Blir du syk, kan du eller dine nærstående ha rett til økonomisk støtte. Her får du oversikt over inntekt, ytelser og støtteordninger som kan være aktuelle.
Snakk med oss om kreft og rettigheter
Mandag–fredag: 09.00–15.00
radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med oss Book en samtaleOm rådgivningstjenestenSykepenger
Hvis du må være borte fra jobb på grunn av sykdom, kan du ha rett til sykepenger. For å få sykepenger må du som regel ha sykmelding, være minst 20 prosent sykmeldt og ha inntekt som gir rett til sykepenger. NAV avgjør om sykemeldingen gir rett til rett til sykepenger.
Sykepenger tilsvarer vanligvis inntekten din. Du kan likevel ikke få mer enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2026 tilsvarer det 819 294 kroner i året.
Hvis du kan jobbe noe, kan du bli delvis sykmeldt. Målet er at du kan beholde kontakt med arbeidsplassen og jobbe det som er medisinsk forsvarlig. Arbeidsgiver har som regel plikt til å tilrettelegge arbeidet.
Du kan få sykepenger i inntil 52 uker. Det gjelder også hvis du er delvis sykmeldt. For å tjene opp retten til sykepenger på nytt, må du jobbe fulltid i stillingsprosenten du hadde før du ble syk, sammenhengende i 26 uker.
Hvis du fortsatt er syk etter ett år, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Du bør søke om arbeidsavklaringspenger i god tid før sykepengene går ut.
Tjener du 50 000 kroner i måneden, som tilsvarer 600 000 kroner i året, får du som regel sykepenger som tilsvarer inntekten din.
Du kan ikke få mer enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp i sykepenger. Fra 1. mai 2026 er dette 819 294 kroner i året. Siden 600 000 kroner er lavere enn denne grensen, får du ikke redusert sykepengene på grunn av maksgrensen.
- Gi beskjed til arbeidsgiveren din så snart som mulig ved sykdom
- Levere egenmelding eller sykmelding
- Søke om sykepenger når du får beskjed om det
- Melde fra til NAV hvis situasjonen din endrer seg
- Følge med på maksdatoen for sykepenger
Arbeidsavklaringspenger
Hvis du ikke har rett til sykepenger, eller har brukt opp sykepengerettighetene dine og fortsatt er syk, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP). Du får ikke automatisk innvilget AAP når sykepengene går ut. Det er derfor viktig at du søker om AAP i god tid.
For å få AAP må arbeidsevnen din som hovedregel være nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Du må også ha behov for behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging fra NAV.
Du kan få AAP i inntil tre år. Når perioden nærmer seg slutten, vurderer NAV om du kan få forlengelse i inntil to år. Hvis du ikke har rett til forlengelse, eller har brukt opp forlengelsen, kan du søke om en ny periode med AAP.
Hvor mye du kan få i AAP, beregnes som hovedregel ut fra den pensjonsgivende inntekten du hadde før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. NAV bruker det som gir deg høyest beregning: inntekten det siste året før du ble syk, eller gjennomsnittet av inntekten de tre siste årene før du ble syk.
AAP utgjør 66 prosent av inntekten din, men bare opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2026 betyr det at du ikke kan få mer enn 540 734 kroner i året i AAP.
Du kan jobbe mens du mottar AAP, men du får mindre utbetalt i AAP jo mer du jobber. Jobber du mer enn 60 prosent, vil du som hovedregel ikke få utbetalt AAP.
Du tjente 600 000 kroner i året før du ble syk. Når du mottar arbeidsavklaringspenger, får du som hovedregel 66 prosent av inntekten din. 66 prosent av 600 000 kroner er 396 000 kroner. Det betyr at du kan få 396 000 kroner i året i arbeidsavklaringspenger, før skatt.
Arbeidsavklaringspenger beregnes bare av inntekt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Fra 1. mai 2026 er denne grensen 819 294 kroner. Siden 600 000 kroner er lavere enn grensen, blir hele inntekten tatt med i beregningen.
- Meld fra hvis inntekten, arbeidsevnen eller livssituasjonen din endrer seg.
- Følg opp aktivitetsplanen din hvis du får arbeidsavklaringspenger.
- Send meldekort til NAV hver 14. dag.
- Be om hjelp hvis du er usikker på hva du skal gjøre.
Uføretrygd
Hvis du har varig nedsatt inntektsevne på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett til uføretrygd fra NAV.
Før du søker om uføretrygd, må NAV som regel ha avklart arbeidsevnen din. Det betyr at du og NAV må ha vurdert mulighetene dine for å jobbe, og om behandling eller tiltak kan bedre inntektsevnen din. Når NAV vurderer at arbeidsevnen din er ferdig avklart, kan du søke om uføretrygd.
Hvor mye du kan få i uføretrygd, avhenger blant annet av inntekten du hadde før du ble syk eller skadet. Uføretrygd beregnes som 66 prosent av gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten din i de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Har du lav eller ingen tidligere inntekt, kan du likevel ha rett til en minstesats. Forsørger du barn under 18 år, kan du også ha rett til barnetillegg.
Du ble syk i 2026. Før du ble syk, tjente du 600 000 kroner i året. Uføretrygden beregnes som 66 prosent av gjennomsnittet av inntekten din i de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. 66 prosent av 600 000 kroner er 396 000 kroner. Det betyr at du kan få omtrent 396 000 kroner i året i uføretrygd før skatt.
Det er bare inntekt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp som tas med i beregningen. Fra 1. mai 2026 er denne grensen 819 294 kroner. Siden 600 000 kroner er lavere enn grensen, blir hele inntekten tatt med i beregningen.
Har du hatt høyere eller lavere inntekt i noen av de fem siste årene før du ble syk, kan det påvirke beregningen. NAV bruker de tre beste inntektsårene.
Du kan jobbe ved siden av uføretrygden, enten du har full eller gradert uføretrygd. Hvis du ønsker å prøve deg i arbeid, kan NAV gi arbeidsrettet oppfølging.
Det er en grense for hvor mye du kan tjene før uføretrygden blir redusert.
- Har du full uføretrygd, kan du tjene opptil 54 620 kroner i året uten at uføretrygden blir redusert. Dette tilsvarer 0,4 ganger folketrygdens grunnbeløp.
- Har du gradert uføretrygd, har du en individuelt fastsatt inntektsgrense. Inntektsgrensen er 0,4 G pluss inntekten NAV har lagt til grunn at du kan ha ved siden av uføretrygden. Du finner inntektsgrensen din i vedtaket eller ved å logge inn hos NAV.
- Tjener du over den fastsatte inntektsgrensen, beholder du lønnsinntekten din, men uføretrygden reduseres noe. Du beholder likevel uføregraden din.
Som regel vil du sitte igjen med mer totalt når du jobber, fordi bare deler av inntekten over inntektsgrensen fører til lavere uføretrygd.
Det er viktig at du melder fra til NAV hvis inntekten din endrer seg. Da reduserer du risikoen for å få for mye utbetalt og måtte betale penger tilbake senere.
Informasjon om hvor mye du kan tjene ved siden av din uføretrygd finner du i vedtaket om uføretrygd.
Når du får uføretrygd, må du følge med på inntekten din og gi NAV riktig informasjon.
- sjekke inntektsgrensen din i vedtaket eller ved å logge inn hos NAV
- melde fra til NAV hvis du tror du kommer til å tjene mer enn inntektsgrensen
- melde fra hvis inntekten eller livssituasjonen din endrer seg
- sjekke at opplysningene i vedtaket stemmer
- lese brev og meldinger fra NAV nøye
- si fra hvis du får for mye eller for lite utbetalt
Hvis du får for mye utbetalt, kan du måtte betale penger tilbake senere.
Søk økonomisk støtte fra Kreftforeningen
Er du pasient eller pårørende, kan du søke om økonomisk engangsstøtte hvis sykdom og behandling har gitt deg økonomiske utfordringer.
På siden om økonomisk støtte kan du lese hvem som kan søke, hva du kan få støtte til og hvordan du sender inn søknad.
Pleiepenger
Du kan ha rett til pleiepenger hvis du må være borte fra jobb for å pleie og passe en person som er alvorlig syk.
Pleiepenger ved livets sluttfase
Hvis du er i livets sluttfase og blir pleiet, kan den som gir pleien få innvilget pleiepenger. Den som gir pleien trenger ikke å være i familie med den som er i livets sluttfase, men pleien må foregå i et privat hjem. Pleiepenger kan gis for inntil 60 dager totalt. Flere personer kan dele på pleien og de 60 dagene blir da fordelt mellom de som ivaretar pleien.
Pleiepengene trenger ikke å bli tatt ut sammenhengende. Pleiepenger kan også kombineres med jobb. Det utbetales ikke pleiepenger for dager du har mindre enn 20 prosent fravær fra jobb.
Pleiepenger kan utbetales fra arbeidsgiver som deretter krever refusjon fra NAV. Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler pleiepenger, får du utbetalingen direkte fra NAV. Ta kontakt med din arbeidsgiver for å finne ut av hva som gjelder for deg.
Pleiepenger for sykt barn
Pleiepenger for sykt barn kan erstatte arbeidsinntekt for deg som har omsorg for et barn under 18 år som trenger tilsyn og pleie hele tiden. Barnet må ha vært til behandling/utredning i sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste. Du må oppholde deg på en helseinstitusjon mens barnet er innlagt eller være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
Du kan også ha rett til pleiepenger ved pleie av en person over 18 år som har en utviklingshemning og som er svært alvorlig syk.
Grunnstønad
Du kan få grunnstønad for å dekke nødvendige ekstrautgifter du eller barnet ditt har på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse.
- drift av tekniske hjelpemidler som for eksempel rullestol og høreapparat
- transport som for eksempel drosje eller drift av egen bil
- førerhund
- fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett
- ekstraordinær slitasje på klær, sko og sengetøy enten som følge av uvanlig ofte vasking eller at selve bruken medfører ekstra slitasje
- servicehund
Det er viktig at du kan dokumentere utgiftene med kvitteringer, eller vise til annen dokumentasjon som gjør det sannsynlig at du har hatt løpende utgifter.
Grunnstønad gis etter 6 satser (nav.no). Hvilken sats som er aktuell, avhenger av hvor store ekstrautgifter du eller barnet ditt har. Ekstrautgiftene må minimum tilsvare sats 1.
Hjelpestønad
Du kan få hjelpestønad hvis du eller barnet ditt har behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom eller annen helsesituasjon. Dette kan for eksempel være hjelp til personlig stell og i spisesituasjoner. Hjelpebehovet kan også være stimulering, opplæring og trening.
Pleien må utføres av privatpersoner, som for eksempel ektefelle, barn eller venner.
Hjelpestønad gis etter en fast sats (nav.no). Utgiftene må minimum tilsvare sats 1 som er ment å dekke 2-2,5 timer privat hjelp per uke.
Forhøyet hjelpestønad
Barn under 18 år som har behov for pleie og tilsyn som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. Rundskriv til folketrygdloven § 6-4 og § 6-5 (lovdata.no) gir retningslinjer for hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad til visse type lidelser, blant annet kreft hos barn.
Forhøyet hjelpestønad blir gitt etter 3 satser (nav.no). Hvilken sats du får, avhenger av hvor store pleieoppgavene er.
Andre ytelser
Hvilke ytelser du kan søke om, og hvor mye du kan få i økonomisk støtte, avhenger av situasjonen din. Ta kontakt med den aktuelle instansen for å undersøke hvilke rettigheter og muligheter du har.
Trenger du hjelp til å finne ut hvilken instans du bør kontakte, kan du snakke med Kreftforeningens rådgivningstjeneste.
Ved sykdom kan du også ha rett til utbetalinger fra tjenestepensjonen din eller private forsikringer. Undersøk hvilke ordninger som gjelder for deg, både gjennom arbeidsgiveren din og forsikringer du har privat.
Bostøtte er en støtteordning for deg som har lav inntekt og høye boutgifter. For å få bostøtte må du som hovedregel ha inntekt under en fastsatt grense. Det stilles også noen krav til boligen du bor i.
Barn som går på videregående skole og bor i en familie med lav inntekt, kan ha rettigheter i Lånekassen. De kan blant annet ha rett til inntektsavhengig stipend og utstyrsstipend.
Omsorgsstønad er økonomisk støtte til deg som har særlig tunge pleie- og omsorgsoppgaver for en nærstående. Det kan for eksempel være et familiemedlem, en venn eller en annen person som står deg nær.
Omsorgsstønad er en kommunal ordning. Du har ikke automatisk rett til omsorgsstønad, men kommunen skal ha et tilbud om ordningen.
Kommunen vurderer søknaden din og bestemmer hvor mye du eventuelt kan få. De kan ta hensyn til om du får hjelpestønad fra NAV, og kan kreve at du søker om hjelpestønad før de vurderer omsorgsstønad.
Du søker om omsorgsstønad hos kommunen eller bydelen din. Kontakt kommunen eller bydelen hvis du trenger hjelp til å søke.
Dersom du er alene med barn når du blir syk, eller blir alene når den andre forelderen dør, kan du ha krav på ulike ytelser.
- Ytelser fra NAV
Bruk veiviseren til NAV (nav.no) for å finne ut av hva du kan ha krav på fra NAV. - Redusert foreldrebetaling for barnehage og SFO/AKS
Ved lav inntekt kan du ha rett til redusert betaling for barnehage og SFO/AKS. Det er kommunen som har ansvar for disse ordningene. Ofte får man søknadsskjema og informasjon fra barnehage og SFO og leverer søknad dit, men organiseringen rundt denne ordningen varierer fra kommune til kommune. Vi anbefaler at du tar kontakt med din kommune for informasjon om reduser betaling/fritak for betaling.
Les mer om ordningen for redusert betaling for barnehage (udir.no)
Les mer om redusert betaling for SFO (udir.no) - Lån fra lånekassen
Som student med barn kan du motta mer studielån.
Les om student med barn (lanekassen.no)
Dersom du ikke har nok penger til nødvendige utgifter som mat, strøm eller boutgifter kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp. For å få sosialhjelp må du som hovedregel ha prøvd alle andre muligheter til å forsørge deg selv.
Staten har gitt veiledende satser for sosialhjelp. NAV skal gjøre en konkret vurdering av dine faktiske behov og din totale livssituasjon.
Alt om økonomisk sosialhjelp (nav.no)
Egne regler for noen grupper
Det finnes egne regler hvis du er selvstendig næringsdrivende, frilanser, arbeidsledig, student, har flere jobber eller jobber i flere land. Sjekk NAV (nav.no) eller kontakt Kreftforeningens rådgivningstjeneste hvis du er usikker på hva som gjelder for deg.
Saksbehandling og klagerettigheter
Når du søker om ulike ytelser, både hos NAV og hos din kommune/bydel, er det viktig å være klar over at saksbehandlingsprosessen kan variere. Her har du en grunnleggende og generell oversikt over prosessen:
-
Send søknad
Først må du sende inn en søknad. Du kan gjøre dette elektronisk via NAVs, eller kommunens/bydelens nettsider. Vær nøye med å legge ved all nødvendig dokumentasjon til klagesaken.
-
Saksbehandling
Etter at søknaden er mottatt, vil den bli behandlet av en saksbehandler. Dette kan ta noe tid, og avhenger blant annet av om all nødvendig dokumentasjon er vedlagt i søknaden, kompleksiteten i saken og antall søknader saksbehandleren må behandle, samt kapasitet hos NAV og kommunen/bydelen. NAV og kommunen/bydelen deler som regel saksbehandlingstider på egne hjemmesider.
-
Vedtak
Når saksbehandleren har vurdert søknaden din, får du et vedtak. Der står det om søknaden er innvilget eller avslått, og hvilke ytelser du eventuelt har rett til.
-
Klage
Har du fått avslag på søknaden, eller mener du at det er feil i vedtaket, kan du klage. Husk å sjekke klagefristen og informasjonen om hvordan du klager. Dette står i vedtaket. Trenger du hjelp til å klage, kan du kontakte Kreftforeningens rettshjelp.
Husk at hver sak er unik. Ta kontakt med NAV eller din kommune/bydel direkte for å få mest mulig konkret og nøyaktig informasjon om din spesifikke situasjon.
Få hjelp med rettigheter
Våre sosionomer har erfaring fra NAV og god oversikt over rettigheter, tilbud og tjenester. De kan hjelpe deg med spørsmål om økonomi, arbeid og støtteordninger. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym.