Symptomer

Symptomene er ofte vage, men er lokalisert til kjønnsleppene.

  • kløe og svie
  • sårhet og smerte
  • blødning
  • tykkere hud 
  • en kul som ligner en knute

De ytre kvinnelige kjønnsorganer består av området omkring skjedeåpningen, de små og store kjønnsleppene, klitoris og mellomkjøttet (området mellom skjede og endetarm). Symptomene på vulvakreft kan være vage og kan forveksles med andre tilstander, som for eksempel soppinfeksjoner.   

Vårt råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.45 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.45

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • De som har eller har hatt livmorhalskreft har økt risiko grunn av tidligere HPV-infeksjon
  • Lichen sclerosus et atroficus er en kronisk hudsykdom som går til angrep på hud og slimhinner i underlivet. Huden kan bli stram, sår og hard og det kan utvikles kreft i disse hudforandringene
  • Redusert immunsystem, for eksempel etter transplantasjoner
  • Strålebehandling i området rundt underlivet

Undersøkelse og diagnose

  • Gynekologisk undersøkelse
  • Kolposkopi
  • Cytologiske/histologiske prøver fra suspekt område
  • CT
  • MR

Gynekologisk undersøkelse for å vurdere forandringene og kjenne på lymfeknuter i lyskeregionen. det siste gjøres for å se om det kan være forstørrede lymfeknuter som kan gi en mistanke om at sykdommen har spredd seg.

Kolposkopi er en undersøkelse av skjeden  ved hjelp av et spesielt mikroskop, kolposkop, som gir ca. 10–20 ganger forstørrelse. Apparatet ser ut som en kikkert.

Cytologiske/histologiske prøver fra suspekt område gjøres for i første omgang finne ut om det er kreft og så for å få en nøyaktig diagnose.

CT tas av lunger og bukområdet. Dette gjøres for å se om sykdommen har spredd seg andre steder.

MR tas for å kartlegge morsvulsten (primærtumor)  best mulig

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.
Gynkreftforeningen En pasientorganisasjon for kvinner som er eller har vært rammet av gynekologisk kreft.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Du kan oppleve uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

  • Kirurgi
  • Strålebehandling
  • Cellegift

Behandlingen avhenger av hvor utbredt sykdommen er. Ved forstadier til kreft, VIN, brukes laser for å fjerne overfladiske celleforandringer.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Kirurgi

Ved konstatert kreft opereres hele området med kreft bort, samt noe av det friske vevet rundt. Det er alltid et mål å gjøre inngrepet mest mulig skånsomt, men noe av kjønnsleppene vil vanligvis bli fjernet, og i noen tilfeller må kjønnsleppene tas helt bort. Det kan i tillegg bli nødvendig å fjerne klitoris. 

Lymfeknutene i lysken undersøkes med en teknikk som heter vaktpostlymfeknute. Da settes det inn et stoff som går med lymfebanen og som lyser opp eventuelle kreftceller. Dersom det ikke er tegn til kreft i vaktpostlymfeknutene, kan det være nok å fjerne en eller to lymfeknuter i lysken. Det vil minske bivirkninger etter operasjonen. 

Dersom kreftsvulsten er større enn fire cm, eller det er mistanke om spredning til lymfeknuter, opereres alle lymfeknutene i lysken vekk.

Strålebehandling

Strålebehandling  brukes i tillegg til operasjon der det er risiko for at det kan sitte noen kreftceller igjen.

Strålebehandling kan eventuelt brukes som alternativ til operasjon om du har en høy alder, andre tilleggssykdommer eller når en operasjon blir for omfattende, for eksempel når svulsten har vokst inn i urinrøret, skjeden eller endetarmen. Ved strålebehandling gis ofte samtidig en mindre dose cellegift en gang i uken.

Cellegift

Cellegift brukes sjeldent alene, men kan være aktuelt der det er spredning eller tilbakefall av sykdommen.

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Etter behandling

Oppfølging

Det er viktig å avklare med kreftlegen hvor, og hvor ofte du skal følges opp etter at behandlingen er avsluttet. Noen ganger kan det være st kontrollene foregår i spesialisthelsetjenesten, og noen ganger kan det være fastlegen som skal gjennomføre kontrollene.

Seksualitet

Behandlingen av kreftsykdommen kan gi store fysiske og psykiske utfordringer. For mange kan det ta tid å finne tilbake eller starte på et seksualliv. Ved vulvakreft kan operasjon føre til store endringene i de ytre kjønnsdelene.

Sårhet, hevelser og smerter kan prege den første tiden. Hvis klitoris blir fjernet, vil det bli vanskelig eller umulig å få orgasme. Følelsen i området vil endre seg. Under operasjonen er det et mål at selve inngangen til skjeden ikke blir for trang. Da vil det fortsatt være mulig å ha samleie.

Strålebehandling kan føre til at du opplever tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden. Dette kan gi smerter under samleie. Før utskrivelse fra sykehuset, vil du få en glasstav og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen. 

Det er viktig å snakke om samliv og seksualitet etter den behandlingen du har fått, både før du skrives ut fra sykehuset og med en eventuell partner. Noen synes det er vanskelig og har god nytte av å snakke med en sexolog som jobber på sykehuset. 

Lymfødem

Når lymfeknuter i bekkenet opereres vekk eller ødelegges av stråling, klarer ikke lymfesystemet å transportere vekk lymfevæske. Lymfevæske siver da ut i vevet og kan gi hovne ben og lår.

En fysioterapeut med spesialkompetanse på lymfødem, vil kunne gi deg råd og hjelp til å lindre plagene. Det er fastlegen din som kan henvise deg. Der kan du også få hjelp med eventuelle støttestrømper.

Tretthet

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreft og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan også bli påvirket. Dette kan vare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue og andre seneffekter.

Mage- og tarmproblemer

De vanligste plagene fra mage- og tarmsystemet er diaré og/eller mageknip. Noen ganger kan det blø fra tarmen på grunn av skader på slimhinnen etter strålebehandling. Mage- og tarmplagene kan komme både under og etter behandlingen. Ved å velge riktig mat og drikke og være litt fysisk aktiv, kan det bli lettere for deg å få næringen du trenger. 

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 135 kvinner i Norge kreft i de ytre kjønnsorganene. Dette er en relativt sjelden kreftform. 

Gjennomsnittsalderen hos de som rammes er på 65 år.  

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå cirka 60 prosent som fortsatt lever. 

Tallene er hentet fra Kreftregisteret