Synes du det er vanskelig å få oversikt over rettighetene dine? Her finner du svar på spørsmålene vi får ofte fra kreftpasienter og pårørende.
Rett til behandling
Som hovedregel avgjør helsetjenesten og behandlende lege hva som er riktig behandling for deg. Unntaket er hvis det kun finnes én behandling som kan oppfylle din rett til forsvarlig og nødvendig helsehjelp. Da har du rett på denne behandlingen. Våre jurister har lang erfaring med slike saker og hjelper deg gjerne med en vurdering av din sak og veien videre.
Veldig mye av kreftbehandlingen i Norge er bestemt i såkalte «pakkeforløp». Hvis du er i et slik pakkeforløp, er det også angitt en frist for hvor lenge du kan vente på behandling. Dersom fristen er brutt skal sykehuset/behandlingsstedet melde dette til Helfo. Helfo skal så hjelpe deg med å få tilsvarende behandling på et annet sykehus. Dette sykehuset kan også være privat, eller i utlandet.
- Uansett om du er i et pakkeforløp eller ikke, gjøres det en medisinsk vurdering om det er forsvarlig å vente. Hvis det ikke er forsvarlig å vente lenger, skal Helfo hjelpe deg på samme måte.
Les mer om ventetid på henvisning/behandling (kreftforeninge.no)
Pasientskadeerstatning
Feil kan skje, også i helsetjenesten. Hvis du tror du har blitt utsatt for en pasientskade, som for eksempel at kreften ble oppdaget for sent, eller at legen har fortalt deg at det har skjedd en feil, anbefaler vi deg å søke om pasientskadeerstatning.
Søknaden sendes til Norsk pasientskadeerstatning (NPE). NPE vil gjøre en gratis vurdering av din sak, og bruker en objektiv (ikke inhabil) medisinsk ekspert til å vurdere saken. Våre jurister har lang erfaring med denne typen saker. Vi kan hjelpe deg med en vurdering av om du har en sak og veien videre.
Saksbehandlingen i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er vanligvis todelt. Først fastslås det om du har rett på erstatning, og deretter beregnes størrelsen på erstatningen du eventuelt skal få. NPE dekker ikke advokatkostnader i den første delen, men dekker «rimelige og nødvendige» utgifter til advokat i den andre delen.
Pasientreiser
Utgangspunktet er at du kan få dekket reiseutgifter til sykehuset dersom reisen er lengre enn 10 kilometer hver vei eller går over flere taktstsoner med offentlig transport. Støtte gis med et fast beløp per kilometer og du må betale egenandel. Dette kan bety at du ikke får igjen hele utlegget ditt.
Hovedregelen er at du som pårørende ikke har rett til dekning av reiseutgifter.
- Dersom pasienten av helsemessige årsaker trenger ledsager kan du likevel få dekket utgiftene.
- For barn under 18 finnes det egne regler. Som barn kan du få dekket besøk til foreldre med livstruende sykdom som er innlagt i minst 2 uker. Barn kan også få dekket reiser for å snakke med helsepersonell som skal ivareta behov for informasjon og oppfølging.
Les mer om hva pårørende og ledsagere kan få dekket (kreftforeningen.no).
Forsikring
Hva du har rett til å få dekket under reiseforsikringen er regulert i forsikringsavtalen/vilkårene dine. Disse kan du etterspørre fra forsikringsselskapet.
Du kan ha rett til å avbestille reisen før den starter ved uventet og akutt sykdom. Du kan også ha rett til erstatning hvis du blir rammet av en uventet og akutt sykdom under reisen. Dette gjelder vanligvis sykdommer du ikke var kjent med da du bestilte reisen, og som du ikke var under utredning eller behandling for.
- Hvis du har en kjent kreftsykdom når du bestiller reisen, kan det være utfordrende å få dekning under reiseforsikringen dersom kreftsykdommen er årsaken til utgiftene.
Ta kontakt med forsikringsselskapet ditt dersom du er usikker på om du er dekket. Har du fått avslag på forsikringsutbetaling, kan du ta kontakt med Kreftforeningens rettshjelp for en vurdering av saken din.
Vi erfarer at det dessverre ikke er så enkelt å få forsikring etter kreftsykdom. Det er opp til forsikringsselskapene å avgjøre om du kan tegne ny forsikring, og du har ingen automatisk rett til det.
Hvis forsikringsselskapet avslår eller gjør unntak i forsikringen, må de ha en saklig grunn for avslaget/unntaket. Helserisiko kan være en salig grunn for avslag/unntak, men det skal gjøres en konkret vurdering i den enkelte sak.
Dersom du får avslag/unntak du ikke er enig i, er det mulig å klage på avgjørelsen. Våre jurister har lang erfaring med denne typen saker og hjelper deg gjerne med en vurdering av om du har en sak og eventuelt veien videre.
Økonomi og pengestøtte
Når du har vært sykemeldt i ett år har du ikke lenger rett på sykepenger (nav.no). Om du er klar for det, kan du begynne å jobbe helt eller delvis. Er du fortsatt for syk til å jobbe fulltid, kan du søke om arbeidsavklaringspenger (nav.no). Det er viktig at du søker om arbeidsavklaringspenger i god tid før utløpet av sykepengene.
Ja, du kan jobbe mens du mottar uføretrygd. Dersom du har 100 % uføretrygd, kan du tjene inntil 0,4 G per år uten at uføretrygden reduseres. Tjener du mer enn dette, blir uføretrygden redusert. Om inntekten din overstiger 80 % av inntekten din før du ble ufør, utbetales det ikke uføretrygd.
Dersom du har en gradert uføregrad, kan du jobbe deltid uten at det fører til reduksjon av uføretrygden.
Dersom du har fått avslag på en søknad til NAV, er det viktig at du leser nøye gjennom vedtaket for å forstå hvorfor søknaden din er avslått. Om du mener vedtaket er feil, kan du klage. Det er viktig at du overholder klagefristen som står i vedtaket. Dersom du ønsker en vurdering av avslaget, kan du ta kontakt med Kreftforeningens rettshjelp.
Arbeidsliv
Som arbeidstaker har du en beskyttelse mot å bli sagt opp på grunn av sykdom, de første 12 månedene etter at du ble sykmeldt. Etter denne perioden kan du bli sagt opp, men oppsigelsen må fremdeles følge arbeidsmiljølovens krav. Arbeidsgiver må blant annet vise at det har blitt prøvd ulike former for tilrettelegging, at det ikke er andre arbeidsoppgaver som kan passe for deg, og at det ikke er mulig å komme tilbake innen rimelig tid.
Dersom du er fagorganisert, anbefaler vi at du tar kontakt med tillitsvalgte for bistand. For eksempel være med deg i møter med arbeidsgiver. Er du ikke fagorganisert og trenger veiledning, kan du ta kontakt med Kreftforeningens rettshjelp.
Hvis du tror at sykdommen din skyldes jobben, anbefaler vi deg å melde sykdommen som en yrkesskade. Det er arbeidsgiver som skal melde om skaden til NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap. Dersom arbeidsgiver ikke har meldt sykdommen, kan du melde dette selv. For eksempel hvis du fikk sykdommen mange år etter at du var i jobb.
Hvis du ikke lenger er i arbeid skal saken meldes til din siste arbeidsgiver, selv om du kan ha blitt syk på en tidligere arbeidsplass.
Informasjon om erstatning til oljepionerer (kreftforeningen.no)
Arv og skifte
Hvis du skal skrive et helt enkelt testament og det ikke er kompliserte arveforhold, trenger du ikke advokat. Det er imidlertid en del lovbestemte formkrav som må følges for at testamentet skal være gyldig. Hvis du er i tvil om hvordan du skal gå frem, kan det være fornuftig å få hjelp av en advokat.
Dette er formkravene som må følges for at testamentet skal være gyldig:
- Testamentet skal være skriftlig.
- Du som oppretter testamentet, må underskrive testamentet.
- To vitner må være til stede når du underskriver, eller du må vedkjenne deg underskriften overfor dem. Vitnene må også underskrive testamentet.
- Vitnene må være over 18 år og myndige.
- Vitnene må vite at det er et testament, men de trenger ikke å kjenne til innholdet i testamentet.
- Vitnene eller vitnenes familie må ikke være tilgodesett i testamentet.
- Vitnene må ikke ha et tjenesteforhold hos en person eller institusjon/organisasjon som er tilgodesett i testamentet.
For å være sikker på at ditt testament blir lagt til grunn i arveoppgjøret etter deg, er det viktig å passe på at testamentet blir gjort kjent for dine arvinger. Den beste måten å sikre dette på, er å levere inn originaltestamentet til nærmeste tingrett (domstol).
Når den ene ektefellen dør, kan den andre ektefellen i mange tilfeller velge å bli sittende i uskiftet bo. Det vil i så fall innebære at arveoppgjøret etter den døde ektefellen utsettes, og at arveoppgjøret først skjer senere, normalt ved den andre ektefellens død.
En forutsetning for å sitte i uskiftet bo, er at gjenlevende ektefelle påtar seg ansvaret for avdødes gjeld og forpliktelser. Ektefellen vil i så fall få full råderett over hele uskifteformuen (som består av begge ektefellers formue), og står i utgangspunktet fritt til å disponere over avdødes verdier som han/hun vil.
Den gjenlevende ektefellen er likevel underlagt noen begrensninger, og kan bl.a. ikke gi bort fast eiendom, eller gi store gaver som verdimessig står i misforhold til uskifteboets formue. Den gjenlevende ektefellen kan heller ikke gi helt eller delvis arveoppgjør til kun én eller noen av arvingene, uten at de øvrige arvingene samtykker. Hvis man skal gifte seg på nytt, venter barn med en samboer, eller har vært samboer i mer enn to år, skal også uskifteboet skiftes.
For ektefeller med felles barn, er retten til å sitte i uskiftet bo ubetinget. Har den avdøde ektefellen barn med andre enn ektefellen (særkullsbarn), må disse gi sitt samtykke for at uskiftet bo skal være mulig. Et slikt samtykke kan gis på forhånd, eller i forbindelse med dødsfallet. Hvis særkullsbarna ikke gir sitt samtykke, har de rett til å få utbetalt sin del av arven.
Samboere har også en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo. Samboere som har, har hatt, eller venter felles barn med avdøde, kan sitte i uskiftet bo med samboernes felles bolig, bil og fritidseiendom.
Uskifteordningen er en praktisk, viktig ordning og god løsning for mange. Det er imidlertid viktig å sette seg godt inn i regelverket før man velger å sitte i uskiftet bo, og det kan være lurt å søke juridisk bistand for å forstå konsekvensene fullt ut, før man bestemmer seg for å sitte i uskiftet bo.
Les mer om rettigheter ved dødsfall og arv (kreftforeningen.no)