Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Sol, solarium og hudkreft

De fleste tilfeller av hudkreft kan forebygges. Nyt sola, men unngå solforbrenning og mye intens soling. Da vil risikoen for føflekkreft og annen hudkreft reduseres betydelig.

Mona Stensrud

Emneansvarlig

Slik kan du minske risikoen for hudkreft

Sol er bra for helsa i små mengder. Solvett handler ikke om å unngå sola helt, men å begrense mengden UV-stråling du utsetter deg for, og spesielt unngå å bli solbrent. Mye sol kan føre til rynker, pigmentflekker og i verste fall hudkreft.

 

Føflekkreft er den kreftformen som øker mest. Det har først og fremst sammenheng med solvanene våre. Hvor mye du må beskytte deg avhenger av årstiden, hvor du befinner deg og hudtypen din. De som har lys hud og blondt eller rødblondt hår er ekstra utsatt for å bli solbrent. Se hva som skjer med huden når vi blir solbrent.

UV-strålene er sterkere i høyfjellet og jo nærmere ekvator du er. Sola er altså mer intens i Oslo enn i Tromsø og mer intens i Spania enn i Norge. Her kan du sjekke UV- varslet for Norge og mange reisemål utenlands

 

1. Ta pauser fra sola - ikke bli solbrent

Nyt sola, men ikke for lenge av gangen. Din beste solbeskyttelse er å ta noen pauser fra sola mellom klokken 12 og 15. Risiko for hudkreft øker spesielt når du blir solbrent, men også når du får mye sol uten å bli brent. Mye UV-stråler gir dessuten rynker og pigmentflekker. 

2. Bruk klær som beskyttelse

Beskytt deg med klær, noe på hodet og solbriller. Sol deg forsiktig, særlig hvis du er vinterblek. Har du lys hud og rødt eller lyst hår, er solbeskyttelse ekstra viktig.

3. Bruk solkrem med minst faktor 15

Skygge og klær beskytter best - solkrem er nødvendig når huden ikke er beskyttet på annen måte. Smør deg før du går ut med solfaktor 15 eller høyere – i solrike land minst faktor 30. En håndfull krem til en hel kropp må til for å få faktorbeskyttelsen som står på solkremen. Har du badet, svettet eller tørket bort kremen, bør du smøre deg på nytt.

4. Unngå solarium

Jo mer du bruker solarium og jo yngre du er når du begynner, desto mer øker risikoen for hudkreft. 

Det er et krav at solarier har enten betjening eller et godt system for å kontrollere 18-årsgrensen. De skal også gi den enkelte kunde informasjon om helserisikoen ved å bruke solarium. 

Solvettreglene er utviklet sammen med forskere. Du kan laste ned eller bestille folder med Solvettreglene og annet informasjonsmateriell.

Aldri for sent å få gode solvaner

Det meste av solmengden vi får i løpet av livet, får vi i voksen alder. Solbeskyttelse har derfor betydning hele livet. Sørg likevel for at barn er ekstra beskyttet. Ved at de lærer hva som er bra med sola og hva som er for mye, kan de slippe mange episoder med vond solbrenthet i årene fremover. Barn under ett år bør ikke oppholde seg i direkte sol.

Klær beskytter godt

Vær særlig forsiktig med vinterblek hud, da er det lurt å ikke bråsole deg.

Med et sjal i vesken, har du alltid med deg din egen "skygge".

Lyse farger slipper gjennom mer stråler enn mørke farger, så jo mer fargerike og tettvevd tøy, desto bedre beskyttelse.

Klærnes evne til å beskytte halveres når de er våte.

Klær med UV-beskyttelse kan være behagelig, for eksempel på stranda, i båt eller i land med ekstra intens sol.

Hatt med brem gir bedre skygge, og anbefales fremfor caps, som ikke beskytter nakken og ørene.

10 fakta om solkrem

1. Er solkrem nok som solbeskyttelse?

Solkrem alene er ikke nok, men bør brukes som et supplement til den viktigste solbeskyttelsen - pauser i skyggen eller å beskytte huden med klær. Brukt riktig kan solkrem bidra til at du ikke blir solbrent og til mindre risiko for føflekkreft, men mange bruker for lite krem eller forlenger tiden de soler seg når de har på solkrem.

2. Er jeg tryggere jo høyere faktor jeg bruker?

Studier har vist at de som bruker solfaktor 15 eller høyere har mindre risiko for føflekkreft enn de som bruker lavere faktor. Bruk minst faktor 15 i Norge, og minst faktor 30 i solrike land, smør deg jevnt og godt før du går ut, og sjekk at kremen beskytter mot UVA-stråler.

3. Hvor mye solkrem må jeg bruke?

De fleste smører seg med altfor lite krem og får derfor mye lavere beskyttelse enn emballasjen lover. For å få effekt av solkremen, er det avgjørende å bruke tilstrekkelig mengde. Rundt 45 ml, tilsvarende en håndfull solkrem, må til for å dekke en hel kropp. Har du på klær og skal smøre bare deler av kroppen, trenger du tilsvarende 1 teskje til ansikt, hode og nakke, 1 teskje til hver av armene, forsiden og baksiden av overkroppen, og 2 teskjeer til hvert av bena. Husk å smøre utsatte deler av kroppen, som ansikt, nakke og ører.

4. Hvor ofte skal man smøre seg?

Smør deg rikelig før du går ut, så kremen får tid til å virke. Smør gjerne en gang til innen en time, så varer beskyttelsen lenger, og du får dekket områder du kanskje ikke fikk smurt første gangen. Hvis du svømmer, svetter eller tørker av solkremen utover dagen, er det nødvendig med en ny omgang med solkrem.

5. Kan barn og voksne bruke samme solkrem?

Det kan være ulike grunner til å velge forskjellige kremer, som for eksempel sensitiv hud, at man ønsker en spesielt vannfast solkrem eller en som er spesielt god å smøre ut. I utgangspunktet kan voksne og barn bruke samme solkrem. Det viktigste er at man finner en krem man liker, slik at den blir brukt.

6. Er kjemikaliene i solkrem skadelige?

Stoffene som brukes i solkremer i Norge er godt regulert og skal være trygge å bruke. For sikkerhets skyld er det lurt å ta med solkrem hjemmefra, hvis du skal til utlandet. Hvis du får allergisk reaksjon av en solkrem, bør du bytte til en annen krem.

7. Bør jeg bruke solkrem hele året?

Når sola står lavt på himmelen i vintermånedene her i nord er det ikke nødvendig å bruke solkrem eller dagkrem med UV-filter. Når sola begynner å stå høyere på himmelen, og spesielt hvis du er i fjellet og det er snø, er solkrem igjen viktig.

8. Får jeg vitamin D når jeg bruker solkrem?

Sola er en viktig kilde til vitamin D. Solkrem kan gjøre at kroppen produserer mindre av vitaminet, men selv ved normal bruk av solkrem om sommeren vil huden produsere nok vitamin D. Du får også vitamin D gjennom kosten, og kan ta det som tilskudd.

9. Kan jeg bruke solkremen fra i fjor?

Mange kremer har en utløpsdato eller et lite krukkemerke som angir hvor mange måneder kremen kan holde seg etter at kremen er åpnet. Hvis kremen lukter godt og ser grei ut, kan du fortsatt bruke den.

10. Behøver jeg solkrem hvis det er kaldt eller overskyet?

Solstrålene kan være intense selv om det er kaldt og du ikke kjenner sola varme opp huden. Selv på en helt overskyet dag kan opp mot 40 prosent av solstrålene nå gjennom skyene. Hvis du er lenge ute uten solbeskyttelse, kan du derfor likevel oppleve å bli solbrent.

Derfor bør du være forsiktig med sol og solarium

Rundt 90 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling (ultrafiolette stråler). Har andre i familien hatt hudkreft, er solbeskyttelse ekstra viktig. Fem til ti prosent av hudkrefttilfellene er arvelig betinget.

Norge ligger på topp i verden når det gjelder antall tilfeller av alvorlig hudkreft per innbygger, etter Australia og New Zealand, Sveits, Nederland og Danmark.

Flest blir solbrent når de gjør andre ting enn å sole seg. Sjekk nordmenns solvaner i vår solvaneundersøkelse.

Hudkreft deles inn i tre hovedgrupper

Føflekkreft (malignt melanom)
Dette er den alvorligste formen for hudkreft. I 2015 ble det registrert 2001 tilfeller av sykdommen (1018 menn og 983 kvinner), og 322 døde.

Plateepitelkreft
Denne hudkreftformen kan i sjeldne tilfeller spre seg, hvis den ikke behandles.  I 2015 ble det registrert 1884 tilfeller (1044 menn og 840 kvinner), og 52 døde.

Kilde: Kreftregisteret, 2015

Basalcellekreft
Dette er den hudkreftformen som flest får, og som er minst alvorlig. Basalcellekreft er ikke dødelig men kan kreve mye behandling, hvis man ikke kommer tidlig til lege. Denne hudkreftformen registreres ikke i Kreftregisterets statistikk. Det anslås at antallet i Norge kan være minst 20.000 i året.

UV-stråling og helse

Mye UV-stråling kan føre til nedsatt immunforsvar, snøblindhet, rynker, pigmentflekker og øyesykdommen grå stær, i tillegg til økt risiko for hudkreft.

Illustrasjonsfoto av jente med solskader i halve ansiktet
Ta vare på huden og beskytt deg mot sola, så kommer ikke rynkene før det er naturlig. Illustrasjonsfoto: CF Wesenberg/Kolonihaven.

UV-stråler har også positive helseeffekter. Sola er vår viktigste kilde til vitamin D. Litt sol er derfor bra. Når UV-stråler treffer huden dannes vitamin D, som er særlig viktig for beinbygningen. Mangel på vitamin D kan gi økt risiko for skjelettsykdommer, som osteoporose og brudd hos voksne og for rakitt hos barn.

Flere studier viser også at vitamin D har sammenheng med kreft, men det er for tidlig å trekke konklusjoner på om det har en forebyggende effekt. Forskere er mer enig om vitamin D enn du iblant kan få inntrykk av i media.

Derfor øker UV-stråling risikoen for hudkreft

Kreft oppstår når arvestoffet (DNA), får skader som endrer cellene. Slike DNA-skader kan blant annet komme av UV-stråler. Når huden får for mye UV-stråling kan det føre til DNA-forandringer i pigmentcellene. De fleste av disse skadene reparerer kroppen selv, men i visse tilfeller kan cellene begynne å dele seg ukontrollert, og det kan vokse frem en svulst.

Svulsten kan komme enten i en ny føflekk eller en man har fra før, eller i sjeldne tilfeller i slimhinner og øyne. Risikoen for føflekkreft øker ved intens soling og hvis vi blir solbrent gjentatte ganger. Jo mer UV-stråling, fra sol eller solarium, desto større er risikoen for DNA-skade.

Hvor godt tåler huden din sola? Klikk her og sjekk huden din mot hendene på bildet - jo lysere hud, desto mer behov for solbeskyttelse.

UVA og UVB i sol og solarium

Når vi er i sola, blir vi utsatt for to typer UV-stråling: UVA og UVB. Det er de samme strålene du får i solarium, men sammensetningen der er annerledes. Solarier er spesialdesignet for å gi rask brunfarge og har derfor langt mer UVA-stråler enn naturlig sommersol. Det gjør at du ikke får mye underlag, hvis du for eksempel bruker solarium rett før en solferie. 

UVA-strålene gjør at huden får en umiddelbar brunfarge, men som forsvinner relativt raskt. Det er også UVA-strålene som i størst grad gjør at vi blir fortere rynkete.

UVB-strålene gjør det ytterste hudlaget tykkere, noe som gir en viss beskyttelse ved videre soling. UVB-strålene stimulerer til økt produksjon av pigmentet melanin og er de som bidrar mest til brunfargen. UVB-stråler bidrar også til at kroppen produserer vitamin D.

Selvbruning - brun uten sol

Selvbruningskremer er vurdert å ikke være helseskadelig, og vil være et tryggere alternativ for deg som vil bli raskt brun. Selvbruningsprodukter kan være et arbeidsmiljøproblem for ansatte i salonger med selvbruningskabinetter.

Melanotan – farlig og ulovlig brunfarge

Bruk av det kunstige hormonet Melanotan, også kalt "Barbiedop", er farlig. Det er meldt om alvorlige bivirkninger.Du finner mer informasjon om Melanotan på legemiddelverket.no.

Dette baserer vi rådene på

De aller fleste tilfeller av hudkreft har sammenheng med soling, og hvis flere tar hensyn til Solvettreglene vil vi få færre tilfeller av hudkreft. Våre anbefalinger samsvarer med anbefalinger i andre land, og bygger på nasjonal og internasjonal dokumentasjon.

For å kunne gi så riktig og oppdatert informasjon som mulig, samarbeider vi blant annet med forskere og fagpersoner ved: Statens strålevern, Norsk forening for dermatologi og venerologi, (representerer de fleste av landets hudleger), Kreftregisteret, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Mattilsynet (om solkrem).

På begynnelsen av 90-tallet startet Kreftforeningens arbeid for å forebygge hudkreft. Les vår blogg om hva som har skjedd i denne perioden.

Vil du vite mer om hudkreft? Sjekk nettsiden til den europeiske aksjonen Euromelanoma.