Leukemi hos voksne

Blodkreft

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av de hvite blodcellene og/-eller forstadiene til disse. Leukemicellene vil ta opp plassen eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen slik at benmargen ikke får produsert nok normale blodceller. Etter hvert vil det oppstå flere symptomer.

Symptomer

Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

  • Slapphet, tung pust, hjertebank, svimmelhet og hodepine er symptomer ved mangel på røde blodlegemer som fører til lav blodprosent.
  • Feber og infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter for eksempel en eller flere antibiotika-kurer. Dette skyldes mangel på hvite blodlegemer.
  • Blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt, nese og underliv er et symptom når det ikke er nok blodplater som virker som de skal. Da kan blødningene bli vanskelig å stanse og du kan få blødninger fra hud og slimhinner uten noen spesiell årsak.
  • Vekttap
  • Nattesvette
  • Hevelser i lymfeknuter, milt og lever

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt og behandlingen må starte nesten med en gang. Kronisk leukemi utvikler seg saktere og symptomene er vagere.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21Om rådgivningstjenesten

Undersøkelse og diagnose

Blodprøver er viktig ved mistanke om leukemi. Blodprøver vil ofte vise lav blodprosent, lave blodplater og lave normale hvite blodlegemer, mens det vil være mange kreftceller i blodet – det omtales ofte som umodne, hvite blodlegemer.

Benmargsprøve er alltid nødvendig for å stille diagnosen leukemi. En benmargsprøve (kreftlex.no) kan tas både fra brystbenet og hoftekammen. Benmargsprøver tas også mens du er under behandling for å se om behandlingen virker som den skal.

Kromosom- og immunologisk undersøkelse er en rutineundersøkelse for å undersøke kromosomene som inneholder cellenes arvemateriale (DNA). Det er forandringene i arvematerialet i kreftcellene som kjennetegner de ulike formene for leukemi. Det er også mulig å gjøre en immunfenotype-undersøkelse. Med disse metodene kan legen fastsette hvilken type leukemi du har, si noe om prognosen og bestemme hvordan sykdommen skal behandles.

Røntgen av lungene tas rutinemessig for å se om det er forandringer der.

Ulike typer leukemi

Leukemi deles inn i akutte og kroniske former. Ved akutte former for leukemi utvikler sykdommen seg raskt og det er viktig å komme i gang med behandling fort. Kronisk leukemi utvikler seg saktere, og det er ikke alltid nødvendig med behandling.

Både akutte og kroniske former for leukemi deles inn i myelogen og lymfatisk form, alt ettersom hvilken celletype som er utgangspunktet for kreftcellene.

Til sammen gir dette fire hovedtyper leukemi:

  • Akutt myelogen leukemi (AML)
  • Akutt lymfatisk leukemi (ALL)
  • Kronisk myelogen leukemi (KML)
  • Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp

Pakkeforløpet for akutt leukemi (helsedirektoratet.no) og pakkeforløpet for kronisk lymfatisk leukemi (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av leukemi og andre blodsykdommer (helsedirektoratet.no).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se våre råd om arbeid, utdanning og kreft

Behandling

Behandling av leukemi avhenger av hvilken type leukemi det dreier seg om og om målet er å gjøre deg frisk eller få kontroll på sykdommen.

Behandling av ulike typer leukemi

Akutte former for leukemi må behandles raskt. Det er ikke alltid tilfellet med kroniske former for leukemi.

Behandlingen er kraftige kurer med cellegift. Den første kuren får du over 24 timer i syv dager. I tillegg gis en annen type cellegift over kortere tid i tre dager. Dette slår leukemicellene ut en stund, men uten mer behandling vil de komme raskt tilbake. Derfor gis det oppfølgingskurer med cirka fire ukers intervaller. Mellom kurene er det vanlig at du får være hjemme noen dager.

Målrettet behandling med enzym-hemmere gis av og til i tillegg til cellegiften. Det er undergrupper av AML som avgjør dette. Disse medikamentene hjelper til med å kurere leukemien ved at de blokkerer kreftcellenes evne til å dele seg, eller ved at de fører til at de umodne kreftcellene modnes ferdig.

Legene følger en behandlingsprotokoll som er “oppskriften” på hvordan behandlingen til den enkelte skal være. De siste årene har en mer aggressiv behandling gitt bedre langtidsoverlevelse med færre tilbakefall. Cellegiftkurene gis gjennom et sentralt venekateter (SVK) (kreftlex.no) som opereres inn under huden på halsen.

Bivirkningene av behandlingen viser seg både under og etter kurene. Kvalme, infeksjoner, munnsårhet, diaré og hårtap er de vanligste plagene og skyldes at cellegiften ikke bare angriper kreftcellene, men også friske celler i kroppen. Det fører som oftest til at du må være på sykehuset i tre til fire uker i denne perioden.

Såkalt neutropen feber er den farligste komplikasjonen til kraftig cellegift. Da kan man bli svært syk på veldig kort tid på grunn av blodforgiftning. Derfor bør man straks ta kontakt med lege/sykehus når man har lave neutrofile blodceller (en del av de hvite blodcellene) slik at det kan startes med antibiotikabehandling.

Etter hver kur tas det en ny benmargsprøve for å kontrollere at antall kreftceller er så få at de ikke kan ses ved undersøkelse i mikroskop (Dette kalles remisjon). Hele behandlingen varer i cirka seks måneder.

Den enkeltes alder er veiledende for hvilke resultater man kan forvente å oppnå av behandlingen, og generelt sett er det slik at de under 60 år vil få kraftig cellegiftbehandling. Hos de over 60 år velger man av og til en mindre kraftig behandling med kurer som kan gis poliklinisk (Azacytidin og Ventoklax), mens de over 80 år i de fleste tilfeller vil ha mest nytte av lindrende behandling.

Dersom det er høy risiko for at sykdommen kommer tilbake eller behandlingen ikke har hatt god nok effekt, kan det være aktuelt med stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver (allogen). En transplantasjon er forbundet med høy risiko for komplikasjoner og er ikke aktuell for alle. 

Ved ALL er det flere ulike cellegifter i behandlingsløpet. Den innledende behandlingen foregår på sykehus og har som mål å slå sykdommen tilbake. Vedlikeholdsbehandlingen skjer ved poliklinikk eller hjemme, og gis i flere omganger. Alt i alt varer behandlingen i drøyt to til to og et halvt år.

Målrettet behandling gis av og til som tillegg til cellegift. Ved ALL på bakgrunn av Philadelphia-kromosom gis tyrosin kinase hemmer (TKI), og enkelte andre får antistoffbehandling/immunterapi.

Behandlingsprotokollen som velges er avhengig av alder og undergruppe. Pasienter med Philadelphia-kromosom negativ ALL blir behandlet med ALL Together-studien ved alder 18-45 år, og med NOPHO-protokollen ved alder 46-65 år. Ved Philadelphia-kromosom positiv ALL under 65 år gis hyperCVAD (en spesiell måte å gi cellegift på) sammen med TKI. Ved alder over 65 år brukes Norsk eldreprotokoll for ALL.

Det kan være aktuelt med stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver, også ved denne formen for leukemi, men sjeldnere enn ved AML.

Behandlingen startes så snart en sikker diagnose er stilt, selv om du ikke har symptomer. Det er Philadelphia-kromosom som ligger til grunn for KML, og behandlingen retter seg mot å gi TKI i form av hemmer av enzymet BCR/ABL som kromosomet gir opphav til. Vanligst brukte er Imatinib, men det finnes flere andre liknende TKI.
Mange får tilbud om å være med i studier der TKI er med i behandlingen. KML kan utvikle seg i tre faser: Kronisk fase, akselerert fase og blastkrise. Men, med TKI er det vanligst at den holder seg fredelig og i kronisk fase livet ut.
Uten behandling vil KML etter hvert gå over i en aggressiv fase før den ender i en blastkrise og er da som en akutt leukemi.

Stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver er nesten aldri nødvendig fordi TKI er så effektiv.

Ved KLL er det hensiktsmessig å vente med behandling til du får symptomer. De aller fleste er symptomfrie når de får diagnosen. Det å starte behandling hos en som ikke har symptomer, bedrer ikke overlevelsen, men kan i stedet gi plagsomme bivirkninger. Mange med KLL vil aldri trenge behandling i løpet av livet.

KLL er en  kronisk sykdom som bare kan kureres med allogen stamcelletransplantasjon. Men, dette er svært sjeldent nødvendig fordi sykdommen kan holdes i sjakk med effektive medisiner.

Behandlingen ved KLL er forskjellig fra pasient til pasient og avhenger først og fremst av undergruppen.

Ved den fredelige formen (såkalt mutert KLL) kan man gi vanlig cellegift kombinert med monoklonale antistoffer (Rituximab/Bendamustin eller Fludarabin/Cyklofosfamid/Rituximab) og oppnå remisjoner (bedring av sykdom) som kan vare i flere år.

Ved umutert KLL vil man ofte velge moderne og målrettet behandling istedenfor, enten i form av B-celle reseptor hemming (Ibrutinib) eller celledødstimulering (Venetoklax). Dette er begge tablettbehandlinger som kan tas hjemme.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter kan være utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene og vite hva man skal gjøre ved mistanke om sepsis.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Akutte leukemier

Oppfølging under og etter behandling vd akutt leukemi tilpasses deg og dine behov. Det tas alltid blodprøver ved hver kontroll og av og til benmargsprøve.
I tillegg blir allmenntilstanden din og eventuelle senskader vurdert. Sjansen for tilbakefall blir mindre med tiden, og kontrollene avsluttes vanligvis etter fem år.

Kroniske leukemier

Ved kronisk leukemi er du til regelmessige kontroller for å følge med på om sykdommen holder seg i ro. Det tas blodprøver, benmargsprøver og i noen tilfeller også røntgen eller ultralydundersøkelser. Hos noen kan disse kontrollene gjøres av fastlegen.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Senskader etter behandling er individuelt. Det er alltid et mål å unngå eller redusere de cellegiftene som man vet kan gi langvarige plager. Likevel er det noen av dagens cellegifter som er så viktige for å lykkes med behandlingen, at de må brukes.

Dette gjelder blant annet cellegiftgruppen antracykliner som kan påvirke hjertemuskelen både under selve behandlingen og opptil 30 år senere. Antracyklinene kan gjøre deg mer utsatt for å utvikle hjertesvikt. Dette følges det nøye med på under hele behandlingsperioden, og på etterkontrollene.

Muligheten til å få barn (fertilitet)

De aller fleste som får leukemi kan fortsatt få barn etter at de er ferdig med behandling. Det er likevel en risiko for at kjønnsceller kan skades av behandlingen og derfor er det viktig at du snakker med legen din om tiltak for å bevare evnen til å få barn. 

Menn kan fryse ned sæd (sædbanking) som senere kan brukes til behandling med assistert befruktning. Sædbanking er avhengig av guttens alder og om han er kjønnsmoden.

Kvinner kan fryse ned befruktede-, eller ubefruktede egg, men fordi dette krever en hormonstimulering på to uker, er det ofte ikke tid til å vente på dette. Nedfrysing av eggstokkvev (ovarievev) krever ikke hormonstimulering i forkant, men er ikke anbefalt ved leukemi, fordi det er en økt risiko for at kreftceller kan følge med når eggstokkvevet settes tilbake.

Tretthet eller fatigue

Tretthet eller fatigue beskrives som en følelse av å være trøtt og sliten og mangle energi. Problemer med å konsentrere seg og redusert hukommelse kan være en følge av dette. Mange opplever å gå raskt tom for krefter når de anstrenger seg og at det tar tid å få kreftene tilbake igjen. Dette er en trøtthet som ikke blir noe bedre etter søvn og hvile. Hvis trøttheten kommer samtidig med cellegiftbehandlingen, vil de fleste bli bedre når behandlingen er avsluttet. Hos noen vedvarer trøttheten i måneder eller år og kalles da kronisk fatigue.

Det er flere tiltak som kan redusere følelsen av trøtthet. Fysisk aktivitet er det som virker best. Kondisjonstrening som sykling, svømming, gå tur og styrketrening har vist seg å være effektivt. Utfordringen er å lære og kjenne kroppen på nytt for å finne et aktivitetsnivå med god ballanse mellom aktivitet og hvile. Opprettholdelse av en normal døgnrytme, et sunt kosthold, samtaler, psykisk støtte, og en tilpasset arbeidssituasjon, er også viktig. 

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

Faktorer som kan gi økt risiko

  • Behandling med cellegift og/eller stråling kan øke risikoen for skade på arvestoffet (DNA).
  • Ved kronisk myelogen leukemi har de fleste en karakteristisk kromosomforandring kjent som Philadelphiakromosomet.
  • Risikoen for å få kronisk lymfatisk leukemi kan være høyere dersom nære slektninger også har sykdommen. Det er ikke typisk ved andre leukemier. 
  • Benzen i trafikkforurensning kan gi økt risiko.

Utbredelse og overlevelse

Om lag 500 til 600 får diagnostisert leukemi hvert år i Norge. Vanligst er KLL (300-350 per år), deretter AML (150-200 per år), så ALL og KML (begge 60-80 per år).

Leukemi kan ramme i alle aldre. ALL er vanligst hos barn, mens de andre er vanligere jo eldre man blir.

For KLL og KML er prognosen god, og man kan regne med normale leveutsikter. Cirka 65-75 prosent av yngre voksne med AML og ALL kureres.

Kurasjonsratene faller med alder for begge disse gruppene og ved alder over 70 år er det få som blir helbredet.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret, som samler inn data og utarbeider statistikk om kreftforekomsten i Norge. Kreftregisterets tall for 2020 ble publisert 21. september 2021. Det er ventet at tallene vil justere seg noe, på grunn av forsinkelser i registrering i forbindelse med korona-situasjonen.

Bilde av ansatt på linjen for kreft

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft. Rådgivningstjenesten er gratis, og du kan være anonym.

Var dette nyttig?