Immunforsvaret har en viktig rolle i å beskytte kroppen vår mot virus, bakterier og parasitter. Det reagerer på alt som kan være fremmed og farlig for kroppen, men noen ganger slipper kreftcellene unna. Da kan vi gi immuncellene nye våpen slik at de kan finne og kvitte seg med kreftcellene. Dette kalles immunterapi.
Immunforsvaret beskytter oss også mot kreft ved å oppdage og fjerne unormale celler slik som kreftceller og dermed hindre videre kreftutvikling. Kreftceller kan utvikle mekanismer for å unngå å bli oppdaget og drept av immuncellene. Immunterapi er en behandlingsform hvor immunsystemets evne til å gjenkjenne og drepe kreftceller gjenopprettes.
Hva er immunterapi?
Som en del av kreftutviklingen kan kreftcellene utvikle mekanismer slik at de klarer å unngå immunsystemet. Kreftcellene kan “gjemme” seg for immuncellene eller manipulere immuncellene på en slik måte at de ikke lenger kan drepe kreftcellene. Det er immunsystemet, og ikke kreftcellene, som er det primære målet for immunterapi. Immunterapi kan nemlig forsterke eller gjenopprette immunsystemets evne til å bekjempe kreftceller.
Ulike former immunterapi
Det gjøres mye forskning med mange fremskritt innenfor immunterapiområdet. Det finnes flere typer immunterapibehandlinger og vi kan dele dem inn i følgende undergrupper:
Immunsjekkpunkthemmere er så langt den vanligste formen for immunterapi. Kreftceller kan unngå angrep fra immuncellene ved å lage et protein som hindrer immuncellene i å drepe kreftcellen. Det gjør de ved å koble en brems på immuncellene slik at de ikke lenger kan gjøre jobben sin. Immunsjekkpunkthemmere kan fjerne denne bremsen, slik at immunforsvaret kan fortsette å gjøre jobben sin og fjerne kreftcellene.
Denne formen for immunterapi har vært tilgjengelig i flere år, og den har vist seg særlig effektiv for en del pasienter med føflekkreft (melanom) og lungekreft. Etter hvert har det vist seg at denne behandlingsformen også er effektiv for mindre grupper pasienter med andre kreftdiagnoser, og den har nå derfor blitt tilgjengelig for en rekke undergrupper av kreftformer. Behandlingen kan gis alene eller i kombinasjon med annen type behandling slik som kjemoterapi.
Dette er en behandling hvor man benytter et antistoff (medikament) som kan gjenkjenne og binde kreftcellen og deretter koble den mot en immuncelle (T-celler). Gjennom en slik kobling kan immuncellen bli aktivert og drepe kreftcellen. Bispesifikke antistoff benyttes ved enkelte typer blodkreft, som akutt lymfatisk leukemi (ALL) og benmargskreft.
På grunn av bivirkninger er det behov for mer forskning for å optimalisere bruken. Det pågår forskning og utprøving av bispesifikke antistoff for flere krefttyper.
Det foregår også forskning hvor man benytter trispesifikke antistoff. Det binder til to områder på immuncellen og kan føre til en sterkere immunrespons.
En annen type immunterapi er celleterapi (også kjent som genterapi). I denne behandlingsformen får cellene tilført nye gener som gjør dem i stand til å lete seg fram til kreftcellene som skal elimineres. Den mest kjente formen for celleterapi er CAR-T celleterapi (chimeric antigen reseptor).
Ved CAR- T celleterapi trekkes først pasientens egne T-celler ut av en blodprøve fra pasienten. T-celler er en type hvite blodceller som spiller en viktig rolle i kroppens immunsystem. Disse kan endres genetisk utenfor kroppen. På denne måten kan man endre arvematerialet til cellene slik at de kan vise frem bestemte proteiner på overflaten. T-cellen kan dermed gjenkjenne kreftcellene og målrettet finne og angripe kreftcellene i kroppen når de blir overført tilbake til pasienten. Før pasienten får CAR-T-cellene, får de en cellegiftkur som reduserer antall lymfocytter (lymfodeplesjon) og bidrar til bedre vekst av CAR-T-cellene.
Behandlingen er kompleks og krever nøye overvåkning. Den kan gi alvorlige bivirkninger som for eksempel en kraftig betennelsesreaksjon i kroppen (cytokinstorm). For at pasienter skal få tilgang til denne behandlingen, må de gjennomgå grundige vurderinger, og det er strenge kriterier for hvem som kan få slik behandling. I Norge tilbys behandlingen på Oslo Universitetssykehus (OUS) og St. Olavs hospital i Trondheim.
I dag er CAR-T celleterapi tilgjengelig for visse typer blodkreft, som for eksempel behandling mot akutt lymfatisk leukemi hos barn og for noen former for lymfekreft hos voksne. På dette området foregår det mye forskning, og det er grunn til å tro at celleterapi etter hvert kan bli tilgjengelig også for pasienter med andre kreftdiagnoser.
Det pågår også mye forskning på andre typer lovende celleterapier slik som tumorinfiltrende lymfocytter (TILs) og CAR-NK (chimeric antigen respetor natural killer) celleterapi. Disse terapiene er foreløpig på et forsknings- og utprøvingsstadie.
Med kreftvaksiner mener vi her behandlingsvaksiner (terapeutiske vaksiner) og ikke forebyggende, slik vi vanligvis tenker om vaksiner.
Kreftvaksiner fungerer ved å stimulere kroppens eget immunsystem til å gjenkjenne og angripe kreftceller. Immunforsvaret lærer raskt og er uhyre tilpasningsdyktig. For å kjenne igjen en ny fiende, må likevel immunforsvaret ha informasjon om fienden. Via vaksinen kan man introdusere en liten mengde av et kreftrelatert antigen (en bit som finnes på overflaten av kreftcellen) i kroppen. Dette gjør at immunsystemet trenes på å reagere på krefttypen og dermed selv kan angripe kreftcellene mer effektivt.
I en del kreftvaksiner som er under utprøving benyttes proteinets oppskrift, mRNA. I en slik vaksine blir ikke kroppen tilført proteinet det skal lære å gjenkjenne som farlig, men oppskriften på det. Effekten er den samme: Immunforsvaret blir tilført viktig informasjon om en ny fiende.
Under koronapandemien så vi at teknologien fungerer ved at de mest effektive vaksinene var mRNA-vaksiner. Da pandemien brøt løs, hadde forskningen på mRNA-vaksiner i behandling av kreft allerede pågått i mange år.
Det forskes på utvikling av kreftvaksiner for mange typer kreft, og flere er til utprøving i kliniske studier. Mange av studiene viser svært lovende resultater, og det er grunn til å tro at kreftvaksiner kan bli en del av ordinær behandling av enkelte kreftdiagnoser i løpet av få år.
Hvem kan få immunterapi?
Immunterapi virker ikke på alle kreftformer. Selv for diagnosene immunterapi er godkjent for, virker den bare for noen pasienter. Immunterapi kan/vil bli tilgjengelig for andre kreftdiagnoser eller undergrupper av kreftformer dersom forskningen viser at de kan ha nytte av behandlingen. Det er viktig å dokumentere både effekt, nytte og bivirkninger av en ny behandling, slik at man til enhver tid kan vurdere hva som er beste behandling for den enkelte pasient. Slik dokumentasjon samles ved å utføre kliniske studier der behandlingen på kontrollert vis prøves ut på pasienter.
I noen tilfeller kan en gentest av pasientens kreftsvulst indikere om pasienten kan ha nytte av immunterapi. I andre sammenhenger er det andre diagnostiske metoder som benyttes, for eksempel at man finner uttrykk av spesifikke proteiner. En viktig del av forskningen dreier seg nettopp om å finne tydelige biologiske tegn, såkalte biomarkører, som kan indikere nytte. Gode biomarkører hjelper legene med å skille pasientene som kan han nytte fra dem som ikke vil ha det.
Godkjenning av nye legemidler
Alle nye legemidler må dokumentere at de er trygge og effektive før de kan tas i bruk. Det gjøres ved hjelp av en klinisk studie. Medisinen må deretter godkjennes av myndighetene.
Nye legemidler godkjennes av EU-kommisjonen etter anbefaling fra Den europeiske legemiddelmyndigheten. Legemidler som får europeisk godkjennelse blir også godkjent i Norge, men blir likevel ikke automatisk dekket økonomisk av det offentlige helsevesenet. I Norge avgjør Beslutningsforum for nye metoder om et legemiddel skal tas i bruk i sykehusene. Legemiddelet blir kun godkjent for bruk i det offentlige helsevesenet dersom effekten og nytten er større enn risikoen og kostnadseffektiviteten er god. Det siste betyr at nytten for pasientene må stå i et rimelig forhold til hvor mye det koster å tilby legemiddelet i helsevesenet vårt.
Bivirkninger av immunterapi
De aller fleste tåler behandling med immunterapi godt, men behandlingen kan gi litt andre typer bivirkninger enn for eksempel cellegift. Én av årsakene, er at immunsystemet blir overaktivert og kan angripe de friske cellene. Da vil det oppstå en betennelse ett eller flere steder i kroppen, og man vil få plager i variende grad. Behandlingen kan ha flere, og av og til, alvorlige bivirkninger.
Avhengig av type immunterapi, vil behandlende lege informere om aktuelle bivirkninger knyttet til behandlingen.
Bivirkninger som kan oppstå ved immunterapi:
- Hudreaksjoner med kløe og utslett
- Trøtthetsfølelse (fatigue)
- Hetetokter
- Muskel- og skjelettsmerter
- Diaré, kvalme og magesmerter
- Påvirkning av hormonsystemet
- Hoste, tung pust
- Tåkesyn
- Betennelsesreaksjoner i organer som nyre, lunge, tarm, lever
Det er viktig at å si ifra ved andre symptomer enn det som er nevnt over.
Kontakt kreftlegen umiddelbart ved:
- Kraftig diaré
- Pustevansker
- Liten urinmengde
- Synsforstyrrelser
- Usedvanlig tørste store deler av tiden
Fakta om immunforsvaret og kreft
Immunforsvaret vårt er delvis medfødt, men utvikles også gjennom eksponering for fare. Det betyr at første gang kroppen blir angrepet av et ukjent stoff, finnes det bare noen få celler som vil reagere på akkurat dette angrepet og det kan ta tid å bli frisk. Immunforsvaret vårt bygger opp hukommelse slik at et nytt angrep fra samme stoff ryddes unna uten at du blir syk.
Immunforsvaret består av en rekke ulike celletyper. Disse cellene har ulik funksjon og virkemåte for å bekjempe farer. Noen celler i immunforsvaret har en overvåkingsfunksjon. Oppgaven er å gjenkjenne fremmede stoffer og sette i verk tiltak for å uskadeliggjøre disse slik at du unngår å bli syk. Vanligvis klarer immunforsvaret å bekjempe fremmede, unormale eller syke celler i kroppen vår gjennom denne overvåkingsfunksjonen.
Selv om immunforsvaret gjenkjenner kreftcellene, er det ikke alltid like enkelt å bekjempe dem. Kreftceller har dessverre evne til å utvikle ulike mekanismer som beskytter dem mot immunforsvarets angrep.
Snakk med oss
Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.