Aktuelt

Mange er urolige for hva koronapandemien betyr for deres videre behandlingsforløp. Kreftlege Daniel Heinrich forsikrer om at hver eneste pasient skal tas godt vare på til tross for unntakstilstanden.

Jarle Gogstad har fått beskjeden som mange kreftpasienter frykter i disse dager: «Du må utsette ditt planlagte behandlingsforløp». Han er skuffet, men har samtidig forståelse for beslutningen.

Norsk helsevesen står i en vanskelig situasjon og er under stort press på grunn av koronaviruset. Slik går du best frem dersom kreftbehandlingen din blir utsatt.

Koronasmitten kan få konsekvenser for kreftbehandlingen i landet. Kreftforeningen går nå i dialog med helsemyndighetene for å se på løsninger.

Lars Bestum (45) har kreft i hjernen. Han lever i et kappløp mot klokka. Håpet er at han kommer sist, at framskritt i forskning og behandling vinner fram før sykdommen utvikler seg ytterligere.

Denne våren tar Ingrid Stenstadvold Ross over som toppleder i Kreftforeningen. Dette blir hennes viktigste kampsaker.

Ingrid Stenstadvold Ross (40) blir generalsekretær i Kreftforeningen.

Glenn Fletcher (25) fikk hjernekreft som 17-åring. Nå ønsker han å bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre.

Med 20 millioner kroner fra Kreftforeningen skal toppforskere fra hele verden sørge for at pasienter som ikke blir friske av sin kreftsykdom, får ta større del i egen behandling og oppfølging.

Det er summen av alt som blir gjort, som resulterer i at 3 av 4 nå overlever kreft. Små og store seiere er med på å endre hverdagen til dem som er berørt. Her er ti ting vi er stolte av fra året som har gått.

Forskerne skal undersøke om innvandrere i større grad vil benytte seg av kreftscreeningprogrammet dersom invitasjonen blir gitt på morsmålet.

Stortinget har vedtatt en lovendring som vi frykter kan få så alvorlige konsekvenser for enkelte kreftpasienter at vi vil vurdere rettslige skritt.

Oppunder jul i fjor besøkte Kreftforeningen Alexander Fornæss (40) på Radiumhospitalet. Den vonde ryggen han noen uker tidligere hadde tolket som et tegn på at førtiåra hadde startet, viste seg å være langt mer alvorlig.

Anne Lise Ryel har gitt styret i Kreftforeningen beskjed om at hun ønsker å tre til side etter 18 år som generalsekretær i Kreftforeningen.

Helseforskjellene i Norge øker. Da Beate (50) ble kreftfri, tok hun et oppgjør med egen livsstil.

Kreft kan gå hardt utover lommeboken. Da Nils (64) fikk grå stær etter kreftbehandling, fikk han hjelp fra Kreftforeningen.

Opp mot 5000 menn får prostatakreft årlig i Norge. Dette gjør kreftformen til landets største, men mange menn vil helst ikke prate om sykdommen.

OPEN CALL: Torsdag 31. oktober gikk vår største forskningstildeling i 2019 av stabelen i Kreftforeningens Vitensenter.

For første gang er det kartlagt hvilken betydning sosial ulikhet har for kreftsykdom i Norge. Personer med lav utdanning har forhøyet risiko for å få 11 kreftformer.

Beslutningsforum sa denne uken ja til å innføre en gentest som sørger for mer treffsikker behandling av brystkreftpasienter. Hundrevis av pasienter kan slippe unødvendig cellegiftbehandling.

Sommeren 2017 ringte Vibeke til Kreftforeningen. Hun var fortvilet. Moren hennes, Inger, hadde blitt alvorlig kreftsyk, nå trengte hun noen å snakke med. Det ble den første av flere samtaler. Her kan du lese hennes historie. 

Kreftforeningen er svært glad for at regjeringen sikrer innføringen av nasjonal tarmkreftscreening ved å øke bevilgningen i neste års statsbudsjett med 24,7 millioner kroner til totalt 97 millioner.

Hver dag får ni kvinner i Norge beskjed om at de har fått brystkreft. Alle disse er forskjellige og fortjener unik behandling.