Her er 12 tydelige avtrykk fra 2022 – gjort mulig takket være deg og tallrike andre støttespillere. Tusen takk for at du engasjerer deg i kreftsaken! Jo flere vi er, jo mer kan vi få til for kreftrammede, pårørende og etterlatte.
1) Pasientoppropet – et folkebrøl for raskere tilgang til ny behandling
Hva var det folk ropte da Kreftforeningen og 45 andre pasientorganisasjoner våren 2022 gikk sammen om en storstilt underskriftskampanje?
«Få opp farta!», ropte de.
Det kan nemlig ikke være slik at vi i Norge skal bruke lenger tid enn land som Danmark, Sverige og England med å ta i bruk nye behandlinger.
Når 102 000 mennesker roper i kor, blir det heldigvis lagt merke til. I kjølvannet av pasientoppropet har flere medisiner blitt tilgjengelige for pasienter som sårt trenger dem, og Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol lovet bot og bedring da hun i sommer mottok underskriftene.
Vi lover å følge henne med argusøyne også i 2023.
Det overveldende folkelige engasjementet som tilgang til behandling skaper, har enorm betydning når vi fortsetter jobben med å få ny behandling raskere fram – til sånne som Andrea, som ikke har noe tid å miste.
2) Stafett for livet – en hyllest til livet
La oss like gjerne starte med gode nyheter for Kreftforeningens Stafett for livet 2023: Vi nærmer oss allerede 100 lag påmeldt til årets stafetter, og interessen fra bedrifter som ønsker å bidra med noe meningsfullt i lokalmiljøet har allerede begynt å melde seg.
Våren 2022 var alt langt mer usikkert, men da klarsignalet ble gitt for å arrangere fysiske stafetter uten koronarestriksjoner, gikk engasjementet i taket landet rundt. Hele 7 nye arrangører kom til på en liste som nå teller 14 Stafett for livet i Norge.
Kreftforeningens Stafett for livet er en hyllest til alle som er rammet av kreft. Familie, venner, skoler, foreninger og arbeidsplasser danner lag for en person de vil støtte eller minnes. Sammen skal de gå eller løpe i et helt døgn for å vise at det alltid må være noen på banen for den som er syk.
Takk til hver og en som viser at de bryr seg – på Stafett for livet og alle andre arenaer!
Vil du delta på Kreftforeningens Stafett for livet 2023? Meld deg på nå (stafettforlivet.no)!
3) Flere kliniske studier
Å delta i en klinisk studie innebærer en mulig tilgang til den aller nyeste behandlingen som del av en systematisk utprøving.
Kunnskapen om kliniske studier er imidlertid lav – både blant pasienter og pårørende og i befolkningen ellers. Vi ønsker å heve kunnskapen slik at flere kan få tilbud om utprøvende behandling.
Bor du på Sør-Østlandet er dessuten sjansen for å få delta i en klinisk studie dobbelt så stor som hvis du bor i Nord-Norge.
Med et langsiktig mål om at alle som kan ha nytte av det må få tilbud om en klinisk studie, fylte vi våren 2022 kanalene våre med variert innhold om temaet og lyste ut 25 millioner kroner til klinisk forskning også på sykehus utenfor de store byene.
7 prosjekter er tildelt midler og legger nå til rette for lokal, pasientnær forskning.
2023 – et politisk nøkkelår for kreftsaken
I 2023 skal Regjeringen legge fram den neste langsiktige kreftstrategien og ytterligere tre viktige styringsdokumenter som påvirker kreftfeltet.
- Folkehelsemelding (med ny tobakkstrategi)
- Nasjonal helse- og samhandlingsplan
- Ny stortingsmelding om helseberedskap
Det høres tørt ut med strategier og planer, men sannheten er at de legger rammene for det aller meste av det vi kan få til sammen. Derfor har vi klare forventinger til myndighetene våre:
Strategier og meldinger må gi ny og offensiv retning for kreftsaken, som også evner å koble seg på store internasjonale satsinger i USA og EU. Kreft kjenner ingen grenser, derfor må vi også tenke utover landegrensene i våre egne satsinger.
Vi må også erkjenne at den offentlige helsetjenesten ikke kan løse alt alene. Blant annet trenger vi drahjelp i form av:
- Sunn mat og fysisk aktivitet i skolen, for å legge et godt grunnlag for forebygging.
- Et arbeidsliv som er rustet til å ta imot og ivareta kreftpasienter og andre alvorlig syke
- En seriøs satsing på norsk helsenæring, som sikrer at norske pasienter får ta del i den rivende utviklingen som skjer.
Som medlem i Kreftforeningen gir du oss drahjelpen vi trenger. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi.
Ikke medlem? Meld deg inn i dag!
4) Vardesenteret i vinden
Kom som du er, er det en frase som heter. Det gjelder for alle dem som vil ta turen til Vardesenteret, enten det er for å få råd og veiledning, for å slå av en prat med likesinnede eller for å finne nye krefter i rolige og trygge omgivelser.
Stadig flere får muligheten, heldigvis.
I oktober kunne statsministeren ønske velkommen inn til et splitter nytt Vardesenter på Haukeland i Bergen.
Noen dager senere samme måned holdt medarbeidere i Trondheim på å kjøre i grøfta da de fikk beskjed om at Sparebanken Møre ville bidra med tidenes gave i regionen: 10 millioner kroner til nytt Vardesenter i Møre og Romsdal.
Tusen takk til alle støttespillere og frivillige som gjør dette viktige fristedet for kreftpasienter og pårørende mulig.
Kunne du tenke deg å besøke ett av landets syv Vardesentre? Se om det finnes et Vardesenter på hjemstedet ditt.
5) Solgte du oss litt hud i sommer?
I sommer satte vi bokstavelig talt avtrykk i befolkningen.
På festivaler og strender, på gater og torg ba vi folk stille litt hud til rådighet slik at vi kunne tatovere dem med morsomme, viktige (og vaskbare) budskap om solbeskyttelse. Slik gikk folk rundt som vandrende reklameplakater for å smøre seg inn og ta pauser i skyggen.
Dette uhøytidelige tiltaket inngikk i årets Solsmart-kampanje som har et langt mer alvorlig bakteppe: Norge har nest høyest dødelighet av føflekkreft i verden.
Med stor oppmerksomhet i mediene og et bredt folkelig engasjement blant alle aldersgrupper, fortsetter vi å spre det livsviktige budskapet om å beskytte seg mot sola.
Sammen skal vi ta steget ned fra en verdenstopp vi ikke vil være en del av.
6) Kreftforeningens pionerprosjekter
Vi støtter forskning av ypperste kvalitet. Det innebærer blant annet at det må være sannsynlig at forskningen kan produsere viktig ny kunnskap som kan gi nye gjennombrudd i behandling.
Med vårt nyeste tilskudd – Kreftforeningens pionerprosjekter – åpner vi for at også de som sitter på de aller mest elleville ideene kan søke forskningsmidler. Vi ønsker oss prosjekter med ideer som, hvis de fører fram, kan gi nye kvantesprang på kreftområdet.
På tampen av 2022 fordelte vi 10 millioner kroner til fem støtteverdige prosjekter, som vi er spente på å følge videre.
7) Poliklinikk for senskader
6. januar 2022 åpnet dørene for de første pasientene ved poliklinikk for senskader ved Universitetssykehuset i Tromsø. I september åpnet tilsvarende tilbud ved St. Olavs i Trondheim.
Begge steder var pasienter og helsepersonell hjertens enige om at tilbudet er sårt tiltrengt og etterlengtet. Beregninger viser at omkring 40 prosent av alle kreftrammede får en eller annen senskade som følge av kreftbehandlingen.
– Alle rundt deg tror du er frisk, når du er erklært frisk. Men jeg slet, og sliter fortsatt, med senskader. Derfor er dette tilbudet viktig. Også for at andre skal få den hjelpen jeg ikke fikk, sa Shanice Pedersen da tilbudet åpnet i Tromsø.
Tilbudene er opprettet etter langvarig påtrykk fra Kreftforeningen. En viktig seier for alle dem som lever med og etter en kreftsykdom.
8) Matlagingsfilmer – med inspirasjon fra det pakistanske og somaliske kjøkken
Kreft og kreftbehandling kan tære på kroppen. Derfor er det så viktig å ta vare på mat- og måltidsgleden både før, under og etter kreftbehandling. Nye smaker og nye retter kan noen ganger komme godt med når smaksendringer og manglende matlyst setter preg på hverdagen.
Tidligere har Kreftforeningen og Vardesenteret ved Radiumhospitalet laget 15 filmer med typisk norske retter. Nå kan vi også la oss inspirere av Khadra og Andleeb, og deres matglede fra Somalia og Pakistan.
Vel bekomme! Se alle filmene (youtube.com)
9) Mer kunnskap om yrker og kreft
«Jeg har en trygg jobb» kan de fleste av oss si, men hvert år får godt over tusen personer kreft som er relatert til yrket.
Det gjør kreftsykdom til den største årsaken til yrkesrelatert død. Et viktig mål i 2022 har vært å få kunnskapen om at det er slik opp og fram til folket.
Gjennom året har vi informert om hvordan særlig utsatte yrkesgrupper, som brannfolk og ansatte i bygg- og anleggsbransjen, kan redusere risikoen. Våre egne nettsider er en viktig kunnskapskanal om et tema som har fått for lite oppmerksomhet altfor lenge.
I høst tapte 79 år gamle Henry Sørensen i Høyesterett i sitt forsøk på å få godkjent prostatakreft som yrkesskade etter mange år som røykdykker. Kreftforeningen og våre dyktige jurister var partshjelp til Sørensen i retten, og vi var, som ham, svært skuffet over resultatet.
Nederlaget har imidlertid ikke lagt noen demper på motivasjonen for å fortsette det viktige arbeidet.
– Dommen viser at det er altfor vanskelig for brannmenn å bevise at det er jobben som har gjort dem syke. Henrys kamp har likevel ikke vært forgjeves. Vi tar over stafettpinnen, og nå vil vi jobbe for å endre loven, lovet en offensiv generalsekretær da dommen falt.
Vi fortsetter arbeidet for å gi frasen «en trygg jobb» fornyet innhold, og for å gi støtte til særlig utsatte yrkesgrupper. En av yrkesgruppene som nå kan se fram til kompensasjon for skader og sykdom som resultat av jobben er Norges oljepionerer.
10) Rosa sløyfe-aksjonen
Da pandemien traff oss i mars 2020, ble de brystdiagnostiske sentrene stengt. Det oppsto to til tre måneder forsinkelser av undersøkelsene, og færre fikk diagnosen i 2020. Dermed ble det opplagt at Rosa sløyfe-aksjonen 2022 måtte ha tidlig oppdagelse som tema. Tidlig oppdagelse redder liv.
Opplagt er det også at aksjonen engasjerer og at Rosa-produktene faller i smak; aldri tidligere har aksjonen samlet inn så mange penger, hele 44 millioner kroner!
At pengene kommer til nytte fikk vi flere eksempler på da nye Rosa sløyfe-finansierte forskningsprosjekter ble offentliggjort rett før jul.
I en av studiene har norske forskere klart å forlenge livet til brystkreftpasienter med spredning (rosasloyfe.no) som aldri før har hatt effekt av immunterapi. Studien kunne ikke vært utført uten støtten fra Rosa sløyfe-aksjonen, sier forskerne.
Tusen takk for at du støtter opp om våre kampanjer og aksjoner. Det nytter!
11) Kreftsakens vinterleker
11. til 13. mars ble kreftrammede og pårørende invitert til en opplevelsesrik helg på Sjusjøen da Kreftforeningen og Montebellosenteret arrangerte de aller første Kreftsakens vinterleker.
Tilbakemeldingene fra deltakerne som fikk prøve seg i løypa og i bakken, på hesteryggen og med hundespann, var overveldende, og målet om mestringsfølelse og motivasjon ble innfridd til gagns.
Slik uttrykte en takknemlig mamma verdien av vinterlekene:
– Når en familie rammes av alvorlig sykdom, er det kanskje de voksnes kapasitet til lek som først rammes. Det å få ha det gøy sammen i slalåmbakken i går, hele familien på fem, betydde veldig mye for oss. Det har både betydd mye å ha denne helga å se frem til, og det betyr mye å få samle så fine minner etter mange tøffe måneder med sykdom.
Vi gleder oss til 24. mars. Da arrangeres Kreftsakens vinterleker for andre gang!
12) Forskningstildelingen 2022 – nok et rekordår
– Noe av det fineste jeg gjør i jobben min, sa generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross da hun tydelig spent gikk i gang med årets ringerunde og kunne slippe de livsviktige ordene til spente forskere over hele landet:
«Søknaden din er innvilget»
2022 var et rekordår i Kreftforeningens snart 85 år lange historie som finansieringskilde til forskning. 194 millioner kroner kunne vi dele ut i den største enkeltutdelingen noensinne, takket være enorm giverglede i det norske folk – en giverglede som aldri slutter å overvelde, og som gjør forskerne som mottar pengene både ydmyke og motiverte.
Totalsummen etter snart 85 år med innsamling beløper seg til svimlende 5,5 milliarder kroner!
Takk for at du støtter kreftforskningen!
