Symptomer

  • Ukarakteristiske mageplager
  • Trykk, full mage og økt mageområde (bukomfang)
  • Endret avførings eller vannlatningsmønster
  • Redusert allmenntilstand
  • Blødning fra skjeden
  • Akutte smerter 

Ukarakteristiske mageplager som for eksempel kvalme og magesmerter opptrer ofte ved eggstokkreft. Disse symptomene kan komme av at kreftsvulsten er så stor at den trykker på organene rundt, eller at kreftsvulsten skiller ut væske som samler seg opp i mageområdet (buken).

Trykk, full mage og økt mageområde kan man føle på grunn av væskeansamling i buken eller selve svulsten.

Endret avføringsmønster eller vannlatningsmønster kan man få hvis svulsten trykker på blæren eller tarmen.  Og kan gi plager som blant annet diaré, forstoppelse eller hyppig vannlatning.

Redusert allmenntilstand som slapphet/trøtthet, lite appetitt og vekttap/vektøkning er også vanlige symptomer hos pasienter med eggstokkreft.

Blødning fra skjeden kan forekomme, men er ikke noe vanlig symptom.

Akutte smerter kan blant annet oppstå når cyster (blæreformet hulrom i vev eller organ, som ofte er fylt med blod, vevsvæske og kjertelsekret) dreier seg rundt eller det kan oppstå en blødning.       

Symptomene som er nevnt her kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.45 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.45

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Slik kan risikoen minskes

  • Være røykfri
  • Unngå å komme i kontakt med asbest
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme
  • P-piller har beskyttende effekt
  • Bruke østrogener etter overgangsalderen. Risikoen er lavere dersom man tar en kombinasjon av østrogen og progesteron.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Eggstokkreft oppstår oftere hos kvinner som ikke har født barn enn hos kvinner som har gått gjennom en fødsel. 
  • Tidlig menstruasjon og/eller sen overgangsalder gir økt risiko. Dette tyder på at kjønnshormonene og antallet eggløsninger en kvinne gjennomgår kan ha betydning. 
  • Noen vitenskapelige studier viser at enkelte typer endometriose (samme vev som er inne i livmorslimhinnen) er utenfor livmoren, som for eksempel i eggstokkene og egglederne. Dette kan gi lett forhøyet sjanse for å få denne type kreft.
  • Høye kvinner har større mulighet for å få sykdommen enn lave, kan det se ut til. Sammenhengen synes å være sterkest hos kvinner før overgangsalderen.
  • Strålebehandling for tidligere kreft. Kvinner som tidligere har hatt brystkreft har høyere risiko.

Mellom 5 og 15 prosent av alle tilfeller skyldes arv. Det er feil på genene BRCA1 og BRCA2, de sammen genene som gir økt risiko for brystkreft. Kvinner med en mor eller søster med eggstokkreft har tre ganger høyere risiko enn andre kvinner. Snakk med legen din om genetisk veiledning dersom du er bekymret.

Undersøkelse og diagnose

  • Gynekologisk undersøkelse med ultralyd
  • Blodprøver
  • CT  undersøkelse av lunge, mage og bekkenområdet
  • Vevsprøve eller celleprøve
  • Eventuelt tapping av væskeansamling (acites) 
  • For å utelukke mage-tarm kreft ved høy CEA, gjøres eventuelt en koloskopi (en bøyelig slange med kikkert føres inn i tarmen).Ved denne undersøkelsen kan det også tas for eksempel vevsprøve.

Gynekologisk undersøkelse med ultralyd inne i skjeden og utenpå magen. Ultralyd vil være med på å kartlegge størrelse på svulst og beliggenhet.

Blodprøver – CA125 og HE4 (tumormarkører for eggstokkreft) og CEA (tumormarkør for tarmkreft). Ved eggstokksvulst hos yngre kvinner kan det også være aktuelt å ta andre blodprøver i tillegg. CEA tas for å utelukke tarmkreft. Symptomer på tarmkreft og eggstokkreft er veldig like.

CT  undersøkelse av lunge, mage og bekkenområdet: Dette gir informasjon om sykdommens utbredelse.

Vevsprøve eller celleprøve av svulstvev for å få riktig diagnose.

Eventuelt tapping av væskeansamling (acites) i bukhulen eller væske i lungesekken, for undersøkelse av cellene og stadieinndeling.  

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.
Gynkreftforeningen En pasientorganisasjon for kvinner som er eller har vært rammet av gynekologisk kreft.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for eggstokkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

  • Kirurgi
  • Cellegift
  • Strålebehandling
  • Immunterapi

Valg av behandlingsmetode gjøres på bakgrunn av utredende undersøkelser, vurdering av tilleggssykdommer/lidelse og samtale med pasienten. 

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Kirurgi 

Den vanligste behandlingsformen ved denne kreftformen er kirurgi. Formålet er å fjerne alt tumorvev og oppnå en nøyaktig stadiebestemmelse. Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. Vanligvis fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekkenet og langs de store blodkar der det er aktuelt samt eventuelle metastaser. Hos unge kvinner med ønske om å bevare evnen til å få barn, kan det være aktuelt å la den friske eggstokken og livmor stå igjen. Risikoen for tilbakefall må da være lav og svulsten begrenset til en eggstokk.

Cellegift

De fleste kvinner med eggstokkreft må igjennom cellegiftkurer etter operasjon, for å redusere risikoen for tilbakefall eller fjerne eventuell restsykdom. Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjon. Man prøver da å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort. Denne behandlingsformen er også aktuell ved redusert allmenntilstand, spredning eller hvis svulsten ikke lar seg operere i det hele tatt.  

Strålebehandling

Strålebehandling benyttes mest som lindrende behandling ved eggstokkreft, som for eksempel ved smerter, spredning til hjernen eller ved andre plagsomme symptomer.

Immunterapi

Immunterapi har enda ikke vist seg å gi en bedre overlevelse i behandling av eggstokkreft, men til høyre kan du lese om en klinisk studie hvor immunterapi er en del av behandlingen.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Kliniske studier for eggstokkreft Studier som er åpne for rekruttering i Norge (helsenorge.no).

Etter behandling

Oppfølging

Oppfølging etter avsluttet behandling vil bli tilpasset deg og om du er kreftfri eller ikke. Dette er det viktig å avtale med legen når du skrives ut etter at behandlingen avsluttes. Kontrollene skal individualiseres avhengig av type kreft, risiko for tilbakefall, alder og allmenntilstand. Noen kontrolleres i spesialisthelsetjenesten mens andre kan kontrolleres hos fastlegen.

Senskader

Etter kreftsykdom og behandling kan man oppleve senskader som fører til at livet endrer seg mentalt så vel som fysisk. Hverdagen etter behandling av eggstokkreft vil være forskjellig blant annet avhengig av hvordan man hadde det før man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling man har fått.

En ny situasjon, og at man kanskje ikke kommer tilbake til sitt «gamle jeg» kan ta tid å akseptere. Hvis du har vært igjennom en større operasjon, må du muligens lære deg å leve med en endret kropp. Kroppen din kan også tilsynelatende være uendret, og likevel oppleves som annerledes.

De vanligste senskadene er:

Trøtthet og utmattelse (fatigue)

Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som blant annet kan gå utover arbeidsevne og arbeidsliv, familie og seksualliv. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Fatique er en følelse av å være unormalt trøtt, noe som også kan gi konsentrasjonsvansker.

Tidlig overgangsalder/seksualitet

Hos kvinner som ennå ikke er kommet i overgangsalderen, vil en operasjon hvor eggstokkene blir fjernet bety at produksjonen av det kvinnelige hormonet østrogen opphører, og kroppen kommer i overgangsalderen.

Mange kvinner får derfor plager med hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet og humørsvingninger. Hormonbehandling kan lindre disse plagene, og lysten til samliv kan komme tilbake.

Man skal huske at selv om seksuallysten kan bli mindre, kan man likevel ha behov for nærhet og ømhet. Det er viktig å snakke om problemer med seksuallivet med partneren sin. For noen kan det være til hjelp å snakke med lege, få sexologisk rådgiving eller terapi.

Nerveskade (polyneuropati)

Cellegiftbehandling kan noen ganger gi små skader på nervene. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling.

Noen ganger blir plagene også langvarige eller kroniske. Slike nerveskader beskrives ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse.

Noen kan ha effekt av medisiner som primært gis for behandling av epilepsi eller depresjon. For noen kan det også være til hjelp med magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandling. Du bør snakke med legen din, hvis du opplever å få slike symptomer. 

Lymfødem

Du kan være utsatt for å få væskeansamling (lymfødem) i ett eller begge bena ved operasjon hvor lymfeknuter i bekkenet fjernes, eller ved strålebehandling. Dette skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres ved støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen din dersom du mistenker at du har lymfødem.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 444 kvinner eggstokkreft i Norge. 

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 48,9 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret