Dette fikk vi i Kreftforeningen til i 2024 

1) Velfortjent oppreisning til oljearbeiderne

17. desember fikk vi verdens beste julegave da Stortinget endelig ble enige om en særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene. En viktig seier for oss og alle dem som ble alvorlig syke etter at de bygget opp Norges oljeindustri.

I flere år har vi kjempet for at oljearbeiderne skal få en oppreisning. Denne gjengen jobbet uten vern i giftig røyk under oljeeventyrets spede begynnelse og fikk store helseskader i ettertid. Mange ble alvorlig kreftsyke, og bare i løpet av de siste to årene har minst 35 av dem dødd som følge av skadene de fikk på jobb.

Men vi er ikke i mål. Verken modell eller tidslinje er på plass, og vi forventer at Stortinget nå sikrer at regjeringen raskt leverer en ordning som sørger for at de som bygde velstanden i landet vårt, lever når erstatningen blir utbetalt.

Ordningen må på plass før sommeren.

Kreftforeningen vil fortsette å kjempe for alle dem som blir kreftsyke på jobb!    

2) Forskning for framtiden

Utpå høsten kunne vi, takket være det norske folks fenomenale gavmildhet, drysse gigantsummen 210 millioner kroner over 27 toppforskere. Totalt delte vi ut over 300 millioner til forskning i 2024.

– Til hver og en av dere som har gitt til kreftsaken: Tusen hjertelig takk! sa vår generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.  
Forskerne mottok opptil 8 millioner kroner hver, og flere ga uttrykk for at det følger en særskilt forpliktelse med disse pengene fordi hver eneste krone kommer fra våre givere.  

Ikke minst derfor kjenner Ross seg så sikker i sin sak når hun slår fast at prosjektene vi støtter, vil få enorm betydning for fremtidens kreftpasienter.  

3) Et lyspunkt i livet  

Kreftforeningen ønsker å gi familier som er rammet av kreft, et lyspunkt – et avbrekk fra sykdommen, med rom for latter og glede.   

Siste søndag i september kom rundt 130 personer til Kreftforeningen Innlandets aller første familiedag på Hunderfossen familiepark. Til mental avslapping, stor spenning og lek.

Tilbakemeldingene var overveldende:  

“Dere gjør en fantastisk jobb!! Kjempeviktig for hele familien.»  

“Tusen takk for et helt fantastisk arrangement! Vi storkoste oss!» 

I november ble suksessen fulgt opp av regionskontoret i Kristiansand. I samarbeid med Blå kors innlosjerte vi 13 familier i “sjørøverkåker” i Abra havn og bød på to fine dager i dyreparken, med pizza, bingo, juleverksted og nissebesøk på kvelden.   

Nå legger vi planer for flere nye Lyspunkt i 2025, noe som bare er mulig takket være våre mange fantastiske frivillige over hele landet. 

4) Endelig vil helseministeren prioritere ernæring  

En av tre pasienter ved norske sykehus står i fare for å bli underernært. For dem er mat nesten like viktig som medisin. Hvis de spiser, tåler de behandlingen bedre. 

I lang tid har vi kjempet for bedre ernæring for kreftpasienter, og i høst ble helseminister Jan Christian Vestre med oss til sykehuskjøkkenet på Ullevål i Oslo. Der har kjøkkensjef Egil Brevik bygd opp et unikt miljø der god og riktig mat er en naturlig del av omsorgen.

Pasientene får sunn mat, når det passer dem, i et miljø der matverter sørger at de slipper å spise alene.  

Bare halvparten av sykehusene har en strategi for ernæring i dag, men helseministeren hadde med seg en gladnyhet: Han lovet at mat og ernæring blir en viktig del av den nye kreftstrategien som kommer i 2025 – og det er vi utrolig glade for! 

5) Vi jobbet internasjonalt mot antibiotikaresistens  

Hva har antibiotika med kreft å gjøre, tenker du kanskje?  

I så fall bør du høre på Kristin (35), som var med oss til New York og snakket til FN. Hun takker nemlig antibiotika for at hun lever. 

Da hennes aggressive lymfekreft spredte seg til ryggmargen, ble hun lam og havnet i rullestol. Gjennom flere runder med cellegift og stamcellebehandling var hun helt avhengig av antibiotika for å overleve. 

– Jeg tilbrakte julen på Radiumhospitalet, uten eget immunforsvar, og fikk antibiotika intravenøst. Hvis ikke den hadde vært tilgjengelig – og virket – ville jeg ikke kunnet få den vellykkede behandlingen med cellegift og stamceller, forteller hun. 

6) Kreftforeningens Stafett for livet 

Selv om den som er kreftsyk kanskje ikke tenker på kreft hele tiden, så er den der – hele døgnet. Nettopp derfor varer Stafett for livet i 24 timer. Gjennom et døgn går deltakerne på Stafett for livet ikke mot, men med og for hverandre.  

Kreftforeningens Stafett for livet er et omsorgstilbud hvor det skal være enkelt å finne støtte hos andre som er i samme situasjon. Her kan også deltakere og frivillige bidra med sitt personlige engasjement i sitt eget lokalmiljø, som for eksempel ved å samle inn penger.  

Fra mai til september fant det sted tolv vellykkede stafetter på tvers av hele landet med til sammen 16 000 deltakere fordelt på 484 lag. I tillegg var engasjementet stort under hele 121 skole- og barnehagestafetter.  

Til sammen engasjerte stafett for livet 2024 hele 42 645 barn og voksne.  

«Magiske øyeblikk, nydelig sang, tårer, mye latter med gode kollegaer, gangsperre, våte sko og hundre gode tanker om hvordan vi skal bidra enda mer og bedre neste år» sa en av deltakerne.  

Kreftforeningens Stafett for livet er gjort mulig takket være innsatsvilje og engasjement fra frivillige, lærere og lokalt næringsliv. Tusen takk til hver og en som bidrar til en meningsfull arena for så mange. 

7) Menn gjør noe med det

Menn har større risiko både for å få kreft, og for å dø av kreft. Det må vi gjøre noe med!  

Hvert år i november setter vi søkelys på kreftformer som rammer menn. Målet er at flere menn skal kjenne til symptomene på kreft og vite når de skal ta dem på alvor og gå til legen.   

Kort fortalt er rådet enkelt: Har det ikke gått over på tre uker, er det på tide å ta en tur til legen.  

Hvilke symptomer menn skal ta på alvor, har vi formidlet både gjennom vår egen fagside laget spesielt for menn og gjennom annonser og historier på sosiale medier og i pressen.  

Og dette er bare starten! Gjennom 2025 setter vi av den første mandagen i måneden til å fokusere på menn og kreft. Vi sier at vi tar Manndagen. Da får du blant annet se mer til disse gutta her:  

8) Vi skal utvikle medisiner  

I fortvilelsen over at det tar altfor lang tid før norske pasienter får tilgang på ny og lovende behandling, tar vi skjeen i egen hånd: I et unikt samarbeid med vår britiske søsterorganisasjon CRUK investerer vi 200 millioner kroner i selv å utvikle medisiner.  

– Vår jobb er å bidra til at flere overlever kreft, vi har ikke tid til å vente, forklarte generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross da hun signerte avtalen.  

 Allerede i vinter skal pasienter som har bukspyttkjertelkreft med spredning, få teste en ny og lovende medisin på Oslo universitetssykehus.  

– Dette er helt ypperlig, det skaper håp for pasientene og kompetanseheving for oss som jobber her, sier Tormod Guren, overlege for sykehusets utprøvende enhet.  

9) Rekordmange solgte huden sin  

I sommer satte vi nok en gang avtrykk i befolkningen.  

På festivaler og strender, gater og torg spurte vi folk om å få låne litt hud og tatovere morsomme, viktige (og vaskbare) budskap om solbeskyttelse. En vennlig påminnelse om å huske å smøre seg inn, og ta pauser i skyggen.  

Den uhøytidelige tonen har et langt mer alvorlig bakteppe: Norge har nest høyest dødelighet av føflekkreft i verden.  

Gjennom sommeren lot 37 000 mennesker i alle aldersgrupper seg tatovere. Vi fikk rekordstor oppmerksomhet i mediene og rekruttere en rekke av landets kommuner til å følge våre råd og bli solsmarte. 

Sammen skal vi ta steget ned fra en verdenstopp vi ikke vil være en del av.  

10) Unntaksordning for nye medisiner  

I sommer fikk vi betalt for et mangeårig påvirkningsarbeid da helseministeren lovet å få på plass en unntaksordning for pasienter som har fått nei til ny og lovende behandling av helsemyndighetene.   

Nå kan enkeltpersoner med særlig forventet nytte, likevel få tilgang til slik behandling.   

Dermed har vi fått på plass et sikkerhetsnett til fortvilte pasienter som ikke har tid til å vente. 

Skåret i gleden er at unntaksordningen, et halvt år senere, fortsatt ikke er på plass.   

Øverst på prioriteringslisten vår i 2025: Å be Vestre få opp farta!  

11) Kraften i den Rosa sløyfen  

I høst glitret den rosa sløyfen på rekordmange skjorter, kjoler og kåper. Hver eneste sløyfe er et symbol på støtte til de tusenvis av kvinnene som er rammet av brystkreft. Engasjementet var enormt – over 26 000 deltok i Rosa sløyfe-løp, strikket til inntekt for saken eller ga en gave.   

Sterke kvinner delte hvordan sykdommen preger dem. Som småbarnsmoren Renate, som fant ut at hun hadde brystkreft i februar.  

– Kreftlegen sa at før døde folk av den krefttypen jeg har. Men jeg får behandling som er spesialdesignet for meg. Det er forskning som gjør at jeg har så gode prognoser, og at jeg får se barna vokse opp, fortalte hun.  

Ved nyttår hadde den fantastiske innsatsen resultert i 65 millioner kroner til kreftforskning – det største beløpet noensinne. Det betyr nye framskritt og håp for alle som er berørt av brystkreft.  

12) Neste generasjon immunterapi over (nesten) hele landet  

I 2024 var vi en viktig pådriver for at CAR-T-celleterapi i 2025 kan tilbys pasienter også på Vestlandet og i Midt-Norge, etter at denne behandlingen hittil bare er gitt ved Oslo Universitetssykehus.  

Det er tøft å være lenge borte når man er alvorlig syk. At den aller beste og nyeste behandlingen kan gis så nært hjemstedet som mulig, er av stor betydning.    

Eksemplene er etter hvert mange på pasienter som har blitt reddet av denne nye formen for immunterapi der pasientens egne immunceller (T-celler) blir hentet ut, genetisk omprogrammert til å angripe kreftceller, og deretter satt tilbake i kroppen.   

En av dem som er takknemlig for at kreftforskningen gjør stadig nye gjennombrudd er Morten Hansen. Han sto med én fot i graven da myndighetene godkjente CAR-T-behandling for hans aggressive og hurtigvoksende lymfekreft.  

13) Vi knuste myten om at unge ikke røyker    

Mange har trodd at unge ikke røyker lenger, men det stemmer ikke. 1 av 5 unge røyker. I tillegg snuser 1 av 3, og e-sigaretter blir stadig mer populære. Samtidig vet vi hvor skadelig tobakk er. 5000 personer dør på grunn av røyking hvert år. Like mange får kreft.  

Vi har jobbet for å knuse myten, og vise at strenge tiltak mot tobakk har effekt.     

På Verdens tobakksfrie dag hyllet vi to modige politikere for arbeidet deres med røykeloven: Tove Strand og Dagfinn Høybråten fikk Kreftforeningens hederspris. Strand innførte Røykeloven, og 16 år senere sørget Høybråten for et totalforbud mot røyking på alle serveringssteder.  Det ga fantastiske resultater: I løpet av fem år var antallet unge som røyket daglig, halvert.    

Men kampen er altså ikke over, og våre anbefalinger er klare: Vi trenger et generasjonsforbud, så barna som vokser opp i dag aldri skal kunne kjøpe tobakk. Dessuten må den bli dyrere og selges færre steder.  

14) Folket ga håp til jul  

Å gå gjennom en kreftbehandling er krevende. Påkjenningen kan være ekstra stor i julen.  Mens andre handler julegaver, baker julekaker og pynter hjemme, må mange pasienter stålsette seg for nye runder med behandling og en usikker fremtid.  

I løpet av desember fikk nærmere 3000 mennesker i Norge vite at de har kreft.  

Kreftforeningens juleaksjon er til for dem. For 12. året på rad hengte vi opp tusenvis av stjerner på norske sykehus og sykehjem, gitt av folk fra hele landet. Hver stjerne har gitt glede og håp til pasienter, pårørende og ansatte.   

Pengene fra stjernesalget går til livsviktig kreftforskning. Den skal sørge for at flere i fremtiden får feire jul, slik Tomm Slater (65) fikk denne julen.  

For bare halvannet år siden var lungene hans så fulle av væske at han så vidt klarte å puste. Han var sikker på at han skulle dø. Men en spesifikk genforandring i kreftcellene hans kunne angripes med ny, målrettet behandling. Formen ble bedre fra én dag til en annen.  

Les flere av sakene våre: