Leverkreft hos voksne

Symptomene kan være vage i begynnelsen og bli mer tydelig først når svulsten har nådd en betydelig størrelse.

• stor mage
• smerter 
• kvalme
• nedsatt allmenntilstand
• feber 
• gulsott 
• hovne ankler

Nedsatt allmenntilstand som dårlig appetitt, vekttap, slapphet/trøtthet og en generell følelse av å være syk, er et typisk sykdomstrekk ved denne diagnosen.

Smerter eller diffust ubehag fra øvre del av magen på høyre side kan man føle ved at man merker leveren øverst i magen, og kanskje kjenner kuler eller en tyngdefornemmelse fra området rundt leveren. Akutte smerter og smerter i høyre skulder kan også forekomme, da den forstørrede leveren stimulerer nervene under mellomgulvet.

Gulsott er et symptom som kan oppstå ved leverkreft, og skyldes en avklemming av gallegangene. Dette medfører at bilirubin (som er et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende samt at urinen kan bli mørk.

Stor mage kan skyldes at leveren i seg selv har blitt større på grunn av den voksende kreftsykdommen eller væske ansamling (ascites) i bukhulen. Grunnen til væske ansamlingen er at leveren har vokst, og dette gjør at blodårene i leveren blir klemt sammen. Presset dette medfører gjør at det lekker væske fra blodårene og over i magen. 

Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er spredningssvulster (metastaser) fra tykktarms- eller endetarmskreft. Da kan sykdomsbildet være dominert av symptomer fra hovedsvulsten.

Leverkreft deles inn i Hepatocelluært karsinom og Kolangiokarsinom. Hepatocellulært karsinom utgår fra levercellene og kolangiokarsinom fra gallegangsepitel (som vil si cellevev som dekker gallegangene). Primær leverkreft er en sjelden kreftform i Norge, men hepatocellulært karsinom er den vanligste.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Direkte årsaker til kreft i leveren er ikke klarlagt, men det finnes kunnskap om faktorene som kan øke og redusere risikoen.

Faktorer som kan øke risikoen for leverkreft

• kronisk betennelsestilstand som for eksempel Hepatitt B og C
• alle sykdommer som leder til skrumplever (levercirrhose)
• diabetes
• tobakk
• anabole steroider
• overvekt
• misdannelser i gallegangene
• eksponering for kjemiske løsemidler, arsenikk og aflatoxin

Leverkreft kan også utvikles uten kjent leversykdom på forhånd, som for eksempel hvis man utsettes for aflatoxin. Aflatoxin er en gift som produseres av soppen aspergillus flavus. Ved forråtnelse av for eksempel peanøtter ved høy temperatur og fuktighet, dannes aflatoxin.

Hemokromatose er en arvelig sykdom som kan utvikle seg til leverkreft, hvis den ikke oppdages og behandles i tide. Ved hemokromatose tar kroppen opp for mye jern fra maten som avleires i blant annet leveren. Man blir behandlet med jevnlige tappinger av blod. For å undersøke om man har hemokromatose, kan man ta en gentest.

Faktorer som kan redusere risikoen for leverkreft

Du bør unngå store mengder alkohol over lang tid, da alkohol kan gi skrumplever som igjen øker risikoen for leverkreft.

Overvekt kan øke risikoen for leverkreft, da fettlever (non alkoholisk steatohepatitt) kan utvikles. Fettlever karakteriseres ved endringer i levervevet som igjen kan medføre leverkreft.

Å ha fjernet galleblæren reduserer sjansen for å utvikle kolangiokarsinom (kreftform som utgår fra galleganger i leveren.)

Les også Kreftforeningens generelle helseanbefalinger for å forebygge kreft.

Ved mistanke om leverkreft er legens første oppgave å få god informasjon om pasientens sykehistorie. Diagnosen leverkreft stilles ved en kombinasjon av undersøkelsene:

• blodprøve
• ultralyd med kontrast
• MR/CT eventuelt med kontrast
• eventuelt vevsprøve (biopsi)

Et gjennomgående problem ved leverkreft er at symptomene er generelle og kommer gradvis. Dette leder til at diagnosen ofte stilles sent. Derfor bør pasienter med risikofaktorer undersøkes med ultralyd av lever jevnlig.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for leverkrefthar som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Har man en kjent leversykdom, er det avgjørende for valg av behandling. Leverkreft kan behandles kirurgisk i en del tilfeller, men forutsetningen for det er at svulsten ikke er for stor og at den er tilgjengelig for operasjon. Generelt er operasjon forbundet med en viss risiko og denne risikoen henger nøye sammen med eventuell samtidig leversykdom.

Leverreseksjon

Leverreseksjon, den delen av leveren hvor svulsten sitter opereres ut. De fleste av slike store inngrep utføres ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Levertransplantasjon

Ved transplantasjon fjernes hele leveren og erstattes med en ny. Transplantasjon kan kun utføres dersom det ikke er spredning til andre organer i kroppen. Pasienter med skrumplever, redusert leverfunksjon av annen årsak eller som får tilbakefall lengre tid etter leverreseksjon kan vurderes for transplantasjon.

Kriterier for levertransplantasjon i Norge er:

• en enkel svulst mindre enn 10 cm
• maksimum 5 svulster mindre enn 4 cm
• mer enn 5 svulster som alle er mindre enn 2 cm

Radiofrekvensablasjon er også en behandlingsmetode som benyttes ved leverkreft.

Cellegift

Cellegift kan også være en aktuell behandlingsform, enten alene eller som supplement til kirurgi.

Kjemoembolisering er en form for cellegiftbehandling hvor cellegift sprøytes inn i en blodåre i leveren samtidig med at blodtilførselen til svulsten stoppes.

Nexavar (Sorafenib)

Nexavar er en tablett som hemmer celledelingen og dannelse av nye blodkar. Dette gjør at kreftcellene ikke vokser så raskt. Behandlingsformen benyttes hvis pasienten ikke har mulighet for å bli operert, få annen lokal behandling, svulsten har oppnådd en vis størrelse eller har spredt seg utenfor leveren. Pasienter som kan tilbys Nexavar har primær leverkreft, har akseptabel leverfunksjon, normalt blodtrykk og allmenntilstanden er bra.

Nexavar kan gi bivirkninger som hudutslett, skjellende rødt utslett med revner i huden på håndflater eller fotsåler, lett kvalme, forhøyet blodtrykk, diare, ubehag eller smerter i magen.

Strålebehandling

Strålebehandling kan vurderes hvis sykdommen er begrenset til et lite område. Målet er tilbakegang av sykdommen samt bedre overlevelse.

Ved hepatocellulært karcinom er protonbehandling aktuelt. 

Stereotaktisk strålebehandling

Stereotaktisk strålebehandling kan være et behandlingsalternativ til pasienter med få og små svulster.

Det første året bør pasienten kontrolleres der behandlingen ble utført. Senere kontroller kan gjøres i samarbeid med lokalsykehuset. De som har gjennomgått behandling for primær leverkreft, med det formål at de skal bli friske, bør følges opp med kontroll hver tredje måned det første året, deretter hver sjette måned. Hyppighet og varighet av kontroll individualiseres etter behandlingsmetode og eventuelt grunnleggende leversykdom.

Alle levertransplanterte inngår i Rikshospitalets særskilte kontrollopplegg. Ved reseksjon eller radiofrekvensablasjon er det en betydelig fare for at sykdommen kan komme tilbake og pasienten bør derfor kontrolleres i fem år.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeid og studier kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue / (unormal tretthet) og andre senskader.

Også seksuallivet kan påvirkes ved kreftsykdom.

Levertransplantasjon og leverreseksjon (fjerne deler av leveren)

Inngrep som levertransplantasjon eller leverreseksjon gir noen seneffekter. Hvis du for eksempel har fått utført leverreseksjon, må du ev ta hensyn til medisiner du tar daglig, da enkelte medisiner kan skade leveren. Mye avhenger blant annet av hvor stor reseksjon du har hatt. Legen vil informere deg om dette, før du utskrives fra sykehuset.

Etter levertransplantasjon må du ta medisiner resten av livet, som motvirker avstøtning av den nye leveren. Medisinen gir hos noen pasienter bivirkninger som høyt blodtrykk, diabetes og kan avhengig av dose gi svekket nyrefunksjon. Det må understrekes, at de aller fleste som transplanteres lever et tilnærmet normalt liv med godt funksjonsnivå.

Hepatocellulært karsinom er en av de vanligste kreftsykdommene på verdensbasis og forekommer hyppigst hos menn. Sykdommen er mest utbredt i Asia og Afrika. I 2016 var det 259 mennesker i Norge som fikk kreft i leveren. 163 menn og 96 kvinner. Tallene er hentet fra kreftregisteret.

 Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 16,2 % av mennene som fortsatt lever.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 22,6 % av mennene som fortsatt lever.