Testikkelkreft

Cancer testis

Spesialsykepleier

Vibeke Jensen Simonsen

Oppdatert 03.12.13

Det finnes to hovedtyper av testikkelkreft:

Seminom – opptrer i gjennomsnitt på et senere tidspunkt i livet enn non-seminom. Gjennomsnittsalderen er ca 35 år. Seminomer som har spredt seg har god eller middels god prognose. Dette avhenger blant annet av hvor utbredt sykdommen er.

Non-seminom – opptrer hyppigst hos menn i alderen 18-35 år. Gjennomsnittsalderen er ca 28 år. Denne typen testikkelkreft sprer seg oftere enn seminomer, likevel er prognosen god. 

Symptomer

Testikkelkreft har ofte få symptomer. Tyngdefornemmelse og endring i størrelsen på testikkelen kan være eneste symptom. De mest vanlige symptomene er:

  • lettere smerter, som lett ømhet og tyngdefornemmelse i testikkelen
  • en følbar kul i testikkelen
  • testikkelen øker eller avtar i størrelse
  • konsistensendring i testikkelen
  • forstørrelse av brystkjertlene (gynekomasti, som imidlertid er normalt og forbigående under puberteten)
  • nyoppståtte ryggsmerter
  • hoste uten forkjølelse og som vedvarer
  • hevelse eller blodpropp i ben

Tyngdefornemmelse og endring i størrelsen på testiklene kan være eneste symptom. Vær oppmerksom på om størrelsen på testiklene endrer seg, eller om det har vært en forskjell på testiklene hele tiden. Det er naturlig at testiklene ikke er helt symmetriske.

Kjenn jevnlig på testiklene. Da kan du raskt oppdage hvis du får en kul. En slik jevnlig kontroll vil også avdekke konsistensendring i testikkelen, det vil si at den syke testikkelen blir hardere eller mykere enn den friske testikkelen.

Forstørrelse av brystkjertlene på grunn av produksjon av østrogenproduserende elementer i svulsten.

Nyoppståtte ryggsmerter kan skyldes økende hevelse av lymfeknutene (retroperitoneal glandelsvulst).

Hoste på grunn av spredning til lungene eller brystbenet.

Hevelse eller blodpropp i beinet fordi det foreligger sammenklemming eller tilstoppelse av en blodåre.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft men kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.

Årsaker og forebygging

Direkte årsaker til testikkelkreft er ennå ikke kjent. Likevel vet vi om noen av risikofaktorene:

  • at testiklene ikke har falt ned i pungen (kryptorkisme)
  • testikkelkreft i familien
  • underutviklede testikler (gonadal dysgenesi)
  • sterilitet
  • HIV
  • miljømessige faktorer

Kryptorkisme er tilstander der testikkelen ikke er falt ned i pungen ved fødselen, men ligger i lysken eller høyere. Risikoen tiltar dersom ikke testikkelen blir operert ned i pungen innen puberteten.

Testikkelkreft kan være arvelig. Dersom far har testikkelkreft øker risikoen for testikkelkreft med 4-6 ganger. Ved sykdom hos bror økes risikoen med 8-10 ganger.

Gonadal dysgenesi er ulike typer av feil i fordelingen av kjønnskromosomene, som kan gi økt risiko for utvikling av testikkelkreft.

Sterilitet - manglende produksjon av levende sædceller.

Det er rapportert flere tilfeller av testikkelkreft hos menn som er smittet med HIV-viruset.

Store geografiske forskjeller i forekomst av testikkelkreft gjør at miljømessige faktorer er mistenkt som medvirkende årsak. Den miljømessige påvirkningen skjer allerede i fosterlivet mens testiklene utvikles. Det er usikkert om miljøpåvirkning senere i livet har betydning for utvikling av testikkelkreft. Foreløpig vet vi ikke hvilke miljøfaktorer som i så fall spiller inn. Hormonelle årsaker har vært mistenkt, men årsakssammenhengen er ennå ikke avklart.

Undersøkelse og diagnose

Selvundersøkelse av testiklene

  • Velg et fast tidspunkt for å undersøke testiklene dine, for eksempel en gang i måneden i forbindelse med morgendusjen. Det varme vannet gjør pungen myk og avslappet.
  • La pungen hvile i hånden og merk deg tyngden og størrelsen på testiklene dine.
  • Undersøk testiklene mens du såper dem inn.
  • Masser testikkelen systematisk mellom tommel og pekefinger. På denne måten kan du oppdage eventuelle uregelmessigheter.
  • Undersøk også bitestiklene som ligger på toppen og bak testiklene. Disse er mykere og mer knudrete.

Legeundersøkelse

Legen vil først og fremst undersøke testiklene ved å kjenne på dem for å finne ut om begge testiklene er harde eller forstørret.

Lymfekjertler på halsen og i lysken undersøkes. Legen kjenner også på brystene for å kjenne om brystkjertlene er forstørret. Deretter gjøres flere undersøkelser for å kunne stille en presis diagnose.

Blodprøver

  • tumormarkør - bidrar i utredning av visse kreftdiagnoser
  • hormonprøver
  • virusserologi - konstaterer sykdommer forårsaket av bakterier/virus

Røntgen (radiologiske) undersøkelser

Biopsi (vevsprøve)

  • Vanligvis ikke nødvendig før en eventuell kirurgisk fjernelse av testikkelen da ultralyd er tilstrekkelig. 
  • Det skal tas vevsprøve av den friske testikkelen dersom det er testikkelkreft av typen germinalcelle i familien, ved sterilitet (infertilitet) eller dersom testikkelen har skrumpet.
  • Vevsprøve av begge testikler ved germinalcellesvulst utenfor testikkelen.
  • Det tas også prøve av spermiene med tanke på å fryse ned sæd før behandling. 

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det er lett å glemme mye av det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan evt misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Her finner du flere råd i møte med helsevesenet

Behandling

Behandling av testikkelkreft er meget effektiv. Behandlingen som gis avhenger av hvilken type kreft, hvilket stadium og hvor utbredt sykdommen er:

Kirurgi

Kirurgisk fjerning (orkiektomi) skjer via lyskesnitt. Alle menn med kreft i testikkelen får fjernet den syke testikkelen ved operasjon. En prøve fra den den fjernede testikkelen viser hvilken type testikkelkreft du har - seminon eller non-seminon. Dette er vanligvis første behandlingstiltak. Samtidig kan det være aktuelt å ta en vevsprøve også fra den andre testikkelen for å vurdere om det er tegn på forstadier til kreft i denne.

Cellegift

Ved spredning gis nesten alltid cellegift med kombinasjonskurer basert på stoffene Cisplatin, Etoposid og Bleomycin. Cellegift brukes i kombinasjon med kirurgi og/eller strålebehandling. Nærmere informasjon om hvilken type cellegift du skal ha og hvordan den skal administreres, får du informasjon om på sykehuset.

Strålebehandling

Strålebehandling anbefales ikke lenger som standardbehandling. Cellegift er å foretrekke fordi behandlingen er enklere å gjennomføre, gir mindre akutte bivirkninger og er ikke forbundet med de samme seneffekter som strålebehandling.

Dersom strålebehandling velges er det kun aktuelt ved noen former og stadier av testikkelkreft.

Det er utarbeidet et Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av testikkelkreft.

Etter behandling

Cellegift og strålebehandling kan gi mange ulike bivirkninger, de vanligste er:

  • kvalme, oppkast og diaré
  • vekttap
  • hårtap 
  • sår hud
  • endringer i smak og luktesans
  • generell uopplagthet

Disse plagene vil forsvinne etter en stund når behandlingen er avsluttet.

Ved senere kontakter med helsevesenet bør du informere om at du har vært behandlet for testikkelkreft. Ta da gjerne med informasjon om hvilken behandling du har fått. Oppfølging med kontroller varierer avhengig av behandlingsopplegg.

Cellegift hemmer dannelsen av sædceller slik at man, for en periode, ikke kan få barn. Det tar vanligvis 1-2 år før sædcelleproduksjonen tar seg opp igjen. Det er vanlig prosedyre at menn får fryst ned sin sæd i forkant av behandlingen dersom behandlingen skulle føre til sterilitet eller dårlig sædproduksjon.

Nedfrysning av sæd

Andrologisk laboratorium ved Rikshospitalet, Haukeland universitetssykehus, St.Olav og universitetssykehuset i Nord-Norge gir et tilbud om nedfrysning av sæd. Dette tilbudet gjelder pasienter som har en sykdom eller skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge pasientens fruktbarhet. Avgjørelsen om lagring treffes av behandlende lege i samråd med ansvarlig overlege ved laboratoriet.

Lagret sæd kan bare brukes til behandling med assistert befruktning av pasientens ektefelle eller partner i stabilt samboerskap (varighet mer enn to år).

Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke, attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Samtykke for assistert befruktning må gis særskilt for hver behandlingssyklus (menstruasjonssyklus).

Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.

Pasienten kan fryse ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og pasienten bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve.   

Hva med min seksualitet?

Å få fjernet en testikkel behøver ikke å påvirke din seksualitet. Den friske testikkelen vil danne tilstrekkelig med sædceller og mannlig kjønnshormon til å kompensere for den manglende testikkelen. Du kan ta opp igjen ditt vanlige seksualliv når det passer deg.

Dersom du skulle merke manglende sexlyst, ereksjonsproblemer, svingninger i humøret eller tretthet, kan dette tyde på et noe lavt testosteronnivå. Dette kan kontrolleres ved en blodprøve. Hvis du, i en periode, har for liten testosteronproduksjon kan du få tilskudd av dette i form av piller foreskrevet av legen din eller du kan få det i form av injeksjoner hver annen eller tredje uke.

At yteevne og energinivå blir redusert kan også gå ut over seksuallivet.  

Testikkelprotese

Noen menn venner seg ikke til forandringen etter fjerning av den ene testikkelen, mens andre ikke synes å merkes av dette. Snakk med legen din om mulighetene for en testikkelprotese hvis du synes dette er et problem. Protesen kan fås i ulike størrelser og har form som en testikkel.

Seneffekter

Flere mennesker opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert. Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket. Dette kan vedvare i lang tid etter behandling er avsluttet.

I noen tilfeller kan cellegift gi langtidsplager som øresus, nedsatt lunge- og nyrefunksjon. Nummenhetsfølelse og prikking i fingre og tær er heller ikke uvanlige langtidsplager etter cellegiftbehandling.

Her kan du lese mer om fatigue /unormal tretthet og andre seneffekter.

Utbredelse og overlevelse

Tall fra Kreftregisteret viser at i 2011 fikk 290 menn testikkelkreft. Det er den vanligste kreftformen hos menn mellom 15 og 49 år. Forekomsten av testikkelkreft er økende. I Norge og Danmark er antall tilfeller doblet siden 1950 og er i dag den høyeste registrerte i verden.

  • Cirka 98 prosent av alle norske pasienter med testikkelkreft blir helbredet og Norge har, sammen med Sverige, de beste overlevelsesresultatene i Europa.
  • Tilbakefall etter tidligere cellegiftbehandling har generelt dårlig prognose. Cirka 25 prosent av pasientene lever i fem år. 
  • Fem prosent av pasientene med testikkelkreft får i sin levetid ny kreft i den andre testikkelen.
1972-1976 67,8
1977-1981 80,5
1982-1986 92,9
1987-1991 94,0
1992-1996 96,7
1997-2001 95,6
2002-2006 96,5
2007-2011 97,5