Ved å ta livmorhalsprøve kan celleforandringer oppdages og behandles, og risikoen for å få livmorhalskreft reduseres.
- Kort fortalt
- Hvorfor ta livmorhalsprøve?
- Hvem bør ta livmorhalsprøve − og når?
- Slik foregår Livmorhalsprogrammet
- Slik foregår livmorhalsprøven − steg for steg
- Hvor kan jeg ta livmorhalsprøve?
- Er det vanskelig for deg å ta livmorhalsprøve?
- Slik kan du forberede deg til prøven
- Hvor lang tid tar det å få svar?
- Hvor ofte bør jeg teste meg?
- Hva skjer hvis prøven er HPV-positiv eller viser celleforandringer?
- Om sammenhengen mellom HPV og livmorhalskreft
- Fordeler og ulemper ved screening
- Trenger du mer hjelp eller flere svar?
Kort fortalt
- En livmorhalsprøve blir vanligvis tatt ved en underlivsundersøkelse. En liten børste føres opp til livmorhalsen for å samle opp celler.
- Er det vanskelig for deg å ta en underlivsundersøkelse, kan du spørre legen om en HPV-hjemmetest.
- Livmorhalsprøven analyseres for viruset HPV og i noen tilfeller celleforandringer.
- Eventuelle forandringer kan følges opp og behandles før det utvikler seg til kreft.
- Følg påminnelsen fra Livmorhalsprogrammet.
Hvorfor ta livmorhalsprøve?
Livmorhalsprøven brukes til å undersøke om du har viruset HPV og celleforandringer, før symptomer på livmorhalskreft har oppstått. Å ta livmorhalsprøve gir ingen garanti mot å få livmorhalskreft, men det reduserer risikoen betydelig.
HPV-vaksinen beskytter godt mot livmorhalskreft, men ikke mot alle typer av viruset som kan forårsake livmorhalskreft. Ta derfor prøven selv om du har tatt HPV-vaksinen.
Hvem bør ta livmorhalsprøve − og når?
Vi anbefaler alle kvinner og alle som har en livmorhals, å ta livmorhalsprøve fra de er 25 år.
Hvis man tester kvinner i veldig ung alder, vil man ofte fange opp celleforandringer som kroppen hadde klart å håndtere selv. Behandling av celleforandringer kan føre til for tidlig fødsel og økt risiko for spontanabort. De fleste under 25 er nå HPV-vaksinert for de HPV-typene (16 og 18) som forårsaker de fleste tilfeller av livmorhalskreft hos unge kvinner. De anbefales fortsatt å ta livmorhalsprøve fra de er 25 år, fordi HPV-vaksinen ikke dekker alle HPV-typer som kan føre til livmorhalskreft.
Hvis man har tatt prøven jevnlig, og den siste prøven før man fyller 69 år er HPV-negativ, er det lite sannsynlig at man får livmorhalskreft. Man kan ta testen etter fylte 69, men man får ikke lenger påminnelse i Livmorhalsprogrammet.
Slik foregår Livmorhalsprogrammet
Livmorhalsprogrammet er et nasjonalt screeningprogram som driftes av Kreftregisteret, som tilbys kvinner mellom 25 og 69 år.
Kvinner mellom 25 og 69 år får brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram når det er på tide å ta livmorhalsprøve. Hvor ofte den skal tas avhenger av alder og forrige prøveresultat.
Kontakt legen og bestill time. Du betaler en egenandel. I spesielle tilfeller kan man bli henvist til gynekolog.
Prøven tas med en liten børste som samler opp celler fra livmorhalsen. Prøven undersøkes for HPV. Du får tilpasset oppfølging basert på resultatet.
Slik foregår livmorhalsprøven − steg for steg
Her forklarer vi steg for steg hva som skjer før, under og etter undersøkelsen, hvor lang tid det tar, og hva du kan forvente hos legen.
- Du trenger som regel ingen spesielle forberedelser.
- Prøven tas hos fastlege, gynekolog eller jordmor.
- Du ligger i gynekologisk stol.
- Et spekulum settes forsiktig inn.
- En liten børste tar celleprøven.
- Undersøkelsen tar som regel bare noen få minutter.
- Noen kan oppleve undersøkelsen som litt ubehagelig, men den er som regel ikke smertefull. Det blir ikke noen sår på slimhinnen. Det er likevel vanlig om det blør litt etterpå.
- De fleste kan gå rett tilbake til hverdagen.
- Prøven sendes til laboratorium som testes for HPV. Dersom testen påviser HPV, vil laboratoriet undersøke prøven med mikroskop for å se om du har celleforandringer.
Har du symptomer på at noe er galt i underlivet?
Har du symptomer som
- blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
- blodig og illeluktende utflod
- uregelmessige blødninger/menstruasjon
- blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
- smerter i underlivet, i magen og/eller i korsryggen
bør du kontakte lege for gynekologisk utredning. Dette gjelder avhengig av alder, når du tok livmorhalsprøven sist eller hva prøvesvaret ditt var ved siste prøve. Livmorhalsprøve er ikke en test ved symptomer.
Hvor kan jeg ta livmorhalsprøve?
- Fastlege
- Jordmor/helsestasjon (i noen tilfeller)
- Gynekolog
- Private aktører
Fastlegen tar vanligvis livmorhalsprøven. I noen tilfeller kan det være aktuelt å få tatt prøven hos en gynekolog. Dersom du ønsker å gå til gynekolog, trenger du som regel henvisning fra fastlegen. Det er også mulig å oppsøke privat gynekolog uten henvisning.
Livmorhalsprøve som tas hos fastlege, jordmor eller gynekolog i det offentlige helsetilbudet, inngår i Livmorhalsprogrammet. Du betaler vanlig egenandel (helsenorge.no) for legetimen. Går du privat, må du betale full pris.
Er det vanskelig for deg å ta livmorhalsprøve?
Hvis du av en eller annen årsak synes det er vanskelig å oppsøke lege for å teste deg, så finnes det flere alternativer å vite om:
- Du kan spørre om det er mulig å få en kvinnelig lege, om det er bedre for deg.
- Du kan få en såkalt HPV-hjemmetest. Det er en test du kan ta selv, enten på legekontoret eller hjemme. Dersom du ikke har tatt livmorhalsprøve på minst 10 år, skal du ha fått brev fra Livmorhalsprogrammet om at du kan få HPV hjemmetest hos fastlegen.
- Snakk med legen din, så finner dere en løsning for deg!
Mer om HPV-hjemmetest
Hvis du har utfordringer med å ta vanlig livmorhalsprøve, kan du be om å få en HPV-hjemmetest av fastlegen. Denne testen er nå tilgjengelig på alle fastlegekontor i Norge. Dette er en test du kan ta selv, enten på legekontoret eller hjemme. HPV-hjemmetesten er like god som vanlig prøve for å teste om man har viruset HPV.
Hvis prøven påviser HPV, må man ta en livmorhalsprøve ved gynekologisk undersøkelse hos legen. Videre oppfølging vil blant annet være avhengig av hvilken HPV-type du har, av tidligere prøver og alderen din. Du kan lese mer om HPV-hjemmetest på Kreftregisteret.no
Kvinner som ikke har tatt livmorhalsprøve på minst 10 år, vil få brev fra Kreftregisterets Livmorhalsprogram om at de kan få hjemmetest hos fastlegen.
Slik kan du forberede deg til prøven
Livmorhalsprøven skal helst ikke tas mens du har menstruasjon. Noen foretrekker å ha på skjørt, kjole eller annet langt plagg når de skal til gynekologisk undersøkelse.
De siste to dagene før prøven:
- Helst unngå samleie
- Bruk heller ikke tampong
- Unngå bruk av vaginale medisiner, kremer eller geléer
Etter undersøkelsen:
Du trenger ikke å ta noen spesielle forholdsregler etter en livmorhalsprøve. For noen kan undersøkelsen være litt ubehagelig, men det er vanligvis ikke vondt. Det blir ikke noen sår på slimhinnen. Det er helt normalt om det blør litt etterpå.
Hvor lang tid tar det å få svar?
Ventetiden varierer mellom laboratorier. Laboratoriene har som mål å svare på prøver innen to uker. Ved noen laboratorier kan det ta helt opp til åtte uker på grunn av stor pågang av prøver. Spør gjerne den som tar livmorhalsprøven om når du vil få svar, og om du også får beskjed dersom alt er som normalt. Da slipper du å lure.
Hvor ofte bør jeg teste meg?
Hvor ofte du bør teste deg, er avhengig av resultatet fra HPV-testen. Det vil derfor variere fra person til person.
- Negativ HPV: Hvis du ikke får påvist HPV når du tar livmorhalsprøve kan du vente 5 år til du får påminnelse om neste prøve.
- Positiv HPV: Hvis prøven er HPV-positiv, altså at HPV er påvist, undersøkes den i mikroskop for å lete etter celleforandringer. Videre oppfølging tilpasses etter hva prøven din viser. Det er viktig at du følger opp slik du blir anbefalt i prøvesvaret.
Hva skjer hvis prøven er HPV-positiv eller viser celleforandringer?
- Er prøven HPV-positiv undersøkes samme prøve i mikroskop for å lete etter celleforandringer.
- Viser prøven at du har HPV, men ikke celleforandringer, vil du bli bedt om å ta en ny prøve om en viss tid, for å følge med på om forandringene utvikler seg. Videre oppfølging tilpasses den enkelte, avhengig av alder, type HPV og eventuelt tidligere prøvesvar.
Viser celleprøven lette celleforandringer (CIN 1 / LSIL) er det vanligvis et tegn på at du har en HPV-infeksjon. Slik infeksjon går oftest tilbake av seg selv, så noen ganger er det best å vente litt for å se om infeksjonen går bort. Legen gir deg beskjed om videre oppfølging. Noen blir henvist direkte til gynekolog, andre bes ta en ny prøve etter en tid.
Viser celleprøven moderate eller grove celleforandringer (CIN 2 eller 3 / HSIL) vil legen henvise deg til gynekolog. For å kunne sjekke livmorhalsen grundigere, foretar gynekologen en kolposkopi og tar vevsprøver. Hvis det oppdages alvorlige celleforandringer i vevsprøven, anbefales en liten gynekologisk operasjon som kalles konisering. Siden man ikke vet hvilke tilfeller som vil utvikle seg til livmorhalskreft, vurderer gynekologen behovet for behandling ved CIN 2. CIN 3 vil som regel bli behandlet.
Hvis celleprøven viser AIS (grove celleforandringer) betyr det at man har unormale celler lenger opp i livmorhalsen. Ved slike tilfeller skal alle behandles uavhengig av hva vevsprøven viser, fordi det er stor risiko for å utvikle kreft.
Viser vevsprøvene kreft, vil det bli gjort undersøkelser for å finne ut hvor langt sykdommen har kommet. Legene vil så avgjøre hva som er den beste behandlingen.
Om sammenhengen mellom HPV og livmorhalskreft
HPV er et virus som overføres ved seksuell kontakt, og det er veldig vanlig å bli smittet av viruset i løpet av livet. HPV-infeksjon gir vanligvis ikke symptomer, så de færreste vet om de er smittet og smittsom.
Heldigvis går HPV-infeksjon som regel over av seg selv, men noen få typer HPV kan ligge sovende eller føre til celleforandring som kan utvikle seg til kreft.
Nesten alle tilfeller (99%) av livmorhalskreft skyldes viruset HPV. HPV-infeksjon kan også gi kreft i skjede, kjønnslepper, hals/svelg, anal og i penis.
Fordeler og ulemper ved screening
Screening er en systematisk undersøkelse av et utvalg friske mennesker – for å oppdage sykdom eller forstadier før symptomer viser seg. Norge har tre nasjonale screeningprogrammer, hvor Livmorhalsprogrammet er ett av dem. Alle programmene driftes av Kreftregisteret.
- Internasjonale studier viser at kvinner som tar livmorhalsprøve regelmessig reduserer risikoen for å få livmorhalskreft med mer enn 80-90 prosent.
- Livmorhalsprogrammet bidrar til at svært mange kvinner unngår å utvikle kreft. Uten Livmorhalsprogrammet ville trolig antallet tilfeller av livmorhalskreft vært mer enn 1000 i året, og ikke drøyt 300 som nå.
- Kvinner som får kreft, og som har deltatt i regelmessig screening mot livmorhalskreft, har mindre alvorlig kreft enn dem som ikke har deltatt. Det er fordi man oppdager kreften tidligere, noe som oftest betyr bedre overlevelse enn om man oppdager den sent.
- Noen får kreft selv om de har deltatt i screeningprogram. Det å ta livmorhalsprøve er ingen garanti for ikke å utvikle kreft. I screening vil noen få prøver være falskt negative. Det kan være alvorlige celleforandringer eller tidlig kreft som ikke blir fanget opp ved prøven, eller som vokser så raskt at de rekker å gi symptomer før neste undersøkelse.
- Bedre metoder gjør at flere tilfeller oppdages, men også at flere uten alvorlige celleforandringer kalles inn til ekstra prøver. Dette kan føre til overdiagnostisering og overbehandling.
- Det kan være vanskelig å vite om celleforandringene vil gå tilbake av seg selv eller utvikle seg til kreft om noen år. Enkelte kvinner kan derfor behandles for noe som ville gått over av seg selv.
- Behandling av celleforandringer i livmorhalsen kan føre til unormale blødninger og en økt risiko for tidlig fødsel ved graviditet.
- Behandlinger av celleforandringer kan lede til at livmorhalsen lukker seg, og at det er vanskelig å følge opp med nye prøver. Noen får fjernet livmorhalsen for å være helt sikker på at man ikke utvikler livmorhalskreft, noe som for noen kan gi komplikasjoner som for eksempel inkontinens.
- Det å få beskjed om at en HPV-test er positiv kan være belastende for noen. Mange lurer på når og av hvem de fikk infeksjonen, spesielt hvis de er i et langvarig fast forhold. Kvinnen eller partneren kan ha fått infeksjonen for lenge siden, men immunsystemet har klart å holde infeksjonen i sjakk. En positiv HPV-test behøver altså ikke å bety at den ene parten har fått viruset nå.
Trenger du mer hjelp eller flere svar?
Fakta om økning av HPV og livmorhalskreft
Antallet kvinner som får livmorhalskreft i Norge er redusert med omtrent 50 prosent siden 1970-tallet. De senere årene har det vært en betydelig økning av kreft som skyldes HPV. Dette kan blant annet forklares med at det har vært en kraftig økning av HPV-smitte i samfunnet. Antallet unge kvinner som må behandles for grove celleforandringer har økt. Blant 25-årige kvinner som nå kommer inn i Livmorhalsprogrammet, har en stor andel fått HPV-vaksine, og det forventes færre tilfeller av livmorhalskreft blant unge.
Snakk med oss
Har du spørsmål om kreft, eller trenger noen å snakke med? Hos oss møter du erfarne fagfolk. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.
I dag overlever over 80 % livmorhalskreft, takket være forskning. Du kan bidra til flere viktige fremskritt.
