Sol, solarium og hudkreft

Norge er blant landene i verden som har størst forekomst av føflekkreft (melanom). Slik trenger det ikke å være, for vi vet mye om hvordan vi kan forebygge hudkreft.

Sol er bra for helsa i små mengder, men rundt 9 av 10 tilfeller av hudkreft i Norge har sammenheng med for mye intens sol og solarium. Melanom (føflekkreft) er blant kreftformene som øker mest i Norge. UV-strålene gir dessuten tidligere rynker og pigmentflekker.

Følger du solrådene, har du betydelig lavere risiko for føflekkreft og annen hudkreft. Vær #solsmart

Solsmarte råd minsker risiko for hudkreft

Sol og solarium øker risikoen for hudkreft, også om du ikke blir solbrent. For best solbeskyttelse, kombiner rådene, og planlegg uteaktiviteter når sola ikke er på det sterkeste.

Våre solsmarte råd:

1. Begrens tiden i sterk sol

Sola er sterkest om sommeren og i timene midt på dagen.

2. Oppsøk skygge

Refleksjon fra vann, sand og snø gjør solstrålene mer intense, også i skyggen.

3. Bruk klær, noe på hodet og solbriller

Klærne bør dekke mest mulig hud. En hatt med bred brem beskytter både ansikt, ører og nakke.

4. Bruk rikelig med solkrem, faktor 30 eller høyere

Solkrem alene gir ikke nok beskyttelse, og bør brukes sammen med, ikke i stedet for, skygge og klær. Ikke forleng tiden i sola selv om du har smurt deg. Smør før du går ut, gjenta hver andre time og etter bading og svetting.

5. Ikke bruk solarium

Det er ingen trygg nedre grense for hvor lenge du kan være i solarium.

Last ned /print ut plakat med solråd

Plutselig en dag bare var den der: En føflekk på ryggen, helt umulig å oppdage selv.

Heldigvis reagerte samboeren lynraskt, og Thor Magne Engerbakk (52) var hos legen i løpet av et par dager. «Lynraskt for å være mann», som han sier. Det kan ha reddet livet hans.

Solbeskyttelse er like viktig for barn som voksne

Huden «husker» episoder når vi blir solbrent eller vi er mye i intens sol. Derfor har solbeskyttelse betydning gjennom hele livet, fra vi er barn og til vi er gamle. Sørg for at barn også er godt beskyttet, og at de lærer om sola. Da kan de slippe mange vonde episoder med å være solbrent i årene fremover. Barn under ett år bør ikke oppholde seg i direkte sol.

Sola er vår viktigste kilde til vitamin D. Når solstrålene treffer huden dannes vitamin D, som er spesielt viktig for beinbygningen. Mangel på vitamin D kan øke risikoen for skjelettsykdommer. Litt sol er derfor viktig og bra, og det bare kort tid i sommersol som skal til for å få nok. Solarium anbefales ikke for å få vitamin D.

Derfor bør du ikke bruke solarium

UV-stråler øker risiko for hudkreft, enten strålene kommer fra sol eller solarium. I solarium får du de samme strålene som i utesol, men mye mer intens stråling. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge, derfor har de langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol, og også mer av UVB-strålene.

  • UVA-strålene gjør at huden får en umiddelbar brunfarge, som forsvinner ganske raskt. UVA gjør ikke huden like herdet som utesola. Siden solarier har mer UVA-stråler enn vanlig sol får du ikke mye underlag ved å ta solarium rett før solferien. Det er særlig UVA-strålene som gjør huden rynkete.
  • UVB-strålene gjør det ytterste hudlaget tykkere, noe som gir en viss beskyttelse ved videre soling. UVB er også de strålene som bidrar mest til brunfargen, ved at de stimulerer til økt produksjon av pigmentet melanin.

Slik oppstår kreft

Kreft oppstår når arvestoffet (DNA) får skader som endrer cellene. Slike DNA-skader kan blant annet komme av UV-stråler. Fargen vi får når huden blir solbrent, er hudens måte å forsvare seg mot mer sol. For mye UV-stråling kan etter hvert føre til DNA-forandringer i pigmentcellene. De fleste av disse skadene reparerer kroppen selv, men i visse tilfeller kan cellene begynne å dele seg ukontrollert, og det kan vokse frem en svulst. 

Svulsten kan enten komme i en ny føflekk eller en man har fra før, eller i sjeldne tilfeller i slimhinner og øyne. Lær deg faresignalene, så du vet hva du skal se etter. Jo mer UV-stråling, desto større er risikoen for DNA-skade.

Hva er hudkreft?

  • Melanom (føflekkreft) er den mest alvorlige formen for hudkreft. I 2021 ble det registrert 2443 tilfeller av sykdommen (1279 menn og 1164 kvinner). 295 døde av sykdommen.
  • Plateepitelkreft (ikke-melanom hudkreft) kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles. I 2021 ble det registrert 3097 tilfeller (1669 menn og 1428 kvinner). 58 døde av sykdommen.
  • Basalcellekreft er den hudkreftformen som flest får. Basalcellekreft er ikke dødelig, men kan kreve mye behandling hvis man ikke kommer tidlig til lege. Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk. Basert på forekomsten i Sverige kan vi anslå at vi har 20 000-25 000 nye tilfeller årlig i Norge.

Fem til ti prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget. Hvis andre i familien hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig. Melanom er den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-50 år.

Tallene er hentet fra Kreftregisterets Kreft i Norge 2021

Sjekk når sola er sterkest

Hvor mye du må beskytte seg i sola, avhenger av tid på dagen og året, og hvor sterk sola er der du befinner deg. UV-indeks sier noe om når det er nødvendig med solbeskyttelse, og når det ikke er det. Du kan sjekke UV-indeks flere steder:

  • YR.no eller i YR-appen på telefonen, under menyvalget «I nærheten».
  • NILU (Norsk institutt for luftforskning). Her får du også informasjon om hvor lang tid som må til for å få dagsdosen med vitamin D.
  • Last ned appen UV index (utviklet av Kræftens bekæmpelse i Danmark)

UV-strålene er sterkere i høyfjellet og jo nærmere ekvator du er. Sola er altså mer intens i Oslo enn i Tromsø og mer intens i Spania enn i Norge. UV-strålene kan være sterke selv om det er kaldt i lufta, eller litt overskyet. Her kan du lese mer om hvor sterk UV-strålingen fra sola er (dsa.no).

Selv under en parasoll, og når du bruker solkrem, vil de fleste kunne få brunfarge – det tar bare litt lenger tid.

Fem hender med ulik hudfarge
Solbeskyttelse er viktig for alle, selv om du ikke blir solbrent.

Klær beskytter godt mot sol

  • Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke kaste klærne for brått.
  • Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.
  • Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
  • Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
  • Hatt med brem gir bedre skygge enn caps, som ikke beskytter nakken og ørene.

Vet du hva som er fakta og hva som er myter om sol og solarium? Sjekk her.

Hva med selvbruning og betakaroten?

Selvbruningskremer er et tryggere alternativ for deg som vil bli raskt brun. Produkter som sprayes på skal ikke inhaleres, og selvbruningsprodukter som spraytan kan derfor være et arbeidsmiljøproblem for ansatte. Selvbruningsprodukter beskytter ikke mot sol, så husk solbeskyttelse likevel.

Betakaroten markedsføres ofte med at det gir huden brunfarge. Bakgrunnen er at det gule pigmentet fra betakaroten lagres i fettvevet og i huden, og farger dette gult. Slik farge gir ikke huden noen beskyttelse mot solstråler.

Hvis du bruker kosttilskudd med betakaroten, så hold deg til doser under 4 mg. Det er maksgrensen Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har foreslått i sin risikovurdering av betakaroten (vkm.no). VKM fant ut at røykere som bruker en høy dose av betakaroten har økt risiko for lungekreft. Dette bekreftes også av World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research, som her viser hva som påvirker kreftrisiko (wcrf.org). VKM kan heller ikke utelukke at risikoen for lungekreft øker også hos dem som har kronisk betennelse i lungene, slik som astma og kols, selv om de ikke røyker.

Det er ingen helserisiko ved å få betakaroten gjennom vanlig mat. Betakaroten er et fargestoff som finnes naturlig i blant annet grønnsaker, frukt og bær. I det norske kostholdet får vi størstedelen av betakaroten fra gulrøtter, etterfulgt av frosne grønnsaker, tomater, frukt og bær. Betakaroten omdannes til næringsstoffet vitamin A i kroppen.

Melanotan («Barbiedop») er et kunstig hormon som kan gi alvorlige bivirkninger. Det stimulerer pigmentcellene i huden til å produsere melanin, slik at huden ser mørkere ut. Melanotan er ikke godkjent i noen land. Det er dermed ingen kontroll på om produktet er forfalsket eller tilsatt andre ulovlige stoffer. På mattilsynet.no finnes en risikoprofil av melanotan (matilsynet.no, på engelsk). Se også hva den engelske kreftforeningen, Cancer Research UK, skriver om melanotan (cancerresearchuk.org).

Tiltak på samfunnsnivå må til for å få Norge ned fra hudkrefttoppen

Samfunnet må legge til rette for å begrense helseskadelig UV-stråling, og ansvaret ligger både på lokalt og nasjonalt nivå. Blant annet må uteområder i barnehager og skoler ha både sol- og skyggesteder. For å redusere solariumsbruk, må flere virkemidler tas i bruk, som merking med helseadvarsel i all markedsføring, markedsføringsforbud – eller forbud mot solarium.

De fleste tilfeller av melanom og annen hudkreft har sammenheng med mye UV-stråler, som vi får fra sol og solarium. Hvis flere tar hensyn til solrådene vil vi få færre tilfeller av hudkreft. Våre anbefalinger samsvarer med anbefalinger i andre land, og bygger på nasjonal og internasjonal dokumentasjon.

Solrådene er utviklet sammen med forskere. For å kunne gi så riktig og oppdatert informasjon som mulig, samarbeider vi blant annet med forskere og fagpersoner ved: 

Du kan laste ned eller bestille informasjonsmateriell.

Var dette nyttig?