Med støtte fra Kreftforeningens pionerprosjekter skal professor Ola Myklebost (66) teste ut det han tror er hans livs største oppdagelse.
For åtte år siden ble han portrettert i Kreftforeningens 75-års jubileumsbok «Krefter» under overskriften «Evig nysgjerrigper».
Der het det at det går en nysgjerrighetens rette linje gjennom livet hans, Fra han som liten gutt skrudde fra hverandre alle lekene sine og møysommelig forsøke å sette dem sammen igjen, til han som erfaren, 58 år gammel forsker forsøkte å fravriste kreftcellene deres innerste hemmeligheter.
– Det har alltid vært drivkraften, sa han da.
Og nå, i en alder av 66 år, får professoren ved Universitetet i Bergen kanskje lønn for alt strevet. Med 2 millioner fra nyskapningen «Kreftforeningens pionerprosjekter» skal han de neste årene sjekke om hans nye, dristige hypotese faktisk holder vann.
– Denne pionersatsingen er så kul! Utlysningen var som skapt for oss. High risk, high gain: Det avgjørende var at hypotesen var viktig og spennende, ikke om vi hadde alle bevisene klare, sier professor Ola Myklebost.
Pussig funn
Det var mens han prøvde å finne ut hva som bestemmer om pasienter med bindevevskreft (sarkom) responderer på en immunterapi, at det slo ham og hans medarbeider Anastassia Serguienko: Aggressiv barnekreft kan oppstå på en helt annen måte enn det som er universelt antatt.
Generelt er immunterapier rettet mot de såkalte T-cellene som trigges til å angripe kreftceller. Men studier av sarkom-pasientene viste at det i stedet var antallet b-celler – cellene hvis oppgave det er å lage antistoffer – som hadde betydning for responsen på behandlingen.
– Det syntes vi var veldig pussig, sier han.
Sammen med kolleger i det norske oppstartselskapet OncoImmunity undersøkte de hva B-cellene kunne ha bidratt med. Da fant de et helt annet mønster hos barn enn hos voksne.
– Barna hadde mange antistoffer som vi tror kan bidra til kreftutviklingen, og da slo det oss: Kanskje det vi alltid har ment at er en følge av kreftsykdommen, i stedet kan være dens årsak, og vi tror at dette skjer i visse kritiske faser der barn er ekstra sårbare, som når de store knoklene vokser, sier han.
Store konsekvenser
Men altså: de tror.
– Ja, og uten denne støtten fra Kreftforeningen ville det kanskje forblitt sånn, men nå får vi heldigvis muligheten til å sjekke dette ordentlig ut: Anastassia, som har etablert og utviklet prosjektet, hadde bare lønn ut april neste år!
Den oppglødde professoren mener at hvis teorien stemmer, vil det være banebrytende.
– Ingen har publisert noe i nærheten, det vil ha enorm betydning, vi vil kunne forebygge eller behandle barnekreft på helt nye måter.
