Reiseutgifter, pleiepenger og omsorgsstønad er noen av rettighetene pårørende kan ha. Du kan også ha rettigheter når ditt barn blir sykt.
Følge pasient til behandling
Pårørende kan i noen tilfeller få dekket reise i forbindelse med pasientens behandling, i hovedsak for å følge pasienten. Legen må dokumentere at pasienten trenger ledsager.
Kan jeg få dekket reisen min?
For at du som pårørende skal få dekket reiseutgiftene som ledsager må det dokumenteres at pasienten av helsemessige årsaker trenger følge av en ledsager. En ledsager må ikke være en nær pårørende, men kan også være en nabo eller venn. Som ledsager kan du få dekket reiseutgiftene dersom pasienten du følger har rett til å få dekket reiseutgiftene. Du betaler ikke egenandel for reisen slik pasienten må.
Reglene for pasientreiser står i Pasientreiseforskriften (lovdata.no). Hovedregelen for dekning av reise er at avstanden til behandlingsstedet må være mer enn ti kilometer hver vei. Pasient og ledsager kan få dekket utgifter til reiser som er kortere enn ti kilometer, hvis det dokumenteres at det er nødvendig å bruke privat bil eller drosje av helsemessige årsaker.
Hva kan jeg få dekket som ledsager?
Reisen dekkes etter en standardsats per kilometer uavhengig av hvilke transportmiddel du har benyttet. For reiser over 300 kilometer en vei dekkes utgiftene tilsvarende rimeligste offentlig transportmiddel på strekningen i stedet for standardsatsen. Det er egne regler ved reise med fly og rekvirert reise. Les mer under Kreftpasienter kan få dekket reise til og fra behandling.
Følge av barn
Barn under 18 år har rett til å ha med ledsager og behovet her trenger ikke dokumenteres. Hovedregelen er at man dekker reisen for én ledsager. Ved innleggelse og utskrivning på sykehus kan begge foreldrene ha rett til å følge barnet og få dekket reisen. Under sykehusoppholdet har barnet flere rettigheter, blant annet rett til å ha en eller begge foreldre hos seg, og få aktivisering og undervisning tilpasset sin alder. Det er egen forskrift om barns opphold i helseinstitusjon (lovdata.no). På Helsedirektoratets sider kan man også finne kommentarer til forskriften (helsedirektoratet.no). Normalt vil en av foreldrene få tilbud om overnatting på sykehuset, som oftest i samme rom som barnet. Dersom dette ikke er mulig skal sykehuset dekke annen overnatting. Forelderen har også rett til rimelig eller gratis mat under oppholdet.
Som ledsager kan du få dekket :
- Tapt arbeidsfortjeneste etter en fast sats dersom du for eksempel må ta ulønnet permisjon fra jobben din for å følge pasienten.
- Utgifter til mat/drikke (kostgodtgjørelse) etter fast sats dersom fraværstiden fra hjemmet er mer enn 12 timer.
- Utgifter til overnatting kan dekkes etter en fast sats per døgn dersom det er nødvendig i forbindelse med reisen. Privat overnatting dekkes ikke.
- Ved flere behandlinger innenfor en viss periode kan overnatting dekkes dersom pasienten og ledsager velger å overnatte på behandlingsstedet i stedet for å reise hjem mellom hver behandling.
Pårørende som ikke er ledsager
Hovedregelen er at pårørende ikke har rett til dekning av reiseutgifter, men det finnes noen unntak:
- Når barn under 14 år reiser for å besøke foresatt med livstruende sykdom som er innlagt i minst 2 uker, og den innlagte ikke klarer å reise hjem.
- Når pårørende reiser til kurs eller opplæring i regi av en helseinstitusjon, og dette er nødvendig for fremtidig oppfølging av pasienten.
- Når barn under 18 år, som er pårørende til foreldre eller søsken, reiser til helsepersonell som skal ivareta behov for informasjon og nødvendig oppfølging. Dette gjelder blant annet ved alvorlig sykdom og dødsfall.
Hvordan søker jeg?
Utgangspunktet er at dere ordner og betaler reisen selv, og sender inn søknad om refusjon i etterkant. Søknaden må sendes inn senest seks måneder etter at reisen ble gjort. Pasient og ledsager kan søke sammen eller hver for seg.
Hvis pasienten ikke kan reise med offentlig transport, enten av helsemessige eller trafikale årsaker, kan dere ha rett på rekvirert pasientreise (helsenorge.no). Ta kontakt med deres lokale pasientreisekontor på telefon 05515 for veiledning og bestilling.
Klage
Du kan klage på vedtaket du har fått. Du kan også klage på selve reisen du hadde med Pasientreiser.
Pleiepenger for sykt barn
Pleiepenger for sykt barn kan gis når du må være borte fra jobb fordi du har omsorg for et barn under 18 år som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom eller skade.
Du kan også ha rett til pleiepenger ved pleie av en person over 18 år som har en utviklingshemning og som er svært alvorlig syk.
Hva kan du få?
Pleiepenger ved pleie av sykt barn beregnes på samme måte som sykepenger (nav.no). Hovedregelen er at du har vært i arbeid siste fire uker før du søker og har et inntektstap som følge av pleien. Flere ytelser fra NAV er likestilt med arbeid. Det er kun inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (nav.no) tas med i beregningsgrunnlaget.
Hvis barnet går på skole/skolefritidsordning, i barnehage eller har annen etablert tilsyns- eller avlastningsordning kan pleiepengene graderes. To omsorgspersoner kan også få utbetalt pleiepenger samtidig.
Det er ikke arbeidsgiverperiode ved pleiepenger. Dette betyr at NAV kan utbetale pleiepenger fra første dag du må være borte fra jobben din. Ofte utbetaler arbeidsgiver lønn som vanlig under perioden og søker refusjon fra NAV, men det er ulik praksis på dette.
Du kan også ha rett på hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad selv om du mottar pleiepenger.
Omsorgsstønad
Har du omfattende pleie- og omsorgsoppgaver kan du ha rett til omsorgsstønad.
Kan jeg ha rett på omsorgsstønad?
Det finnes ingen lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunen plikter å ha en slik ordning.
Omsorgsstønad skal gjøre det mulig for privatpersoner å opprettholde særlig tunge pleie- og omsorgsoppgaver for sine nærmeste, som ellers måtte vært utført av kommunen. Stønaden gis ofte til et familiemedlem, men venner og andre som står personen nær kan også søke omsorgsstønad.
Kommunen avslå en søknad fordi de mener kommunen kan tilby andre tjenester de mener kan dekke pleie- og omsorgsbehovet.
Hvordan søker jeg?
Du må levere søknad til din kommune eller bydel. Både den som mottar omsorg og den om gir omsorg kan søke om omsorgsstønad. Det er viktig å beskrive omsorgsbyrden nøye.
Ofte er det en forutsetning at man har søkt eller søker samtidig om hjelpestønad fra NAV før søknaden om omsorgsstønad avgjøres.
Hva kan jeg få?
Størrelsen på stønaden vurderes ut ifra den totale situasjonen. Utbetalingen er ofte lav, og erstatter normalt ikke inntektstap. Omsorgsstønad er skattbar inntekt, og kan gi grunnlag for rett til sykepenger og andre ytelser etter folketrygden.
Kommune kan velge å redusere omsorgsstønaden dersom man også har hjelpestønad.
Grunn- og hjelpestønad
Hvis sykdommen har ført til nødvendige ekstrautgifter som pasienten ikke hadde tidligere, kan det søkes om grunnstønad (nav.no).
Hvis pasient har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, kan det søkes om hjelpestønad (nav.no). Barn under 18 år som har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad, kan få forhøyet hjelpestønad (nav.no).
Sykt barn-dager
Foreldre har rett til å få omsorgspenger (nav.no), også kalt «hjemme med sykt barn-dager», når de må være borte fra arbeid når barnet er sykt med luftveisinfeksjon, omgangssyke og liknende. Hver foreldre har inntil 10 dager per kalenderår dersom de har ett eller to barn, 15 dager dersom de har tre eller flere barn. Retten til omsorgspenger gjelder som hovedregel ut året barnet fyller 12 år.
Det kan søke om ekstra omsorgsdager dersom:
- barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet.
- den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av for eksempel sykdom
Opplæringspenger
Du kan få opplæringspenger (nav.no) dersom du må være borte fra arbeid mens du deltar i nødvendig opplæring fordi barnet ditt har en funksjonshemning eller sykdom.
Pleiepenger i livets sluttfase
Dersom du pleier en nærstående i livets sluttfase kan du ha rett til pleiepenger. En nærstående kan være et familiemedlem eller en person du har en nær relasjon til. Pleien må foregå i hjemmet til den som er syk eller i hjemmet til den som pleier. Du har ikke rett på pleiepenger dersom den du pleier er innlagt på sykehus eller annen institusjon.
Pleiepenger kan gis for inntil 60 dager for hver pasient/pleietrengende. Flere personer kan dele på pleien og dagene trenger ikke tas ut sammenhengende.
Sykestipend fra Lånekassen
Dersom du er student kan du søke om sykestipend fra Lånekassen (lanekassen.no), hvis du ikke kan følge undervisningen på grunn av sykdom hos barn under 12 år. Les også studielån ved sykdom dersom barnet ditt er student.
Rettigheter for enslige forsørgere
Det er tøft å stå med alene med det økonomiske ansvaret når man blir syk og er alene med barn, eller blir igjen alene når den andre forelderen dør.
Som enslig mor eller far med omsorg for barn har du rett på utvidet barnetrygd som innebærer at du får barnetrygd for et ekstra barn ved siden av det/de barna du allerede har barnetrygd for. Du må søke om utvidet barnetrygd.
Noen ytelser har i tillegg et barnetillegg når du har omsorg for barn, for eksempel uføretrygd. Dersom du blir alene med barn vil inntekten ofte reduseres, noe som kan påvirke barnetillegget i uføretrygden. Ta kontakt med NAV for råd og veiledning.
Ved lav inntekt kan du ha rett til redusert betaling for barnehage og SFO. Det er flere ordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt.
Det er kommunen som har ansvar for disse ordningene. Ofte får man søknadsskjema og informasjon fra barnehage og SFO og leverer også søknad dit, men organiseringen rundt denne ordningen varierer fra kommune til kommune. Det er viktig å være i forkant med søknad, da reduksjon og fritak gjelder fra søknadstidspunkt, og ikke gis tilbakevirkende kraft. Ta kontakt med din kommune for informasjon om redusert betaling/fritak for betaling.
Les mer om ordningen for redusert betaling for barnehage (udir.no)
Barnetilsyn kan dekke 64 prosent av utgiftene til barnehage, SFO og annet barnepass opptil et fastsatt beløp. Det er et vilkår at du er enslig mor eller far, alene om omsorgen for barnet ditt, og er i arbeid eller er syk. Hovedregelen er at stønaden gis til barnet har fullført 4. skoleår. Du har ikke rett til barnetilsyn dersom årsinntekten din er mer en seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Det er viktig å være oppmerksom på at barnetilsyn til gjenlevende ektefelle ytes etter folketrygdloven kapitel 17 og barnetilsyn til enslige forsørgere ytes etter kapitel 15, og at det er ulike skjemaer ut fra hvilken situasjon du står i.
Du kan lese mer om stønad til barnetilsyn og finne søknadsskjema på nav.no
Bidragsforskudd skal sikre at barn får et beløp hver måned hvis barnebidraget av ulike årsaker ikke blir betalt, for eksempel når en av foreldrene er død og barnet ikke har rett på barnepensjon
Dersom barnet har rett til barnepensjon har man som hovedregel ikke rett på bidragsforskudd.
Større barn som går på videregående skole og bor i familie med lav inntekt kan ha rettigheter i Lånekassen. De kan blant annet ha rett til grunnstipend og utstyrsstipend. Les mer på lanekassen.no.
Les også studielån ved sykdom.
Økonomisk støtte til pasienter
Få oversikt over retten du har til pengestøtte fra NAV, og muligheter for støtte til reise, hjelpemidler og andre utgifter i forbindelse med kreftsykdom.