Leverkreft hos voksne

Cancer hepar

Symptomer

  • Stor mage kan skyldes at leveren i seg selv har blitt større på grunn av den voksende kreftsykdommen eller væske ansamling (ascites) i bukhulen. Grunnen til væske ansamlingen er at leveren har vokst, og dette gjør at blodårene i leveren blir klemt sammen. Presset dette medfører gjør at det lekker væske fra blodårene og over i magen. 
  • Smerter eller diffust ubehag fra øvre del av magen på høyre side kan man føle ved at man merker leveren øverst i magen, og kanskje kjenner kuler eller en tyngdefornemmelse fra området rundt leveren. Akutte smerter og smerter i høyre skulder kan også forekomme, da den forstørrede leveren stimulerer nervene under mellomgulvet.
  • Kvalme eller nedsatt allmenntilstand som dårlig appetitt, vekttap, slapphet/trøtthet og en generell følelse av å være syk, er et typisk sykdomstrekk ved denne diagnosen.
  • Gulsott og feber er symptomer som kan oppstå ved leverkreft, og skyldes en avklemming av gallegangene. Dette medfører at bilirubin (som er et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende samt at urinen kan bli mørk. Betennelser kan oppstå sammen med gulsott.

Symptomene kan være vage i begynnelsen og bli mer tydelig først når svulsten har nådd en viss størrelse.

Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er spredningssvulster (metastaser) fra andre kreftsykdommer. Da kan sykdomsbildet være dominert av symptomer fra hovedsvulsten.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.45

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Alle sykdommer som leder til skrumplever, som levercirrhose, kronisk betennelsestilstand som for eksempel Hepatitt B og C, diabetes og misdannelser i gallegangene.
  • Hemokromatose er en arvelig sykdom som kan utvikle seg til leverkreft hvis den ikke oppdages og behandles i tide. Ved hemokromatose tar kroppen opp for mye jern fra maten som avleires blant annet i leveren. Behandling er jevnlige tappinger av blod. For å undersøke om man har hemokromatose, kan man ta en gentest.
  • Å ha fjernet galleblæren reduserer sjansen for å utvikle kolangiokarsinom, en kreftform som utgår fra galleganger i leveren.

Et gjennomgående problem ved leverkreft er at symptomene er generelle og kommer gradvis. Dette leder til at diagnosen ofte stilles sent. Derfor bør pasienter med risikofaktorer undersøkes med ultralyd av lever jevnlig.

Arv

De som har nære familiemedlemmer med leverkreft har økt risiko. Det kan skyldes gener og/eller lik levemåte og miljø. Les mer om arvelighet og kreft.

Undersøkelse og diagnose

Ultralyd viser ofte forandringer i leveren.

MR– og CT-undersøkelsene er med og kartlegger svulst og eventuell spredning av sykdommen. Det kan være nok med én av disse undersøkelsene.

CT av lungene gjøres for å se om sykdommen har spredd seg dit.

Blodprøver tas rutinemessig, men spesielt for leverkreft, er at de fleste svulstene skiller ut en tumormarkør kalt AFP, som også kan måles gjennom en blodprøve. Denne blodprøven er derfor godt egnet til å følge opp pasientene både under og etter behandling, med tanke på behandlingsrespons og eventuelt tilbakefall. Bilirubin er også en blodprøve som tas. Bilirubin er et gult avfallsprodukt som dannes under nedbrytning av røde blodlegemer. Stoffet skilles ut via lever og galle og i urin. Hvis dette ikke blir drenert godt nok via gallegangene, vil personen få en gul hudfarge eller bli gul på øynene-gulsott.

Vevsprøve (biopsi) må ofte tas for å finne ut om svulsten er godartet eller ondartet eller om det er spredning fra en annen kreftsykdom.

Målet med undersøkelsene er å kartlegge svulstens beliggenhet, størrelse og utbredelse i, og eventuelt utenfor, leveren.

Ulike typer leverkreft

Leverkreft deles inn i Hepatocelluært karsinom og Kolangiokarsinom. Hepatocellulært karsinom utgår fra levercellene, mens Kolangiokarsinom utgår fra gallegangsepitel (som vil si cellevev som dekker gallegangene).

Primær leverkreft er en sjelden kreftform i Norge, men hepatocellulært karsinom er den vanligste.

Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er spredningssvulster (metastaser) fra andre kreftsykdommer.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for leverkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Bli med i Kreftforeningens brukerpanel

Din erfaring som kreftpasient, pårørende eller etterlatt kan komme andre til gode. Ved å svare på enkle undersøkelser hjelper du oss med å utvikle riktige tilbud og ta de viktigste problemstillingene videre til politikere og helsevesenet.

Behandling

Har man en kjent leversykdom, er det avgjørende for valg av behandling. I tillegg til kirurgi er cellegift, målrettet medisin og strålebehandling behandlingsformer som brukes.

Kirurgi

Leverkreft kan behandles kirurgisk i en del tilfeller, men forutsetningen for det er at svulsten ikke er for stor og at den er tilgjengelig for operasjon. Generelt er operasjon forbundet med en viss risiko. Denne risikoen henger nøye sammen med eventuell samtidig leversykdom.

Leveren har stor evne til å fornye seg. Det vil si at dersom man fjerner deler av leveren vil gjenværende lever formere seg og øke i volum. Den kan utvikle seg til nær sin opprinnelige størrelse på 3–6 måneder etter leverkirurgi. Evnen til å fornye seg er redusert hos pasienter som har skrumplever, alkoholskadet lever eller lever som er skadet av hepatitt B og C.

Leverreseksjon

Leverreseksjon vil si at den den delen av leveren hvor svulsten sitter opereres ut. De fleste av slike store inngrep utføres ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Levertransplantasjon

Ved levertransplantasjon fjernes hele leveren og erstattes med en ny. Transplantasjon kan kun utføres dersom det ikke er spredning til andre organer i kroppen. Pasienter med skrumplever, redusert leverfunksjon av annen årsak eller som får tilbakefall lengre tid etter leverreseksjon kan vurderes for transplantasjon.

Kriterier for levertransplantasjon i Norge er:

  • en enkel svulst mindre enn 10 cm
  •  maksimum 5 svulster mindre enn 4 cm
  •  mer enn 5 svulster som alle er mindre enn 2 cm

Cellegift

Cellegift kan også være en aktuell behandlingsform, enten alene eller som supplement til kirurgi.

Hvis ikke svulsten(e) kan fjernes ved kirurgi, kan det være aktuelt å utføre kjemoembolisering. Ved denne behandlingen føres et kateter fra lysken via hovedpulsåren og leverpulsåren til de områdene hvor svulsten(e) sitter. Behandlingen kalles for TACE (transarteriell kjemoembolisering).

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Målrettet behandling

Nexavar er en tablett som hemmer celledelingen og dannelse av nye blodkar. Dette gjør at kreftcellene ikke vokser så raskt. Behandlingen kan benyttes hvis pasienten ikke har mulighet for å bli operert, få annen lokal behandling, svulsten har oppnådd en vis størrelse eller har spredt seg utenfor leveren. Pasienter som kan tilbys Nexavar har primær leverkreft, har akseptabel leverfunksjon, normalt blodtrykk og allmenntilstanden er bra.
Det finnes også andre muligheter innen målrettet behandling. Det er viktig å snakke med legen om alternativene.

Nexavar kan gi bivirkninger som hudutslett, skjellende rødt utslett med revner i huden på håndflater eller fotsåler, lett kvalme, forhøyet blodtrykk, diare, ubehag eller smerter i magen.

Strålebehandling

Strålebehandling kan vurderes hvis sykdommen er begrenset til et lite område. Målet er tilbakegang av sykdommen samt bedre overlevelse. Ved hepatocellulært karsinom er protonbehandling aktuelt. Stereotaktisk strålebehandling kan være et behandlingsalternativ til pasienter med få og små svulster.

Radiofrekvensablasjon er også en behandlingsmetode som benyttes ved leverkreft.  Ved denne teknikken brennes svulsten bort. Dette forutsetter at svulsten ikke er over 4 cm. 

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Alle levertransplanterte inngår i Rikshospitalets særskilte kontrollopplegg. Ved reseksjon eller radiofrekvensablasjon er det en betydelig fare for at sykdommen kan komme tilbake og pasienten bør derfor kontrolleres i fem år.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Inngrep som levertransplantasjon eller leverreseksjon gir noen seneffekter. Hvis du har fått utført leverreseksjon, må du ev ta hensyn til medisiner du tar daglig, da enkelte medisiner kan skade leveren. Mye avhenger blant annet av hvor stor reseksjon du har hatt. Legen vil informere deg om dette, før du utskrives fra sykehuset.

Etter levertransplantasjon må du ta medisiner resten av livet, som motvirker avstøtning av den nye leveren. Medisinen gir hos noen pasienter bivirkninger som høyt blodtrykk, diabetes og kan avhengig av dose gi svekket nyrefunksjon. Det må understrekes, at de aller fleste som transplanteres lever et tilnærmet normalt liv med godt funksjonsnivå.

Utbredelse og overlevelse

I 2019 var det 342 mennesker som fikk leverkreft i Norge, 227 menn og 115 kvinner.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 22,3 prosent av mennene og 22,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages tidlig, så er det om lag 50 prosent som lever etter fem år.

Leverkreft er en av de vanligste kreftsykdommene på verdensbasis, og den forekommer hyppigst hos menn. Sykdommen er mest utbredt i Asia og Afrika.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2019 ble publisert 22. oktober 2020. Det er ventet at tallene vil justere seg noe, på grunn av forsinkelser i registrering i forbindelse med korona-situasjonen.

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?