Røyk, snus og kreft

Røyking er den viktigste risikofaktoren for kreft og hovedårsaken til lungekreft, den kreftformen som tar flest liv i Norge. Røyking er også den viktigste enkeltårsak til sykdom og tidlig død i Norge. Snusbruk øker også risikoen for kreft.

5000

mennesker i Norge dør av røyking hvert år

80 %

av all lungekreft skyldes røyking

Røyking øker risikoen flere kreftformer

Røyking er den viktigste enkeltstående risikofaktoren for kreft. Å inhalere selv små mengder tobakksrøyk kan skade DNA som igjen kan føre til kreft. Ifølge Kreftregisteret fører røyking til mer enn 5000 nye krefttilfeller hvert år.

Årlig dør rundt 5000 personer i Norge på grunn av røyking. Røyking er årsak til cirka 80 prosent av all lungekreft. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv både blant menn og kvinner i Norge.

I 2022 ble det registrert 1804 nye tilfeller av lungekreft blant menn og 1730 nye tilfeller blant kvinner. 1156 menn og 1046 kvinner døde av lungekreft (2021). Kilde: Kreftregisteret

5 års relativ overlevelse har økt blant begge kjønn, men er fortsatt lav. Det skyldes først og fremst at lungekreft ofte oppdages sent. Det er derfor viktig å satse på bedre metoder for tidlig oppdagelse, som for eksempel screening av høyrisikogrupper.

Røyking reduserer risikoen for kreft i munnhulen, øvre del av luftveiene, strupehodet, spiserøret, luftrøret, bronkiene og lungene, magen, tykktarmen, endetarmen, leveren, bukspyttkjertelen, nesehulen, nyrene og urinlederen, livmorhalsen, eggstokkene og urinblæren og akutt myelogen leukemi.
Basert på en grafikk laget av Cancer Research UK.

Slik kan du redusere risikoen for kreft

Det finnes en rekke farlige stoffer i tobakksrøyk, blant annet tjære, som inneholder størstedelen av de kreftfremkallende stoffene.

Ikke begynn å røyke eller snuse

Sigaretter og snus inneholder nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende. Nikotin skaper sterkere avhengighet enn stoffer som heroin og kokain.

Det er nikotinen i tobakken som får deg til å bli avhengig, ikke tjæren. Men nikotin er også i seg selv et giftig stoff som får muskulaturen i blodåreveggen til å trekke seg sammen og blodtrykket til å stige. Det øker belastningen på hjertet og blodårene.

Abstinenssymptomene fra nikotin er engstelse, uro- og stressfølelse. Hovedforklaringen på at de som røyker opplever bedret humør og økt yteevne, er egentlig at de fjerner abstinenssymptomer.

Stump festrøyken også

Hvis du røyker og vil redusere risikoen for kreft, bør du slutte. Det å inhalere selv små mengder tobakksrøyk kan skade DNA, som igjen kan føre til kreft.

Selv av og til-røyking og passiv røyking skader umiddelbart kroppen. En norsk studie viser at festrøyking øker dødeligheten (dagensmedisin.no) med 38 prosent, sammenliknet med aldri-røyking.

Hele kroppen får det bedre når du slutter å røyke (roykesluttgevinster.no). Noen av gevinstene ved røykeslutt merker du allerede etter 20 minutter.

Å slutte å røyke er nyttig selv for de som allerede har fått kreft. Røykeslutt før kreftbehandling øker blant annet sjansen for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift.

Rapporten finnes også på engelsk: An analysis of tobacco on social media.

Her får du hjelp til å slutte

Selv om mange lykkes i å slutte på egen hånd uten hjelpemidler, er en kombinasjon av røykesluttmedisiner og røykesluttveiledning «beste praksis». Du kan be om hjelp ved frisklivssentralen (helsenorge.no) i kommunen. Fastlegen og annet helsepersonell kan også hjelpe deg med å bli røykfri (eller snusfri).

  • Slutta.no er et nettsted for deg som vil bli uavhengig av røyk og snus. Her finner du blant annet sluttetips, informasjon om bruk av legemidler, og flere gratis hjelpeverktøy som du kan bruke så mye du vil.
  • Appen Slutta (tilgjengelig i App StoreGoogle Play og AppGallery) er gratis å laste ned. Den sender deg motivasjonsmeldinger og regner fortløpende ut hva du sparer på å holde deg snus- og røykfri.
  • Facebook-siden Slutta kan du dele dine erfaringer med å slutte eller få tips av andre som har klart å slutte.
  • 28-dagers røykesluttkalender (pdf) sender deg daglig en e-post med lenke til dagens luke i motivasjonskalenderen.

Passiv røyking

Å røyke passivt vil si å puste inn luft som er forurenset med tobakksrøyk. I Norge dør flere hundre personer hvert år av sykdom som skyldes passiv røyking, og fortsatt utsettes anslagsvis 100 000 barn under 14 år for passiv røyking daglig.

Når du utsettes for røyk fra andre (passiv røyking), får du i deg de samme helseskadelige stoffene som de som røyker. De skadelige stoffene blir værende i omgivelsene, for eksempel hjemme eller i bilen, lenge etterpå.

Å puste inn luft med tobakksrøyk utgjør en helserisiko for voksne med kroniske lungesykdommer (inkludert astma og KOLS). Ved lengre eksponering kan også passiv røyking gi lungekreft.

Passiv røyking øker risikoen for hjertesykdom med 25-30 prosent. Større doser gir økt risiko, men selv små mengder passiv røyking kan forårsake hjerte- og karsykdom og utløse for eksempel hjerteinfarkt.

Røyking i svangerskapet

Røyking i svangerskapet øker risikoen for krybbedød, spontanabort, dødfødsel, for tidlig fødsel, redusert fødselsvekt og risikoen for at barnet utvikler astma.

Barn som puster i røykfylt luft er oftere syke

En rekke helseskader hos barn kan ha sammenheng med passiv røyking: krybbedød, infeksjoner i nedre luftveier, ørebetennelse, hoste, slimdannelse og piping i brystet, astma og nedsatt lungefunksjon gjennom barndommen. Passiv røyking resulterer i mange legebesøk og sykehusinnleggelser.

Alle barn har lovbestemt rett til et røykfritt miljø (helsenorge.no). Det gjelder også i bilen og hjemme. Barn som vokser opp sammen med voksne som røyker, begynner dessuten oftere å røyke selv.

Vannpipe

Vannpiperøyking kan forårsake lungekreft, hjertesykdom og andre sykdommer. Produksjon, innførsel og omsetning av vannpipetobakk er forbudt i Norge.

Røyking med vannpipe (fhi.no) blir ofte oppfattet som mindre skadelig enn vanlig røyking, men er sannsynligvis minst like helseskadelig som sigarettrøyking.

Forskning i Danmark har vist at røyking med vannpipe kan være en inngangsport for ungdom til vanlig tobakksrøyking.

Røyking sammen med andre stoffer

Røyking i kombinasjon med andre kreftfremkallende stoffer forsterker kreftrisikoen betydelig.

Røyking og alkoholbruk

Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko. Hvis du kombinerer alkohol med tobakksbruk, mangedobles kreftrisikoen.

Røyking og asbest

Personer som har vært utsatt for helseskadelige stoffer som for eksempel nikkel eller asbest i arbeidslivet, er mer utsatt for å få kreft hvis de i tillegg røyker. Asbestpåvirkning på jobben gir femdoblet lungekreftrisiko. For en som røyker vil risikoen være tidoblet.

Røyking og radon

Det er anslått at radon medvirker til at rundt 370 nordmenn får lungekreft hvert år. De fleste av disse tilfellene skyldes en kombinasjon av dagligrøyking og radoneksponering over tid.

Røyking og cannabis

Mens tobakksrøyking er en velkjent og forebyggbar årsak til en rekke kreftformer, trengs mer forskning for å kunne si noe sikkert om sammenhengen mellom bruk av marihuana og risikoen for kreft. Hvis man blander hasj eller marihuana med tobakk og røyker dette, kan det sammenliknes med å røyke sigaretter/tobakk. Her finner du mer om sammenhengen mellom marihuana og kreftrisiko (pubmed.gov)

Hva betyr røyking for korona og luftveisinfeksjoner?

Røyking svekker immunforsvaret mot en virusinfeksjon, og øker derfor risiko for luftveisinfeksjoner, influensa, og sannsynligvis også for covid-19.

Røyking er en veletablert risikofaktor for hjertesykdom og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), sykdommer som gir risiko for mer alvorlig sykdom hvis man skulle få covid-19.

Verdens helseorganisasjon publiserte i juni 2020 resultater fra en litteraturgjennomgang som blant annet konkluderer at tilgjengelige bevis tyder på at røyking er assosiert med økt alvorlighetsgrad av sykdom og død hos innlagte pasienter med COVID-19 (who.int).

Nå har imidlertid forskere ved NTNU sammen med britiske forskere klart å vise at det er en årsakssammenheng mellom røyking og økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19-sykdom. Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet Circulation (ahajournals.org) i september 2020.

Å slutte å røyke er noe av det viktigste man kan gjøre for å redusere risiko for sykdom og styrke helsen generelt, og det er spesielt viktig under en pandemi. Dette gjelder også under koronapandemien.

Les også

Hvor farlig er snus?

Få ting er farligere enn å røyke, men snus er også helseskadelig. I tillegg til nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende, inneholder snus kreftfremkallende stoffer. Mest kjent er stoffene som kalles tobakksspesifikke nitrosaminer.

En ny systematisk kunnskapsoppsummering (2023) viser at snusbruk øker risikoen for svært alvorlige og dødelige kreftformer som bukspyttkjertelkreft og spiserørskreft (plateepitelkreft), samt kreft i mage og tarm. Risikoen for plateepitelkreft i spiserøret er sannsynligvis over tre ganger så høy hos folk som jevnlig bruker snus. Plateepitelkreft i spiserøret er en relativt sjelden, men alvorlig kreftform. Risikoen for bukspyttkjertelkreft, som er en mer vanlig og svært alvorlig kreftform, er sannsynligvis dobbelt så høy, hos folk som jevnlig bruker snus.

Den nye studien bekrefter det man tidligere har vist i rapporten Helserisiko ved snusbruk (Folkehelseinstituttet, 2019), at snus øker risikoen for kreft i spiserøret og bukspyttkjertelen, kreft i magesekken og endetarmen. Dessuten at ​bruk av snus øker dødeligheten etter en kreftdiagnose (alle typer kreft samlet)​.

Når du snuser, vil nikotinen stresse hjertet og blodkarene. Blodårene trekker seg sammen så hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger.

Snusbruk kan gi økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt eller hjerneslag. Snusbruk kan også gi uopprettelige slimhinneforandringer med blottede tannhalser. Hvis bruken overstiger fem bokser i uken, øker også risikoen for diabetes type 2.

Snusing under graviditet

Nikotin er svært skadelig for fosteret, som får i seg like mye nikotin når moren snuser som når hun røyker. Snusing i svangerskapet kan øke risikoen for svangerskapsforgiftning, redusert fødselsvekt, for tidlig fødsel, plutselig fosterdød og dødfødsel.

Det kan i tillegg øke risikoen for:

  • forstyrrelse av hjerterytmens regulering hos barn
  • leppe-kjeve-gane-spalte
  • åndedrettsnød hos nyfødte, som trolig kan føre til plutselig spedbarnsdød.

Spørsmål og svar om snus og kreft

Ja. Snusbruk øker risikoen for svært alvorlige og dødelige kreftformer, ifølge en ny systematisk kunnskapsoppsummering (2023)

Snusbruk kan øke risikoen for alvorlige kreftformer som spiserørskreft (plateepitelkreft) og bukspyttkjertelkreft, og kreft i mage og tarm. Snus kan også øke risikoen for å dø etter en kreftdiagnose. En ny systematisk kunnskapsoppsummering (2023) av forskning bekrefter hva tidligere forskning har vist.

Det aller meste er mindre farlig enn røyk. Men også snus er helseskadelig og avhengighetsskapende, og øker risikoen for alvorlige sykdommer, inkludert kreft. Det beste er å ikke bruke noen tobakksprodukter.

Den største økningen i snusbruk ser vi blant de unge, aldersgruppen fra 16-34, både blant kvinner og menn. Mange av disse har aldri røykt, men gått rett på snus.

Det finnes røykere som har byttet ut røyken med snus, mens mange røykere bruker både røyk og snus. Enkelte studier har vist at snus kan bidra til røykeslutt, men det anbefaler vi ikke. Snus er svært avhengighetsskapende og øker risikoen for flere sykdommer. En norsk studie viste dessuten at snus ikke er til hjelp i røykeslutt. Det er derimot godt dokumentert at den mest effektive metoden for røykeslutt er å bruke legemidler sammen med profesjonell veiledning. Da kan sjansene for å lykkes mangedobles.

Det er forsket lite på helseskader av snusbruk sammenliknet med forskningen på røyking. Det henger blant annet sammen med at det er så få i verden som bruker snus sammenliknet med de som røyker. De fleste studiene fra snus er fra Sverige. Det var først på 2000-tallet at snusbruk ble utbredt blant unge i Norge og Sverige. Derfor vet vi fortsatt mindre om helseskadene ved snusbruk som ved røyking.

Norge er det landet med høyest andel i hele verden av kvinner som snuser. Men selv etter så mange år med stadig økning i snusbruk, har vi fortsatt ingen studier som kan si noe om kvinners snusbruk og kreftrisiko. Vi kan fortsatt ikke si noe om kreft og dødelighet blant kvinner. Det vi vet er at snusbruk i svangerskapet kan øke risikoen for svangerskapsforgiftning, redusert fødselsvekt, for tidlig fødsel, plutselig fosterdød og dødfødsel.

Hvor farlig er e-sigaretter/vape? 

E-sigaretter, også kalt vape, med nikotin er svært vanedannende og er helseskadelige. Selv om langsiktige helseeffekter ikke er kjent, har det blitt fastslått at damp fra e-sigaretter inneholder giftige stoffer, blant annet kreftfremkallende stoffer og stoffer som øker risikoen for hjerte- og lungesykdommer. Bruk av e-sigaretter kan også påvirke hjernens utvikling og føre til læringsforstyrrelser for ungdom. E-sigaretter kan også påvirke utviklingen av fosteret negativt hos gravide kvinner i følge Verdens helseorganisasjon (who.int). Bruk av e-sigaretter uten nikotin vil være like skadelig som dem med nikotin, bortsett fra det som er relatert spesielt til nikotinen. 

Bruk av e-sigaretter har eksplodert i mange land, spesielt blant unge, og i Oslo ser vi en dobling i bruken blant unge bare de to siste årene (oda.oslomet.no).

Spørsmål og svar om e-sigaretter/vape

Det er for tidlig å si om bruk av e-sigaretter er kreftfremkallende. E-sigaretter har ikke vært så lenge på markedet og det kan ta flere tiår å utvikle kreft. Men det er funnet kreftfremkallende stoffer i e-sigaretter.

Ja, bruk av e-sigaretter kan være skadelig. Dampen fra e-sigaretter kan inneholde skadelige stoffer, inkludert nikotin og kreftfremkallende stoffer. For å lage dampen i en e-sigarett må e-væsken varmes opp. Dette fører til at stoffer i e-væsken omdannes til nye stoffer som kan være helseskadelige. Vi vet stadig mer om skadelige effekter e-sigaretter kan ha, for eksempel på lunge- og hjertehelse, og blant unge, fordi hjernen ikke er ferdig utviklet ennå. E-sigaretter øker også risikoen for dårligere konsentrasjon, angst og depresjon og for å begynne med andre rusmidler blant unge. Bruk av e-sigaretter under graviditet øker risiko for fosterskader og dødfødsel.

Siden e-sigaretter er relativt nye produkter sammenliknet med tradisjonelle tobakksprodukter, er det ikke nok data tilgjengelig til å si noe sikkert om de langsiktige helsekonsekvensene enda.

Det er svært uheldig å kombinere god smak og nikotin hvis man vil forebygge nikotinavhengighet blant barn og unge. E-sigaretter som ser ut som bamser og godteri og som smaker som sukkerspinn og tyggegummi, bidrar til å gjøre produktene spennende for barn og unge.

Norge følger snart etter flere nordiske land som allerede har fjernet smakstilsetninger i e-sigaretter.

Selv om e-sigaretter har hjulpet noen røykere med å slutte å røyke, ser de ikke ut til å være effektive i tobakksavvenning på befolkningsnivå. Studier viser at de fleste som bruker e-sigaretter fortsetter å røyke vanlige sigaretter. E-sigaretter blir da et tilleggsprodukt.

Den beste metoden for å slutte å røyke har vist seg å være røykesluttmedisiner (som for eksempel nikotintyggegummi og -plaster) i kombinasjon med profesjonell røykesluttveiledning. Et prosjekt med gratis veiledning og røykesluttmedisiner har vært prøvd ut i et stort prosjekt i Vestre Viken. Resultatene er veldig gode, og regjeringen har nå lovet at alle som ønsker det skal få gratis røykeslutthjelp.

Nei, tvert imot. Unge som bruker e-sigaretter, har nesten tre ganger så stor risiko for å begynne å røyke. Det er alvorlig når bruken av e-sigaretter har eksplodert blant barn og unge de siste årene. Røyking er fortsatt den viktigste enkeltstående risikofaktoren for kreft. Rundt 5000 dør hvert år i Norge som følge av røyking.  

I flere land kan man nå se at bruken av tobakk har økt etter at e-sigaretter ble introdusert på markedet.

Samfunnet må legge til rette

En forsterket innsats på mange nivåer er nødvendig for å redusere tobakksbruken ytterligere. Det er fortsatt store sosiale forskjeller i tobakksbruk. Halvparten av dem som røyker over lengre tid, dør av røykerelaterte sykdommer som kreft,  hjerte- og karsykdommer (helsenorge.no) og lungesykdommer (helsenorge.no), som blant annet KOLS.  

  • Tiltak som gjør det lettere å velge sunt er å gjøre tobakk mindre tilgjengelig i samfunnet, kombinert med økt støtte til røykeslutt.  
  • Høye priser på tobakk er et av de mest effektive tiltakene for å forebygge tobakksbruk blant unge. Tobakksfri taxfreehandel og lavere kvoter for grensehandel vil støtte oppunder et slikt tiltak og være bra både for folkehelsen og norske arbeidsplasser. 
  • Røykfrie uteområder er et annet viktig tiltak som vil bidra til at færre unge starter å røyke og til at vi får en røykfri generasjon. Kreftforeningen jobber for røykfrie uteområder hvor barn og unge ferdes – som lekeplasser, idrettsarenaer, friluftsområder, badestrender, uteserveringer, holdeplasser og festivalområder. Sverige innførte røykfrie uteområder i 2019, noe som raskt ble populært i befolkningen. 
  • Tobakksindustriens markedsføring på sosiale medier er avansert. Den retter seg spesielt mot unge og går ofte «under radaren» på voksne. Det må bevilges ressurser til kartlegging og overvåkning, slik at forbudet mot markedsføring kan håndheves. 

Var dette nyttig?