Sommeren 2017 ringte Vibeke til Kreftforeningen. Hun var fortvilet. Moren hennes, Inger, hadde blitt alvorlig kreftsyk, nå trengte hun noen å snakke med. Det ble den første av flere samtaler. Her kan du lese hennes historie.
Kreftforeningen er svært glad for at regjeringen sikrer innføringen av nasjonal tarmkreftscreening ved å øke bevilgningen i neste års statsbudsjett med 24,7 millioner kroner til totalt 97 millioner.
I Brystkreftforeningen Stjørdal snakker de om pupper som andre snakker om joggesko, sandaler og stiletthæler. Åpenhet og normalisering av livet med brystkreft gjør livet rikere, synes «Puppegjengen».
Vi har stilt ti viktige spørsmål om persontilpasset brystkreftbehandling til Hans Petter Eikesdal, som forsker på brystkreft.
Hver dag får ni kvinner i Norge beskjed om at de har brystkreft. Vi har begge vært blant de ni, men historiene våre er svært ulike.
Hver dag får ni kvinner i Norge beskjed om at de har fått brystkreft. Alle disse er forskjellige og fortjener unik behandling.
Hvert år får cirka 30 menn i Norge brystkreft. I 2008 var Ivar Strømstad én av dem. Nå hjelper han andre menn som opplever det samme.
I en tid full av framskritt må språket følge etter. Forskning slår fast at krigsmetaforer i omtale av kreft kan ha flere uheldige konsekvenser.
Kreft rammer forskjellig. Men i familien Petersen rammet den tilsynelatende likt – tre ganger. Monica, søsteren Heidi og moren Astrid fikk likevel helt ulik brystkreftbehandling.
Én av tre som overlever kreft får senskader, og det kan gå hardt ut over livskvaliteten. Takket være et enormt rosa engasjement, er nærmere 18,5 millioner kroner utdelt til forskning på senskader etter brystkreft.
Det var 1987, og statistikken for overlevelse av akutt myelogen leukemi var ikke oppløftende. De fleste av vennene hun fikk døde på sykehuset, men hun ville ikke være som dem.
Hjertesvikt er blant de mest alvorlige senskadene etter kreft. Om Torbjørn Omlands forskning vinner frem, kan vi i fremtiden forebygge hjertesvikt etter kreftbehandling.
Anne Lise Ryel skal være med på å bestemme hvilke problemer Europas kreftforskere skal løse.
For få år siden var det lite legene kunne gjøre for pasienter som Lars (62), med lungekreft stadium 4. Takket være immunterapi kan han nå se framover. Andre pasienter fortviler. De vet at ny behandling er tilgjengelig – bare ikke for dem.
Kreft er en alvorlig diagnose. Selv om vi i dag har mange forskjellige behandlingstyper, klarer vi ikke å kurere alle kreftpasienter. Det gjør vi heller aldri hvis vi behandler alle likt.
Hans Christian Hoff (75) gikk fra lagmannsretten til Kreftforeningens rettshjelp. Han er én av over 100 frivillige jurister som jobber for at kreftpasienter og pårørende skal få det de har krav på
Høsten 2011 ble 5,7 millioner kroner overført til Kreftforeningens konto. Kvinnen bak den generøse donasjonen var 87 år gamle Marie Kristine Johannessen. Takket være hennes donasjon har kreftforskere kommet så langt at de kan kurere pasienter som tidligere ville fått en dødsdom.
Uflaks og flaks kan vi ikke styre, men hvordan kan vi gi oss selv litt bedre odds for å unngå å få kreft? Direktør ved Kreftregisteret, Giske Ursin spør – og svarer.
For første gang tildeler Kreftforeningen Kong Olav Vs kreftforskningspris til to separate vinnere: Anne Simonsen og Norwegian Breast Cancer Group (NBCG).
Det har vært store forventninger knyttet til den nye tobakkstrategien. Resultatet kan knapt nok kalles en strategi.
De som får kreftformer som få overlever håper bare på én ting: Beskjeden om at de får leve videre.
Lars Bestum (46) er behandlet for ondartet svulst i hjernen. Fortsatt er det kreftceller i hodet hans, men foreløpig ligger de i dvale.
Jennifer Hauge (33) har lungekreft i stadium fire. Legene ga henne maks to år. Ett år har gått. I dag lever hun uten tegn til kreft i kroppen.
Genteknologien er i ferd med å revolusjonere kreftbehandlingen. På nettet kan du kjøpe klipp-og-lim-sett til et par tusenlapper.
Bøsseaksjonen Kreftforeningens innsamlingsaksjon 2018 fikk inn 30 millioner kroner til forskning på senskader etter kreftbehandling. Midlene fordeles på åtte forskningsprosjekter.
30-ÅRINGEN: Etter jobb drar Anniken Golf Rokseth (32) rett hjem, inntar sofaen og tar på seg joggebuksa. Ikke fordi hun vil, men fordi hun må.
80-ÅRINGEN: – Trygghet og utrygghet er sentrale begreper i alt som har med helse å gjøre. Tryggheten som ligger i å vite at du er ivaretatt, den er uvurderlig.
70-ÅRINGEN: Leif Kristoffersen (71) vil bruke pensjonisttilværelsen til å hjelpe andre som har kreft.
60-ÅRINGEN: Spredning av kunnskap stopper spredning av kreft. Det er Jan Erik Lien takknemlig for.
50-ÅRINGEN: Ved inngangen til Kreftforeningens historie innebar budskapet om kreft i de fleste tilfeller at livet nærmet seg slutten. I dag overlever sju av ti.
