Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Psykiske reaksjoner

Kreft kan gi mange ulike følelser og reaksjoner både for den som får kreft selv, og for alle rundt. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg til å få det bedre i hverdagen.

Marie Storjord

Spesialsykepleier

Det er mange følelser, tanker og reaksjoner som kan oppstå ved kreftsykdom, både under og etter behandling. Du er ikke alene om disse følelsene. Mange opplever uvissheten som den største belastningen ved kreftsykdommen. Disse rådene kan også brukes når du er ferdig med behandlingen eller lever med uhelbredelig kreft.

  • Uvisshet – hva kommer til å skje fremover 
  • Tap av kontroll – hva gjør jeg nå?
  • Urettferdighet – hvorfor akkurat meg?
  • Ensomhet
  • Kaos
  • Uvirkelighet – dette skjer ikke!
  • Fornektelse – dette kan ikke være sant!
  • Bekymring, angst og uro
  • Sorg som følge av tap av funksjoner som fysisk form, konsentrasjon seksualitet eller endret utseende
  • Sinne og irritabilitet
  • Konsentrasjonsvansker
  • Hukommelsesvansker
  • Søvnvansker 

Hvordan man takler kreftsykdommen er individuelt. Noen mobiliserer en sterk «stå på»-holdning helt fra starten og har fokus på det de selv kan gjøre for å påvirke situasjonen, mens andre føler seg mer maktesløse.

Etter hvert som du tilpasser deg den nye hverdagen og følelsen av hjelpeløshet og kontrolltap avtar, kan mestringsfølelsen få mer plass.

Det hender pasienter blir oppfordret til å tenke positivt for å bekjempe kreftsykdommen. Det fins ingen forskning som tilsier at pasientens positive innstilling påvirker sjansen for helbredelse. Samtidig kan det å tenke positivt, eller at du aksepterer din situasjon, gi deg en bedre hverdag enn om du bare tenker negativt. For eksempel er det da lettere å sette pris på samvær med venner og familie, naturopplevelser, og andre ting som gjør deg godt.

Hva kan du gjøre for å håndtere tanker og følelser?

Det kan være lurt å se tilbake på hvordan du har taklet andre kriser tidligere i livet. Hva hjalp deg den gangen? Hvordan fikk du det bedre? Selv om det dreide seg om andre situasjoner som ikke føles like vanskelige, så kan du bruke kunnskapen om deg selv nå.

Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg

Det er viktig å opprettholde mest mulig vanlige rutiner og struktur på dagene. Dette bidrar til å bevare noe normalitet og kan dempe angst og følelse av hjelpeløshet. Dette er også svært viktig dersom det er barn i familien. 

Emosjonell støtte

Noen opplever forholdet til andre som vanskelig fordi de ikke føler seg forstått i situasjonen de er kommet i, eller at andre trekker seg bort. God informasjon og konkrete forslag til hva andre kan hjelpe deg/familien din med kan gjøre det lettere.

Regulere bekymring og grubling

Uvissheten er vanskelig å leve med, og kan føre til en opplevelse av manglende kontroll. Denne følelsen er energikrevende og mange bruker mye tid på å gruble på hvordan fremtiden vil bli. Enkelte bekymrer seg så mye at det påvirker hverdagen og noen får vansker med å sove. 

Det kan kjennes vanskelig å ta kontroll over disse tankene. En metode er å sette av tid (for eksempel 15 minutter) på et fast tidspunkt hver dag til å tenke på alt som bekymrer deg. Resten av dagen tar du pause fra det, til neste dag til avsatt tid. 

Skrivemetode

Sett av 15-20 minutter til å skrive ned dine tanker og følelser knyttet til det som er vanskelig i livet ditt. Du kan skrive 3 til 4 dager etter hverandre, eller det kan gå flere dager mellom hver gang. Når du har gjort dette kan du skrive mer tematisk et par ganger. Tenk deg at du skriver til en nær venn som kommer i samme situasjon som deg selv. Forestill deg selv fem år fram i tid. Hvordan tror du livet ditt er da?

Søvn

Søvn kan påvirkes av de psykiske påkjenningene knyttet til kreftsykdommen og av fysisk ubehag og smerter. Det finnes gode råd for hvordan du kan bedre søvnen din.

Noen har så mange bekymringer og plager at vanlige søvnråd ikke hjelper, og de trenger hjelp for å holde tankene borte når de skal sovne. Lav musikk, lettlest lydbok eller radio kan holde hjernen opptatt og trenge bort de vanskelige tankene slik at du sovner.

Når det gjelder fysisk ubehag er det viktig å være så godt lindret som mulig med tanke på kvalme og smerter. 

Sovemedisin kan også være til god hjelp for enkelte i perioder. 

Distraksjon

Det er viktig å finne en balanse mellom å tenke på og ta inn over deg situasjonen du er i, og å ta pauser fra det, for å ha en så normal tilværelse som mulig. Noen trenger aktiv distraksjon for å få litt avstand til vanskelige tanker og følelser. Det kan være fysisk aktivitet, sosialt liv, jobb og hobbyer for dem som er i form til dette. Andre finner hjelp i filmer, tv-serier, bøker, samtaler med andre, konserter, kino og reiser som løfter dem ut av en vanskelig hverdag og gir de noe å se fram til.

Oppmerksomt nærvær: mindfulness

Mindfulness kan hjelpe deg til å være mer tilstede her og nå ved å fokusere på pusten. Ved å regulere oppmerksomheten mot det som skjer i hvert øyeblikk, unngår du å bekymre seg for mye over fortid eller framtid. Øvelser som kan brukes er meditasjon, oppmerksomhetstrening og nærværsøvelser. Ved å gjenta disse øvelsene kan du oppnå mer ro, og kanskje mestre følelsesmessige utfordringer bedre.

Montebellosenteret og Kreftforeningen har ulike kurs/grupper.

Avspenning

Alvorlig sykdom setter hele kroppen i beredskap og du kan kjenne deg urolig, rastløs og på vakt. Fysisk aktivitet og avspenningsøvelser kan hjelpe kroppen din til å roe ned. Det er mange ulike øvelser å velge mellom, og det kan være nyttig å prøve flere for å finne ut hva som er til best hjelp for deg.

De fleste metodene styrer oppmerksomheten mot kroppen og ulike muskelgrupper for å slappe av. Andre bruker mentale bilder/forestillinger eller musikk som virker beroligende. Øvelsene kan kjennes vanskelige for noen fordi de opplever at tankene går sine egne veier, slik at kroppen spenner seg igjen. Det krever derfor tålmodighet og øvelse for å få effekt.

Det kan også være god hjelp i å bli instruert av andre, som for eksempel fysioterapeut eller annet helsepersonell. Det er mulig å laste ned eller kjøpe avspenningsprogram.  

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet er anbefalt som tiltak for å dempe stress, depressive følelser og angst, samt forebygge psykiske og fysiske problemer. Mange kreftpasienter blir passive fordi de har stort fysisk og psykisk ubehag og lite energi. Det kan derfor være vanskelig å opprettholde og delta i aktiviteter som tidligere ga dem glede. Det finnes nå tilbud som er tilpasset mennesker med kreftsykdom.

Hva kan du gjøre for å oppleve mer kontroll i den nye hverdagen?

Det er store krav til tilpasning og mestring når du blir syk, og ny informasjon og nye oppgaver kan kjennes overveldende når konsentrasjonen og energien din er svekket. Det er derfor viktig at du tar kontroll over det du kan i hverdagen. For eksempel ved å:

  • Sortere informasjonen du har fått, og skrive opp hvilke undersøkelser du skal på.
  • Skrive ned i en bok hva du lurer på, og notere underveis i møter med helsepersonell.
  • Tenke gjennom hva du ønsker å få ut av samtalen på forhånd, og ta med noen på møtet, hvis det er mulig.
  • Skaffe oversikt over økonomien.
  • Søke hjelp for å få oversikt over rettigheter som syk og mulighet for praktisk støtte
  • Opprette en god dialog med arbeidsgiver eller utdanningsinstitusjon.
  • Når de rundt deg får kunnskap om din situasjon blir de bedre i stand til å tilrettelegge og støtte deg.

Hvordan fortelle om kreften?

Noen velger å gå bredt ut med informasjon om at de har fått kreft, mens andre ønsker at færrest mulig skal vite dette. Kjenn etter hvor åpen du ønsker å være, og hvor mange du vil fortelle det til. Det kan være nyttig å tenke gjennom hva du vil dele med andre.

De som har barn må også tenke over hvem som skal få informasjon om at mor eller far er syk. Det er viktig at barnas hverdag skal bli så trygg som mulig. Det er ofte svært nyttig at barnehagepersonell, skole og fritidsledere blir informert og at barna blir orientert om dette. 

Det kan være spesielt vanskelig å fortelle om kreftsykdommen til barn. Det er ikke vanskelig å forstå at foreldre vil beskytte barn mot vanskelige nyheter, men all erfaring tilsier at barn blir redde av å ikke få vite når de opplever endringer i familien. Da må de selv forsøke å finne forklaringen på det de observerer. Fantasien kan noen ganger være mer skremmende enn at en av foreldrene er blitt syke.

Det er først når barna blir informert det er mulig å støtte dem, skape struktur og forutsigbarhet samt trøste og berolige. Det finnes gode råd om å snakke med barn om kreft.

Hvem kan hjelpe deg?

  • Det finnes flere pasient- og likepersonsorganisasjoner som du kan snakke med. Medlemmene her har vært gjennom lignende opplevelser, og kan bidra med sine erfaringer og kunnskap uten at du trenger å forklare alt.
  • Kreftlinjen kan du snakke med erfarne kreftsykepleiere, sosionomer og jurister. 
  • Det finnes ulike kurs og møteplasser for deg, flere steder i landet. Disse arrangeres på våre kontorer eller på våre Vardesentre.
  • Kreftkoordinator og kreftsykepleier i kommunen din er der for å hjelpe deg med det du trenger. Du kan få hjelp til å organisere avtaler og tilrettelegge hverdagen. De har i tillegg oversikt over hva som finnes av tilbud der du bor.
  • Montebellosenteret: har kurs både for den som er syk og for resten av familien.
  • Hjemmesykepleie og psykisk helseteam finnes i alle kommuner. Kontakt Servicekontoret i kommunen din for å få kontakt med teamet.

Mestringsstrategier før kontroller: Hva kan du gjøre?

Det er naturlig å være spent og urolig før de første kontrollene etter avsluttet behandling. For de fleste diagnoser er det et godt tegn og grunn til å bekymre seg mindre når flere kontroller går fint. Men selv om du har et avklart forhold til sykdommen din, kan du oppleve å få vanskelige og tøffe tanker når en kontroll nærmer seg. Dette kan være vanskelig selv om man har hatt kreft for mange år siden. Det kan være ting en har lest eller hørt om som trigger angsten, eller symptomer som gjør deg engstelig.

Før kontroll er det viktig å tenke gjennom informasjonen du tidligere har fått av legene, og spørre deg selv om engstelsen du har er rimelig i forhold til dette. Dette kan det være nyttig å skrive ned og diskutere med en du har tillit til før kontrollen. Når du er på kontroll er det viktig å ta dette opp med helsepersonell slik at det kanskje kan bli lettere neste gang.

Mange vil kanskje tenke at den siste kontrollen er en fin dag – det betyr at man er ferdig. For noen kan det likevel være tøft ikke å være en del av systemet lenger, og man kan føle seg alene og uten «sikkerhetsnett». Da kan fastlegen eller en likeperson være en god støtte.

Hva gjør du som er pårørende?

Som familie

Når noen vi er glad i rammes av kreft er det lett å glemme seg selv. Det kan være svært energikrevende å være pårørende. Mange pårørende kjenner seg igjen i de følelser og tanker den som har fått kreft beskriver, men føler at de må holde sine egne reaksjoner tilbake for å støtte den som er syk. Det kan også være at du får flere oppgaver når den som er syk ikke klarer å fylle rollen sin. Vissheten om at du som pårørende er ivaretatt kan lette den som er syk for ansvar og bekymringer. 

Det er viktig at du tar vare på deg selv. Tenk derfor over hva som gir deg krefter, og hva som tapper deg for krefter. Kan du gjøre mer av det som gir energi, og kanskje litt mindre av det du blir sliten av?

Venn, nabo eller kollega 

Du kan være et medmenneske som lytter og hjelper til med det du kan. Det er ikke din rolle å være profesjonell hjelper, men dersom du har mulighet og lyst til å hjelpe så kan det være en måte å bidra på.

Som venn, nabo eller kollega kan en ha ulike roller. Noen står den som er syk så nær at det er naturlig å være både følelsesmessig, praktisk og sosial støtte. Andre tilhører ikke den nærmeste kretsen, men kan likevel bety en stor forskjell ved å tilby konkret praktisk hjelp som å handle, slå plenen, hente og bringe barn til trening og lignende. Det er bedre å være konkret på hva du kan hjelpe til med, enn bare generelt å tilby hjelp.

«Hva skal man si til noen som forteller at de har kreft?». Dette er det mange som lurer på. Det finnes ikke noe rett eller galt, men dersom du ikke vet hva du skal si, så si akkurat det: «Jeg vet ikke hva jeg skal si». Det kan være en god måte å begynne samtalen på, som kan åpne opp for dialog. Her finner du flere forslag til hvordan du kan møte en som har blitt syk.