Sol, solarium og kreft

De fleste tilfeller av hudkreft kan forebygges. Nyt sola, men unngå solforbrenning og intens soling. Da vil risikoen både for føflekkreft og annen hudkreft reduseres betydelig.

Emneansvarlig

Mona Stensrud

Slik kan du minske risikoen for hudkreft

Sol er bra for helsa i små mengder. Solvett handler ikke om å unngå sola helt, men å begrense mengden UV-stråling du utsetter deg for, og spesielt unngå å bli solbrent.

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest. For å endre denne trenden, må mange nordmenn endre solvanene sine. Hvor mye solbeskyttelse vi trenger vil avhenge av årstiden, hvilken hudtype vi har og hvor vi befinner oss.

Solvettreglene kan bidra til mindre hudkreft

1. Ta pauser fra sola - unngå å bli solbrent

Nyt sola, men unngå å bli solbrent og å få mye intens sol – det både øker risikoen for hudkreft og lager rynker og pigmentflekker i huden. Tar du noen pauser fra de sterke solstrålene mellom kl. 12 og 15, er faren for å bli solbrent mindre.

2. Bruk klær, solhatt og solbriller

Klær og solhatt beskytter godt. Vinterblek hud blir lett brent. Sol deg sakte og ta hensyn til hudtypen din. Lær barna gode solvaner – solbeskyttelse er viktig gjennom hele livet. De som har rødt hår eller lys hud, trenger ekstra beskyttelse.

3. Bruk solkrem med minst faktor 15

Skygge og klær beskytter best - solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. I Norge gir faktor 15 med UVA nok beskyttelse for de fleste, hvis du smører jevnt og rikelig - en håndfull krem til en hel kropp. I solrike land er både høyere faktor og flere pauser nødvendig.

4. Unngå solarium

Solarium kan øke risikoen for hudkreft, spesielt hvis du har lys hud. Risikoen øker jo mer du bruker solarium og jo yngre du er når du begynner. Tar du solarium rett før solferien kan du likevel bli solbrent ute, fordi huden ikke har fått godt underlag. Dessuten øker du UV-dosen, og dermed kreftfaren.

Det har vært 18-årsgrense i solarier fra 2012, men først fra 1.1.2017 kreves det at solarier har på plass et system for å kontrollere aldersgrensen. De skal også gi den enkelte kunde informasjon om helserisikoen ved å bruke solarium.

Vil du likevel bruke solarium, bør du lese Strålevernets anbefalinger om solariumsbruk

Solvettreglene er utviklet sammen med forskere. Du kan laste ned eller bestille folder med Solvettreglene og annet informasjonsmateriell.

Beskytt barna mot sola

Solbeskyttelse har betydning hele livet, men sørg likevel for at barn er ekstra beskyttet. Ved at de lærer hva som er bra med sola og hva som er for mye, kan de slippe mange episoder med vond solbrenthet.

Skygge:

  • Litt sol er bra, men på solrike sommerdager bør vi sørge for at barna har mulighet for noen pauser i skyggen. Det er mest behagelig for barnet også.
  • Barn under ett år bør ikke oppholde seg i direkte sol.

Klær:

  • Klær er bra som beskyttelse. Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevde klær, desto bedre beskytter de. Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
  • Klær med UV-beskyttelse kan være bra, f.eks på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
  • Solhatt med god skygge anbefales fremfor caps, som ikke beskytter nakken og ørene.

Solkrem:

  • Solkrem er viktig på bar hud, men bør ikke være den eneste måten vi beskytter oss på.
  • Mange får dårlig beskyttelse fordi de smører for tynt og ujevnt. En huskeregel er én håndfull til én kropp - et barns håndfull til en hel barnekropp.
  • Har barna svettet, badet eller er lenge i solen midt på dagen, bør de smøres på nytt.
  • La det bli en vane å ha med solkrem i skolesekken eller sportsbagen.
  • Voksne er rollemodeller for barna, også når det gjelder å bruke solbeskyttelse.

Derfor bør du være forsiktig med sol og solarium

Rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler). Har andre i familien hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig. Fem til ti prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget.

Norge ligger på topp i verden når det gjelder antall tilfeller av alvorlig hudkreft per innbygger, etter Australia og New Zealand, Sveits, Nederland og Danmark.

Flest blir solbrent når de gjør andre ting enn å såle seg. Sjekk nordmenns solvaner i vår solvaneundersøkelse.

Hudkreft deles inn i tre hovedgrupper. Ikke all hudkreft er like alvorlig:

Føflekkreft (malignt melanom)
Dette er den alvorligste formen for hudkreft. I 2015 ble det registrert 2001 tilfeller av sykdommen (1018 menn og 983 kvinner), og 322 døde.

Plateepitelkreft
Denne hudkreftformen kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles.  I 2015 ble det registrert 1884 tilfeller (1044 menn og 840 kvinner), og 52 døde.

Kilde: Kreftregisteret, 2015

Basalcellekreft
Dette er den hudkreftformen som flest får, og som er minst alvorlig. Basalcellekreft er ikke dødelig men kan kreve mye behandling, hvis man ikke kommer tidllig til lege.
Denne hudkreftformen registreres ikke i Kreftregisterets statistikk. Det anslås at antallet i Norge kan være minst 20.000 i året.

UV-stråling og helse

Store mengder UV-stråler kan i tillegg til hudkreft føre til:

  • solforbrenning
  • raskere aldring av huden
  • nedsatt immunforsvar
  • snøblindhet
  • øyesykdommen grå stær.

Illustrasjonsfoto av jente med solskader i halve ansiktet
Ta vare på huden og beskytt deg mot sola, så kommer ikke rynkene før det er naturlig. Illustrasjonsfoto: CF Wesenberg/Kolonihaven.

UV-stråler har også positive helseeffekter. Sola er vår viktigste kilde til vitamin D. Litt sol er derfor bra. Når UV-stråler treffer huden dannes vitamin D, som er særlig viktig for beinbygningen. Mangel på vitamin D kan gi økt risiko for osteoporose og brudd hos voksne og for rakitt hos barn.

Flere studier viser også at vitamin D har sammenheng med kreft, men det er for tidlig å trekke konklusjoner på om det har en forebyggende effekt. Forskere er mer enig om vitamin D enn du iblant kan få inntrykk av i media.

Derfor øker UV-stråling risikoen for hudkreft

Kreft oppstår når arvestoffet (DNA), får skader som endrer cellene. Slike DNA-skader kan blant annet komme av UV-stråler. Når huden får for mye UV-stråling kan det føre til DNA-forandringer i pigmentcellene. De fleste av disse skadene reparerer kroppen selv, men i visse tilfeller kan cellene begynne å dele seg ukontrollert, og det kan vokse frem en svulst.

Svulsten kan komme enten i en ny føflekk eller en man har fra før, eller i sjeldne tilfeller i slimhinner og øyne. Risikoen for føflekkreft øker ved intens soling og hvis vi blir solbrent gjentatte ganger. Jo mer UV-stråling, fra sol eller solarium, desto større er risikoen for DNA-skade.

Hvor godt tåler huden din sola? Klikk her og sjekk huden din mot hendene på bildet - jo lysere hud, desto mer behov for solbeskyttelse.

UVA og UVB

Når vi er i sola, blir vi utsatt for to typer UV-stråling: UVA og UVB.

UVA-strålene gjør at huden får en umiddelbar brunfarge, men som forsvinner relativt raskt. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge og har derfor langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol. Det er også UVA-strålene som i størst grad gjør at vi blir fortere rynkete.

UVB-strålene gjør det ytterste hudlaget tykkere, noe som gir en viss beskyttelse ved videre soling. UVB-strålene stimulerer til økt produksjon av pigmentet melanin og er de som bidrar mest til brunfargen. UVB-stråler bidrar også til at kroppen produserer vitamin D.

Selvbruning - brun uten sol

Selvbruningskremer er vurdert å ikke være helseskadelig, og vil være et tryggere alternativ for deg som vil bli raskt brun. Selvbruningsprodukter kan være et arbeidsmiljøproblem for ansatte i salonger med selvbruningskabinetter.

Melanotan – farlig og ulovlig brunfarge

Bruk av det kunstige hormonet Melanotan, også kalt "Barbiedop", er farlig. Det er meldt om alvorlige bivirkninger.Du finner mer informasjon om Melanotan på legemiddelverket.no.

Dette baserer vi rådene på

De aller fleste tilfeller av hudkreft har sammenheng med soling, og hvis flere tar hensyn til Solvettreglene vil vi få færre tilfeller av hudkreft. Våre anbefalinger samsvarer med anbefalinger i andre land, og bygger på nasjonal og internasjonal dokumentasjon.

For å kunne gi så riktig og oppdatert informasjon som mulig, samarbeider vi blant annet med forskere og fagpersoner ved: Statens strålevern, Norsk forening for dermatologi og venerologi, (representerer de fleste av landets hudleger), Kreftregisteret, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Mattilsynet (om solkrem).

På begynnelsen av 90-tallet startet Kreftforeningens arbeid for å forebygge hudkreft. Les vår blogg om hva som har skjedd i denne perioden.

Vil du vite mer om hudkreft? Sjekk nettsiden til den europeiske aksjonen Euromelanoma.