Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Røyk, snus og kreft

Røyking er hovedårsaken til lungekreft, som er den kreftformen flest dør av i Norge.

Derfor bør du unngå røyk

Halvparten av de som røyker over lengre tid, dør av det. De dør av kreft, hjerte- og karsykdom og lungesykdom, som blant annet KOLS. Årlig dør 6 000 personer i Norge på grunn av røyking.

Røyking er den viktigste enkeltstående risikofaktoren for kreft. Å inhalere selv små mengder tobakksrøyk kan skade DNA som igjen kan føre til kreft. 

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv både blant menn og kvinner i Norge. Cirka 3 000 mennesker får lungekreft hvert år i Norge og i overkant av 2 000 dør. Det er kun 10-15 prosent som overlever. Røyking er årsak til minst 85 prosent av all lungekreft. Selv om denne sammenhengen har vært kjent i nærmere 50 år, er det ingen tegn til nedgang i forekomsten av lungekreft blant kvinner. Kurven for menn ser ut til å gå noe nedover.

Røyking øker risikoen for en rekke kreftformer

Kreft i munnhulen, øvre del av luftveiene, strupehodet, spiserøret, luftrøret, bronkiene og lungene, magen, tykktarmen, endetarmen, leveren, bukspyttkjertelen, nesehulen, nyrene og urinlederen, livmorhalsen, eggstokkene og urinblæren og akutt myelogen leukemi.

I en studie publisert i 2018 har nordiske forskere beregnet at vi kunne forhindret så mange som 95 000 krefttilfeller innen 2045 dersom ingen røykte.

Slik kan du redusere risikoen for både lungekreft og annen kreft

Ikke begynn å røyke eller snuse

Det finnes en rekke farlige stoffer i tobakksrøyk, blant annet tjære, som inneholder størstedelen av de kreftfremkallende stoffene. Samtidig inneholder sigaretter og snus også nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende.

Nikotin skaper sterkere avhengighet enn stoffer som heroin og kokain, og det kan derfor være vanskelig å slutte når du først har begynt med røyk eller snus.

Det er nikotinen i tobakken som får deg til å bli avhengig, ikke tjæren. Men nikotin er også i seg selv et giftig stoff som får muskulaturen i blodåreveggen til å trekke seg sammen og blodtrykket til å stige. Det øker belastningen på hjertet og blodårene.

Abstinenssymptomene fra nikotin er engstelse, uro- og stressfølelse. Hovedforklaringen på at de som røyker opplever bedret humør og økt yteevne, er egentlig at de fjerner abstinenssymptomer.

Stadig færre røyker, mens flere snuser. Du finner tall på hvor mange som røyker og snuser hos SSB.

Stump røyken, også festrøyken

Hvis du røyker og vil redusere risikoen for kreft, bør du slutte. Det å inhalere selv små mengder tobakksrøyk kan skade DNA, som igjen kan føre til kreft.

Selv av og til-røyking og passiv røyking skader umiddelbart kroppen. Hele kroppen får det bedre når du slutter å røyke. Noen av gevinstene ved røykeslutt merker du allerede etter 20 minutter.

Her får du hjelp til å slutte

Folk blir i ulik grad avhengig av nikotin. De fleste velger å slutte på egen hånd. Trenger du hjelp til å slutte, får du noen nyttige tips her. Du kan også snakke med fastlegen og annet helsepersonell. 

Slutta.no er et nettsted for deg som vil bli uavhengig av røyk og snus. Her finner du blant annet sluttetips, informasjon om bruk av legemidler, og flere gratis hjelpeverktøy som du kan bruke så mye du vil.

Appen Slutta (tilgjengelig i App Store og Google Play) er gratis å laste ned. Den sender deg motivasjonsmeldinger og regner fortløpende ut hva du sparer på å holde deg snus- og røykfri.

  • Facebook-siden Slutta, her kan du dele dine erfaringer med å slutte eller få tips av andre som har klart å slutte.
  • 28-dagers røykesluttkalender. Du mottar daglig en e-post med lenke til  dagens luke i motivasjonskalenderen.  

 

Passiv røyking

Å røyke passivt vil si å puste inn luft som er forurenset med tobakksrøyk. I Norge dør flere hundre personer hvert år av sykdom som skyldes passiv røyking, og fortsatt utsettes anslagsvis 100 000 barn under 14 år for passiv røyking daglig.

Når du utsettes for røyk fra andre (passiv røyking), får du i deg de samme helseskadelige stoffene som de som røyker. De skadelige stoffene blir værende i omgivelsene, for eksempel hjemme eller i bilen, lenge etterpå.

Å puste inn luft med tobakksrøyk utgjør en helserisiko for voksne med kroniske lungesykdommer (inkludert astma og KOLS). Ved lengre eksponering kan også passiv røyking gi lungekreft.

Passiv røyking øker risikoen for hjertesykdom med 25-30 prosent. Større doser gir økt risiko, men selv små mengder passiv røyking kan forårsake hjerte- og karsykdom og utløse for eksempel hjerteinfarkt.

Røyking i svangerskapet

Røyking i svangerskapet øker risikoen for krybbedød, spontanabort, dødfødsel, for tidlig fødsel, redusert fødselsvekt og risikoen for at barnet utvikler astma.

Barn som puster i røykfylt luft er oftere syke

En rekke helseskader hos barn kan ha sammenheng med passiv røyking: krybbedød, infeksjoner i nedre luftveier, ørebetennelse, hoste, slimdannelse og piping i brystet, astma og nedsatt lungefunksjon gjennom barndommen. Passiv røyking resulterer i mange legebesøk og sykehusinnleggelser.

Alle barn har nå lovbestemt rett til et røykfritt miljø. Det gjelder også i bilen og hjemme. Barn som vokser opp sammen med voksne som røyker, begynner dessuten oftere å røyke selv.

Røyking med vannpipe

Vannpiperøyking kan forårsake lungekreft, hjertesykdom og andre sykdommer. Produksjon, innførsel og omsetning av vannpipetobakk er forbudt i Norge.

Røyking med vannpipe blir ofte oppfattet som mindre skadelig enn vanlig røyking, men er sannsynligvis minst like helseskadelig som sigarettrøyking.

Forskning i Danmark har vist at røyking med vannpipe kan være en inngangsport for ungdom til vanlig tobakksrøyking.

Røyking sammen med andre kreftfremkallende stoffer

Røyking i kombinasjon med andre kreftfremkallende stoffer forsterker kreftrisikoen betydelig.

Røyking og alkoholbruk

Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko. Hvis du kombinerer alkohol med tobakksbruk, mangedobles kreftrisikoen.

Røyking og asbest

Personer som har vært utsatt for helseskadelige stoffer som for eksempel nikkel eller asbest i arbeidslivet, er mer utsatt for å få kreft hvis de i tillegg røyker. Asbestpåvirkning på jobben gir femdoblet lungekreftrisiko. For en som røyker vil risikoen være tidoblet. 

Røyking og radon

Det er anslått at radon medvirker til at rundt 370 nordmenn får lungekreft hvert år. De fleste av disse tilfellene skyldes en kombinasjon av dagligrøyking og radoneksponering over tid.

Hvor farlig er snus?

Få ting er farligere enn å røyke, men det betyr ikke at snusing er ufarlig. Bruk av snus er langt mindre skadelig enn røyking, men er likevel forbundet med økt risiko for alvorlige helseskader. I tillegg til nikotin, som er sterkt avhengighetsskapende, inneholder snus kreftfremkallende stoffer. Mest kjent er stoffene som kalles tobakksspesifikke nitrosaminer. 

Det er forsket lite på snus sammenliknet med røyk, hvor vi fikk de første studiene om lungekreft så langt tilbake som i midten av forrige århundre. Det er imidlertid funnet indikasjoner på at snusbruk øker risiko for kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret, magesekken og munnhulen. Ifølge Folkehelseinstituttet finnes det noen holdepunkter for at snus også kan forverre kreftsykdom.

Når du snuser, vil nikotinen stresse hjertet og blodkarene. Blodårene trekker seg sammen så hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger. Snusing øker risikoen for dødelig hjerteinfarkt. Snusbruk kan også gi uopprettelige slimhinneforandringer med blottede tannhalser. Hvis bruken overstiger fem bokser i uken, øker også risikoen for diabetes type 2. 

Snusing under graviditet

Nikotin er svært skadelig for fosteret, som får i seg like mye nikotin når moren snuser som når hun røyker. Snusing i svangerskapet kan øke risikoen for svangerskapsforgiftning, redusert fødselsvekt, for tidlig fødsel, plutselig fosterdød og dødfødsel.

Det kan i tillegg øke risikoen for:

  • forstyrrelse av hjerterytmens regulering hos barn
  • leppe-kjeve-gane-spalte
  • åndedrettsnød hos nyfødte, som trolig kan føre til plutselig spedbarnsdød.

E-sigaretter

Elektroniske sigaretter er ikke et tobakksprodukt, men inneholder ofte nikotin.  Det er kun e-sigaretter og e-væske uten nikotin som er lov å selge i Norge i dag.

E-sigaretter inneholder et batteri, en batteridrevet fordampningsenhet og en ampulle med væske. Ved innånding aktiveres fordampningsenheten og e-sigarettvæsken varmes opp. Det dannes så damp (aerosol) fra væsken, som deretter pustes inn.

Nikotin og helseskader

Foster, barn og ungdom anses som særlig følsomme for nikotin, og nikotin bør unngås i forbindelse med svangerskap og amming. E-sigaretter med nikotin ser også ut til å øke risikoen for skadelige effekter på hjerte- og karsystemet hos personer med kjent eller ukjent hjerte- og karsykdom.

E-sigaretter i et folkehelseperspektiv

Det er viktig å forebygge at unge og andre som ikke bruker tobakk, rekrutteres inn i nikotinavhengighet. Røykere som ikke klarer å slutte å røyke på andre måter, og som erstatter tobakksrøyken helt med e-sigaretter, vil høyst sannsynlig minske risikoen for kreft. Helserisikoen ved langtidsbruk av e-sigaretter er ikke kjent.

Vi jobber også internasjonalt med tobakksforebyggende arbeid.