Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Kreft i de ytre kvinnelige kjønnsorganene

Vulvakreft

Ingeborg Tellugen

Spesialsykepleier

Oppdatert 03.04.2017

Symptomer

  • kløe og svie
  • sårhet og smerte
  • blødning
  • tykkere hud 
  • en kul som ligner en knute

De ytre kvinnelige kjønnsorganer består av området omkring skjedeåpningen, de små og store kjønnsleppene, klitoris og mellomkjøttet (området mellom skjede og endetarm). Symptomene på vulvakreft kan være vage og kan forveksles med andre tilstander, som for eksempel soppinfeksjoner.   

Vårt råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker og forebygging

Årsaken er i de fleste tilfeller ikke kjent. Det er likevel noen faktorer vi vet kan øke risikoen for å utvikle vulvakreft: 

  • Lichen sclerosus et atroficus, er en kronisk hudsykdom som går til angrep på hud og slimhinner i underlivet. Huden kan bli stram, sår og hard og det kan utvikles kreft i disse hudforandringene.
  • HPV-infeksjon
  • diabetes
  • røyking
  • livmorhalskreft kan gi kreft i de ytre kjønnsleppene på grunn av HPV-infeksjon

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft. 

Undersøkelse og diagnose

Legen gjør en gynekologisk undersøkelse for å se hvor utbredt sykdommen er. Lymfeknutene i lysken blir også undersøkt for å se om det er spredning. Det tas en vevsprøve fra hudforandringer på kjønnsleppene som det mistenkes å være kreft i, og celleprøve fra livmorhalsen. 

Med kolposkopi kan legen undersøke slimhinnene i de ytre kjønnsorganer, skjede og livmorhals. Disse undersøkelsene kan gjøres i narkose.

Det er også vanlig å ta CT av lungene, bekkenet og magen for å se om det kan være tegn til spredning.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Psykiske reaksjoner

Du kan oppleve uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling

Behandlingen avhenger av hvor utbredt sykdommen er. Ved kreft i tidlig stadium (karsinom in situ) brukes laser for å fjerne overfladiske celleforandringer.

Kirurgi

Ved mer utbredt sykdom opereres hele området med kreft bort, og noe av det friske vevet rundt. Det er alltid et mål å gjøre inngrepet mest mulig skånsomt, men noe av kjønnsleppene vil vanligvis bli fjernet, og i noen tilfeller må kjønnsleppene tas helt bort. Det kan i tillegg bli nødvendig å fjerne klitoris. 

Lymfeknutene i lysken undersøkes med en teknikk som heter vaktpostlymfeknute. Da settes det inn et stoff som går med lymfebanen og som lyser opp eventuelle kreftceller. Dersom det ikke er tegn til kreft, kan det være nok å fjerne en eller to lymfeknuter i lysken. Det vil minske bivirkninger etter operasjonen. 

Dersom kreftsvulsten er større enn fire cm, eller det er mistanke om spredning til lymfeknuter, opereres alle lymfeknutene i lysken vekk.

Strålebehandling

Strålebehandling kan brukes i tillegg til operasjon for å sikre at alle kreftcellene er borte.

Du vil kun få strålebehandling om du har en høy alder, andre tilleggssykdommer eller når en operasjon blir for omfattende, for eksempel når svulsten har vokst inn i urinrøret, skjeden og endetarmen.

Cellegift

Cellegift brukes sjelden, men en kombinasjon av både cellegift og stråling kan være aktuelt der det er spredning eller tilbakefall av sykdommen.

Etter behandling

Seksualitet

Behandlingen av kreftsykdommen kan gi store fysiske og psykiske utfordringer. For mange kan det ta tid å finne tilbake eller starte på et seksualliv. Ved vulvakreft kan operasjon føre til store endringene i de ytre kjønnsdelene.

Sårhet, hevelser og smerter kan prege den første tiden. Hvis klitoris blir fjernet, vil det bli vanskelig eller umulig å få orgasme. Følelsen i området vil endre seg. Under operasjonen er det et mål at selve inngangen til skjeden ikke blir for trang. Da vil det fortsatt være mulig å ha samleie.

Strålehandling kan føre til at du opplever tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden. Dette kan gi smerter under samleie. Før utskrivelse fra sykehuset, vil du få en glasstav og glidekrem for å holde skjeden åpen og for å tøye skjedeveggen. 

Det er viktig å snakke om samliv og seksualitet etter den behandlingen du har fått, både før du skrives ut fra sykehuset og med en eventuell partner. Noen synes det er vanskelig og har god nytte av å snakke med en sexolog som jobber på sykehuset. 

Lymfødem

Når lymfeknuter i bekkenet opereres vekk eller ødelegges av stråling, klarer ikke lymfesystemet å transportere vekk lymfevæske. Lymfevæske siver da ut i vevet og kan gi hovne ben og lår.

En fysioterapeut med spesialkompetanse på lymfødem, vil kunne gi deg råd og hjelp til å lindre plagene. Det er fastlegen din som kan henvise deg. Der kan du også få hjelp med eventuelle støttestrømper.

Tretthet

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreft og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan også bli påvirket. Dette kan vare i lang tid etter behandling er avsluttet.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue og andre seneffekter.

Mage- og tarmproblemer

De vanligste plagene fra mage- og tarmsystemet er diaré og/eller mageknip. Noen ganger kan det blø fra tarmen på grunn av skader på slimhinnen etter strålebehandling. Mage- og tarmplagene kan komme både under og etter behandlingen. Ved å velge riktig mat og drikke og være litt fysisk aktiv, kan det bli lettere for deg å få næringen du trenger. 

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

Dette er en relativt sjelden kreftform og gjennomsnittsalderen er 65 år. Årlig rammes mellom 60-70 kvinner av sykdommen i Norge. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.