Kreftsykdom kan påvirke din studiesituasjon på ulike måter. Her finner du nyttig informasjon, ressurser og støtte som kan hjelpe deg på veien tilbake til studie og arbeid.
Råd til deg som er under utdanning
Kreftsykdom kan oppleves som et hinder for karriereplanen. Særlig dersom du fikk kreft under studiene og har lite eller ingen arbeidserfaring fra før. Det kan også være at du har fått senskader som gjør at du trenger hjelp og tilrettelegging. Rådene under er generelle og til deg som er under utdanning.
Det er viktig at du informerer studiestedet dersom du ikke klarer å følge undervisningen eller ta eksamen som planlagt. Hvis ikke kan du risikere å bli utestengt fra videre studier på grunn av manglende progresjon. Blir du mer enn ett år forsinket i studiene, herunder over 60 studiepoeng, mister du som hovedregel retten til lån og stipend.
Du kan få råd og veiledning hos en studieveileder på studiestedet ditt. Husk at hva studiestedet faktisk kan tilby av tilrettelegging varierer.
De fleste høyskoler og universiteter har en studentsamskipnad som blant annet tilbyr helse- og rådgivningstjenester. Dette kan være tilbud som fastlege, tannlege og psykolog, og rådgivning om rettigheter fra Lånekassen eller NAV. Noen har også tilbud om kurs og grupper, for eksempel sorggrupper.
Flere studentsamskipnader kan gi refusjon av helseutgifter (egenandeler) opp til frikortgrensen, for eksempel Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (sio.no). De kan også gi refusjon for utgifter til tannlege. Sjekk hva som gjelder for ditt studiested.
Dersom du ikke kan jobbe ved sidene av studiene eller må bruke lengre tid på studiene kan du søke om ekstra støtte fra Lånekassen. Det finnes også muligheter for betalingsutsettelse for deg som er ferdig å studere, men som har studielån.
Aktuelle ordninger hos Lånekassen kan være:
Mange studenter har ikke stor nok arbeidsinntekt til å få rett til sykepenger (nav.no). Det er likevel viktig å sjekke ut med arbeidsgiver/NAV om du har rettigheter.
Som student kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger (nav.no) dersom du er mer enn 50 prosent syk/studieufør fra det studiet du gjennomfører. Målet med arbeidsavklaringspenger blir i første omgang at du skal tilbake til studiet, ikke nødvendigvis arbeid.
Dersom du har avsluttet studiet, er under medisinsk behandling eller rehabilitering og har ytelser fra NAV, kan du som hovedregel ikke studere. Du kan få et unntak dersom høyere utdanning blir godkjent som et yrkesrettet tiltak av NAV. I dette tilfellet kan du motta arbeidsavklaringspenger fra NAV mens du studerer.
Ta kontakt med NAV for mer råd og veiledning om dine rettigheter og muligheter.
Medlemskap i folketrygden gir deg en rekke rettigheter fra NAV. Hovedregelen er at du beholder medlemskap i folketrygden når du studerer i utlandet dersom du studerer kortere enn 12 måneder eller studerer med støtte fra Lånekassen.
Dersom du skal studere i utlandet uten støtte fra Lånekassen og studiene varer mer enn 12 måneder opphører ditt medlemskapet i folketrygden den dagen du reiser. Du kan søke om frivillig medlemskap (nav.no) i folketrygden slik at du beholder dine rettigheter mens du studerer i utlandet.
Noen råd fra oss i Kreftforeningen
Veien kan virke lang, men hold ut! Det kan hende at du mest sannsynligvis må gjøre noen endringer i studieløpet eller progresjonen når du blir syk. Mens noen klarer å fortsette studiene samtidig som de får kreftbehandling, må de fleste senke tempoet. Etter at du har fått kreft kan veien til å fullføre studier eller fagbrev virke lang og uforutsigbar. Det kan hende at du må ta ett eller flere års pause, studere deltid eller kanskje må du begynne helt på nytt i en annen karriereretning (ungkreft.no).
Velger du en annen karriereretning kan det være lurt å undersøke hva slags regning som gir deg mening, som kan virke gjennomførbart, og som kan gi deg en viss grad av energi. Ta gjerne kontakt med en rådgiver på utdanningsinstitusjonen, eller en karriereveileder hos NAV for å få hjelp til å avklare dine karrieremuligheter.
Et godt råd er at du forsøker å fullføre utdannelsen du har begynt på til tross for at det tar lang tid. På den måten øker du sjansen for at du blir ansatt. Hvis du skal søke jobb uten utdanning, uten arbeidserfaring og med behov for tilrettelegging, stiller du dessverre veldig svakt i dagens arbeidsmarked.
Råd til deg som skal søke jobb
Å få en kreftdiagnose kan endre livet ditt. Ting blir kanskje ikke som du hadde tenkt, og du har kanskje tatt noen omveier allerede. Når du søker jobb, kan det fortsatt være litt utfordrende. Her er noen generelle råd til deg som søker jobb. Du finner nyttige lenker underlagt rådene.
Det er ingen fasit på hvor åpen du skal være med arbeidsgiver i et intervju- eller en jobbsituasjon. Hvorvidt du bør fortelle om din helsesituasjon er avhengig av flere faktorer som du bør reflektere over.
Fordeler ved å være åpen:
- Arbeidsgiver slipper å være skeptisk til hva hullet i CV-en handler om.
- Du kan få lettere tilrettelagt arbeidsoppgavene dine.
- Du kan få forståelse for dine helseutfordringer fra ledere og kolleger.
- Du kan være deg selv.
Grunner til å ikke fortelle:
- Din helsesituasjon er ikke relevant for stillingen.
- Du har et ønske om å ikke skille deg ut og blande deg inn med andre på jobb.
- Du ønsker at jobben skal være et fristed fra sykdom og senskader.
- Du er redd for å bli diskriminert.
Bør du være åpen om kreftdiagnosen når du søker jobb? (ungkreft.no)
CV er noe av det første arbeidsgivere ser på for å filtrere ut kandidater til stillingen. Det er derfor lurt å bruke tid på CV-en for å gjøre et godt inntrykk. En god CV forteller noe om hva du har gjort og oppnådd, hvordan dette oppsummerer deg som kandidat og som til slutt sammenfaller med jobben du søker på. Trykk på lenkene under for å få mer tips og råd.
- Har du hull i CV-en kan det være lurt å forklare disse kort. Skriv gjerne at du kan utdype det i et intervju.
- Formuler deg på en god og reflektert måte.
- Skriv årstall i stedet for datoer på utdanning og arbeidserfaring.
- Ikke oppgi stillingsprosent på tidligere jobber.
- Finn en god referanse som du stoler på. Pass på å holde referansen oppdatert om at du søker jobb.
- Husk å overholde grunnleggende formkrav, men vis gjerne at du er kreativ avhengig av jobben du søker på.
Kreft på CV-en (ungkreft.no) | Slik skriver du en god CV (nav.no)
Generelt handler jobbsøknader om hva du kan tilby arbeidsgiver og hvordan du kan bidra på arbeidsplassen. Dette er din stemme der du skal forsøke å svare på spørsmålet: Hvorfor skal arbeidsgiver ansette akkurat deg? Trykk på lenkene under for å få mer tips og råd.
- Tenk over hva sykdommen og sykdomsperioden har gitt deg av tilleggskompetanse.
- Analyser stillingen og undersøk om du er kvalifisert før du søker. Hvilke kvalifikasjoner må du ha? Hvilke er en fordel? Hvordan samsvarer tilleggskompetansen din med kravene som stilles til stillingen? Hvordan stiller du deg til virksomhetens verdier, strategier og utviklingsplaner? Hvordan ivaretar virksomheten sine ansatte?
- Skriv noe om din motivasjon til jobben du søker på. Tenk over hvordan sykdomsperioden har motivert deg.
- Ikke gi sykdom så mye plass i søknaden. Du kan godt nevne det med noen setninger. Trenger du tilrettelegging, kan du vente med å nevne dette til du kommer til et jobbintervju.
Skriv en god jobbsøknad (ungkreft.no) | Tips til jobbsøknaden (nav.no)
Er du innkalt til et jobbintervju har du allerede gjort deg et godt inntrykk for arbeidsgiver. Nå handler det om å overbevise arbeidsgiver om at det er akkurat du som bør få jobben. Det er her de vanskelige spørsmålene kan bli stilt.
- Øvelse gjør mester
Tren deg på å svare på ulike spørsmål du kan forvente på et jobbintervju. Se deg selv i speilet eller film deg selv. Hva utstråler du? Hvordan viser du at du tror på deg selv?
- Tilrettelegging under intervjuet
Dersom du er i behov av tilrettelegging for å gjennomføre et godt intervju, har du krav på å få dette.
- Forklar hull i CV-en eller ditt behov for tilrettelegging
Når det gjelder hull i CV-en kan du fortelle dette når det passer deg. Eventuelt kan du vente til arbeidsgiver spør deg om det. Når det gjelder ditt behov for tilrettelegging, kan du prøve å unngå å nevne det til du enten får et direkte spørsmål om det eller får tilbud om jobb. På den måten er sjansen mindre for at du blir diskriminert på bakgrunn av din funksjonsnedsettelse. Du må likevel fortelle arbeidsgiver at du har behov for tilrettelegging før du skriver under kontrakten.
- Ha gode eksempler
Avklar dine kunnskaper, kompetanse og egenskaper og formuler noen gode setninger på hvordan du bruker disse i praksis. Har du hull i CV-en kan du fortelle om din tilleggskompetanse.- Eksempel: Jeg har gjort meg noen erfaringer under kreftbehandling som gjør at jeg har lært meg å håndtere stress på en god måte. Jeg har funnet ut at det å planlegge godt regulerer stressnivået mitt på et nivå som gjør at jeg mestrer oppgavene.
- Unngå at sykdommen får mye plass
På intervjuet bør fokuset være på hva du kan og hvorfor du passer til stillingen. Har arbeidsgiver et økt fokus på sykdom, kan du forsøke å flytte dette fokuset til andre sider ved deg. Dersom sykdommen ikke påvirker din arbeids- og funksjonsevne i dag, kan du si dette til arbeidsgiver.
- Still noen gode spørsmål til arbeidsgiver
Mot slutten av et intervju pleier arbeidsgiver som regel å lure på om du har noen spørsmål. Dette gir deg mulighet til å finne ut av om du har lyst og har mulighet til å jobbe. Still gjerne spørsmål om arbeidsmiljøet, hvordan arbeidsgiver ivaretar sine ansatte, hvordan de jobber med kompetanseheving, og om de er åpne for tilrettelegging (dersom du føler deg trygg til å snakke om dette).
Tips til jobbintervju (ungkreft.no) | Jobbintervju tips (unginfo.no)
Intervjuet (nav.no)
