Viruset HPV (Humant Papillomavirus) øker risikoen for flere kreftformer. HPV-vaksinen kan beskytte mot livmorhalskreft og flere andre kreftformer. Både barn, kvinner og menn kan ta HPV-vaksinen.
- Hva er HPV?
- Sex og HPV-smitte
- HPV-vaksine
- Barn får gratis HPV-vaksine
- Det finnes to typer vaksiner
- Kan voksne ta HPV-vaksine?
- Bør menn ta HPV-vaksine?
- Hva gjør jeg hvis jeg vil ta vaksinen?
- Hva koster vaksinen?
- Kan jeg teste meg for HPV?
- Hva skjer hvis jeg tester positivt?
- Flere spørsmål om HPV og vaksine
HPV-vaksinen kan forebygge flere kreftformer. Jenter og gutter bør ta vaksinen når de får tilbud om dette i 7. klasse. Voksne kan også ta vaksinen, men må da betale den selv.
Hva er HPV?
HPV er en forkortelse for Humant Papillomavirus, som det finnes over 100 forskjellige typer av. Det overføres ved seksuell aktivitet, og det er veldig vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. HPV-infeksjon gir vanligvis ikke symptomer og går som regel går over av seg selv. Både menn og kvinner kan bli smittet.
- Mange av variantene er ufarlige, og en del kan forårsake vorter på hender, føtter og kjønnsorgan.
- Noen typer HPV kan føre til celleforandringer som kan utvikle seg til kreft. HPV-infeksjon kan øke risikoen for livmorhalskreft, i penis, skjede, kjønnslepper, anal og munn/svelg.
Krefttyper som har sammenheng med HPV
Det er en økning i kreft som kommer av HPV-smitte. For noen av kreftformene er det snakk om så mye som en dobling i løpet av de siste årene. Årsaken er at HPV-smitten i samfunnet vokser. Totalt kan nesten 600 krefttilfeller årlig skyldes HPV: Rundt 300 tilfeller av livmorhalskreft, og omtrent 280 tilfeller av andre kreftformer både blant kvinner og menn.
- 99 % av livmorhalskreft
-
Nesten all livmorhalskreft skyldes HPV.
- 90 % av analkreft
-
En sjelden, men økende kreftform. Både kvinner og menn kan få analkreft.
- 57 % av kreft i munn og svelg
-
Både kvinner og menn kan få kreft i munn og svelg, men kreften forekommer hyppigst blant menn.
- 50-80 % av peniskreft
-
Peniskreft er en sjelden kreftform, men som har økt mye siste årene.
- 75 % av kreft i skjede og 30 % av kreft i kjønnslepper er HPV-relatert
-
HPV kan også gi kreft i ytre kjønnsorgan til kvinner.
Kilde: Kreftregisteret. Tallene er basert på gjennomsnitt av antall personer i Norge som ble diagnostisert med HPV-relaterte kreftformer i perioden 2016-2020.
Sex og HPV-smitte
Overføring av HPV skjer ved samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie. Det er veldig vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. Det kan være nok med én seksualpartner for å bli smittet. Med mange partnere øker risikoen.
- Om du har hatt et stabilt forhold i mange år, og så får beskjed om en positiv HPV-test, kan dette være en infeksjon du fikk for mange år siden.
- Det er like ofte menn som smitter sine kvinnelige partnere, som motsatt. Analsex kan gi økt risiko for å utvikle analkreft.
- Bruk av kondom beskytter ikke 100 prosent, men vil minske risikoen noe for både HPV-smitte og andre seksuelt overførbare infeksjoner.
- Jo flere som tar HPV-vaksinen, jo mindre smitte vil det være i samfunnet.
HPV-vaksine
HPV-vaksine er det viktigste for å beskytte seg mot viruset. Vaksinen har best effekt når den tas før seksuell debut, men den har også effekt senere.
Både menn og kvinner kan ta HPV-vaksinen. Alle som tar vaksinen vil både redusere sin egen risiko for de HPV-relaterte kreftformene, og unngå å spre HPV-smitte videre til andre.
Barn får gratis HPV-vaksine
HPV-vaksine blir tilbudt til alle jenter og gutter i 7. klassetrinn som en del av barnevaksinasjonsprogrammet, slik at de får beskyttelse mot HPV. Dette har vært et tilbud for jenter siden 2009, og for gutter siden 2018. Kvinner opp til 26 år har siden også fått et tilbud om å få vaksinen gratis. Menn har ikke fått et slikt tilbud. Per i dag er derfor nesten ingen menn over 20 år vaksinert.
Cervarix er HPV-vaksinen som barna får i dag. Det er høy deltagelse i barnevaksinasjonsprogrammet Norge, og ifølge Nasjonalt vaksineregister er det rundt ni av ti gutter og jenter som tar vaksinen.
Det finnes to typer vaksiner
I Norge er det to HPV-vaksiner på markedet, Cervarix og Gardasil 9. Cervarix brukes i barnevaksinasjonsprogrammet. Begge vaksinene beskytter mot HPV 16 og 18, som er de HPV-typene som er årsak til flest HPV-relaterte krefttilfeller, både blant kvinner og menn. De gir rundt 90 prosent beskyttelse mot alvorlige forstadier til livmorhalskreft. En betydelig fordel med vaksinen Gardasil9 er at den gir direkte beskyttelse også mot syv andre HPV-typer enn 16 og 18, og gir beskyttelse mot kjønnsvorter og en sjelden, alvorlig luftveissykdom som heter RRP (recurrent respiratory papillomatosis).
Om vaksinene | Gardasil 9 | Cervarix |
Beskytter mot HPV-typer | HPV-typene 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58 | HPV-typene 16 og 18 |
Grad av beskyttelse | Gir direkte beskyttelse mot alle HPV-typene | Gir også indirekte beskyttelse mot HPV-typene 31, 33 og 45 |
Beskytter mot kjønnsvorter | Ja | Nei |
Beskytter mot luftveissykdommen RRP | Ja | Nei |
Pris | Dekkes ikke i barnevaksinasjonsprogrammet. Koster ca. 5000 kroner for tre doser. | Gratis i barnevaksinasjonsprogrammet. Koster ca. 3000 kroner for tre doser for voksne. |
Kan voksne ta HPV-vaksine?
Ja. Både menn og kvinner kan ta vaksinen. Det er ingen nedsider ved å ta den, bortsett fra at voksne må betale den selv. Det kan være klokt å ta vaksinen hvis man får ny partner, og for eksempel for HIV-positive eller andre som har immunsvikt, kvinner som er behandlet for celleforandring, eller menn som har sex med menn. Lurer du på om du bør ta den, kan du snakke med legen din og eventuelt be om en resept. Det beste er om eventuell partner samtidig tar vaksinen.
Vaksinen kan ikke behandle en infeksjon du allerede har, men kan forhindre en ny HPV-infeksjon. Det er også mulig at vaksinen kan hindre at et virus som har ligget latent blusser opp, eller at man blir smittet på nytt av partner. Det er ingen øvre aldersgrense for å ta HPV-vaksine.
Beslutningen om å ta HPV-vaksinen bør alltid være basert på en individuell vurdering. Snakk derfor med legen din om egen sykehistorie og livssituasjon.
Bør menn ta HPV-vaksine?
Det er like viktig for menn som for kvinner å vaksinere seg. Både for å beskytte seg selv og fordi menn kan være smittekilde for andre partnere, dersom de ikke er vaksinert. En HPV-infeksjon hos menn kan gi kreft i penis, endetarm, munn og svelg.
Hva gjør jeg hvis jeg vil ta vaksinen?
Hvis vaksinen skal settes utenfor barnevaksinasjonsprogrammet, må man få resept fra lege og kjøpe vaksinen selv. Den kan settes på apoteket. Mange steder finnes det dessuten vaksinekontor og helsestasjoner som setter vaksiner.
Hva koster vaksinen?
Alle som ikke kommer inn under barnevaksinasjonsprogrammet må betale for vaksinen selv. Pris for tre doser: Cervarix-vaksinen i underkant av 3000 kroner og Gardasil 9 i underkant av 5000 kroner.
Kan jeg teste meg for HPV?
- Kvinner mellom 25 og 69 år testes for HPV ved en prøve av livmorhalsen når de tar livmorhalsprøve (også kalt celleprøve). Hvis HPV-infeksjon påvises i prøven, følger man med på om den går over, eller om man finner celleforandringer. I så fall kan disse behandles før det utvikler seg til kreft .
- Det finnes ikke HPV-test for menn per i dag, og ingen utprøvd og etablert behandling, slik som vi har for livmorhalsen. Derfor testes ikke menn for HPV. I praksis er det HPV-vaksine som kan beskytte menn mot HPV-smitte og kreft som skyldes HPV. Bruk av kondom kan også gi en viss beskyttelse. Smitterisikoen øker med antall partnere.
Har man symptomer på at noe er galt, skal man gå til legen for en utredning, uavhengig av kjønn, alder eller om du er vaksinert.
Hva skjer hvis jeg tester positivt?
Kvinner som tar livmorhalsprøve blir testet for HPV. Hvis prøven påviser HPV, undersøkes den i mikroskop for å lete etter celleforandringer. Videre oppfølging tilpasses etter hva prøven din viser. Det er viktig at du følger opp slik du blir anbefalt i prøvesvaret. Les mer om dette på vår side om livmorhalsprøve.
Flere spørsmål om HPV og vaksine
Ved seksuell kontakt, som samleie, oral- og analsex, og annen intim kontakt uten samleie. HPV-infeksjon er veldig smittsomt, og rundt 80 prosent blir smittet i løpet av livet – de fleste uten å merke smitten selv. Én seksualpartner er nok for å bli smittet, og risikoen øker med antall partnere. HPV-infeksjon forekommer hyppigst i de yngste, seksuelt aktive aldersgruppene. Kondom og smittelapp gir delvis beskyttelse, men ikke fullstendig, fordi hud som ikke er beskyttet kan ha HPV-smitte. Hud eller slimhinner som har sår, er mer mottakelige for smitte.
Folkehelseinstituttet omtaler HPV-infeksjon som kjønnssykdom (fhi.no). HPV-infeksjon er ikke en sykdom man behandler på samme måte som bakterielle infeksjoner som Klamydia og Gonoré. Viruset HPV smitter ved seksuell kontakt og HPV-infeksjon er den vanligste seksuelt overførbare infeksjonen i verden. Om lag 80 prosent av alle kvinner og menn blir smittet av HPV en eller flere ganger i løpet av livet. De fleste merker ikke noe til infeksjonen, som oftest går over av seg selv i løpet av et halvt til to år. I noen få tilfeller kan en infeksjon bli langvarig og utvikle seg til celleforandringer og til kreft.
Det er en generell anbefaling om ikke å vaksinere i løpet av svangerskapet, siden dette ikke er undersøkt fra produsentenes side. Det vil ikke være noe problem å ta vaksinen mens man prøver å bli gravid. Hvis det bare er tid til å sette én av de tre dosene før man blir gravid, kan man fortsette vaksinasjonen etter fødselen.
Nei. 70–80 prosent smittes med HPV i løpet av livet. I nesten alle tilfellene klarer kroppen å håndtere viruset selv. Hvis det blir en langvarig infeksjon, kan det utvikle seg til alvorlige celleforandringer. Ved å ta livmorhalsprøve når du får påminnelse om det, er det mulig å følge med på om infeksjonen går over eller utvikler seg til celleforandringer. Disse kan i så fall behandles, så det ikke utvikler seg til kreft.
Det er ingen generell anbefaling om å bruke kondom i et fast forhold. I 50-70 prosent av tilfellene har kvinnen dannet antistoffer mot den typen HPV hun har hatt, slik at hun ikke kan smittes igjen. Kondom gir delvis beskyttelse, men hud som ikke er beskyttet av kondom kan gi HPV-smitte.
Viruset kan ligge latent i mange år selv om man ikke har påvist det i en tidligere prøve. Én av partene, eller begge to, kan ha blitt smittet for lenge siden.
Man kan ha celleforandringer uten at HPV blir påvist. En HPV-infeksjon du har hatt tidligere kan ha forårsaket celleforandringer, selv om infeksjonen senere har gått tilbake og HPV ikke påvises ved ny test. Celleforandringer kan også skyldes en soppinfeksjon eller herpesvirus, som ikke gir noen risiko for å utvikle kreft.
Ja. Det beste er å få HPV-vaksinen før man har hatt seksuell debut og blitt smittet med HPV. Derfor tilbys vaksinen gratis for både gutter og jenter som går i 7. klasse. Men HPV-vaksinen beskytter selv om du har debutert seksuelt. Den kan ikke behandle en infeksjon du allerede har, men den beskytter mot ny infeksjon. Ved bytte av partner vil det være stor sannsynlighet for ny HPV-smitte.
Hvis du har hatt HPV-infeksjon, celleforandringer eller behandling av alvorlige celleforandringer, vil det være gunstig å ta vaksinen. Det beste er om eventuell partner samtidig tar vaksinen. Ved bytte av partner vil det være stor sannsynlighet for å få ny HPV-smitte.
Ja. Vi anbefaler alle kvinner over 25 år å ta livmorhalsprøve selv om de er HPV-vaksinert. Livmorhalskreft kan komme av andre HPV-typer enn de man er vaksinert mot. Ved å ta livmorhalsprøve regelmessig kan alvorlige celleforandringer som skyldes andre typer HPV oppdages og behandles, slik at det ikke utvikler seg til kreft.
Nei, man kan ikke bare bestille en HPV-test. Kvinner mellom 25 og 69 år testes for HPV ved en prøve av livmorhalsen når de deltar i Kreftregisterets Livmorhalsprogram. Hvis HPV-testen viser at en infeksjon har utviklet seg til celleforandringer, kan man behandle dette ved å fjerne de syke cellene fra livmorhalsen. Ved at celleforandringer eller forstadier til kreft oppdages og behandles, unngår over 2000 kvinner hvert år å få kreft.
Man har ikke en sikker HPV-test for menn per i dag, og ingen utprøvd og etablert behandling, slik som vi har for livmorhalsen. Derfor testes ikke menn for HPV. I praksis er det HPV-vaksine som kan beskytte menn mot HPV-smitte og kreft som skyldes HPV. Bruk av kondom og slikkelapp gir også en viss beskyttelse, men bare der huden er dekket. Smitterisikoen øker med antall seksualpartnere.
Har man symptomer på at noe er galt, skal man gå til legen for en utredning, uavhengig av kjønn og alder.
En HPV-infeksjon kan gi kreft i penis, endetarm, munnhule og svelg, i tillegg til at HPV er årsak til nesten alle tilfeller av livmorhalskreft. Det er like ofte menn som smitter kvinner, som motsatt.
Vaksinen har best effekt før man har debutert seksuelt. HPV-vaksinen kan også beskytte mot ny HPV-infeksjon hos voksne, men har ikke effekt på en infeksjon som har oppstått før vaksinering.
Nei, kjønnsvorter skyldes andre typer HPV enn de typene som kan føre til kreft.
I teorien ja, men i 50–70 prosent av tilfellene har kvinnen dannet antistoffer mot den typen HPV hun har hatt, slik at hun ikke kan smittes igjen.
Det er meldt om få alvorlige bivirkninger (dagensmedisin.no), og Legemiddelverket følger nøye med på rapportering om dette. Bivirkningene gjelder for det meste kortvarig og lite alvorlig ubehag i forbindelse med vaksineringen (FHI).
Vaksinene gir svært god beskyttelse mot forstadier til kreft og vedvarende infeksjon av HPV-typene i vaksinen. Beskyttelseseffekt er så langt påvist i 12 år etter fullført primærvaksinasjon.
Effekten over lengre tid og behovet for revaksinering er ikke klarlagt, men produsentene har forpliktet seg til å undersøke dette nærmere. Det er foreløpig usikkert om vaksineringen må gjentas etter noen år.
Om livmorhalsprøven
Hvordan tas en livmorhalsprøve? Når får du svar på undersøkelsen? Hva betyr prøvesvarene, og hva skjer etterpå?
Spørsmål og svar om livmorhalsprøven
Må jeg ta prøven selv om jeg har tatt HPV-vaksinen? Hvorfor får man celleforandringer? Kan jeg få livmorhalskreft om jeg ikke har hatt sex? Vi svarer på dette og mye mer.
Om menn og kreft
Få mer informasjon om HPV blant menn, og alt du ellers trenger å vite om menn og kreft.