Røyk, snus, vape og kreft

Røyking er den viktigste enkeltårsaken til kreft. Det beste man kan gjøre for å redusere kreftrisikoen, er å slutte å røyke eller ikke begynne. Det er aldri for sent å slutte, men jo tidligere man slutter, jo mer reduseres risikoen. Røykeslutt gir også bedre effekt av kreftbehandling.

Røyking og kreft
Røyking og for tidlig død
Passiv røyking
Røyk, snus og graviditet
Røyking sammen med andre stoffer
Snus og kreft
Spørsmål og svar om snus og kreft
E-sigaretter/vape, kreft og annen helserisiko 
Spørsmål og svar om e-sigaretter/vape
Hjelp til snus og røykeslutt
Hva vet du om nikotin? Ta quiz!

Røyking og kreft

Tobakksrøyk består av tusenvis av kjemikalier, inkludert minst 70 kreftfremkallende stoffer. Noen av de farlige stoffene, som nikotin, finnes naturlig i tobakksbladene, mens andre stoffer tilsettes når sigarettene produseres. Et stort antall kjemikalier frigjøres når sigaretten brenner, inkludert giftige metaller, giftige gasser og kjemikalier som er kjent for å forårsake kreft. Når røyken inhaleres blandes kjemikaliene, og denne farlige cocktailen kan skade stort sett alle organer i kroppen.

De mest kjente stoffene i sigarettrøyk er tjære, karbonmonoksid (CO) og nikotin.

Tjæren inneholder kreftfremkallende stoffer. Den samles i lungene når røyken trekkes inn, og øker også risikoen for lungesykdommer som kols og emfysem, i tillegg til kreft.

Karbonmonoksid i røyken gjør at blodet transporterer mindre oksygen til organer i kroppen slik at de ikke får den mengden oksygen de trenger. Hjertet må derfor jobbe hardere for å forsyne kroppen med oksygen, og det øker risikoen for hjertesykdom og hjerneslag.

Nikotin er et giftstoff som dannes naturlig i tobakksplanter. Nikotin er svært avhengighetsskapende. De fleste som røyker fortsetter ikke å gjøre det av eget valg, men fordi de har utviklet en nikotinavhengighet. Nikotinen i tobakksprodukter er forbundet med skadelige effekter på hjerte- karsystemet og på hjernens utvikling.

Bortfall av røyking ville redusert antall krefttilfeller for en rekke kreftformer (se figur), og aller flest tilfeller for lungekreft og kreft i urinveiene. Les mer i rapporten Kreft i Norge – hvor mange tilfeller kan forebygges (PDF).

Illustrasjon som viser kreftformer røyking er forbundet med. Basert på grafikk laget av Cancer Research UK.

Røyking og for tidlig død

Årlig dør rundt 5000 personer for tidlig i Norge på grunn av røyking. De dør hovedsakelig av kreft, hjerte- og karsykdom og lungesykdom.

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv både blant menn og kvinner i Norge, og røyking er årsak til cirka 80 prosent av all lungekreft. I 2023 ble det registrert 3319 nye tilfeller av lungekreft. I 2022 var det 2205 personer som døde av lungekreft (Kreftregisteret.no) Det tilsvarer cirka 20 prosent av alle kreftdødsfall det året.

5000

mennesker i Norge dør av røyking hvert år

80 %

av all lungekreft skyldes røyking

Røyking er den største risikofaktoren for tapte leveår i befolkningen (helsenorge.no). All røyking medfører helserisiko, også om du bare røyker litt eller utsettes for passiv røyking (se under). Den største risikoøkningen skjer mellom null røyk og 1–4 røyk per dag (tidsskriftet.no). Av og til-røyking (sjeldnere enn hver dag) øker også risikoen for helseskader. En norsk studie viser at festrøyking økte dødeligheten med 38 prosent etter 15 år, sammenliknet med de som aldri hadde røykt (dagensmedisin.no). Den vanligste dødsårsaken var kreft, med hjerte- og karsykdom som nummer to.

Passiv røyking

Selv små mengder tobakksrøyk kan være helseskadelig, det er ingen trygg nedre grense. Passiv røyking er å puste inn luft med tobakksrøyk. Alle som puster inn tobakksrøyk har økt risiko for å utvikle flere av de samme sykdommene som de som røyker (helsenorge.no), inkludert kreft og hjerte- og karsykdommer. Studier viser at de som blir utsatt for passiv røyking, har 20-30 prosent høyere risiko for lungekreft og 25-30 prosent høyere risiko for hjerte- og karsykdommer.

Passiv røyking er spesielt skadelig for barn. Barn som puster i røykfylt luft, har økt risiko for krybbedød (spedbarn), astma, luftveissykdommer (bronkitt, bronkiolitt, lungebetennelse) og mellomørebetennelse.

Røyk kan også være skadelig utendørs

Passiv røyking utendørs er også forbundet med helserisiko. Konsentrasjonen av røyk kan bli like høy i uteområder som innendørs, avhengig av værforhold slik at man kan bli utsatt for kreftfremkallende stoffer ute med passiv røyk.

Rapport 2021 (PDF)

Slik påvirker tobakksindustrien barn og unge i sosiale medier kreftforeningen.no

Rapporten finnes også på engelsk: An analysis of tobacco on social media (PDF).

Besøk også

Røykfri barndom kreftforeningen.no

Røyk, snus og graviditet

Røyking og snusbruk under graviditet øker risikoen for alvorlige komplikasjoner som for eksempel dødfødsel, for tidlig fødsel og redusert fødselsvekt. Les mer om helserisiko ved snusing og røyking i graviditet (helsenorge.no).

For at barnet skal vokse og utvikle seg normalt i løpet av svangerskapet, trenger det oksygen. Oksygen blir transportert med blodet til mor og barn. Nikotinet i snus og røyk gjør at blodårene trekker seg sammen, det skjer også i morkaken og i livmoren. Dermed får barnet mindre tilførsel av oksygen og næring. Snusing kan føre til at fosteret utsettes for mer langvarig tilførsel av nikotin enn ved røyking, siden snusen ofte ligger lenger i munnen sammenlignet med å røyke en sigarett. Karbonmonoksid (CO) i røyken bidrar også til at både mor og barn får mindre oksygen. All form for nikotin frarådes når man er gravid. Hvis man likevel vurderer å bruke nikotin når man er gravid, bør man snakke med legen.

Røyking sammen med andre stoffer

Røyking i kombinasjon med andre kreftfremkallende stoffer forsterker kreftrisikoen betydelig.

Røyking og alkoholbruk

Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko. Hvis du kombinerer alkohol med tobakksbruk, mangedobles kreftrisikoen.

Røyking og asbest

Personer som har vært utsatt for helseskadelige stoffer som for eksempel nikkel eller asbest i arbeidslivet, er mer utsatt for å få kreft hvis de i tillegg røyker. Asbestpåvirkning på jobben gir femdoblet lungekreftrisiko. For en som røyker vil risikoen være tidoblet.

Røyking og radon

Det er anslått at radon medvirker til at rundt 370 nordmenn får lungekreft hvert år. De fleste av disse tilfellene skyldes en kombinasjon av dagligrøyking og radoneksponering over tid.

Røyking og cannabis

Mens tobakksrøyking er en velkjent og forebyggbar årsak til en rekke kreftformer, trengs mer forskning for å kunne si noe sikkert om sammenhengen mellom bruk av marihuana og risikoen for kreft. Hvis man blander hasj eller marihuana med tobakk og røyker dette, kan det sammenliknes med å røyke sigaretter/tobakk. Ler mer om sammenhengen mellom marihuana og kreftrisiko (pubmed.gov). 

Snus og kreft

Få ting er farligere enn å røyke, men snus er også helseskadelig. Snus inneholder en rekke kreftfremkallende stoffer, i tillegg til et høyt antall mulige tilsetningsstoffer som industrien kan velge å tilsette. Disse er designet for å fremme opptaket av nikotin (giften som skaper avhengighet) og/eller å skjule tobakkssmaken. Les mer i rapporten Helserisiko ved snusbruk (Folkehelseinstituttet, 2019).

En systematisk kunnskapsoppsummering fra 2023 (onlinelibrary.wiley.com) viser at snusbruk øker risikoen for svært alvorlige og dødelige kreftformer som bukspyttkjertelkreft og spiserørskreft (plateepitelkreft), samt kreft i mage og tarm. Risikoen for plateepitelkreft i spiserøret er sannsynligvis over tre ganger så høy hos folk som jevnlig bruker snus. Plateepitelkreft i spiserøret er en relativt sjelden, men alvorlig kreftform. Risikoen for bukspyttkjertelkreft, som er en mer vanlig og svært alvorlig kreftform, er sannsynligvis dobbelt så høy, hos folk som jevnlig bruker snus.

Flere studier de siste årene viser at at snus øker risikoen for kreft i spiserøret og bukspyttkjertelen, kreft i magesekken og endetarmen. Dessuten at bruk av snus øker dødeligheten etter en kreftdiagnose (alle typer kreft samlet).

Når du snuser, vil nikotinen stresse hjertet og blodkarene. Blodårene trekker seg sammen så hjertet må jobbe hardere og både puls og blodtrykk stiger.

Snusbruk kan gi økt risiko for å dø etter hjerteinfarkt eller hjerneslag. Hvis bruken overstiger fem bokser i uken, øker også risikoen for diabetes type 2. Snusbruk kan også gi uopprettelige slimhinneforandringer med blottede tannhalser.

Spørsmål og svar om snus og kreft

Ja. Snusbruk øker risikoen for svært alvorlige og dødelige kreftformer, ifølge en systematisk kunnskapsoppsummering fra 2023 (onlinelibrary.wiley.com).

Snusbruk kan øke risikoen for alvorlige kreftformer som spiserørskreft (plateepitelkreft) og bukspyttkjertelkreft, og kreft i mage og tarm. Snus kan også øke risikoen for å dø etter en kreftdiagnose. En systematisk kunnskapsoppsummering fra 2023 (onlinelibrary.wiley.com) bekrefter hva tidligere forskning har vist (fhi.no).

Det aller meste er mindre farlig enn røyk. Men også snus er helseskadelig og avhengighetsskapende, og øker risikoen for alvorlige sykdommer, inkludert kreft. Det beste er å ikke bruke noen tobakksprodukter.

Den største økningen i snusbruk ser vi blant de unge, aldersgruppen fra 16-34, både blant kvinner og menn. Mange av disse har aldri røykt, men gått rett på snus.

Det finnes røykere som har byttet ut røyken med snus, mens mange røykere bruker både røyk og snus (blandingsbruk). Forskningen er ikke entydig på effekten av snus ved røykeslutt. En norsk studie viser at snus ikke er til hjelp i røykeslutt, snarere tvert imot, mens andre studier har kommet til motsatt resultat. Siden snus er svært avhengighetsskapende og øker risikoen for flere sykdommer, anbefaler vi det ikke. Det er dessuten godt dokumentert at den mest effektive metoden for røykeslutt (helsedirektoratet.no) er å bruke legemidler sammen med profesjonell røykesluttveiledning. Da kan sjansene for å lykkes mangedobles.

Det er forsket lite på helseskader av snusbruk sammenliknet med forskningen på røyking. Det henger blant annet sammen med at det er så få i verden som bruker snus sammenliknet med de som røyker. De fleste studiene på snus er fra Sverige, og det var først på 2000-tallet at snusbruk ble utbredt blant unge i Norge og Sverige. Derfor vet vi mindre om helseskadene ved snusbruk enn ved røyking.

Norge er det landet med høyest andel av kvinner som snuser i hele verden. Men selv etter mange år med økning i snusbruk, har vi fortsatt ingen studier som kan si noe om kvinners snusbruk og kreftrisiko. Vi kan fortsatt ikke si noe om kreft og dødelighet blant kvinner. Det vi vet er at snusbruk i svangerskapet kan øke risikoen for blant annet redusert fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Les mer om helserisiko ved snusing i graviditet her (helsenorge.no).

E-sigaretter/vape, kreft og annen helserisiko 

E-sigaretter, også kalt vape, med nikotin er svært vanedannende og er helseskadelige. Selv om langsiktige helseeffekter ikke er kjent, har det blitt fastslått at damp fra e-sigaretter inneholder giftige stoffer, blant annet kreftfremkallende stoffer og stoffer som øker risikoen for hjerte- og lungesykdommer. Bruk av vape/vaping kan også påvirke hjernens utvikling og føre til læringsforstyrrelser for ungdom. E-sigaretter kan også påvirke utviklingen av fosteret negativt hos gravide kvinner ifølge Verdens helseorganisasjon (who.int). Bruk av vape uten nikotin vil være like skadelig som dem med nikotin, bortsett fra det som er relatert spesielt til nikotinen.

Vaping har eksplodert i mange land, spesielt blant unge, og i Oslo økte andelen unge som vaper regelmessig fra 3 til 17 prosent på to år ifølge data fra Ung i Oslo 2023 (oslomet.no).

Spørsmål og svar om e-sigaretter/vape

Det er for tidlig å si om vaping er kreftfremkallende. E-sigaretter har ikke vært så lenge på markedet, og det kan ta flere tiår å utvikle kreft. Men det er funnet kreftfremkallende stoffer i vape.

Ja, bruk av e-sigaretter kan være skadelig. Dampen fra e-sigaretter kan inneholde skadelige stoffer, inkludert nikotin og kreftfremkallende stoffer. For å lage dampen i en e-sigarett må e-væsken varmes opp. Dette fører til at stoffer i e-væsken omdannes til nye stoffer som kan være helseskadelige. Vi vet stadig mer om skadelige effekter e-sigaretter kan ha, for eksempel på lunge- og hjertehelse, og blant unge, fordi hjernen ikke er ferdig utviklet ennå. E-sigaretter øker også risikoen for dårligere konsentrasjon, angst og depresjon og for å begynne med andre rusmidler blant unge. Bruk av e-sigaretter under graviditet øker risiko for fosterskader og dødfødsel.

Siden e-sigaretter er relativt nye produkter sammenliknet med tradisjonelle tobakksprodukter, er det ikke nok data tilgjengelig til å si noe sikkert om de langsiktige helsekonsekvensene enda.

Det er svært uheldig å kombinere god smak og nikotin hvis man vil forebygge nikotinavhengighet blant barn og unge. E-sigaretter som ser ut som bamser og godteri og som smaker som sukkerspinn og tyggegummi, bidrar til å gjøre produktene spennende for barn og unge. Norge innførte forbud mot smakstilsetninger og standardisert innpakning 1. juli 2024.

Selv om e-sigaretter har hjulpet noen røykere med å slutte å røyke, ser de ikke ut til å være effektive i tobakksavvenning på befolkningsnivå. Studier viser at de fleste som bruker e-sigaretter fortsetter å røyke vanlige sigaretter. E-sigaretter blir da et tilleggsprodukt.

Den mest effektive metoden for å lykkes i å slutte å røyke har vist seg å være røykesluttmedisiner (som for eksempel nikotintyggegummi og -plaster) i kombinasjon med profesjonell røykesluttveiledning. Et prosjekt med gratis veiledning og røykesluttmedisiner (helsedirektoratet.no) har vært prøvd ut i et stort prosjekt i Vestre Viken. Resultatene er veldig gode, og regjeringen har lovet at alle som ønsker det skal få gratis røykeslutthjelp, men så langt er det ikke satt av penger i statsbudsjettet. Dersom du ønsker å slutte å røyke, anbefaler vi å ta kontakt med fastlegen din eller frisklivssentralen dersom det finnes en slik i kommunen, og/eller apoteket.

Nei, tvert imot. Unge som bruker e-sigaretter, har nesten tre ganger så stor risiko for å begynne å røyke. Det er alvorlig når bruken av e-sigaretter har eksplodert blant barn og unge de siste årene. Røyking er fortsatt den viktigste enkeltstående risikofaktoren for kreft. Rundt 5000 dør hvert år i Norge som følge av røyking.