektor er. Derfor mener vi at samarbeidet mellom myndighetene og frivilligheten må bli tettere, slik at vi sammen kan tette hullene av behov i befolkningen som oppstår i krisetid. Bidraget fra helsefrivilligheten må komme i tillegg til, og ikke som erstatning for, kapasiteten til det offentlige helsevesenet.

Helseorganisasjonene må inkluderes i fremtidige beredskapsplaner og gis finansiell støtte. På denne måten får myndighetene oversikt over hvilke ressurser som er tilgjengelig når kriser inntreffer.

Forebygging

Samfunnet må legge til rette for at det blir enklere å ta sunne valg. Det sa nylig over 33 organisasjoner tydelig ifra om i et stort folkehelseopprop.

Det er heldigvis ikke for sent å handle, og vi har store forventinger til politikerne dette valgåret. Enkle folkehelsetiltak er å spise mer frukt og grønnsaker, mer fysisk aktivitet, stumpe røyken og drikke mindre alkohol. Alt dette påvirkes av avgifter, lover og tilrettelegging. Vi må bruke de verktøyene vi har, selv om de er upopulære.

Norge ligger på fjerdeplass i Europa i forekomst av overvekt og fedme. I tillegg til at overvekt og fedme er en risikofaktor for kreft, har dette vist seg å forverre sykdomsforløpet av korona. Derfor lanserte regjeringen i Storbritannia en egen fedmestrategi i 2020. I Norge gjorde regjeringen det motsatte. De fjernet et av de viktigste virkemidlene i verktøykassen, nemlig sukkeravgiften.

En storoffensiv på røykeslutt er også uteblitt. I flere land har helsemyndighetene startet store informasjonskampanjer og hjelpetilbud for å hjelpe røykerne med å stumpe røyken under pandemien – med stort hell. Det er uforståelig for oss at dette ikke har blitt gjort i Norge. Hvis alle som røyker i dag, hadde sluttet, vil vi kunne forebygge 95 000 krefttilfeller de neste 30 årene.

Med nedstengte flyplasser og reiseforbud har tidspunktet for å legge ned taxfree, en ordning som er usosial og undergraver helsepolitikken, aldri vært bedre. Det er også viktigere enn noen gang å slå ring om alkoholpolitikken og ikke varsle om frislipp av de mest sentrale politiske virkemidlene, slik Høyre nå legger opp til.

Slik må koronakommisjonens rapport følges opp

Kreftforeningen hadde høye forventninger til koronakommisjonens rapport (publisert 14. april), og vi er glade for at kommisjonen har anerkjent hvilke konsekvenser pandemien har hatt for kreftsaken. Samtidig skulle vi ønske at rapporten pekte mer på hvordan vi skal løse utfordringene. Nå gjelder det å stille krav til myndighetene, slik at de skremmende tendensene blir tatt tak i. For Kreftforeningen er det helt klart hva som må prioriteres:

  • Det er mange uoppdagede kreftdiagnoser. Det må settes av betydelig med midler til å håndtere etterslepet av screeningundersøkelser, og det må bevilges penger til en informasjonskampanje som rettes både mot befolkningen og helsepersonell, med mål om å fange opp kreftpasienter som ikke har funnet veien inn i helsetjenesten.  
  • Pandemien har vist oss at det er flaskehalser i kreftbehandlingen, og at vi har et sårbart og lite bærekraftig helsevesen. For å håndtere en aldrende befolkning og en stor økning i antall krefttilfeller fremover, må helsevesenet rustes opp. Det må settes av penger til å utdanne flere spesialister, og det må investeres i teknologi og infrastruktur som kan avlaste en presset helsetjeneste.
  • Pandemien har forverret den store sosiale ulikheten i befolkningen. Dette må utjevnes med en rekke tiltak, i alle ledd av samfunnet.
  • Frivilligheten har spilt en stor og viktig rolle under pandemien. Helsefrivilligheten må bli en integrert del av helseberedskapen vår, og det må komme på plass klare avtaler mellom det offentlige og de store ideelle aktørene på helsefeltet, for å sikre at vi utnytter kapasiteten som finnes i frivillig sektor.
  • Folkehelsen må prioriteres slik at vi er bedre rustet til å møte fremtidige pandemier. Vi må ta i bruk de virkemidlene vi vet hjelper oss å leve sunnere. Det betyr å gjøre sunne varer billigere og usunne varer dyrere, fjerne taxfree, få på plass et nasjonalt røykesluttilbud og sikre at alle barn og unge får minst en time fysisk aktivitet hver dag.

Vil du vite mer om hvordan pandemien påvirket livet med kreft? Her forteller noen av dem som lever og jobber med kreft, om hvordan hverdagen ble drastisk endret etter denne dagen:

Bilde av ansatt på linjen for kreft

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?