Å få kreft samtidig som man har foreldreansvar og omsorg for barn er en svært utfordrende situasjon. Mange bekymrer seg for hvordan dette vil påvirke barna.
Det kan være godt å vite at selv om kreftsykdom er en stor belastning på familien og på barna, klarer de aller fleste seg svært godt.
Når mor eller far får kreft, betyr det ofte store forandringer i barn og unges liv. Hverdagen blir brått og i lang tid preget av engstelse og bekymring. En kreftdiagnose fører som oftest til et stort sjokk og en krise for både pasient og nær familie. I tillegg kan det føre til en rekke følelsesmessige, praktiske og økonomiske utfordringer.
Mange bekymrer seg for hvordan de skal ivareta barna hjemme når de selv må være på sykehuset. Hvordan vil barna mine takle dette følelsesmessig? Hvem skal hente og bringe, lage mat, følge opp lekser og alt det andre av praktiske utfordringer i hverdagen?
Antall barn og unge med kreftsyke foreldre
I Norge lever mange barn og unge med kreft tett inn på seg – ofte over flere år.
- Flere enn 34 000 barn og unge under 18 år har en forelder som har eller har hatt kreft.
- Nærmere 31 000 unge voksne mellom 19 og 25 år har en forelder som har eller har hatt kreft.
- Hvert år opplever nesten 3 500 barn og unge under 18 år at en av foreldrene får kreft.
- Hvert år opplever om lag 2 300 unge voksne mellom 19 og 25 år at en av foreldrene får kreft.
- Rundt 700 barn og unge under 18 år vil miste en forelder av kreft i løpet av ett år, og det er mer vanlig å miste en far enn en mor.
- Antallet unge voksne som mister en mor eller en far i løpet av et år er rundt 800.
Kilde: Kreftregisteret
Barn trenger informasjon
I tillegg til sin egen belastning må foreldre også ivareta barnas behov for støtte og informasjon.
For en mor eller far med kreft, eller for den «friske» pårørende, kan det være vanskelig å vite hvordan en skal fortelle barna om sykdommen og hvilken informasjon en skal gi. Hvilke behov har barna og hvilke reaksjoner kan vi forvente, ikke bare hjemme, men blant venner og på skolen?
Barn trenger informasjon for å forstå hva som skjer og for å mestre en ny livssituasjon med kreft i familien. De trenger informasjon om sykdommen og hvordan den kan påvirke hverdagen.
Selv om dere ikke selv vet så mye i starten, er det viktig at barna får informasjon så tidlig som mulig. Slik føler de seg involvert og betydningsfulle i det som skjer. Det er viktig at barna får den informasjonen de trenger og at de får mulighet til å stille spørsmål.
Kreftforeningen har gjort et kartleggingsarbeid som tar for seg hvilke behov barn har som pårørende til en med kreft. Prosjektet «Kjære helseminister» resulterte blant annet i brosjyren Se meg, hør på meg og snakk med meg (pdf). Og når resultatet skulle viderebringes til øverste hold, var det barn og unge som selv sto for formidlingen.
Gode ressurser
- Appen Meg også (Google Play) er beregnet på barn og unge som opplever sykdom i nær familie eller vennekrets.
- Meg også – bok for barn og ungdom som opplever sykdom i familien (deichman.no) er en bok, og appen Meg også bygger på denne.
- Da pappa fikk kreft (fagbokforlaget.no) er en bok som forklarer voksne hvordan de kan snakke med barn når en forelder får kreft. Forfatteren beskriver lille Astrids tanker og opplevelser når pappaen får hjernesvulst.
- Ung kreft er en pasientorganisasjon for unge mellom 15 og 35 år, med gode tilbud for pårørende.
Hvordan snakke med barn om kreft?
- Forbered barna på en viktig beskjed. Du har rett til å få hjelp av helsepersonell når du skal informere barna dine. I helsepersonelloven (lovdata.no) kan du lese mer.
- Bruk ordet kreft.
- Snakk om hvordan behandlingen vil påvirke den som er syk.
- Fortell at kreft er en alvorlig sykdom som må behandles.
- Formidle tro og håp på at medisinen og behandlingen virker.
- Snakk om hvordan hverdagen vil bli for barna.
Når mamma eller pappa ikke kan bli frisk
De aller fleste blir friske av kreft, men noen ikke blir det. Med dagens medisiner kan mange leve lenge med sykdommen. Mange foreldre blir usikre på hvordan barna skal informeres og involveres.
Barn bør få informasjon om endringene de opplever slik at de forstår det som skjer. Dersom den syke fortsatt får behandling og en har håp om å kunne holde sykdommen i sjakk en stund, må barna få ta del i det håpet.
En trøstetanke for barn kan være: «Selv om det i dag ikke finnes medisiner som kan gjøre mamma eller pappa frisk, så forskes det hver dag i Norge og i verden for å finne nye medisiner.»
Det kan være vanskelig for barn å vente i måneder og år på at den som er syk skal dø.
Når den siste tiden nærmer seg, må barna få informasjon om det som skjer. Når de får følge den som er syk og ser den som blir dårligere, blir det lettere å forstå det som skjer. Barna får forberedt seg på at mamma eller pappa skal dø og får tatt avskjed med den de mister.
Det er også viktig at barna får ta del i fellesskapet med resten av familien. Det at barn blir involvert og tatt på alvor vil kunne hjelpe dem videre i sorgen. Det kan også gi gode minner i en vanskelig situasjon som de deler med resten av familien.
Sørg for å få støtte fra andre
Familie, venner, naboer og foreldre til barnas venner og klassekamerater kan være en stor ressurs for familier som opplever dødsfall og sorg.
I tillegg kan fastlege, kreftsykepleier eller kreftkoordinator være til støtte eller henvise videre ved behov. For barna kan lærere og helsesøster være en de kan snakke med og som bryr seg.
Barn kan ha mange spørsmål og tanker om hva som skjer med den døde. Det er ikke alltid like enkelt å forklare, men barn aksepterer også at den voksne ikke vet.
Boken Hva skjer når vi dør (bokklubben.no) av Atle Dyregrov kan være fin å bruke når man skal forklare hva som skjer ved dødsfall, begravelse og bisettelse.
🎙️ 6. EPISODE AV K-ORDET
Influenser Agnete Husebye
Agnete forteller at hun vokste opp med kreft på «alle» kanter. Hvilke spor setter alvorlig sykdom i et ungt liv? Hva kan vi som er voksne gjøre? Agnete takker morens åpenhet for at erfaringen er blitt en styrke for henne.
Besøk på sykehus
På sykehuset er det barneansvarlige (lovdata.no) som har et ekstra ansvar for barna. De kan hjelpe dere med oppfølging og støtte både på sykehuset og i kommunen der dere bor.
Barn har ofte et skremmende bilde av sykehus og kan ha forestillinger om hva som skjer som kan være annerledes enn virkeligheten. Det er viktig at barnet får komme på besøk så tidlig som mulig.
Det kan være lurt å avtale med sykehuset når det passer best at barna dine kommer. Dette er en god anledning for den barneansvarlige eller sykehuspersonalet til å treffe barna dine.
Barn under 14 år kan få dekket reiseutgifter for å besøke foreldre på sykehus når oppholdet har vart over 14 dager.
Barnehage og skole
Barnehage- eller skolehverdagen påvirkes av familiens sykdomssituasjon.
Normale reaksjoner på sorg og krise kan være en utfordring i barnas skolehverdag og det er derfor viktig at lærerne og personalet i barnehagen vet hvilken situasjon dere er i:
- Problemer med å konsentrere seg
- Glemmer mye
- Urolig
- Stresset – tåler mindre
- Trøtt
- Engstelige
- Triste
- Sinte
Mange foreldre sliter med de samme reaksjonene.
Foreldre avgjør selv om lærerne skal få informasjon. Vi anbefaler alltid at skolen blir informert ved alvorlig sykdom i familien.
Last ned vår lærerveiledning om barn og ungdom i krise (pdf). Dette kan være til hjelp for barnehagen og skolen.
Når lærer/barnehagepersonell får god informasjon, kan de være med på å se barnet og gi det støtte i en vanskelig tid. Kanskje barnet vil trenge litt ekstra oppfølging og hjelp til lekser?
Barnehagens betydning når barn er pårørende
Denne boken synliggjør hvordan barnehagen kan legge til rette for utvikling, mestring og samhold når hverdagen slår sprekker. På hvilken måte kan barnehagepersonalet snakke med barn og voksne om såre og vanskelige tema, og hvordan kan barns reaksjoner og behov møtes?
Les mer om boken Barnehagens betydning når barn er pårørende (fagbokforlaget.no)
Filmen Se meg skildrer hvordan alvorlig sykdom kan påvirke barn og ungdoms skolehverdag:
Bør klassen få informasjon?
I barn og ungdoms hverdag spiller skolen og vennene en sentral rolle. Mange barn synes det kan være godt at klassen vet om sykdommen og hvordan det er hjemme hos dere nå. Andre barn ønsker ikke noe oppmerksomhet rundt dette og synes det er nok at de nærmeste vennene har informasjon.
Barn er forskjellige og må få lov til å bestemme over hvem som får informasjon om familiens situasjon, og på hvilken måte informasjon blir gitt.
Filmen Skal klassen få vite? gir gode råd om forberedelse til klasseromssamtale:
Både medelever og lærere kan ha mange ting de lurer på. Erfaringsmessig vet vi at skolebesøk er en fin måte å informere medelever og lærere på for å skape forståelse for elevens nye situasjon. Hensikten med et skolebesøk er å oppklare mulige rykter og misforståelser rundt sykdommen og gjøre elevens skolehverdag bedre.
Dere kan få hjelp til å snakke med skolen fra helsesøster, kreftkoordinator, sykehuset eller Kreftforeningens rådgivningstjeneste.
Snakk med oss om kreft
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenestenTre filmer om barn og unge som pårørende
Vi har laget tre filmer som gir råd og inspirasjon til hvordan vi kan ivareta barn og unge som er pårørende til noen med kreft.
Barn som pårørende
Jobber du som lærer eller førskolelærer? Last ned PDF med tips til samtaler med barn som er pårørende.
Barn i sorg
Jobber du som lærer eller førskolelærer? Last ned PDF med tips til samtaler med barn om sorg.
Ungdom som pårørende og etterlatt
Jobber du som lærer eller førskolelærer? Last ned PDF med tips til samtaler med ungdom som er pårørende eller etterlatt.
Tre webinarer om barn og unge som pårørende fra Pårørendedagen 2021
Hvordan ta vare på barna når du eller andre i familien får kreft?
Hvordan er det å være ung pårørende?
Hvordan kan vi som helsearbeidere hjelpe barn og unge som pårørende?
