Gaver til Kreftforeningen har gjort at vi har kunnet bevilge 5 milliarder kroner til kreftforskning gjennom tidene. 

Forskning gir resultater

Muligheten for å overleve kreft og til å leve et godt liv etterpå blir stadig bedre. Dette skyldes primært den aldri hvilende kreftforskningen. Hva betyr vårt lille lands forskning i det totale forskningsbildet?

Vi har mange forskningsmiljøer av verdensklasse her i Norge. Kreftforeningen har ikke selv forskere ansatt. Vi gir støtte til de forskerne som leverer best, og det har ført til at de beste miljøene har fått blomstre og utvikle seg. Dette er viktig for effektiv utvikling av bedre diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftpasienter.

Kreftforeningens kompetansemiljø for lungekreftDet overordnede målet er å skape et kompetansemiljø for utvikling av kunnskap om personlig tilpasset behandling av lungekreft og å være en pådriver til å spre denne kunnskapen nasjonalt.

En evaluering av norsk forskning bekrefter et solid internasjonalt nivå på kreftforskning. Dette skyldes ikke minst langsiktig og forutsigbar støtte fra Kreftforeningen gjennom mange år.

Støtten til aktiv kreftforskning gir ikke bare god forskning. Den sikrer at vi har fagpersoner som er i front og opptatt av siste utvikling i sitt fag. Våre leger og forskere inviteres inn i det gode selskap internasjonalt, og dette bidrar til at norske pasienter drar nytte av ny, internasjonal kunnskap til enhver tid. Det bidrar også til vi får engasjerte leger og helsepersonell med høye faglige ambisjoner.

Forskning vi støtter

Kreftforeningen lyser ut forskningsmidler hvert år, som i prinsippet kan gis til alle typer kreftforskning. Forskning kan være av varierende kvalitet, og satsing på middelmådig eller mindre god forskning kan bety penger ut av vinduet. Vårt krav er at forskningen skal være av beste kvalitet, så god at andre kan bygge videre på den.

Vi mottar i vår årlige åpne utlysning mange søknader av høy kvalitet og innen mange områder. For 2017 innvilget vi 27 prosjekter som utgjorde 13,5 prosent av søknadene og 11,4 prosent av søkt totalbeløp. Dette er 3-4 årige prosjekter og grunnet karantene for nye prosjektsøknader så lenge man har et aktivt prosjekt, så vil det variere hvem som kan søke fra år til år. Dette vil også vise igjen i hvilke prosjekter som får penger med tanke på forskningsdisiplin og kreftform. Det kan derfor være store variasjoner fra år til år. Det er derimot alltid de beste prosjektene som blir innvilget uavhengig av kreftform.

Slik fordelte bevilgningene seg mellom ulike disipliner i 2017:

Translasjons-forskning 48%
Klinisk forskning 23%
Grunnforskning 19%
Epidemiologisk forskning 6%
Helse- og samfunns-vitenskapelig forskning 4%

Tilsvarende fordeling i 2016:

Translasjonsforskning 46%
Klinisk forskning 19%
Grunnforskning 26%
Epidemiologisk forskning 7%
Helse- og samfunnsvitenskapelig forskning     2%

 

Utfyllende informasjon om de ulike forskningsdisiplinene.

Slik fordelte bevilgningene seg mellom ulike kreftformer i 2017:

Bryst 35%
Blod og lymfesystem 22%
Magesekk, tykktarm, endetarm 13%
Lunge 8%
Annen kreftform 6%
Gynekologisk kreft 5%
Hjerne 5%
Bukspyttkjertel 3%
Testikkel 3%

Tilsvarende fordeling i 2016:

Bryst 10%
Blod og lymfesystem 20%
Magesekk, tykktarm, endetarm       28%
Lunge 6%
Annen kreftform 4%
Gynekologisk kreft 11%
Hjerne 8%
Prostata 11%
Hode og hals 2%

 

Mange av prosjektene vi støtter knytter seg i hovedsak til én kreftdiagnose. I tillegg til den diagnoserelaterte forskningen, spenner mye forskning på tvers av diagnoser.

Slik tildeler vi forskningsmidlerSe hvordan vi velger ut forskningsprosjektene vi støtter.

Svært mye laboratorieforskning kommer de fleste kreftformer til gode. Dette skyldes at kreft er en cellesykdom der sykdomsmekanismene kan være like – uavhengig av hvilket organ som er angrepet. De som forsker på kontroll av cellevekst avdekker selve mekanismene som ligger bak kreftutvikling. Denne forskningen har stor betydning for mange, eller alle, kreftformer.

Moderne kreftmedisiner spinner direkte ut av forskningen på sykdomsmekanismer, og angriper der feilen sitter.

Vi bevilger på ulike måter

Om lag to tredjedeler av våre forskningsmidler tildeles gjennom en åpen utlysning som ikke er knyttet opp mot et tema. Vi lyser også ut midler til tematisk forskning innen områder vi mener det er viktig å løfte fram. Dette kommer hovedsakelig klinisk forskning til gode.

Vi mener det generelt burde forskes mer aktivt ved norske sykehus. Derfor finansierer vi strukturelle støttetiltak for forskning i sykehusene.

Vi finansierer flere treårige vikarstillinger for leger på universitetssykehusene. Hver stilling vi finansierer skal gi to fast ansatte leger halv tid til forskning. Slik kan etablerte kreftleger i sykehusene få ryddet tid til å forske aktivt for en periode på tre år.

Internasjonale nettverk er særdeles viktige innen forskning, og vi bidrar både til internasjonal forskning og til nettverksbygging gjennom medlemskap eller støtte til NCU og Transcan.

Pågående forskningsprosjekter vi støtter.

Fullstendig oversikt over prosjekter Kreftforeningen har gitt støtte til.

Var denne siden nyttig?