Symptomer

Symptomene kan være vage i begynnelsen og bli mer tydelig først når svulsten har nådd en betydelig størrelse.

  • stor mage
  • smerter 
  • kvalme
  • nedsatt allmenntilstand
  • feber 
  • gulsott 
  • hovne ankler

Nedsatt allmenntilstand som dårlig appetitt, vekttap, slapphet/trøtthet og en generell følelse av å være syk, er et typisk sykdomstrekk ved denne diagnosen.

Smerter eller diffust ubehag fra øvre del av magen på høyre side kan man føle ved at man merker leveren øverst i magen, og kanskje kjenner kuler eller en tyngdefornemmelse fra området rundt leveren. Akutte smerter og smerter i høyre skulder kan også forekomme, da den forstørrede leveren stimulerer nervene under mellomgulvet.

Gulsott er et symptom som kan oppstå ved leverkreft, og skyldes en avklemming av gallegangene. Dette medfører at bilirubin (som er et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende samt at urinen kan bli mørk.

Stor mage kan skyldes at leveren i seg selv har blitt større på grunn av den voksende kreftsykdommen eller væske ansamling (ascites) i bukhulen. Grunnen til væske ansamlingen er at leveren har vokst, og dette gjør at blodårene i leveren blir klemt sammen. Presset dette medfører gjør at det lekker væske fra blodårene og over i magen. 

Den vanligste formen for kreftsykdom i leveren er spredningssvulster (metastaser) fra tykktarms- eller endetarmskreft. Da kan sykdomsbildet være dominert av symptomer fra hovedsvulsten.

Leverkreft deles inn i Hepatocelluært karsinom og Kolangiokarsinom. Hepatocellulært karsinom utgår fra levercellene og kolangiokarsinom fra gallegangsepitel (som vil si cellevev som dekker gallegangene). Primær leverkreft er en sjelden kreftform i Norge, men hepatocellulært karsinom er den vanligste.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du fagpersoner som gir råd og støtte. Vi er her i hele sommer, med noe redusert åpningstid. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 10.00–14.00 Send epostEpost Svar innen 72 timer

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Alle sykdommer som leder til skrumplever, som levercirrhose, kronisk betennelsestilstand som for eksempel Hepatitt B og C, diabetes og misdannelser i gallegangene.
  • Hemokromatose er en arvelig sykdom som kan utvikle seg til leverkreft hvis den ikke oppdages og behandles i tide. Ved hemokromatose tar kroppen opp for mye jern fra maten som avleires blant annet i leveren. Behandling er jevnlige tappinger av blod. For å undersøke om man har hemokromatose, kan man ta en gentest.
  • Å ha fjernet galleblæren reduserer sjansen for å utvikle kolangiokarsinom, en kreftform som utgår fra galleganger i leveren.

De som har nære familiemedlemmer med leverkreft har økt risiko. Det kan skyldes gener og/eller lik levemåte og miljø. Les mer om arvelighet og kreft.

Undersøkelse og diagnose

Ved mistanke om leverkreft er legens første oppgave å få god informasjon om pasientens sykehistorie. Diagnosen leverkreft stilles ved en kombinasjon av undersøkelsene:

Et gjennomgående problem ved leverkreft er at symptomene er generelle og kommer gradvis. Dette leder til at diagnosen ofte stilles sent. Derfor bør pasienter med risikofaktorer undersøkes med ultralyd av lever jevnlig.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for leverkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

Leveren har stor evne til å fornye seg. Det vil si at dersom man fjerner deler av leveren vil gjenværende lever formere seg og øke i volum. Den kan utvikle seg til nær sin opprinnelige størrelse på 3-6 måneder etter leverkirurgi. Evnen til å fornye seg er redusert hos pasienter som har skrumplever, alkoholskadet lever eller lever som er skadet av hepatitt B og C.

Har man en kjent leversykdom, er det avgjørende for valg av behandling. Leverkreft kan behandles kirurgisk i en del tilfeller, men forutsetningen for det er at svulsten ikke er for stor og at den er tilgjengelig for operasjon. Generelt er operasjon forbundet med en viss risiko og denne risikoen henger nøye sammen med eventuell samtidig leversykdom.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Leverreseksjon

Leverreseksjon, den delen av leveren hvor svulsten sitter opereres ut. De fleste av slike store inngrep utføres ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Levertransplantasjon

Ved transplantasjon fjernes hele leveren og erstattes med en ny. Transplantasjon kan kun utføres dersom det ikke er spredning til andre organer i kroppen. Pasienter med skrumplever, redusert leverfunksjon av annen årsak eller som får tilbakefall lengre tid etter leverreseksjon kan vurderes for transplantasjon.

Kriterier for levertransplantasjon i Norge er:

  • en enkel svulst mindre enn 10 cm
  • maksimum 5 svulster mindre enn 4 cm
  • mer enn 5 svulster som alle er mindre enn 2 cm

Radiofrekvensablasjon er også en behandlingsmetode som benyttes ved leverkreft.

Cellegift

Cellegift kan også være en aktuell behandlingsform, enten alene eller som supplement til kirurgi.

Kjemoembolisering er en form for cellegiftbehandling hvor cellegift sprøytes inn i en blodåre i leveren samtidig med at blodtilførselen til svulsten stoppes.

Nexavar (Sorafenib)

Nexavar er en tablett som hemmer celledelingen og dannelse av nye blodkar. Dette gjør at kreftcellene ikke vokser så raskt. Behandlingsformen benyttes hvis pasienten ikke har mulighet for å bli operert, få annen lokal behandling, svulsten har oppnådd en vis størrelse eller har spredt seg utenfor leveren. Pasienter som kan tilbys Nexavar har primær leverkreft, har akseptabel leverfunksjon, normalt blodtrykk og allmenntilstanden er bra.

Nexavar kan gi bivirkninger som hudutslett, skjellende rødt utslett med revner i huden på håndflater eller fotsåler, lett kvalme, forhøyet blodtrykk, diare, ubehag eller smerter i magen.

Strålebehandling

Strålebehandling kan vurderes hvis sykdommen er begrenset til et lite område. Målet er tilbakegang av sykdommen samt bedre overlevelse.

Ved hepatocellulært karcinom er protonbehandling aktuelt. 

Stereotaktisk strålebehandling

Stereotaktisk strålebehandling kan være et behandlingsalternativ til pasienter med få og små svulster.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Etter behandling

Det første året bør pasienten kontrolleres der behandlingen ble utført. Senere kontroller kan gjøres i samarbeid med lokalsykehuset. De som har gjennomgått behandling for primær leverkreft, med det formål at de skal bli friske, bør følges opp med kontroll hver fjerde måned det første året, deretter hver sjette måned i fem år, eller lengre hvis tilstanden sier det. Hyppighet og varighet av kontroll individualiseres etter behandlingsmetode og eventuelt grunnleggende leversykdom.

Alle levertransplanterte inngår i Rikshospitalets særskilte kontrollopplegg. Ved reseksjon eller radiofrekvensablasjon er det en betydelig fare for at sykdommen kan komme tilbake og pasienten bør derfor kontrolleres i fem år.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeid og studier kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue / (unormal tretthet) og andre senskader.

Også seksuallivet kan påvirkes ved kreftsykdom.

Levertransplantasjon og leverreseksjon (fjerne deler av leveren)

Inngrep som levertransplantasjon eller leverreseksjon gir noen seneffekter. Hvis du for eksempel har fått utført leverreseksjon, må du ev ta hensyn til medisiner du tar daglig, da enkelte medisiner kan skade leveren. Mye avhenger blant annet av hvor stor reseksjon du har hatt. Legen vil informere deg om dette, før du utskrives fra sykehuset.

Etter levertransplantasjon må du ta medisiner resten av livet, som motvirker avstøtning av den nye leveren. Medisinen gir hos noen pasienter bivirkninger som høyt blodtrykk, diabetes og kan avhengig av dose gi svekket nyrefunksjon. Det må understrekes, at de aller fleste som transplanteres lever et tilnærmet normalt liv med godt funksjonsnivå.

Utbredelse og overlevelse

I 2017 var det 282 mennesker i Norge som fikk kreft i leveren. 175 menn og 107 kvinner.
Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Hepatocellulært karsinom er en av de vanligste kreftsykdommene på verdensbasis og forekommer hyppigst hos menn. Sykdommen er mest utbredt i Asia og Afrika.
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 17 % av mennene og 23 % av kvinnene som fortsatt lever.

 

Var denne siden nyttig?