Aktuelt

Hvert år får cirka 30 menn i Norge brystkreft. I 2008 var Ivar Strømstad én av dem. Nå hjelper han andre menn som opplever det samme.

I en tid full av framskritt må språket følge etter. Forskning slår fast at krigsmetaforer i omtale av kreft kan ha flere uheldige konsekvenser.

Kreft rammer forskjellig. Men i familien Petersen rammet den tilsynelatende likt – tre ganger. Monica, søsteren Heidi og moren Astrid fikk likevel helt ulik brystkreftbehandling.

Kreft er en alvorlig diagnose. Selv om vi i dag har mange forskjellige behandlingstyper, klarer vi ikke å kurere alle kreftpasienter. Det gjør vi heller aldri hvis vi behandler alle likt.

Uflaks og flaks kan vi ikke styre, men hvordan kan vi gi oss selv litt bedre odds for å unngå å få kreft? Direktør ved Kreftregisteret, Giske Ursin spør – og svarer.

Lars Bestum (46) er behandlet for ondartet svulst i hjernen. Fortsatt er det kreftceller i hodet hans, men foreløpig ligger de i dvale.

Jennifer Hauge (33) har lungekreft i stadium fire. Legene ga henne maks to år. Ett år har gått. I dag lever hun uten tegn til kreft i kroppen.

Genteknologien er i ferd med å revolusjonere kreftbehandlingen. På nettet kan du kjøpe klipp-og-lim-sett til et par tusenlapper.

Bøsseaksjonen Kreftforeningens innsamlingsaksjon 2018 fikk inn 30 millioner kroner til forskning på senskader etter kreftbehandling. Midlene fordeles på åtte forskningsprosjekter.

Torsdag 12. oktober, kl. 12.02: «Har lyst til å grine fordi jeg er så sliten. Dette er det første stadiet. Herfra gjør det vondere og vondere, til jeg er en liten ert av smerte langt inne i min egen boble, i min egen kropp»

Tørre slimhinner, frynsete selvbilde, manglende lyst. To av tre opplever utfordringer i seksuallivet etter brystkreftbehandling.

En god jobb, en sjef som forstår, en trofast partner og et liv fylt med trening og aktivitet. Bente Raad (59) har mye å være glad for, selv om senskader etter kreft setter preg på livet.

For Linn (34) var ikke spørsmålet om, men når en forebyggende brystkreftoperasjon skulle gjøres. Så fikk storesøster Eirin (40) brystkreft.

Det kan være vanskelig å orientere seg i jungelen av informasjon om kreft og det finnes mange myter. Her er noen av de vanligste.

På de blodige slagmarkene under første og andre verdenskrig ble det brukt et feigt, men effektivt våpen: sennepsgass. Det ingen visste var at dette skulle bli starten på redningen for millioner av mennesker.

Takket være det rosa engasjementet i hele landet, ble 24 millioner kroner delt ut til fem norske forskere som skal forske på senskader etter brystkreft.

På ett år har Hurum brannvesens rosa brannbil samlet inn 230 000 kroner til Kreftforeningen. Nå videreføres samarbeidet.