Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Røyk, snus og kreft

Røyking er hovedårsaken til lungekreft, som er den kreftformen flest dør av i Norge.

Kristin Byrkje

Emneansvarlig

Slik kan du redusere risikoen for både lungekreft og annen kreft

Ikke begynne å røyke eller snuse

Nikotin, som finnes i både sigaretter og snus, er sterkt avhengighetsskapende. Det skaper sterkere avhengighet enn stoffer som heroin og kokain. Det er derfor vanskelig å slutte når du først har begynt.

Nikotin er et giftig stoff som får muskulaturen i blodåreveggen til å trekke seg sammen og blodtrykket til å stige. Det øker belastningen på hjertet og blodårene.

Abstinenssymptomene fra nikotin er engstelse, uro- og stressfølelse. Hovedforklaringen på at de som røyker opplever bedret humør og økt yteevne, er egentlig at de fjerner abstinenssymptomer.

Færre røyker, flere snuser. Tall på hvor mange som røyker og snuser finner du hos SSB.

Slutte å røyke

Hvis du røyker og vil redusere risikoen for kreft, bør du slutte. Det å inhalere selv små mengder tobakksrøyk kan skade DNA, som igjen kan føre til kreft.

Selv av og til-røyking og passiv røyking skader umiddelbart kroppen. Hele kroppen får det bedre når du slutter å røyke. Noen av gevinstene ved røykeslutt merker du allerede etter 20 minutter.

Her får du hjelp til å slutte

De fleste klarer å slutte på egen hånd. Trenger du hjelp til å slutte, får du noen nyttige tips her. Du kan også snakke med fastlegen. 

Slutta.no er et nettsted for deg som vil bli uavhengig av røyk og snus. Her finner du blant annet sluttetips, informasjon om bruk av legemidler, og flere gratis hjelpeverktøy som du kan bruke så mye du vil.

Appen Slutta er gratis å laste ned. Den sender deg motivasjonsmeldinger og regner fortløpende ut hva du sparer på å holde deg snus- og røykfri.

  • Facebook-siden Slutta, her kan du dele dine erfaringer med å slutte eller få tips av andre som har klart å slutte.
  • 28-dagers røykesluttkalender. Du mottar daglig en e-post med lenke til  dagens luke i motivasjonskalenderen.  

Vi anbefaler ikke å slutte ved å bytte ut røyken med snus. Snus er riktignok mindre helseskadelig enn røyk, og er ikke forbundet med lungekreft, men det øker risikoen for andre kreftformer.

Unngå passiv røyking

Når du utsettes for røyk fra andre (passiv røyking), får du i deg de samme helseskadelige stoffene som de som røyker. De skadelige stoffene blir værende i omgivelsene, for eksempel hjemme eller i bilen, lenge etterpå.

Derfor bør du unngå røyk

Halvparten av de som røyker over lengre tid, dør av det. De dør av kreft, hjerte- og karsykdom og lungesykdom, som blant annet KOLS. Årlig dør 6000 personer i Norge på grunn av røyking.

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv både blant menn og kvinner i Norge. Cirka 3000 mennesker får lungekreft hvert år i Norge og i overkant av 2000 dør. Det er kun 10-15 prosent som overlever. Røyking er årsak til minst 85 prosent av all lungekreft. Selv om denne sammenhengen har vært kjent i nærmere 50 år, er det ingen tegn til nedgang i forekomsten av lungekreft blant kvinner. Kurven for menn ser ut til å gå noe nedover.

Røyking øker risikoen for flere kreftformer

Kreft i munnhulen, øvre del av luftveiene, strupehodet, spiserøret, luftrøret, bronkiene og lungene, magen, tykktarmen, endetarmen, leveren, bukspyttkjertelen, nesehulen, nyrene og urinlederen, livmorhalsen, eggstokkene og urinblæren og akutt myelogen leukemi.

I følge en stor, europeisk studie kunne 4300 krefttilfeller i Norge vært unngått uten tobakk.

Passiv røyking

Å røyke passivt vil si å puste inn luft som er forurenset med tobakksrøyk. I Norge dør flere hundre personer hvert år av sykdom som skyldes passiv røyking, og fortsatt utsettes anslagsvis 100 000 barn under 14 år for passiv røyking daglig.

Å puste inn luft med tobakksrøyk utgjør en helserisiko for voksne med kroniske lungesykdommer (inkludert astma og KOLS). Ved lengre eksponering kan også passiv røyking gi lungekreft.

Passiv røyking øker risikoen for hjertesykdom med 25-30 prosent. Større doser gir økt risiko, men selv små mengder passiv røyking kan forårsake hjerte- og karsykdom og utløse for eksempel hjerteinfarkt.

Røyking i svangerskapet

Røyking i svangerskapet øker risikoen for krybbedød, spontanabort, dødfødsel, for tidlig fødsel, redusert fødselsvekt og risikoen for at barnet utvikler astma.

Barn som puster i røykfylt luft er oftere syke

En rekke helseskader hos barn kan ha sammenheng med passiv røyking: krybbedød, infeksjoner i nedre luftveier, ørebetennelse, hoste, slimdannelse og piping i brystet, astma og nedsatt lungefunksjon gjennom barndommen. Passiv røyking resulterer i mange legebesøk og sykehusinnleggelser.

Alle barn har nå lovbestemt rett til et røykfritt miljø. Det gjelder også i bilen og hjemme. Barn som vokser opp sammen med voksne som røyker, begynner dessuten oftere å røyke selv.

Røyking med vannpipe

Vannpiperøyking kan forårsake lungekreft, hjertesykdom og andre sykdommer. Produksjon, innførsel og omsetning av vannpipetobakk er forbudt i Norge.

Røyking med vannpipe blir ofte oppfattet som mindre skadelig enn vanlig røyking, men er sannsynligvis minst like helseskadelig som sigarettrøyking. I Norge har 16 prosent prøvd å røyke vannpipe.

Forskning i Danmark har vist at røyking med vannpipe kan være en inngangsport for ungdom til vanlig tobakksrøyking.

Røyking sammen med andre kreftfremkallende stoffer

Røyking i kombinasjon med andre kreftfremkallende stoffer forsterker kreftrisikoen betydelig.

  • Røyking og alkoholbruk

Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko. Hvis du kombinerer alkohol med tobakksbruk, mangedobles kreftrisikoen.

  • Røyking og asbest

Personer som har vært utsatt for helseskadelige stoffer i arbeidslivet, som for eksempel nikkel eller asbest, er mer utsatt for å få kreft hvis de røyker. Asbestpåvirkning på jobben gir femdoblet lungekreftrisiko. For en som røyker vil risikoen være tidoblet.

  • Røyking og radon

Det er anslått at radon kan være en medvirkende årsak til rundt 300 av de i overkant 2000 årlige lungekreftdødsfallene i Norge. De fleste av disse tilfellene skyldes en kombinasjon av dagligrøyking og radoneksponering over tid.

Hvor farlig er snus?

Det er forsket lite på snus sammenliknet med røyk. Få ting er farligere enn å røyke, men det betyr ikke at snus er ufarlig. Det vi er mest sikre på i dag, er sammenhengen mellom snus og kreft i bukspyttkjertelen. Forskning indikerer også at snus kan føre til kreft i spiserør og i magesekken.

De først kjente studiene som forbandt røyking med lungekreft, kom rundt midten av forrige århundre. I dag vet vi at røyking er forbundet med mange kreftformer. Om noen år vil vi vite mer også om sammenhengen mellom kreft og snus, og ikke minst følgene av at unge jenter begynner tidlig og bruker mer snus enn før.

Når du snuser, vil nikotinen stresse hjertet og blodkarene. Blodårene trekker seg sammen så hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger. Snusing øker også risikoen for dødelighet, hvis man får hjerteinfarkt og slag. Dette forklares mer i denne engelske oversiktsartikkelen om snus, hjerteinfarkt og slag.

En studie på norske soldater viste at snusbruk økte risikoen for skader under trening. Det var mer skader i muskler, ledd, leddbånd og sener, i tillegg til forstuinger og skjelettskader.

De som jobber med tannhelse kan ofte se hvem som bruker snus. 

Snusing i svangerskapet

Snusing i svangerskapet øker risikoen for dødfødsler, for tidlig fødsel og svangerskapsforgiftning. Nikotin er svært skadelig for fosteret, som får i seg minst like mye nikotin når moren snuser som når hun røyker. Du finner mer om snus i svangerskapet på Folkehelseinstituttets nettside.

E-sigaretter

På sitt beste har e-sigaretter potensial til å få røykere til å slutte, og på sitt verste til å rekruttere ungdom til å bli avhengige av nikotin. E-sigaretten er ikke et tobakksprodukt, men inneholder ofte nikotin.  Det er kun e-sigaretter og e-væske uten nikotin som er lov å selge i Norge i dag.

E-sigaretten inneholder et batteri, en batteridrevet fordampningsenhet og en ampulle med væske. Ved innånding aktiveres fordampningsenheten og e-sigarettvæsken varmes opp. Det dannes så damp (aerosol) fra væsken, som deretter pustes inn.

Nikotin og helseskader

Foster, barn og ungdom anses som særlig følsomme for nikotin, og nikotin bør unngås i forbindelse med svangerskap og amming. E-sigaretter med nikotin ser også ut til å øke risikoen for skadelige effekter på hjerte- og karsystemet hos personer med kjent eller ukjent hjerte- og karsykdom.

Mange av stoffene i damp fra e-sigaretter har vesentlig lavere konsentrasjon enn i røyk fra vanlige sigaretter, i følge rapporten Helserisiko ved bruk av e-sigaretter fra Folkehelseinstituttet (2015). 

E-sigaretter i et folkehelseperspektiv

Det er viktig å hindre at nye generasjoner blir nikotinavhengige, og forebygge så unge som ikke allerede har begynt å røyke eller bruke snus, starter med e-sigaretter. Røykere som ikke klarer å slutte å røyke, og som erstatter røyken helt med e-sigaretter, vil høyst sannsynlig minske risikoen for kreft. Helserisikoen ved langtidsbruk av e-sigaretter er ikke kjent.

Undersøkelser av de første e-sigarettene indikerer at effekten på røykeslutt kan sammenlignes med den man får fra nikotinholdige legemidler. Nyere typer ser ut til å ha bedre effekt i røykeslutt. Fordi mange bruker, eller sier de ønsker å bruke e-sigaretter, kan effekten av e-sigaretter på befolkningsnivå bli bedre enn fra nikotinlegemidler, i følge Statens institutt for rusmiddelforskning, i rapporten Hvilken betydning har elektroniske sigaretter? fra 2015.

Behov for regulering

Det haster med å få på plass en regulering av e-sigaretter i Norge, for å:

  • hindre at unge og andre som ikke bruker tobakk, rekrutteres til nikotinavhengighet
  • beskytte mot passiv damping
  • sikre bedre kvalitet på produktene.

Kreftforeningen anbefaler at det ikke skal være anledning til å dampe på områder som er regulert som røykfrie i røykeloven. Da vil for eksempel også damping på skoler bli forbudt, på samme måte som det i dag er forbudt å bruke tobakksprodukter på skolens områder og i skoletiden.

En slik bestemmelse lå allerede inne i utkastet til endringer i tobakksskadeloven i 2013, men forslaget ble aldri behandlet av Stortinget. En god regulering i røykeloven må være en forutsetning for at salg av e-sigaretter med nikotin skal kunne tillates i Norge.

Vi jobber også internasjonalt med tobakksforebyggende arbeid.