Kreftforeningen bruker godt over halvparten av formålsbudsjettet til forskning, noe som tilsvarer mellom 200 og 240 millioner kroner hvert år. I løpet av de 10 siste årene har det blitt over 2 milliarder kroner.

Forskning gir resultater

Muligheten for å overleve kreft og til å leve et godt liv etterpå blir stadig bedre. Dette skyldes primært den aldri hvilende kreftforskningen. Hva betyr vårt lille lands forskning i det totale forskningsbildet?

Vi har mange forskningsmiljøer av verdensklasse her i Norge. Kreftforeningen har ikke selv forskere ansatt. Vi gir støtte til de forskerne som leverer best, og det har ført til at de beste miljøene har fått blomstre og utvikle seg. Dette er viktig for effektiv utvikling av bedre diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftpasienter.

En evaluering av norsk forskning bekrefter et solid internasjonalt nivå på kreftforskning. Dette skyldes ikke minst langsiktig og forutsigbar støtte fra Kreftforeningen gjennom mange år.

Støtten til aktiv kreftforskning gir ikke bare god forskning. Den sikrer at vi har fagpersoner som er i front og opptatt av siste utvikling i sitt fag. Våre leger og forskere inviteres inn i det gode selskap internasjonalt, og dette bidrar til at norske pasienter drar nytte av ny, internasjonal kunnskap til enhver tid. Det bidrar også til vi får engasjerte leger og helsepersonell med høye faglige ambisjoner.

Forskning vi støtter

Forskning er viktig for å oppnå Kreftforeningens mål om at færre skal få kreft og flere skal overleve kreft, samt bedre livskvalitet for pasienter og pårørende. Det er derfor vi prioriterer forskning i våre budsjett.

Vi lyser ut forskningsmidler hvert år og tildeler midlene gjennom åpne og transparente prosesser. Vårt krav er at forskningen skal være av beste kvalitet, så god at andre kan bygge videre på den og at den skal komme pasienter og pårørende til gode.

I 2019 innvilget vi totalt 39 forskningsprosjekter gjennom forskjellige utlysninger. Totalbeløpet var på over 220 millioner kroner.

Forskningsmidler fordelt på kreftformer

Prosjektene vi støttet i 2019 fordelte seg på åtte forskjellige kreftformer, samt at 20 av midlene gikk til forskning som kommer alle kreftformer til gode.

I 2019 og 2020 er Krafttak mot kreft øremerket forskning på kreftformer som få overlever, som lungekreft, hjernekreft, bukspyttkjertelkreft og spiserørskreft. I 2019 ble midlene fra Krafttak mot kreft brukt til å finansiere to kompetansemiljøer, en ekspertgruppe for lungekreft og en ekspertgruppe for bukspyttkjertelkreft

Midler fra Rosa Sløyfe går alltid til forskning på brystkreft.

I 2019 videreførte vi finansiering av Kreftforeningens senter for pasientsentrert behandling. Senteret utfører forskning som er relevant for alle kreftformer.

Fordeling mellom kreftformer i 2019

Relevant for alle kreftformer 20%
Kreft i blod- og lymfesystem 17%
Brystkreft 13%
Hjernekreft 13%
Prostatakreft 11%
Bukspyttkjertelkreft 10%
Lungekreft 7%
Kreft i magesekk, tykktarm, endetarm 6%
Gynekologisk kreft 3%
Ikke spesifisert 1%

Fordelingen er svært ulik fra år til år. Slik var tilsvarende fordeling forrige år:

Kreftform 2018 
Brystkreft 25 %
Lungekreft 15 %
Prostatakreft 14 %
Kreft i blod- og lymfesystem 11 %
Kreft i magesekk, tykktarm, endetarm 11 %
Gynekologisk kreft 8 %
Relevant for alle kreftformer 6 %
Hjernekreft 3 %
Bukspyttkjertelkreft 2 %
Føflekkreft 2 %
Sarkom 2 %
Barnekreft 1 %

 

Forskningsmidler fordelt på forskningsdisipliner

Det er forskjellige typer forskning, som ofte deles inn i fem ulike forskningsdisipliner. Kreftforeningen mener det er viktig å støtte hele bredden av kreftforskning, fra grunnforsking til utprøving av ny behandling. Forskning i de ulike disiplinene bidrar med ny kunnskap på hver sin måte. Alt fra kunnskap som i neste ledd kommer pasienten til gode med et nytt legemiddel eller diagnoseverktøy, til innovativ forskning som utfordrer det vi vet fra før, og gir opphav til morgendagens gjennombrudd til det beste for fremtidens kreftpasienter.  

Fordeling mellom forskningsdisipliner i 2019

Grunnforskning 11%
Translasjonsforskning 32%
Klinisk forskning  43%
Helse- og samfunnsvitenskapelig forskning 5%
Epidemiologisk forskning 6%
Ikke spesifisert 3%

Tilsvarende fordeling forrige år:

Forskningsdisiplin 2018
Grunnforskning 22 %
Translasjonsforskning 31 %
Klinisk forskning 30 %
Helse- og samfunnsvitenskapelig forskning 9 %
Epidemiologisk forskning 3 %
Ikke spesifisert 5 %

 

Vi bevilger på ulike måter

Om lag halvparten av våre forskningsmidler ble i 2019 tildelt gjennom en åpen utlysning som ikke er knyttet opp mot et tema. Vi lyser også ut midler til tematisk forskning innen områder vi mener det er viktig å løfte fram.

Internasjonale nettverk er særdeles viktige innen forskning, og vi bidrar både til internasjonal forskning og til nettverksbygging gjennom medlemskap eller støtte til NCU og Transcan.

Forskningsprosjekter vi støtter