Testikkelkreft

Testikkelkreft har ofte få symptomer. De mest vanlige er:

• lettere smerter, som ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen
• en følbar kul i testikkelen
• testikkelen øker eller avtar i størrelse
• konsistensendring i testikkelen
• forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten)
• nyoppståtte ryggsmerter
• hoste uten forkjølelse, og som vedvarer
• hevelse eller blodpropp i ben

Tyngdefornemmelse og endring i størrelsen på testiklene kan være eneste symptom. Det er naturlig at testiklene ikke er helt like i størrelse, men endring bør man reagere på.

Kjenn jevnlig på testiklene. Da kan du raskt oppdage forandringer, smerte eller ømhet. En slik jevnlig kontroll vil også avdekke konsistensendring eller kul i testikkelen, det vil si at den syke testikkelen blir hardere eller mykere enn den friske testikkelen. 

Forstørrelse av brystkjertlene kan oppstå på grunn av produksjon av østrogen i svulsten.

Nyoppståtte ryggsmerter kan skyldes hevelse av lymfeknutene ved bakre bukvegg (retroperitoneal glandelsvulst).

Hoste kan være forårsaket av spredning til lungene eller brystbenet.

Hevelse eller blodpropp i beinet kan oppstå fordi en blodåre er i klem eller tilstoppet.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.

Årsaker til testikkelkreft er ennå ikke kjent. Likevel vet vi om noen av risikofaktorene:

• at testiklene ikke har falt ned i pungen før fødsel (kryptorkisme)
• testikkelkreft i familien
• underutviklede testikler (gonadal dysgenesi)
• sterilitet
• HIV
• miljømessige faktorer

Kryptorkisme er tilstander der testikkelen ikke er falt ned i pungen ved fødselen, men ligger i lysken eller høyere oppe. Risikoen tiltar dersom ikke testikkelen blir operert ned i pungen innen puberteten.

Testikkelkreft kan være arvelig. Dersom far har testikkelkreft øker risikoen for testikkelkreft med 4-6 ganger. Ved sykdom hos bror, økes risikoen med 8-10 ganger.

Gonadal dysgenesi er ulike typer av feil i fordelingen av kjønnskromosomene, som kan gi økt risiko for utvikling av testikkelkreft.

Sterilitet - manglende produksjon av levende sædceller.

Det er rapportert flere tilfeller av testikkelkreft hos menn som er smittet med HIV-viruset.

Store geografiske forskjeller i forekomst av testikkelkreft gjør at miljømessige faktorer er mistenkt som medvirkende årsak. Den miljømessige påvirkningen skjer allerede i fosterlivet mens testiklene utvikles. Det er usikkert om miljøpåvirkning senere i livet har betydning for utvikling av testikkelkreft. Foreløpig vet vi ikke hvilke miljøfaktorer som i så fall spiller inn. Hormonelle årsaker har vært mistenkt, men årsakssammenhengen er ennå ikke avklart.

Les også Kreftforeningens generelle helseanbefalinger for å forebygge kreft.

Mer enn 90% av kreftsvulstene i testiklene er såkalte germinalcellesvulster. Disse utvikles fra celletyper som danner sædceller. Svulstene deles inn i to hovedtyper:

• Seminom
• Non-semonom

Seminom – oppstår i gjennomsnitt på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom. Gjennomsnittsalderen er 35 år. Seminomer som har spredt seg, har god eller middels god prognose. Dette avhenger blant annet av hvor utbredt sykdommen er.

Non-seminom – opptrer hyppigst hos menn i alderen 18-35 år. Gjennomsnittsalderen er 28 år. Denne typen testikkelkreft sprer seg oftere enn seminomer, likevel er prognosen god.

Selvundersøkelse av testiklene

• Velg et fast tidspunkt for å undersøke testiklene dine, for eksempel en gang i måneden i forbindelse med morgendusjen. Det varme vannet gjør pungen myk og avslappet.
• La pungen hvile i hånden og merk deg tyngden og størrelsen på testiklene dine.
• Undersøk testiklene mens du såper dem inn.
• Massèr testikkelen systematisk mellom tommel og pekefinger. På denne måten kan du oppdage eventuelle uregelmessigheter.
• Undersøk også bitestiklene som ligger på toppen og bak testiklene. Disse er mykere og mer knudrete.

Legeundersøkelse

Legen vil først og fremst undersøke testiklene ved å kjenne på dem for å finne ut om begge testiklene er harde eller forstørret.

Lymfekjertler på halsen og i lysken undersøkes. Legen kjenner også på brystene for å kjenne om brystkjertlene er forstørret. Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.

Blodprøver

• tumormarkør - bidrar i utredning av visse kreftdiagnoser
• hormonprøver
• virusserologi - konstaterer sykdommer forårsaket av bakterier/virus

Røntgen (radiologiske) undersøkelser

• røntgen av lungene
• CT av lungene, magen og bekken
• ultralyd av testiklene

Biopsi (vevsprøve)

• Det skal tas vevsprøve av den friske testikkelen dersom det er testikkelkreft av typen germinalcelle i familien, ved sterilitet (infertilitet) eller dersom testikkelen har skrumpet.
• Vevsprøve av begge testikler ved germinalcellesvulst utenfor testikkelen.
• Det tas også prøve av spermiene med tanke på å fryse ned sæd før behandling.

Nedfrysning av sæd

Andrologisk laboratorium ved Rikshospitalet, Haukeland universitetssykehus, St.Olav og universitetssykehuset i Nord-Norge gir tilbud om nedfrysning av sæd. Dette tilbudet gjelder pasienter som har en sykdom eller skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge pasientens fruktbarhet. Avgjørelsen om lagring, gjøres av behandlende lege i samråd med ansvarlig overlege ved laboratoriet.

Pasienten kan fryse ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og pasienten bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for testikkelkreft har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner 

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker du kan prøve ut og som kanskje kan hjelpe deg. 

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende.

Behandling av testikkelkreft avhenger av hvilken type kreft det er, hvilket stadium og hvor utbredt sykdommen er:

• kirurgi
• cellegift
• strålebehandling

Kirurgi

Kirurgisk fjerning av testikkel (orkiektomi) skjer via et snitt i lysken. Alle menn med kreft i testikkelen får fjernet den syke testikkelen ved operasjon. En prøve fra testikkelen viser hvilken type kreft du har - seminon eller non-seminon. Dette er vanligvis første behandlingstiltak. Samtidig kan det være aktuelt å ta en vevsprøve også fra den andre testikkelen for å vurdere om det er tegn på forstadier til kreft i denne.

Cellegift

Cellegiftene Cisplatin, Etoposid, Bleomycin og Ifosfamid anses i dag som mest effektive ved behandlingen av ondartede germinalcellesvulster, det vil si de fleste testikkelkrefttilfellene

Ved spredning, gis nesten alltid cellegift i kombinasjonskurer basert på stoffene Cisplatin, Etoposid og Bleomycin. Cellegift brukes sammen med kirurgi og/eller strålebehandling. Nærmere informasjon om hvilken type cellegift du skal ha, får du av legen din.

Strålebehandling

Strålebehandling anbefales ikke lenger som standardbehandling. Cellegift er å foretrekke fordi behandlingen er enklere å gjennomføre, gir mindre akutte bivirkninger og er ikke forbundet med de samme seneffekter som strålebehandling.

Dersom strålebehandling velges, er det kun aktuelt ved noen former og stadier av testikkelkreft.
Oppstår det en ny svulst i testikkelen hos pasienter som allerede har fått fjernet en testikkel, kan det være aktuelt å fjerne kun svulsten i stedet for hele den gjenværende testikkelen. Dette er aktuelt dersom svulsten er liten. I slike tilfeller gis strålebehandling mot den gjenværende testikkelen som tilleggsbehandling. Det gis totalt 10 behandlinger som går over 2 uker.

Når testikkelvev spares, beholder pasienten testosteronproduksjonen og slipper å få erstatningsbehandling med testosteron.

Det er utarbeidet et Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft.

Cellegift og strålebehandling kan gi mange ulike bivirkninger, de vanligste er:

• kvalme, oppkast og diaré
• vekttap
• hårtap
• sår hud
• endringer i smak og luktesans
• generell uopplagthet

Disse plagene vil forsvinne gradvis når behandlingen er avsluttet.

Ved senere kontakter med helsevesenet bør du informere om at du har vært behandlet for testikkelkreft. Ta da gjerne med informasjon om hvilken behandling du har fått. Oppfølging med kontroller varierer avhengig av behandlingsopplegg.

Cellegift hemmer dannelsen av sædceller slik at man, for en periode, ikke kan få barn. Det tar vanligvis 1-2 år før sædcelleproduksjonen tar seg opp igjen. Det er vanlig prosedyre at menn får fryst ned sin sæd i forkant av behandlingen dersom behandlingen skulle føre til sterilitet eller dårlig sædproduksjon.

Lagret sæd

Lagret sæd kan bare brukes til behandling med assistert befruktning av pasientens ektefelle eller partner i stabilt samboerskap (varighet mer enn to år).

Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke, attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Samtykke for assistert befruktning må gis særskilt for hver behandlingssyklus (menstruasjonssyklus).

Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.
Sæd lagres i 10 år, evtuelt mulighet for forlengelse dersom dette ønskes. Når pasienten fyller 55 år, eller ved dødsfall, vil sæden bli destruert. 

Hva med min seksualitet?

Å få fjernet en testikkel behøver ikke å påvirke din seksualitet. Den friske testikkelen vil danne tilstrekkelig med sædceller og mannlig kjønnshormon til å kompensere for den manglende testikkelen. Du kan ta opp igjen ditt vanlige seksualliv når det passer deg.

Dersom du skulle merke manglende sexlyst, ereksjonsproblemer, svingninger i humøret eller tretthet, kan dette tyde på et noe lavt testosteronnivå. Dette kan kontrolleres ved en blodprøve. Hvis du, i en periode, har for liten testosteronproduksjon kan du få tilskudd av dette i form av piller foreskrevet av legen din eller du kan få det i form av injeksjoner hver annen eller tredje uke.

Testikkelprotese

Noen menn venner seg ikke til forandringen etter fjerning av den ene testikkelen, mens andre ikke synes å merkes av dette. Snakk med legen din om mulighetene for en testikkelprotese hvis du synes dette er et problem. Protesen kan fås i ulike størrelser og har form som en testikkel.

Senskader

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

I noen tilfeller kan cellegift som er cisplatin baserte gi langtidsplager som øresus, nedsatt lunge- og nyrefunksjon. Behandling med denne type cellegift kan også øke risikoen for hjertesykdom.

Opptil 20% som er behandlet for testikkelkreft, opplever at testosteronnivået er for lavt. Dette kan vise seg i form av nedsatt sexlyst, ereksjonssvikt, depresjon og energiløshet.

Nummenhetsfølelse og prikking i fingre og tær er heller ikke uvanlige langtidsplager etter cellegiftbehandling. Dette kalles nevropati.

Her kan du lese mer om tretthet og utmattelse/fatigue (unormal tretthet) og andre senskader.

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig. Det er også en hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Tall fra Kreftregisteret viser at i 2016 fikk 285 menn testikkelkreft. Det er den vanligste kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år. I Norge og Danmark er antall tilfeller doblet siden 1950 og er i dag den høyeste registrerte i verden.

Cirka 98 prosent av alle norske pasienter med testikkelkreft blir friske og Norge har, sammen med Sverige, de beste overlevelsesresultatene i Europa. Tilbakefall etter cellegift har noe dårligere prognose. 50 – 60 prosent lever etter fem år. 

Fem prosent av pasientene med testikkelkreft får i sin levetid ny kreft i den andre testikkelen. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 98,6 % av mennene som fortsatt lever.