1. Kreftforeningens aksjoner mot nye høyder

Kreftforeningens tre årlige innsamlingsaksjoner kan oppsummeres slik: Engasjement, håp og imponerende giverglede!

Under Kreftforeningens innsamlingsaksjon i mars fylte engasjerte innsamlere gatene i store deler av landet. I oktober ble landet atter farget rosa da hele Norge samlet seg for brystkreftsaken i Rosa sløyfe-aksjonen, og i tida før jul hang vi opp tusenvis av stjerner på sykehus og sykehjem – gitt av folk som ville gi håp og glede til pasienter og pårørende.

Takket være engasjement og giverglede samlet de tre aksjonene inn nærmere 170 millioner kroner i 2025.

Tung og vedvarende innsats er helt avgjørende for at vi skal få stadig nye gjennombrudd innen kreftbehandling. Takket være alle som støtter oss gjennom hele året, kan Kreftforeningen stolt si at vi sammen finansierer en tredjedel av kreftforskningen i Norge.

Takk for at du bryr deg, takk for at du støtter kreftsaken!

2. Vi satte helse på dagsorden under valget

I en urolig tid i en urolig verden satte vi preg på årets Stortingsvalg. For vel er det viktig med trygghet og forsvar, men helseberedskap – garanti for et godt offentlig helsevesen også i framtida – er en viktig del av vår totalberedskap.

Befolkningen blir eldre og vil trenge mer omsorg, sykefraværet blant helsepersonell øker, kommunene strever med å rekruttere nye ansatte og behandlingskøene vokser. Helsevesenet er under voldsomt press, men det gjenspeilet ikke samfunnsdebatten inn mot valget. Helse var nevnt i kun fem prosent av valgkampsakene, kunne vi avsløre i høst.

For Lise Ramslie kan høstens Stortingsvalg ha vært det siste hun stemte i. Hun lever med uhelbredelig brystkreft, og vet ikke hvor lenge hun har igjen. Hun etterlyste mer oppmerksomhet på helse i valgkampen.

«Hva skal til for at myndighetene setter helse høyere på agendaen som et felles prosjekt for velferdsstaten Norge?» spurte hun.

Spørsmålet fikk Jonas Gahr Støre og Erna Solberg til å stoppe opp og møte Lise i helsedebatt på nasjonal TV.

3. Ny, nasjonal kreftstrategi på plass

Den 14. februar, på kjærlighetens dag, la helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fram Nasjonal kreftstrategi, som legger føringene for regjeringens innsats på kreftområdet de neste 10 årene.

Vi har jobbet hardt og lenge for å sette preg på strategien og er veldig fornøyde med resultatet.

Noen av de viktigste gjennomslagene er lovnadene om at:   

• De som er født etter 2010, skal bli tobakks- og nikotinfrie
• De som røyker, skal få hjelp til å slutte.
• HPV-relatert kreft skal elimineres
• Færre skal få kreft på jobb gjennom styrking av HMS og opplæring
• Alle kreftpasienter skal kunne kombinere behandling og arbeid eller utdanning
• Tallet på kreftpasienter som deltar i behandlingsstudier, skal dobles
• Nordmenn skal få screenningprogram for lungekreft og prostatakreft
• Alle sykehus skal få en ernæringsstrategi

4. Unntaksordning for nye medisiner endelig på plass

I 2024 fikk vi betalt for et mangeårig påvirkningsarbeid da helseministeren lovet å få på plass en unntaksordning for pasienter som har fått nei til ny og lovende behandling av helsemyndighetene.   

Dermed var et sikkerhetsnett på plass til fortvilte pasienter som ikke har tid til å vente. 

Da ordningen ikke var innført ved utgangen av 2024, havnet den øverst på prioriteringslisten vår for 2025. Vi ba Vestre få opp farta. Det hjalp. Nå kan pasienter som ikke har nytte av dagens standardbehandling få tilgang på nye medisiner før de er godkjente for bruk i offentlige sykehus.

5. Rapport om menn og kreft

Menn vet langt mindre om kreft enn kvinner og går sjeldnere til lege ved symptomer. Det kan få alvorlige konsekvenser, advarte Kreftforeningen i en rapport i november. 

Rapporten «Menn og kreft – Et kunnskapsgap med alvorlige helseeffekter» vakte oppsikt, og fikk stor oppmerksomhet både i pressen og blant politikere.

Rapporten viser nemlig at menn har betydelig lavere kunnskap om kreft enn kvinner både når det gjelder symptomer, risikofaktorer og forebygging, og at helseinformasjon i liten grad når menn.  

Dette har bekymret oss i Kreftforeningen over lengre tid. Derfor bestemte vi oss for å utvide den tradisjonelle kampanjen om menn og kreft i november til å gjelde hele året.

Gjennom hele 2025 har vi hver første mandag i måneden delt historier om menn og kreft i kanalene våre – og nådd langt flere menn enn tidligere. 

En av historiene som rørte mange, handlet om Stian Haugland som for to år siden gikk Norge på langs for å samle inn penger til kreftsaken, uvitende om at hans egen sykdom utviklet seg mens han gikk. 

– Det har vore mykje kreft i familien min, så eg vart ikkje overraska då legane til slutt fann kreft i lever og gallegang. No ventar ei intens tid. Men eg er ikkje redd. Mitt glas er alltid halvfullt. Eg ynskjer ikkje sympati og er heldig som får god hjelp. Men, eg er opptatt av at også menn tek symptom på alvor og går til legen, sa han den gang, og gjentok Kreftforeningens råd:

–  Har det ikkje gått over på 3 veker, bør du kontakte lege.

Les flere av de sterke historiene fra menn på Kreftforeningen.no/menn. Her kan du også lese rapporten om menn og kreft, og lære om symptomene menn bør være obs på. 

6. Milliondryss over våre ypperste forskere 

I løpet av 2025 kunne vi, takket være det norske folks formidable giverglede, dele ut over 300 millioner kroner til fremragende kreftforskning.  

Landet rundt sto den vitenskapelige jubelen i taket da 24 forskere i november mottok til sammen 183 millioner kroner til sine spennende prosjekter. En av dem var professor Åsmund Flobak ved NTNU i Trondheim. 

Å få støtte fra Kreftforeningen, i konkurranse med mange av Norges aller flinkeste forskere, gir meg en enorm boost, sa han. 

Samtidig sørget tidenes innsamlingsrekord i Rosa sløyfe-aksjonen for at seks forskere, flere enn noen gang før, fikk millionstøtte til sitt livsviktige arbeid mot brystkreft. 

I løpet av året fordelte vi også nesten 40 millioner kroner til sykehus som skal sikre at flere kreftpasienter får gentest, over 11 millioner til forskning på forebygging og 12 millioner til kliniske studier. 

– Kvaliteten på alle prosjektene som har fått støtte, er skyhøy, kommenterte Ingrid Stenstadvold Ross. 

7. Pilotstudie på prostatakreftscreening klar for avspark

– En milepæl, dette kommer til å redde liv! Sa Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross da vi annonserte at vi sammen med Prostatakreftforeningen har vært med på å finansiere en pilotstudie for prostatakreftscreening. 

Prostatakreft rammer bare menn, og er Norges vanligste kreftform. Hvert år får 5000 menn diagnosen, og 1000 dør. Pilotstudien, som ledes av urolog Kirsti Aas ved Akershus universitetssykehus, vil invitere menn i alderen 50-54 år i sykehusets nedslagsfelt til å avlegge en enkel blodprøve. Blodprøven undersøkes for Prostataspesifikt antigen (PSA), som kan gi en indikasjon på prostatakreft. 

Pilotstudien blir den første i sitt slag i Norge. Håpet er at studien vil gi oss kunnskap om hvem som bør ta PSA-prøve, når de bør begynne og hvor ofte de bør sjekkes.  

– Vi oppfordrer alle som får invitasjon til å delta i studien, til å takke ja. Både for sin egen del, fordi de vil få god oppfølging, og for å bidra til viktig forskning, sier Ross. 

De første invitasjonene til studien sendes ut på nyåret.  

8. Trening er kreftbehandling

I 2025 dokumenterte en oppsiktsvekkende studie at kreftpasienter som følges opp av en personlig trener, har mye mindre risiko for tilbakefall, ny kreftsykdom og død enn dem som bare får informasjon om treningens velsignelser.

Dette er et skikkelig gjennombrudd. Nå er det på høy tid at trening blir anerkjent som en reell behandlingsmetode i helsetjenesten, sa Ingrid Stenstadvold Ross.

Sammen med Oslo universitetssykehus, Aktiv mot kreft og pasientorganisasjonen Norilco krevde hun derfor at trening heretter gjøres til en integrert del av kreftbehandlingen – og at staten skal ta regningen.

– Hvis et legemiddel har samme dokumenterte effekt som trening under kyndig veiledning, til samme lave pris og uten bivirkninger, vil ikke staten nøle et sekund med å godkjenne det som en del av standardbehandlingen, poengterte Helle Aanesen, som er leder for Aktiv mot kreft.

9. Vi «tatoverte» rekordmange nordmenn i sommer

For tredje år på rad var Kreftforeningen synlig i sommer-Norge og inviterte folk til å «tatovere» morsomme, viktige (og vaskbare) budskap om solbeskyttelse – en vennlig påminnelse om å huske å smøre seg inn og ta pauser i skyggen.  

Et viktig stykke arbeid: Norge har nest høyest dødelighet av føflekkreft i verden.

Her kan du lære mer om melanom (føflekkreft) og ikke-melanom hudkreft, forebygging og hvordan du kan følge med på huden din.

10. Historisk få tilfeller av livmorhalskreft 

I vår kom Kreftregisteret med en gledelig nyhet: 269 er tidenes laveste antall tilfeller av livmorhalskreft registrert i løpet av ett år. Screening med HPV-test og vaksinering forklarer nedgangen.  

– Det er fantastisk at vi ser en så stor nedgang i tilfeller av livmorhalskreft! Det viser at HPV-vaksinen fungerer. Nå må vi gjøre som nabolandene våre og gi gratis HPV-vaksine til unge menn og til risikogrupper, sa generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen den gang. 

Livmorhalskreft kan utryddes som folkehelseproblem. For å få til det, må flere vaksineres mot HPV-viruset som er årsak til nesten alle tilfeller av livmorhalskreft og annen HPV-relatert kreft som munn- og halskreft, anal-, penis- og vulvakreft. I tillegg er det viktig at kvinner mellom 25 og 69 år følger Livmorhalsprogrammet, og går til legen hver gang de får påminnelse fra Kreftregisteret. 

Her kan du lese mer om livmorhalskreft, HPV og #sjekkdeg-kampanjen.

11. Ny rekord for Stafett for livet

I Kreftforeningens Stafett for livet går og løper familier, venner, skoler, foreninger, arbeidsplasser og andre i en 24 timer lang hyllest til alle som er rammet av kreft. Årets stafettsesong har vært historisk!

15 stafetter samlet lokalsamfunn fra nord til sør, fra Tromsø til Kristiansand. I år hadde vi tre nye stafetter i Nittedal, Øygarden og Arendal/Grimstad. I tillegg ble det arrangert tre ministafetter i Nes, Andenes og Lyngen.

Totalt hadde vi 47 276 engasjerte mennesker, 692 lag, 933 fightere og 9,8 millioner kroner til kreftsaken. Dette er en økning på alle områder fra 2024!

Spesielt stolte er vi over at Øygarden fikk 3225 påmeldte, noe som er ny rekord for en ny stafett!

Påmeldingen for Stafett for livet 2026 åpnet 15. november, og over 70 lag har allerede meldt seg på. Neste år får vi også to nye stafetter på Jæren og i Bjørnafjorden.

Vi gleder oss til en ny stafettsesong, og håper å se deg der!

12. Sykehuskjøkken fikk Kreftforeningens hederspris

Hvert år gir Kreftforeningen ut en hederspris til noen som har gjort en særlig innsats på kreftområdet. I år gikk prisen til en yrkesgruppe som sjelden blir sett, men som har stor betydning for pasientene, nemlig kokkene på norske sykehuskjøkken.   

– En av tre pasienter ved norske sykehus står i fare for å bli underernært, og halvparten av disse har kreft. For dem er mat nesten like viktig som medisin, forteller generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

På Ullevål og Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus har kjøkkensjef Egil Brevik bygd opp et unikt miljø der ernæring er en helt naturlig del av omsorgen for pasientene.

– Det er kjærlighet i hver eneste kjøttkake vi lager, sier en stolt, ydmyk og begeistret prisvinner.

Nå håper Brevik at Kreftforeningens hederspris vil gjøre at flere får øynene opp for hvor viktig ernæring er på norske sykehus.