Kreftsjekken du kan gjøre selv

Normalt: Tarmfunksjonen kan endre seg hvis du endrer kostholdet og ved stress. Et eksempel på dette kan være lange utenlandsreiser. Tarmfunksjonen kan også endre seg med endrede mosjonsvaner; stillesitting øker tendensen til forstoppelse og jevnlig fysisk aktivitet stimulerer tarmbevegelsene. Noen medisiner kan gi forstoppelse eller løs mage. Smertestillende er et vanlig eksempel her.

Når du bør søke lege: Dersom tarmfunksjonen endrer seg over tid og uten noen spesiell årsak, bør du søke lege. Det samme gjelder hvis du ser at det er blod i avføringen uten en klar årsak. Tarmkreft utvikler seg ofte langsomt. Ved hjelp av en «kikkertundersøkelse», koloskopi, kan legen se om det finnes små polypper på tarmveggen. Dette kan være forstadier til kreft og bør fjernes, noe som gjøres på en enkel måte.

Normalt: De aller fleste menn får forstørret blærehalskjertel (prostata) med årene. Det fører til at de må late vannet oftere enn før, og ofte må opp om natta.

Når du bør søke lege: Dersom du har mye besvær og forstyrret nattesøvn, bør du søke lege. Hos lege kan du få hjelp for normalt prostatabesvær, og du kan også bli sjekket for kreft i prostata. Ofte vil legen både ta en såkalt PSA-test av blodet og undersøke selve blærehalskjertelen.

Konsentrasjonen av PSA (prostataspesifikt antigen) øker i blodet dersom prostatakjertelen er irritert på noen måte, for eksempel som følge av infeksjon eller annen påvirkning. En lang sykkeltur på dårlig sete kan gi økt PSA. Det er først og fremst når PSA øker jevnt og trutt over tid at legen skal reagere og gjøre en nærmere undersøkelse. Dette gjelder også hvis PSA er forholdsvis lav; poenget er økningen. De fleste som får prostatakreft, får en snill form som de kan leve med i årevis. PSA-testen er først og fremst et nyttig diagnoseverktøy. PSA-stigning alene betyr ikke at du har prostatakreft.

Normalt: Det er ikke uvanlig å ha litt uregelmessig menstruasjon eller utflod.

Når du skal gå til lege: Hvis du har unormale blødninger mellom menstruasjonene, ved samleie eller etter overgangsalder. Hvis du har blodig og illeluktende utflod eller smerter i underlivet, magen eller korsryggen, enten spontant eller ved samleie. Gynekologisk kreft gir sjelden symptomer i tidlig stadium. Mer om symptomer finnes på gynkreftforeningen.no 

Normalt: Lymfeknuter hovner opp når du har en liten infeksjon, og små infeksjoner kan føre til at hevelser kommer og går. En hoven lymfeknute kjennes som en klump under huden.

Når du bør søke lege: Dersom en lymfeknute har vært hoven i mer enn tre uker uten at det er en åpenbar årsak til det, bør du søke lege for undersøkelse. Hvis en kreftsvulst slipper fra seg kreftceller, kan lymfeknuter som tar imot kreftcellene hovne opp. Lymfeknuter hovner også opp ved kreft som er oppstått i lymfeknutene – lymfekreft. Vær oppmerksom på lymfeknuter på halsen, i armhulene og lysken, men også andre steder på kroppen. 

Normalt: Det er ikke normalt å ha blod i urinen. Urinen skal ha en frisk, gul farge.

Når du bør søke lege: Tynn og svak urinstråle, hyppig vannlating og vanskeligheter med å tømme blæren kan være tegn på prostatakreft. Fastlegen kan påvise synlig og usynlig blod i urinen ved hjelp av en hurtigtest. Det er oftest et tegn på infeksjon, men kan være tegn på kreft.

Normalt: De fleste av oss blir forkjølet med hoste og heshet av og til. Noen har også lett for å få bronkitt med hoste.

Når du bør søke lege: Hvis du får tydelige tegn på bronkitt eller lungebetennelse, bør du søke lege for eventuell antibiotikabehandling. Flere infeksjoner i løpet av et år eller kortere tid, tyder på at noe er galt og er grunnlag for nærmere undersøkelser. Hvis du får irritasjonshoste eller heshet som ikke er knyttet til infeksjoner, og som ikke vil gi seg etter en måneds tid, bør du også søke lege.

I tillegg skal du være ekstra obs hvis du hoster opp blod. Det kan skje når du har lungebetennelse/bronkitt, men det kan også være et symptom på lungekreft.

Normalt: Det er normalt å ha føflekker, og de vil endre seg med alderen. Noen har få, noen mange.

Når du bør søke lege: Hvis en føflekk endrer form, farge, klør eller blør, bør du søke lege. Be ektefelle eller samboer om å følge med på føflekker på ryggen, hvis du har mulighet til det. Personer som blir lett solbrente, er mest utsatt for melanom (føflekkreft) og andre former for hudkreft. Vær oppmerksom på at melanom kan oppstå både i en føflekk vi har fra før, og som en ny føflekk.

Normalt: Kjenn på testiklene med jevne mellomrom slik at du vet hvordan testiklene dine normalt kjennes.

Når du bør søke lege: Hvis testiklene forandrer seg; er ømme, hovner opp, blir mindre eller kjennes hardere, bør du går til legen. Risikoen for testikkelkreft er økt hos menn som har vanskeligheter med å få barn, og hos menn som ikke hadde begge testikler i pungen ved fødselen. Testikkelkreft gir vanligvis ikke smerter i selve testikkelen og oppstår som hovedregel bare i én testikkel.

Normalt: «Alle» får vondt i ryggen en gang i blant. Det kan være en overbelastet muskel, en muskelstrekk eller skiveutglidning, for eksempel. Eldre får ofte ryggsmerter på grunn av beinskjørhet og sammenpressede skiver i ryggen.

Når du bør søke lege: Dersom du får en ny type ryggsmerte som du ikke har hatt før, og som ikke vil gi seg, bør du gå til lege. Også lette ryggsmerter som varer lenger enn tre uker, bør du søke lege for. Hos yngre menn skal legen alltid tenke på at ryggsmerter i verste fall kan skyldes kreft, og for sikkerhets skyld undersøke for det. Særlig gjelder det hvis pasienten har hatt kreft tidligere, eksempler kan være prostatakreft, testikkelkreft, nyrekreft og lymfekreft.

Normalt: Med alderen er det vanlig å få leddsmerter. Mange sliter også med muskelsmerter. Hodepine er også vanlig.

Når du bør søke lege: Plagsomme smerter er det alltid lurt å søke lege for. Smerter er lettest å lindre før de «har satt seg fast». Hvis du får ny smerte som ikke vil gi seg, bør du rådføre deg med legen.

Vær oppmerksom på forandringer i brystene. En stor andel av de som får brystkreft har oppsøkt lege fordi de selv eller partneren har oppdaget en kul eller annen forandring i brystet.

Les mer og se en film om hva du skal se og kjenne etter. Menn kan også få brystkreft (brystkreftforeningen.no) – det rammer noen ganske få hvert år.