Årets viktigste øyeblikk for kreftsaken

Da den fysiske avstanden mellom oss økte, ble det enda viktigere for oss å stå sammen med dem som er rammet av kreft. Her er det vi er mest stolte av å ha fått til i 2020.

– Samtidig som alle våre vanlige tilbud måtte stenge, trengte kreftpasienter og pårørende oss mer enn noen gang. Derfor kastet vi oss rundt og skapte en rekke nye tilbud, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Det aller første vi gjorde, var å styrke bemanningen hos Rådgivningstjenesten kraftig. På telefon, mail og chat besvarte dyktige sykepleiere, sosionomer og jurister tusentalls henvendelser fra kreftpasienter som opplevde en dobbel krise:

I tillegg til sykdommen, måtte de forholde seg til et truende koronavirus. Da kom utryggheten og spørsmålene. Svekker dette sjansen for at jeg blir frisk? Forringer det livskvaliteten? Så innså alle at koronapandemien ikke var en sprint, men en maraton. Da kom frustrasjonen og ensomheten.

Fordi alle fysiske møteplasser måtte stenge, begynte vi å arrangere såkalte webinarer om temaer som er viktige for pasienter og pårørende. Disse nesten 40 digitale seminarene samlet flere titusen seere med temaer som «menn, kreft og samliv», «trening under kreftbehandling» og «korona og kreft på somali og urdu». Den allestedsværende Espen Rostrup Nakstad, Finn Skårderud, Bjørn Einar Romøren og Anne Spurkland var bare noen av dem som stilte opp i sendingene fra Kreftforeningens Vitensenter i Oslo.

Mange pasienter fortalte oss at de, av frykt for å bli smittet, ikke lenger våget å sette seg på Helsekspressen eller å ta bussen til legen. Derfor rigget vi til Kreftforeningens følgetjeneste. Frivillige kommer nå hjem til kreftpasienter og kjører dem gratis og trygt til behandling og aktiviteter i de største byene.

Og kanskje er samtalen mellom sjåfør og passasjer underveis vel så viktig som selve turen:

– Mange av våre frivillige har egne erfaringer med kreft og kan dermed fungere som en viktig støtte for pasienter som trenger hjelp, veiledning og omsorg, påpeker Ross.

Treffpunkt er vanligvis et viktig tilbud til barn og unge som har mistet noen, eller som lever med alvorlig sykdom i familien. Å måtte stenge denne fysiske møteplassen, der de kunne dele erfaringer med jevnaldrende likesinnede, var fortvilende. Heldigvis kom et lyst hode opp med et godt alternativ: Eksklusive, digitale heltemøter. Selda Ekiz, Mats Zuccarello, Victor Sotberg og Ada Hegerberg er blant kjendisene som siden har bidratt til å gi 6-16-åringer et pusterom og hverdagsglede.

Fysiker og NRK-programleder Selda Ekiz er en av mange kjente personer som har fått være med på Kreftforeningens digitale heltemøter for barn og unge. Foto: Torleif Kvinnesland

Politiske triumfer

Politisk har vi dette året fått gjennomslag i flere svært viktige saker. Kreft tar som kjent ikke pause, men det gjorde arbeidet med ny bioteknologilov. Da den endelig ble vedtatt i mai, inneholdt den heldigvis alle endringene vi har kjempet for gjennom den årelange prosessen. Mer liberale regler for genterapi gjør at norske forskningsmiljøer nå blir konkurransedyktige i kampen om kliniske studier. Nye, livreddende medisiner blir dermed raskere og lettere tilgjengelige for norske pasienter.

Kreftforeningen har også jobbet hardt for at politikerne skal følge opp stortingsmeldingen om palliasjon med en forpliktende handlingsplan som sikrer bedre oppfølging i livets siste fase. Sent på året ga det resultater. Da vedtok Stortinget å snekre den aller første handlingsplanen for lindrende behandling.

– Når spydspisser i palliasjonsfeltet – som Kreftforeningen er – forteller oss at stortingsmeldingen ikke treffer godt nok, så lytter vi, kommenterte Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Tuva Moflag.

Hun kommer til å høre mye mer fra Kreftforeningen i tiden som kommer:

– For oss blir neste steg å bidra til en så god og tydelig handlingsplan som mulig, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

I 2020 har helse- og omsorgsminister Bent Høie møtt vår generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross ved flere anledninger til både samarbeidsmøter og debatter. Foto: Jorunn Valle Nilsen

Livsviktig kreftforskning

Vi er stolte av å ha bevilget over 220 millioner til kreftforskning i år.

Tidlig på året ga vi et gigantisk løft til lindrende behandling, med 20 millioner kroner til PRC – Kreftforeningens senter for pasientsentrert behandling. Der skal toppforskere fra hele verden sørge for at pasienter som ikke blir friske av sin kreftsykdom, får ta større del i egen behandling og oppfølging. Målet er høyest mulig livskvalitet gjennom hele sykdomsforløpet, ikke bare mot slutten.

Vi har også gitt nesten 15 millioner kroner til Kreftforeningens ekspertgruppe for lungekreft, som ledes av professor Åslaug Helland. Selv om det er kreftformen som tar flest liv og prognosene har vært nedslående, er hun optimist:

– Jeg er utrolig glad for at vi får fortsette dette arbeidet og gleder meg til fortsettelsen. Vi har de aller beste med på laget og jeg har tro på at vi kan levere gode resultater når neste femårsperiode er over, sier hun.

I dag overlever tre av fire kreft. I bestrebelsene på å få enda flere til å bli friske, blir presisjonsmedisin en nøkkel. I 2021 starter den store, nasjonale satsingen som har fått navnet IMPRESS. Individuelle gentester skal kartlegge hvilket medikament som kan bekjempe den enkeltes unike sykdom. 17 sykehus deltar, og Kreftforeningen har allerede støttet arbeidet med totalt 26 millioner kroner, senest med midler til en topp moderne maskin som kan kartlegge hele pasientens arvemateriale.

I Kreftforeningens største årlige forskningstildeling, ble 130 millioner kroner fordelt på 20 norske forskningsprosjekter.

– Det betyr enormt. Nå kan forskergruppen min virkelig sette fart på en måte vi ellers ikke ville hatt muligheten til, sa Guro Lind, som mottok 8 millioner kroner til forskning på flytende biopsier.

Av andre viktige tildelinger kan nevnes de 8 millioner kronene vi ga til et pilotprosjekt for lungekreftscreening. Vi har også gitt flere bidrag til forskning på korona og kreft. Tidlig i april hastebevilget vi inntil 10 millioner kroner til koronaforskning, og idet året ebber ut går vi og kreftforeningene i de andre nordiske landene sammen om et felles prosjekt for forskning på covid-19 og kreft.

I år har Ingrid Stenstadvold Ross stolt delt ut midler til kreftforskning ved mange ulike anledninger. Her deler hun ut 129,4 millioner kroner til 20 lovende forskningsprosjekter. Foto: Jorunn Valle Nilsen

Giverne betyr alt

At Kreftforeningen kan bevilge så store summer – og dermed bidra til at færre får kreft, at flere overlever og får bedre livskvalitet – skyldes ikke minst våre store innsamlingsaksjoner. Størst blant dem er Krafttak mot kreft. Men midt i årets aksjonsuke i mars stengte Norge. Av smittevernhensyn trakk vi alle ivrige bøssebærere tilbake og gjorde innsamlingen heldigital.

– Vi bestemte oss for å trekke alle ivrige bøssebærere tilbake og gjøre innsamlingen heldigital. Det lyktes over all forventning. Med god organisering av de frivillige og smart bruk av digitale kanaler, klarte vi å samle inn 24,5 millioner kroner til kreftformer med lav overlevelse.

Rosa Sløyfe-aksjonen samlet inn mer penger til brystkreftsaken enn noen gang. Mye av æren for det skal Marthe, Maria og Dorthe Skappel ha. Salget av de rosa sløyfene de designet, slo alle rekorder. I tillegg har det vært rekordhøyt engasjement fra våre næringslivspartnere.

Årets #sjekkdeg-kampanje viste seg å være viktigere enn noen gang. I løpet av de første fire månedene av koronapandemien var det 25 000 færre kvinner som sjekket seg mot livmorhalskreft, sammenlignet med året før. Årsaken var at Livmorhalsprogrammet måtte stenge ned i en tidlig fase av pandemien. I hele september oppfordret vi kvinner til å sjekke seg, og det ble sendt ut en påminnelse på SMS til kvinner over 25 år.

I år har vi også startet en helt ny informasjonskampanje, Menn snakk om det. Kampanjen hadde som mål å skape mer åpenhet blant de 18 000 mennene som får kreft hvert år, slik at færre føler seg alene og flere oppsøker hjelp. Det resulterte i at langt flere menn enn tidligere tok kontakt med oss, med ønske om råd og en samtalepartner.

Vi har hatt gleden av å dele ut Kreftforeningens hederspris til Christine Koht i år. Hun betyr mye for mange, og ved å vise krefthverdagens skyggeside og lysglimt om hverandre på en unik måte, bidrar hun til å rive ned tabuer.

– La det være helt klart: Vi ville ikke klart noe av dette uten våre fantastiske medlemmer og givere. Vi er så utrolig takknemlige for støtten deres, understreker Ross, idet vi glir inn i et nytt år som også kommer til å bli utfordrende og annerledes.

Et lite knippe tøffe menn som har frontet vår nye, viktige kampanje. Foto: Privat / Kreftforeningen

2021 blir et viktig år

Nyttår markerer et skille, men mest i kalenderen. Pandemien vil fortsette å kreve stor plass og by på en rekke utfordringer.

– Mange kreftpasienter og deres familier har vært isolert i månedsvis. Selv om 2021 blir året vi kan åpne samfunnet igjen, så må vi holde ut litt til. Vi skal fortsette å gjøre det vi kan for å gi gode tilbud til alle som trenger det. Og når vaksinen kommer, skal vi gi råd og veiledning, sier Ross.

Den viktigste jobben i 2021 blir å sørge for at alle som får en kreftdiagnose, prioriteres. Vi er bekymret over at færre krefttilfeller har blitt oppdaget i år enn tidligere. Det betyr nemlig ikke at det har vært mindre kreftsykdom i 2020; det vil komme et etterslep av mennesker som får en diagnose og trenger kreftbehandling i 2021.

– Årsaken er en kombinasjon av at det i en tidlig fase av pandemien ble stans i en del kontroller, undersøkelser og screeningtilbud, samt at mange har latt være å gå til legen med symptomer. Folk har vært engstelige for å bli smittet av korona ved å oppsøke lege, eller de har ville unngå å belaste helsevesenet i en vanskelig tid, sier Ross.

– Vi er redde for at det sitter personer hjemme som har kreft, men som ikke har gått til legen. Jo tidligere kreften blir oppdaget, jo bedre blir behandlingen og prognosen. Hvis du har symptomer, så ikke nøl med å ta kontakt med legen din. Nå er det trygt å oppsøke fastlegekontor og sykehus, legger hun til.

I tillegg til å trygge folk på at de må gå til legen når de har mistanke om kreft, står disse sakene høyt på lista vår i 2021:

  • Jobbe for at alle som har mistet rehabiliteringstilbudet sitt, får det tilbake.
  • Sørge for nødvendig hjelp og avlastning til pårørende.
  • Oppfordre til å takke ja til screening – særlig gjelder det dem som ikke gikk i år.
  • Fortsette å gi gode digitale tilbud – og åpne fysiske møteplasser så snart det er trygt.
  • Jobbe for at politikerne prioriterer kreftsaken høyt når de går til valg.
  • Jobbe hver dag for beste tilgjengelige behandling til alle – raskere!

– For å lykkes med alt dette, så trenger vi din støtte. Uten den store og voksende folkebevegelsen som alle medlemmene våre utgjør, har vi liten verdi. Vi er medlemmene våre, og sammen lykkes vi med mye, sier Ross.

Hun avslutter med en takk:

– Takk til alle som er medlem i Kreftforeningen, takk til alle som gir oss generøse gaver, takk til alle våre fantastiske frivillige, takk til alle kreftforskere som jakter nye gjennombrudd, takk til alle kreftpasienter som deler sin historie med oss, takk til alle som gir kreften et ansikt og er åpne om sykdommen, takk til alle pårørende for den utrolige omsorgen dere viser, takk til all helsepersonell for den enorme innsatsen, og takk til alle som tar smittevern på alvor for å beskytte de mest sårbare blant oss.

Støtt vårt arbeid

Jo flere vi er, jo mer kan vi få til. Takket være våre medlemmer og givere kan vi stadig vinne nye seire i arbeidet for alle som rammes av kreft. Sammen skaper vi håp og resultater.

Var dette nyttig?