Symptomer

  • En følbar kul i testikkelen
  • Testikkelen øker eller avtar i størrelse
  • Konsistensendring i testikkelen (testikkelen blir hard)
  • Lettere smerter, ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen
  • Forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten)
  • Ryggsmerter
  • Hoste

En følbar kul i testikkelen Testikkelkreft oppstår vanligvis som en smertefri, ensidig kul på testikkelen som pasienten oftest oppdager selv. En av fem med testikkelkreft har smerter i pungen som første symptom.

Testikkelen øker eller avtar i størrelse Kjenn jevnlig på testiklene. Det er vanlig at testiklene ikke er helt lik i størrelse, men endringer bør man reagere på. Ved å undersøke testiklene selv, kan du raskt oppdage forandringer som endret størrelse av testikkelen eller kul/endret form av testikkelen.

Konsistensendring i testikkelen Testikkelen kan også endre konsistens, det vil si at den syke testikkelen blir hardere enn den friske testikkelen.

Lettere smerter, ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen

Forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten)kan oppstå på grunn av produksjon av hormoner i svulsten.

Ryggsmerter kan skyldes hevelse av lymfeknutene på bakre bukvegg ved spredning (retroperitoneal glandelsvulst).

Hoste kan være forårsaket av spredning til lungene.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.45 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.45

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre og har lavere risiko for senskader.

Faktorer som kan gi økt risiko

  • at testiklene ikke kom ned i pungen før fødsel (kryptorkisme), og ligger i lysken eller høyere oppe. Risikoen øker dersom ikke testikkelen blir operert ned i pungen innen puberteten
  • underutviklede testikler (gonadal dysgenesi) er ulike typer av feil i fordelingen av kjønnskromosomene, som kan gi økt risiko for utvikling av testikkelkreft
  • nedsatt sædcellekvalitet
  • kreft i en testikkel gir økt risiko for å få kreft i den andre testikkelen
  • HIV-smitte øker risikoen for å få testikkelkreft
  • miljømessige faktorer er mistenkt som medvirkende årsak på grunn av store geografiske forskjeller i forekomst. Den miljømessige påvirkningen skjer allerede i fosterlivet mens testiklene utvikles. Det er usikkert om miljøpåvirkning senere i livet har betydning for utvikling av testikkelkreft

Omtrent halvparten av tilfellene forekommer hos menn i alderen 20 til 34 år, men kan forekomme også for yngre og eldre. 

Testikkelkreft kan være arvelig. Dersom far har testikkelkreft øker risikoen for testikkelkreft med 4–6 ganger for sønnen. Ved sykdom hos bror, økes risikoen med 8–10 ganger.

Undersøkelse og diagnose

  • Klinisk undersøkelse
  • Blodprøver
  • Ultralyd av testiklene
  • CT av lunger, mage og bekken

Klinisk undersøkelse hvor legen vil først og fremst undersøker testiklene ved å kjenne på dem for å finne ut om en av/begge testiklene er harde eller forstørret. I tillegg vil legen undersøke lymfekjertler på halsen, mageregionen og også på brystene for å kjenne om brystkjertlene er forstørret. Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.

Blodprøver som innbefatter:

  • tumormarkør – bidrar i utredningen
  • hormonprøver – om kreftsykdommen har påvirket testosteronnivået
  • serologi – konstaterer sykdommer forårsaket av bakterier/virus med betydning for behandling av kreft og evt lagring av sæd

Røntgen (radiologiske) undersøkelser

  • ultralyd av testiklene
  • CT av lungene, magen og bekken – CT blir tatt hvis ultralyd mistenker testikkelkreftkreft. Ved CT vil en kunne kartlegge om sykdommen har spredd seg.

Nedfrysning av sæd

Andrologisk laboratorium ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, Fertilitetsavdelingen Sør Sykehuset Telemark, Porsgrunn, Haukeland universitetssykehus, St.Olavs Hospital og Universitetssykehuset i Nord-Norge gir tilbud om nedfrysing av sæd. Dette tilbudet gjelder pasienter som har en sykdom eller skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge pasientens fruktbarhet. Avgjørelsen om lagring  gjøres av pasienten og behandlende lege i samråd med ansvarlig overlege ved laboratoriet.

Pasienten kan fryse ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og pasienten bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve.

Mer enn 90 prosent av kreftsvulstene i testikler er såkalte germinalcellesvulster. Disse utvikles fra celler som lager sædceller. Svulstene deles inn i to hovedtyper:

  • seminom
  • non-seminom

Seminom: oppstår i gjennomsnitt på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom. Gjennomsnittsalderen er 35 år.

Non-seminom: gjennomsnittsalderen er 28 år. Denne typen testikkelkreft sprer seg oftere enn seminomer, men likevel er prognosen god.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.
Ung Kreft Organisasjonen Ung Kreft har flere tilbud til barn og unge som er kreftsyke eller pårørende.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for testikkelkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner 

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut og som kanskje kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Kreftkoordinator i kommunen En kreftkoordinator har oversikt over tilbud i nærheten, og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Behandling

Behandling av testikkelkreft avhenger av hvilken type kreft det er og hvor utbredt sykdommen er. Noen pasienter følges opp uten mer behandling enn kirurgi mens andre får tilbud om tilleggsbehandling med cellegift og i sjeldne tilfeller strålebehandling.

Kostråd til kreftpasienter Ved å velge riktig type mat og drikke, og være fysisk aktiv, kan det bli lettere å få den næringen du trenger.

Kirurgi

Kirurgisk fjerning av testikkel (orkiektomi) skjer via et snitt i lysken. Alle menn med kreft i testikkelen får fjernet den syke testikkelen ved operasjon. Undersøkelse av testikkelen i laboratoriet viser hvilken type kreft du har – seminom eller non-seminom. Dette er vanligvis første tiltak i behandlingen.

Cellegift

Ved spredning, gis nesten alltid cellegift i kombinasjonskurer basert på stoffene Cisplatin, Etoposid og Bleomycin.  Nærmere informasjon om hvilken type cellegift du skal ha, får du av legen din.
Noen pasienter som ikke har spredning tilbys cellegift for å forebygge tilbakefall.

Strålebehandling

Strålebehandling anbefales ikke lenger som standardbehandling ved testikkelkreft. Det er kun aktuelt ved noen former og stadier av testikkelkreft.
Oppstår det en ny svulst i testikkel hos pasienter som allerede har fått fjernet en testikkel, kan det være aktuelt å fjerne svulsten i stedet for hele den andre testikkelen. Dette er aktuelt dersom svulsten er liten. I slike tilfeller gis strålebehandling mot den gjenværende testikkelen som tilleggsbehandling. Det gis totalt 9 behandlinger som går over nesten 2 uker.

Når testikkelvev spares, kan pasienten beholde egen testosteronproduksjon. 

Å slutte å røyke før behandlingen starter gir flere fordeler – det øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Sepsis er en alvorlig infeksjon der pasienter kan bli svært syke. Kreftpasienter er blant dem som er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, spesielt når de får cellegiftbehandling.

Det er utarbeidet et Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft.

Kliniske studier for testikkelkreft Studier som er åpne for rekruttering i Norge (helsenorge.no).

Etter behandling

Cellegift og strålebehandling kan gi mange ulike bivirkninger, de vanligste er:

  • kvalme, oppkast og diaré
  • vekttap
  • hårtap
  • sår hud
  • endringer i smak og luktesans
  • generell uopplagthet

Disse plagene vil forsvinne gradvis når behandlingen er avsluttet.

Ved senere kontakter med helsevesenet bør du informere om at du har vært behandlet for testikkelkreft. Ta da gjerne med informasjon om hvilken behandling du har fått. Oppfølging med kontroller varierer avhengig av behandlingsopplegg.

Cellegift hemmer dannelsen av sædceller slik at man, for en periode, ikke kan få barn. Det tar vanligvis 1-2 år før sædcelleproduksjonen tar seg opp igjen. Det er vanlig prosedyre at menn får fryst ned sin sæd i forkant av behandlingen dersom behandlingen skulle føre til sterilitet eller nedsatt sædproduksjon.

Lagret sæd

Lagret sæd kan bare brukes til behandling med assistert befruktning av pasientens ektefelle eller partner i stabilt samboerskap (varighet mer enn to år).

Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke, attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Samtykke for assistert befruktning må gis særskilt for hver behandlingssyklus (menstruasjonssyklus).

Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.

Sæd lagres i 10 år, eventuelt mulighet for forlengelse dersom dette ønskes. Når pasienten fyller 55 år, eller ved dødsfall, vil sæden bli destruert. 

Hva med min seksualitet?

Å få fjernet en testikkel behøver ikke å påvirke din seksualitet. Den friske testikkelen vil danne tilstrekkelig med sædceller og mannlig kjønnshormon til å kompensere for den manglende testikkelen. Du kan ta opp igjen ditt vanlige seksualliv når det passer deg.

Dersom du skulle merke manglende sexlyst, ereksjonsproblemer, svingninger i humøret eller tretthet, kan dette tyde på et noe lavt testosteronnivå. Dette kan kontrolleres ved en blodprøve. Hvis du har for liten testosteronproduksjon kan du få tilskudd av dette i form av gel foreskrevet av legen din eller du kan få det i form av injeksjoner hver tolvte uke.

Testikkelprotese

Noen menn venner seg ikke til forandringen etter fjerning av den ene testikkelen, mens andre ikke synes å merkes av dette. Snakk med legen din om mulighetene for en testikkelprotese hvis du ønsker det. Protesen kan fås i ulike størrelser og har form som en testikkel.

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

I noen tilfeller kan cellegiften Cisplatin gi senskader som øresus, nedsatt hørsel, nedsatt lunge- og nyrefunksjon. Behandling med denne type cellegift kan også øke risikoen for hjertesykdom på sikt.

Nummenhetsfølelse og prikking i fingre og tær er heller ikke uvanlige langtidsplager etter cellegiftbehandling. Dette kalles nevropati.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Opptil 20% av de som er behandlet for testikkelkreft, opplever at testosteronnivået er for lavt. Dette kan vise seg i form av nedsatt sexlyst, ereksjonssvikt og energiløshet.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 319 menn testikkelkreft i Norge.

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år. I Norge og Danmark er antall tilfeller doblet siden 1950 og er i dag den høyeste registrerte i verden ut fra befolkningstall.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 98,8 prosent av mennene som fortsatt lever. Norge har, sammen med Sverige, de beste overlevelsesresultatene i Europa.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret