Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Sol, solarium og hudkreft

De fleste tilfeller av hudkreft kan forebygges. Nyt sola, men unngå solforbrenning, solarium og mye intens sol. Da har du betydelig lavere risiko for føflekkreft og annen hudkreft.

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest i Norge, og vi er blant de landene i verden som har størst forekomst. Slik trenger det ikke å være, for vi vet mye om hvordan vi kan forebygge denne kreftformen.

Sol er bra for helsa i små mengder, men vi må unngå å bli solbrent. Mye intens sol og solarium er årsaken til rundt ni av ti tilfeller av hudkreft. Dessuten kan det gi tidligere rynker og pigmentflekker, nedsatt immunforsvar, snøblindhet og øyesykdommen grå stær. 

1. Ta pauser fra sola - ikke bli solbrent

Nyt sola, men ikke for lenge av gangen. Din beste solbeskyttelse er å ta noen pauser fra sola mellom klokken 12 og 15. Risiko for hudkreft øker spesielt når du blir solbrent, men også når du får mye sol uten å bli brent. Mye UV-stråler gir dessuten rynker og pigmentflekker. 

2. Bruk klær som beskyttelse

Beskytt deg med klær, noe på hodet og solbriller. Sol deg forsiktig, særlig hvis du er vinterblek. Har du lys hud og rødt eller lyst hår, er solbeskyttelse ekstra viktig.

3. Bruk solkrem med minst faktor 15

Skygge og klær beskytter best, men solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. Smør deg før du går ut med solfaktor 15 eller høyere – i solrike land minst faktor 30. En håndfull krem til en hel kropp må til for å få faktorbeskyttelsen som står på solkremen. Har du badet, svettet eller tørket bort kremen, bør du smøre deg på nytt.

4. Unngå solarium

Jo mer du bruker solarium og jo yngre du er når du begynner, desto mer øker risikoen for hudkreft. Solstudioer skal ha betjening eller et godt system for å kontrollere 18-årsgrensen. De skal også gi den enkelte kunde informasjon om helserisikoen ved å bruke solarium.

Mye sol og solarium gjør at rynker og solskader kommer tidligere. Ta vare på huden din. (Illustrasjonsfoto: CF Wesenberg/Kolonihaven)

 

Derfor bør du være forsiktig med sol og solarium

Når vi er i sola, er vi utsatt for to typer UV-stråling: UVA og UVB. I solarium får du de samme strålene, men mye mer intens stråling. Fordi solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge, har de langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol. 

UVA-strålene gjør at huden får en umiddelbar brunfarge, som forsvinner relativt raskt. UVA gjør ikke huden like herdet som utesola. Derfor får du ikke mye underlag ved å ta solarium rett før solferien. Det er særlig UVA-strålene som gjør huden rynkete.

UVB-strålene gjør det ytterste hudlaget tykkere, noe som gir en viss beskyttelse ved videre soling. UVB er også de strålene som bidrar mest til brunfargen, ved at de stimulerer til økt produksjon av pigmentet melanin. 

Kreft oppstår når arvestoffet (DNA) får skader som endrer cellene. Slike DNA-skader kan blant annet komme av UV-stråler. Når huden får for mye UV-stråling kan det føre til DNA-forandringer i pigmentcellene. De fleste av disse skadene reparerer kroppen selv, men i visse tilfeller kan cellene begynne å dele seg ukontrollert, og det kan vokse frem en svulst. Se hva som skjer med huden når du blir solbrent.

Svulsten kan enten komme i en ny føflekk eller en man har fra før, eller i sjeldne tilfeller i slimhinner og øyne. Lær deg faresignalene, så du vet hva du skal se etter. Jo mer UV-stråling, enten strålene kommer fra sol eller solarium, desto større er risikoen for DNA-skade.

Hvor godt tåler huden din sola? Klikk her og sjekk huden din mot hendene på bildet - jo lysere hud, desto mer behov for solbeskyttelse.

UV-stråling har også positive helseeffekter

Sola er vår viktigste kilde til vitamin D. Når solstrålene treffer huden dannes vitamin D, som er spesielt viktig for beinbygningen. Mangel på vitamin D kan øke risikoen for skjelettsykdommer. Litt sol er derfor viktig og bra. 

Flere studier viser at vitamin D kan ha sammenheng med kreft, men det er ikke vist at det kan forebygge kreft.

Selvbruning - brun uten sol

Selvbruningskremer er et tryggere alternativ for deg som vil bli raskt brun. Produkter som sprayes på skal ikke inhaleres, og selvbruningsprodukter kan derfor være et arbeidsmiljøproblem for ansatte

Melanotan – farlig og ulovlig brunfarge

Det er farlig å bruke det kunstige hormonet Melanotan, også kalt "Barbiedop". Du kan få alvorlige bivirkninger. Melanotan er ikke godkjent i noen land. Det er dermed ingen kontroll på om produktet er forfalsket eller tilsatt andre ulovlige stoffer. Du finner mer informasjon om Melanotan på legemiddelverket.no.

Aldri for sent å få gode solvaner

Huden "husker" episoder når vi blir solbrent eller har vi har perioder i intens sol. Solbeskyttelse har derfor betydning gjennom hele livet. Sørg likevel for at barn er ekstra beskyttet, og at de lærer om sola. Da kan de slippe mange episoder med vond solbrenthet i årene fremover. Barn under ett år bør ikke oppholde seg i direkte sol. 

UV-strålene er sterkere i høyfjellet og jo nærmere ekvator du er. Sola er altså mer intens i Oslo enn i Tromsø og mer intens i Spania enn i Norge. Hvor mye du må beskytte deg avhenger av årstiden, hvor du befinner deg og hudtypen din. Her kan du sjekke UV- varslet for Norge og mange reisemål utenlands

Klær beskytter godt

  • Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke kaste klærne for brått.
  • Med et sjal i vesken, har du alltid med deg din egen "skygge".
  • Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.
  • Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.
  • Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.
  • Hatt med brem gir bedre skygge enn caps, som ikke beskytter nakken og ørene.

10 fakta om solkrem

1. Er solkrem nok som solbeskyttelse?

Solkrem alene er ikke nok, men bør brukes som et supplement til den viktigste solbeskyttelsen - pauser i skyggen eller å beskytte huden med klær. Brukt riktig kan solkrem bidra til at du ikke blir solbrent og til mindre risiko for føflekkreft, men mange bruker for lite krem eller forlenger tiden de soler seg når de har på solkrem.

2. Er jeg tryggere jo høyere faktor jeg bruker?

Studier har vist at de som bruker solfaktor 15 eller høyere har mindre risiko for føflekkreft enn de som bruker lavere faktor. Bruk minst faktor 15 i Norge, og minst faktor 30 i solrike land, smør deg jevnt og godt før du går ut, og sjekk at kremen beskytter mot UVA-stråler.

3. Hvor mye solkrem må jeg bruke?

De fleste smører seg med altfor lite krem og får derfor mye lavere beskyttelse enn emballasjen lover. For å få effekt av solkremen, er det avgjørende å bruke tilstrekkelig mengde. Rundt 45 ml, tilsvarende en håndfull solkrem, må til for å dekke en hel kropp. Har du på klær og skal smøre bare deler av kroppen, trenger du tilsvarende 1 teskje til ansikt, hode og nakke, 1 teskje til hver av armene, forsiden og baksiden av overkroppen, og 2 teskjeer til hvert av bena. Husk å smøre utsatte deler av kroppen, som ansikt, nakke og ører.

4. Hvor ofte skal man smøre seg?

Smør deg rikelig før du går ut, så kremen får tid til å virke. Smør gjerne en gang til innen en time, så varer beskyttelsen lenger, og du får dekket områder du kanskje ikke fikk smurt første gangen. Hvis du svømmer, svetter eller tørker av solkremen utover dagen, er det nødvendig med en ny omgang med solkrem.

5. Kan barn og voksne bruke samme solkrem?

Det kan være ulike grunner til å velge forskjellige kremer, som for eksempel sensitiv hud, at man ønsker en spesielt vannfast solkrem eller en som er spesielt god å smøre ut. I utgangspunktet kan voksne og barn bruke samme solkrem. Det viktigste er at man finner en krem man liker, slik at den blir brukt.

6. Er kjemikaliene i solkrem skadelige?

Stoffene som brukes i solkremer i Norge er godt regulert og skal være trygge å bruke. For sikkerhets skyld er det lurt å ta med solkrem hjemmefra, hvis du skal til utlandet. Hvis du får allergisk reaksjon av en solkrem, bør du bytte til en annen krem.

7. Bør jeg bruke solkrem hele året?

Når sola står lavt på himmelen i vintermånedene her i nord er det ikke nødvendig å bruke solkrem eller dagkrem med UV-filter. Når sola begynner å stå høyere på himmelen, og spesielt hvis du er i fjellet og det er snø, er solkrem igjen viktig.

8. Får jeg vitamin D når jeg bruker solkrem?

Sola er en viktig kilde til vitamin D. Solkrem kan gjøre at kroppen produserer mindre av vitaminet, men selv ved normal bruk av solkrem om sommeren vil huden produsere nok vitamin D. Du får også vitamin D gjennom kosten, og kan ta det som tilskudd.

9. Kan jeg bruke solkremen fra i fjor?

Mange kremer har en utløpsdato eller et lite krukkemerke som angir hvor mange måneder kremen kan holde seg etter at kremen er åpnet. Hvis kremen lukter godt og ser grei ut, kan du fortsatt bruke den.

10. Behøver jeg solkrem hvis det er kaldt eller overskyet?

Solstrålene kan være intense selv om det er kaldt og du ikke kjenner sola varme opp huden. Selv på en helt overskyet dag kan opp mot 40 prosent av solstrålene nå gjennom skyene. Hvis du er lenge ute uten solbeskyttelse, kan du derfor likevel oppleve å bli solbrent.

Ikke all hudkreft er like alvorlig

Føflekkreft (malignt melanom)
Dette er den alvorligste formen for hudkreft. I 2016 ble det registrert 2114 tilfeller av sykdommen (1066 menn og 1048 kvinner) og 330 døde (201 menn og 129 kvinner). 

Plateepitelkreft (ikke-melanom hudkreft)
Denne hudkreftformen kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles.  I 2016 ble det registrert 2082 tilfeller (1085 menn og 997 kvinner), og 49 døde.

Kilde: Kreftregisteret, 2016

Basalcellekreft
Dette er den hudkreftformen som flest får. Basalcellekreft er ikke dødelig men kan kreve mye behandling, hvis man ikke kommer tidlig til lege. Basalcellekreft blir ikke registrert i Kreftregisterets statistikk, men det anslås at det er minst 20.000 nye tilfeller årlig.

Fem til ti prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget. Hvis andre i familien hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig. 

Hudkreft og radon

Studier har vist en sammenheng mellom hudkreft og eksponering for radon

Dette baserer vi rådene på

De aller fleste tilfeller av hudkreft har sammenheng med soling, og hvis flere tar hensyn til Solvettreglene vil vi få færre tilfeller av hudkreft. Våre anbefalinger samsvarer med anbefalinger i andre land, og bygger på nasjonal og internasjonal dokumentasjon.

Solvettreglene er utviklet sammen med forskere. Du kan laste ned eller bestille folder med Solvettreglene og annet informasjonsmateriell. Visste du at flest blir solbrent når de gjør andre ting enn å sole seg? Sjekk nordmenns solvaner i vår solvaneundersøkelse.

For å kunne gi så riktig og oppdatert informasjon som mulig, samarbeider vi blant annet med forskere og fagpersoner ved: Statens strålevern, Norsk forening for dermatologi og venerologi, (representerer de fleste av landets hudleger), Kreftregisteret, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Mattilsynet (om solkrem).

Vil du vite mer om hudkreft? Sjekk nettsiden til den europeiske aksjonen Euromelanoma.