Forskningsnytt

– Det er nordmenns fantastiske giverglede som gjør at vi nå kan fordele dette gigantbeløpet, sier en takknemlig Ingrid Stenstadvold Ross.

– Jeg har skjønt at jeg er veldig heldig! sier Tron Skjær (74).

Ståle Myklebust (74) takker Ekspertpanelets leder Halfdan Sørbye for at han lever.

Med 260 millioner kroner i lomma skal norske Johanna Olweus og et team av verdensledende forskere bruke kunstig intelligens til å løse en av kreftforskningens største utfordringer.

– Vi kreftleger kan bidra til å finne håp i alle sykdommens faser, mener Odd Terje Brustugun.

Drømmen var å bli musiker. Men en inspirerende biologilærer på videregående skole i Sortland ledet ham inn på et annet spor. Nå tildeles Terje Johansen (65) Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Norske pasienter har fått dårligere tilgang på ny og lovende behandling. Det gjør vi noe med nå.

Med denne maskinen håper Gregor Gilfillan å påvise arvelig kreft der det hittil har vært umulig. – Målet er å gi flere familier gode svar, bedre oppfølging og mer presis behandling, sier han.

Her er 11 satsinger og framskritt å glede seg over fra 2023 – alt sammen hjulpet fram av små og store støttespillere over hele landet. Men her er også utfordringer å ta tak i på nyåret. Derfor håper vi på støtten din også i 2024! 

For Emily Burger, vinneren av Kreftforeningens pris til Årets unge forsker, er forskningen på kreft personlig.

–Yesss, jublet kirurg Viktor Berge da vi ga ham 8 millioner kroner til å finne ut om prostatapasienter kan klare seg med mindre inngripende operasjoner enn i dag.

Rolf Skotheims forskning kan få betydning for overlevelse og livskvalitet for dem som får den vanligste kreftdiagnosen blant menn, prostatakreft. 

Mens hun ser på at protonmaskinen fires ned i Radiumhospitalet, beroliger kreftlege Marianne G. Guren landets kreftpasienter: Vanlig stråling funker fortsatt.

Erik Knutsens mor, farmor og bestevenninne har alle hatt brystkreft. Nå gir vi den ferske forskeren 8 millioner kroner til å finne ut mer om sykdommen.

– Det fantastiske er at alle pengene er gitt av det norske folk, sa Ingrid Stenstadvold Ross da hun ga 28 toppforskere opptil 8 millioner kroner hver i vår desidert største tildeling noensinne.

I dag er det helt umulig å se om strålene treffer kreftsvulsten eller friskt vev. Det har Per Håvard Kleven forbannet seg på å gjøre noe med.

Eli Strand har vært gjennom kirurgi, cellegift og stråling. Hun er ikke i tvil om hva som var verst.

Men snart slipper heldigvis kreftsyke norske barn som Mathilde å reise månedsvis til utlandet for å få protonbehandlingen som skåner dem for senskader.

For 150 år siden ble store deler av brystkreftpasienters overkropp skåret bort i et forsøk på å redde liv. Dagens kirurger sikrer livskvalitet ved å gjøre så lite som mulig.

Forsker Marius Trøseids funn kan forhåpentlig redusere kreftrisikoen hos langt flere enn Roger Dybedahl og andre hiv-smittede menn som har sex med menn.

I frostrøyken fra digre nitrogentanker fylt med blodprøver forklarer Oluf Dimitri Røe hvordan han skal få flere til å stumpe røyken.

I elendig forfatning med en kropp full av kreft hadde Stian fortalt barna att pappa nok snart kom til å være borte. Noen uker senere kunne han fylle lungene og løpe flere kilometer.

Sannsynligvis vil Torleiv Maseng (76) leve lenger og bedre fordi kreftlege Olav Dajani ikke nøyer seg med å behandle svulster, men tar hensyn til hvordan pasienter faktisk har det.

Nå jobber forskerne på spreng med å finne sikrere metoder for å oppdage spiserørskreft tidlig.