I Norge får alle kvinner fra 25 til 69 år brev med påminnelse fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta livmorhalsprøve (celleprøve av livmorhalsen).
Livmorhalsprogrammet er et screeningprogram, hvor man systematisk undersøker friske mennesker – for å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg.
Ved å ta livmorhalsprøve jevnlig kan celleforandringer oppdages og behandles. Å ta prøven gir ingen garanti mot å få kreft, men reduserer risikoen betydelig for å utvikle livmorhalskreft. Alle som har livmor bør følge Livmorhalsprogrammet, uavhengig av seksuell praksis og kjønnsidentitet.
Fakta om feiltolking av celleprøver
På grunn av nylige medieomtaler, tror nå mange at halvparten av alle celleprøver feiltolkes. Dette stemmer heldigvis ikke.
Hvert år tas rundt 90 000 celleprøver i aldersgruppen 25–33 år. Lege Sveinung Sørbye forklarer her tallene mange har reagert på:
«Det er ikke halvparten av alle celleprøver som feiltolkes. I 2021 fikk 51 kvinner i alderen 25–33 år livmorhalskreft. 22 av dem hadde tatt celleprøve, og 14 av disse igjen hadde fått svar om normal celleprøve (rundt 50 %).»
14 kvinner som hadde fått beskjed om normalt prøvesvar, utviklet likevel kreft i løpet av de neste 3,5 årene etter at prøven var tatt. Dette gjelder altså få kvinner med tanke på hvor mange prøver som tas totalt, selv om ett krefttilfelle alltid er ett for mye. Ta livmorhalsprøve. Det redder hvert år over 700 kvinner fra å få kreft.
Slik foregår Livmorhalsprogrammet
- Kvinner mellom 25 og 69 år får et brev i posten
Du får brev når det er på tide å ta livmorhalsprøve i din aldersgruppe. - Du bestiller time hos legen din
Du betaler en egenandel. Ønsker du å gå til gynekolog, må du vanligvis ha henvisning fra legen din. Noen steder har også tilbud om å ta livmorhalsprøven hos jordmor. - Legen gjør en gynekologisk undersøkelse
Det tar bare noen få minutter å ta livmorhalsprøven. Den tas med en liten børste som samler opp overflateceller fra livmorhalsen. Prøven undersøkes for HPV eller celleforandringer, avhengig av hvor gammel du er.
Kontakt lege om du har symptomer
Dersom du skulle oppdage symptomer på at noe er galt med underlivet må likevel ta kontakt med lege og få det undersøkt, uansett alder og når du tok prøven sist.
Så ofte bør du teste deg
Alder har noe å si for hvilken metode som brukes for å analysere livmorhalsprøven. Hvor ofte du bør teste deg, avhenger også av alder.
I denne aldergruppen undersøkes livmorhalsprøven i et mikroskop for å lete etter celleforandringer (cytologi). Er prøven normal, får du neste påminnelse om livmorhalsprøve om tre år. Etter 1. juli 2023 endres dette til å få påminnelse om ny livmorhalsprøve etter fem år.*
Er du i denne aldergruppen, undersøkes prøven først med en HPV-test.* Hvis prøven er HPV-positiv, undersøkes den samme prøven i mikroskop for celleforandringer. Hvis HPV ikke blir påvist i prøven, får du neste påminnelse om livmorhalsprøve etter fem år.
*Etter 1. juli 2023 vil prøver for alle aldersgrupper undersøkes først med HPV-test, med påminnelse hvert femte år, da en HPV-test er mer effektiv for å oppdage forstadier til livmorhalskreft, sammenlignet med å lete etter celleforandringer i et mikroskop. Les mer om HPV-test for kvinner fra 25-69 år på kreftregisteret.no
Fordeler og ulemper med screening
Antallet kvinner som får livmorhalskreft i Norge er redusert med 40 prosent siden 1950-tallet. I de senere årene har det vært en økning av unge kvinner som må behandles for grove celleforandringer og som rammes av livmorhalskreft. Den økende forekomsten av livmorhalskreft kan blant annet forklares med at det har vært en kraftig økning av HPV-smitte i samfunnet. Man ser en økning i antall kvinner som har kjertelepitelkreft i livmorhalsen. HPV-test vil ha en bedre forebyggende effekt for denne kreftformen, sammenlignet med å se på celleprøver i mikroskop. I løpet av 2023 vil HPV-test brukes som primær testmetode i Livmorhalsprogrammet.
Fordeler ved screening
- Internasjonale studier viser at kvinner som tar livmorhalsprøve regelmessig reduserer risikoen for å få livmorhalskreft med mer enn 70 prosent.
- Livmorhalsprogrammet bidrar til at svært mange kvinner unngår å utvikle kreft. Man anslår at uten Livmorhalsprogrammet ville antallet tilfeller av livmorhalskreft vært mer enn 1000 i året, og ikke drøyt 300 som nå.
- De som får kreft selv om de tar regelmessige livmorhalsprøver, har en lavere dødelighet av sykdommen fordi sykdommen blir oppdaget tidligere.
Ulemper ved screening
- Noen får kreft selv om de har deltatt i screeningprogrammet. Det å ta livmorhalsprøve er ingen garanti for ikke å utvikle kreft. Det kan være alvorlige celleforandringer eller tidlig kreft som ikke blir fanget opp ved prøven, eller som vokser så raskt at de rekker å gi symptomer før neste undersøkelse.
- Bedre metoder gjør at flere tilfeller oppdages, men også at flere uten alvorlige celleforandringer kalles inn til ekstra prøver. Dette kan føre til overdiagnostisering og overbehandling.
- Det kan være vanskelig å vite om celleforandringene vil gå tilbake av seg selv eller utvikle seg til kreft om noen år. Enkelte kvinner kan derfor behandles for noe som ville gått over av seg selv.
- Behandling av forstadier til kreft i livmorhalsen kan føre til unormale blødninger og en økt risiko for tidlig fødsel ved graviditet.
Vi oppfordrer til å delta i screening
Regelmessig screening fører til at færre får livmorhalskreft og færre dør. Derfor anbefaler vi at alle kvinner mellom 25 og 69 år deltar i Livmorhalsprogrammet.
Kontakt fastlegen, ta livmorhalsprøve og reduser risiko for livmorhalskreft.
