Eggstokkreft

Eggstokkreft er en kreftform som kan være vanskelig å oppdage ettersom symptomene kommer sent og er ukarakteristiske.

• ukarakteristiske mageplager
• trykk, full mage og økt mageområde (bukomfang)
• endret avførings eller vannlatningsmønster
• redusert allmenntilstand
• blødning fra skjeden
• kortpustethet
• akutte smerter 

Ukarakteristiske mageplager som for eksempel kvalme og magesmerter opptrer ofte ved eggstokkreft. Disse symptomene kan komme av at kreftsvulsten er så stor at den trykker på organene rundt, eller at kreftsvulsten skiller ut væske som samler seg opp i mageområdet (buken).

Trykk, full mage og økt mageområde kan man føle på grunn av væskeansamling i buken eller selve svulsten.

Endret avføringsmønster eller vannlatningsmønster kan man få hvis svulsten trykker på blæren eller tarmen.  Og kan gi plager som blant annet diaré, forstoppelse eller hyppig vannlatning.

Redusert allmenntilstand som slapphet/trøtthet, lite appetitt og vekttap/vektøkning er også vanlige symptomer hos pasienter med eggstokkreft.

Akutte smerter kan blant annet oppstå når cyster (blæreformet hulrom i vev eller organ, som ofte er fylt med blod, vevsvæske og kjertelsekret) dreier seg rundt.        

Symptomene som er nevnt her kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Det er vanskelig å peke på direkte årsaker til eggstokkreft. Et samspill mellom ulike faktorer gjør at kreften utvikles. 

Eggstokkreft oppstår oftere hos kvinner som ikke har født barn enn hos kvinner som har gått gjennom en fødsel. 

Tidlig menstruasjon og/- eller sen overgangsalder gir økt risiko for denne kreftformen. Dette tyder på at kjønnshormonene og antallet eggløsninger en kvinne gjennomgår kan ha betydning. 

Noen vitenskapelige studier viser at enkelte typer endometriose (samme vev som er inne i livmorslimhinnen) er utenfor livmoren, som for eksempel i eggstokkene og egglederne. Dette kan gi lett forhøyet sjanse for å få denne type kreft.

Høye kvinner har større mulighet for å få sykdommen enn lave, kan det se ut til. Sammenhengen synes og være sterkest hos kvinner før overgangsalderen.

Det er også vist at p-piller og lang ammeperiode har beskyttende effekt for eggstokkreft.

Levemåten vår kan påvirke risikoen for å utvikle kreft. Du kan selv ta noen valg som bidrar til å forebygge kreft. 

Arv og genetikk

10 - 15% av tilfellene av eggstokkreft har arv som årsak. I de fleste av disse tilfellene er det mulig å påvise en feil (mutasjon) i arvematerialet i et av to gener som kalles BRCA1 og BRCA2. 

Kvinner som har mutasjon i disse genene, har økt risiko for eggstokkreft, brystkreft og kreft i egglederne. Det finnes også andre mutasjoner som kan gi økt risiko.

Ved mistanke om kreft i eggstokkene er legens første oppgave å få god informasjon om pasientens sykehistorie.

De vanligste undersøkelsene er:

•  gynekologisk undersøkelse med ultralyd inne i skjeden og utenpå magen.
•  blodprøver: CA125 og HE4 (tumormarkører for eggstokkreft) og CEA (tumormarkør for tarmkreft). Ved eggstokksvulst hos yngre kvinner kan det også være aktuelt å ta andre blodprøver i tillegg. 
• CT  undersøkelse av lunge, mage og bekkenområdet: Dette gir informasjon om sykdommens utbredelse. 
• vevsprøve eller celleprøve av svulstvev  ved utbredt sykdom. 
• eventuelt tapping av væskeansamling i bukhulen eller væske i lungesekken, for undersøkelse av cellene og stadieinndeling.  
• for å utelukke mage-tarm kreft ved høy CEA, gjøres eventuelt en koloskopi (en bøyelig slange med kikkert føres inn i tarmen).Ved denne undersøkelsen kan det også tas for eksempel vevsprøve.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme  det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for eggstokkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut, som kanskje kan hjelpe deg.

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Valg av behandlingsmetode gjøres på bakgrunn av utredende undersøkelser, vurdering av tilleggssykdommer/lidelse og samtale med pasienten. 

De vanligste behandlingsformene er kirurgi og cellegift.
Strålebehandling brukes sjeldent i behandling av eggstokkreft. 

Kirurgi 
Den vanligste behandlingsformen ved denne kreftformen er kirurgi. Formålet er å fjerne alt tumorvev og oppnå en nøyaktig stadiebestemmelse. Hvis sykdommen er i tidlig stadium, kan det være tilstrekkelig med operasjon. Vanligvis fjernes eggstokkene, livmoren, fettforkle og lymfeknutene i bekkenet og langs de store blodkar der det er aktuelt samt eventuelle metastaser.   Hos unge kvinner med ønske om å bevare evnen til å få barn, kan det være aktuelt å la den friske eggstokken og livmor stå igjen. Risikoen for tilbakefall må da være lav og svulsten begrenset til en eggstokk.

Cellegift
De fleste kvinner med eggstokkreft må igjennom cellegiftkurer etter operasjon, for å redusere risikoen for tilbakefall eller fjerne eventuell restsykdom. Noen ganger er det nødvendig å gi cellegift før operasjon, man prøver da å krympe svulsten slik at den er lettere å operere bort. Denne behandlingsformen er også aktuell ved redusert allmenntilstand, spredning eller hvis svulsten ikke lar seg operere i det hele tatt.  

Strålebehandling
Strålebehandling benyttes mest som lindrende behandling ved eggstokkreft, som for eksempel ved smerter, spredning til hjernen eller ved andre plagsomme symptomer.

Fordi det er en viss risiko for at sykdommen kan komme tilbake, skal du gå til jevnlig kontroll etter avsluttet behandling. Hensikten med kontrollene er blant annet å påvise tilbakefall, symptomlindring samt å kartlegge og behandle seneffekter/bivirkninger etter behandling.

Det anbefales kontroller hver tredje til sjette måned i to år. Deretter hver sjette måned i totalt fem år.
Kontrollene skal individualiseres avhengig av type kreft, risiko for tilbakefall, alder og allmenntilstand.

Senskader

Etter kreftsykdom og behandling kan man oppleve senskader som fører til at livet endrer seg mentalt så vel som fysisk. Hverdagen etter behandling av eggstokkreft vil være forskjellig blant annet avhengig av hvordan man hadde det før man ble syk, hvor utbredt sykdommen er og hvilken type behandling man har fått.

En ny situasjon, og at man kanskje ikke kommer tilbake til sitt «gamle jeg» kan ta tid å akseptere. Hvis du har vært igjennom en større operasjon, må du muligens lære deg å leve med en endret kropp. Kroppen din kan også tilsynelatende være uendret, og likevel oppleves som annerledes.

De vanligste senskadene er:

Trøtthet og utmattelse (fatigue)

Yteevne og energinivå kan bli redusert, noe som blant annet kan gå utover arbeidsevne og arbeidsliv, familie og seksualliv. Dette kan vedvare i lang tid etter at behandlingen er avsluttet. Fatique er en følelse av å være unormalt trøtt, noe som også kan gi konsentrasjonsvansker.

Tidlig overgangsalder/seksualitet

Hos kvinner som ennå ikke er kommet i overgangsalderen, vil en operasjon hvor eggstokkene blir fjernet bety at produksjonen av det kvinnelige hormonet østrogen opphører, og kroppen kommer i overgangsalderen.

Mange kvinner får derfor plager med hetetokter, tørre og såre slimhinner i underlivet og humørsvingninger. Hormonbehandling kan lindre disse plagene, og lysten til samliv kan komme tilbake.

Man skal huske at selv om seksuallysten kan bli mindre, kan man likevel ha behov for nærhet og ømhet. Det er viktig å snakke om problemer med seksuallivet med partneren sin. For noen kan det være til hjelp å snakke med lege, få sexologisk rådgiving eller terapi.

Alle mennesker har en seksualitet. Selv om du ikke har noen partner har du antagelig tanker og spørsmål omkring temaet som du kan ta opp med sykehuspersonalet.

Nerveskade (polyneuropati)

Cellegiftbehandling kan noen ganger gi små skader på nervene. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling.

Noen ganger blir plagene også langvarige eller kroniske. Slike nerveskader beskrives ofte som nummenhet i fingre og under beina, eller en stikkende og brennende følelse.

Noen kan ha effekt av medisiner som primært gis for behandling av epilepsi eller depresjon. For noen kan det også være til hjelp med magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandling. Du bør snakke med legen din, hvis du opplever å få slike symptomer. 

Lymfødem

Du kan være utsatt for å få væskeansamling (lymfødem) i ett eller begge bena ved operasjon hvor lymfeknuter i bekkenet fjernes, eller ved strålebehandling. Dette skyldes at transportkapasiteten i lymfesystemet er redusert. Lymfødem kan lindres ved støttestrømper og fysioterapi gjort av fysioterapeuter med kompetanse i lymfedrenasje. Snakk med legen din dersom du mistenker at du har lymfødem.

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

I 2016 fikk 488 kvinner eggstokkreft. Risikoen stiger inntil 60 års alderen, men også unge kvinner og barn kan få den. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 48,7 % av kvinnene som fortsatt lever.