Leukemi hos voksne

Blodkreft

Symptomer

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av de hvite blodcellene og/-eller forstadiene til disse. Leukemicellene vil ta opp plassen eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen slik at benmargen ikke får produsert nok normale blodceller. Etter hvert vil det oppstå flere symptomer.

  • Slapphet, tung pust, hjertebank, svimmelhet og hodepine er symptomer ved mangel på røde blodlegemer som fører til lav blodprosent.
  • Feber og infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter for eksempel en eller flere antibiotika-kurer. Dette skyldes mangel på hvite blodlegemer.
  • Blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt, nese og underliv er et symptom når det ikke er nok blodplater som virker som de skal. Da kan blødningene bli vanskelig å stanse og du kan få blødninger fra hud og slimhinner uten noen spesiell årsak.
  • Vekttap
  • Nattesvette
  • Hevelser i lymfeknuter, milt og lever

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt og behandlingen må starte nesten med en gang. Kronisk leukemi utvikler seg saktere og symptomene er vagere.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes

  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen. Det å være utsatt for noen typer kjemikalier, for eksempel benzen som brukes i mange industrier, samt maling og ioniserende stråling kan øke risiko for DNA-skader og derved risiko for leukemi.
  • Være røykfri. Det er benzen og andre kjemikalier i sigarettrøyk.
  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Det er vist at fedme gir en svak økning i risiko.

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Behandling med cellegift og/eller stråling kan øke risikoen for skade på arvestoffet (DNA).
  • Ved kronisk myelogen leukemi har de fleste en karakteristisk kromosomforandring kjent som Philadelphiakromosomet.
  • Risikoen for å få kronisk lymfatisk leukemi kan være høyere dersom nære slektninger også har sykdommen. Det er ikke typisk ved andre leukemier. 
  • Benzen i trafikkforurensning kan gi økt risiko.

Undersøkelse og diagnose

Blodprøver er viktig ved mistanke om leukemi. Blodprøver vil ofte vise lav blodprosent, lave blodplater og lave normale hvite blodlegemer, mens det vil være mange kreftceller i blodet – det omtales ofte som umodne, hvite blodlegemer.

Benmargsprøve er alltid nødvendig for å stille diagnosen leukemi. En benmargsprøve kan tas både fra brystbenet og hoftekammen. Benmargsprøver tas også mens du er under behandling for å se om behandlingen virker som den skal.

Kromosom- og immunologisk undersøkelse er en rutineundersøkelse for å undersøke kromosomene som inneholder cellenes arvemateriale (DNA). Det er forandringene i arvematerialet i kreftcellene som kjennetegner de ulike formene for leukemi. Det er også mulig å gjøre en immunfenotype-undersøkelse. Med disse metodene kan legen fastsette hvilken type leukemi du har, si noe om prognosen og bestemme hvordan sykdommen skal behandles.

Røntgen av lungene tas rutinemessig for å se om det er forandringer der.

Ulike typer leukemi

Leukemi deles inn i akutte og kroniske former. Ved akutte former for leukemi utvikler sykdommen seg raskt og det er viktig å komme i gang med behandling fort. Kronisk leukemi utvikler seg saktere, og det er ikke alltid nødvendig med behandling.

Både akutte og kroniske former for leukemi deles inn i myelogen og lymfatisk form, alt ettersom hvilken celletype som er utgangspunktet for kreftcellene.

Til sammen gir dette fire hovedtyper leukemi:

  • Akutt myelogen leukemi (AML)
  • Akutt lymfatisk leukemi (ALL)
  • Kronisk myelogen leukemi (KML)
  • Kronisk lymfatisk leukemi (KLL)

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp

Pakkeforløpet for akutt leukemi og pakkeforløpet for kronisk lymfatisk leukemi har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av leukemi og andre blodsykdommer.

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Behandling av leukemi avhenger av hvilken type leukemi det dreier seg om og om målet er å gjøre deg frisk eller få kontroll på sykdommen. Leukemi deles i fire hovedgrupper: akutt myelogen-, akutt lymfatisk-, kronisk myelogen- og kronisk lymfatisk leukemi.

Behandling av ulike typer leukemi

Akutte former for leukemi må behandles raskt. Det er ikke alltid tilfellet med kroniske former for leukemi.

Behandlingen er kraftige kurer med cellegift. Den første kuren får du over 24 timer i syv dager. I tillegg gis en annen type cellegift over kortere tid i tre dager. Dette slår leukemicellene ut en stund, men uten mer behandling vil de komme raskt tilbake. Derfor gis det oppfølgingskurer med cirka fire ukers intervaller. Mellom kurene er det vanlig at du får være hjemme noen dager.

Legene følger en behandlingsprotokoll som er “oppskriften” på hvordan behandlingen til den enkelte skal være. De siste årene har en mer aggressiv behandling gitt bedre langtidsoverlevelse med færre tilbakefall. Cellegiftkurene gis gjennom et sentralt venekateter (SVK) som opereres inn under huden på halsen.

Bivirkningene av behandlingen viser seg både under og etter kurene. Kvalme, infeksjoner, munnsårhet, diaré og hårtap er de vanligste plagene og skyldes at cellegiften ikke bare angriper kreftcellene, men også friske celler i kroppen. Det fører som oftest til at du må være på sykehuset i tre til fire uker i denne perioden.

Etter hver kur tas det en ny benmargsprøve for å kontrollere at antall kreftceller er så få at de ikke kan ses ved undersøkelse i mikroskop (Dette kalles remisjon). Hele behandlingen varer i cirka seks måneder.

Den enkeltes alder er veiledende for hvilke resultater man kan forvente å oppnå av behandlingen, og generelt sett er det slik at de under 60 år tåler den kraftigste behandlingen best, mens de over 70 år i de fleste tilfeller vil ha mest nytte av lindrende behandling.

Dersom det er høy risiko for at sykdommen kommer tilbake eller behandlingen ikke har hatt god nok effekt, kan det være aktuelt med stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver (allogen). En transplantasjon er forbundet med høy risiko for komplikasjoner og er ikke aktuell for alle. 

Ved ALL er det flere ulike cellegifter i behandlingsløpet. Den innledende behandlingen foregår på sykehus og har som mål å slå sykdommen tilbake. Vedlikeholdsbehandlingen skjer enten ved poliklinikk eller hjemme, og gis i flere omganger. Alt i alt varer behandlingen i drøyt to og et halvt år.

I dag brukes behandlingsprotokollen Nopho, som er utarbeid for barn, men som har vist seg å ha bedre effekt også hos voksne opp til cirka 45 år. Bivirkningene er som ved AML. 

Det kan være aktuelt med stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver, også ved denne formen for leukemi. 

Behandlingen startes så snart en sikker diagnose er stilt, selv om du ikke har symptomer. Per i dag består behandlingen av tabletter. KML utvikler seg i tre faser: Kronisk fase, akselerert fase og blastkrise. Sykdommen oppdages vanligvis i kronisk fase, som er en stabil fase med få symptomer. Uten behandling vil KML etter hvert gå over i en mer aggressiv fase før den ender i en blastkrise og er da som en akutt leukemi. 
Tidsperspektivet på de ulike fasene er:

  1. kronisk fase, som kan vare i 4–5 år
  2. akselerert fase, som varer noen måneder
  3. blastkrise, som er den fasen hvor sykdommen har gått over til å bli mer aggressiv og likne en akutt leukemi. Denne fasen har en dårlig prognose.

Med dagens effektive behandling, kan sykdommen stabiliseres i kronisk fase med lite symptomer og god livskvalitet. Det er foreløpig usikkert om KML kan kureres.

Stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver kan være aktuelt for pasienter under 70 som ikke har effekt av annen behandling.

Transplantasjon med redusert forbehandling kan være et alternativ ved KML. Behandlingen ødelegger ikke benmargen på samme måte som ved stamcelletransplantasjon, men hemmer immunforsvaret slik at cellene fra donor kan utrydde kreftcellene.

Ved KLL er det hensiktsmessig å vente med behandling til du får symptomer. De aller fleste er symptomfrie når de får diagnosen. Det å starte behandling hos en som ikke har symptomer, bedrer ikke overlevelsen, men kan i stedet gi plagsomme bivirkninger.

KLL anses som en kronisk sykdom med gode behandlingsmuligheter for de fleste, men som man ikke blir frisk av. Hos noen pasienter er sykdommen hissig, mens den hos andre aldri gir symptomer og heller ikke trenger behandling.

Behandlingen ved KLL er forskjellig fra pasient til pasient og avhenger blant annet av alder, allmenntilstand, symptomer og sykdommens utvikling. De vanligste behandlingsmetodene er

  • Cellegift
  • Monoklonale antistoffer
  • Kombinasjon av cellegifter og monoklonale antistoffer
  • Allogen stamcelletransplantasjon med familiegiver eller ubeslektet giver kan være aktuelt hos noen få pasienter under 65 år med en hissig sykdom
  • Kortisonbehandling
  • Fjerne milten kan være aktuelt hos noen pasienter hvis ikke annen behandling virker.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Akutte leukemier

Oppfølging under og etter behandling vd akutt leukemi tilpasses deg og dine behov. Vanligvis tas det blodprøver og en benmargsundersøkelse ved hver kontroll. I tillegg blir allmenntilstanden din og eventuelle senskader vurdert. Sjansen for tilbakefall blir mindre med tiden, og kontrollene avsluttes vanligvis etter fem år.

Kroniske leukemier

Ved kronisk leukemi er du til regelmessige kontroller for å følge med på om sykdommen holder seg i ro. Det tas blodprøver, benmargsprøver og i noen tilfeller også røntgen eller ultralydundersøkelser. Hos noen kan disse kontrollene gjøres av fastlegen.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Senskader etter behandling er individuelt. Det er alltid et mål å unngå eller redusere de cellegiftene som man vet kan gi langvarige plager. Likevel er det noen av dagens cellegifter som er så viktige for å lykkes med behandlingen, at de må brukes.

Dette gjelder blant annet cellegiftgruppen antracykliner som kan påvirke hjertemuskelen både under selve behandlingen og opptil 30 år senere. Antracyklinene kan gjøre deg mer utsatt for å utvikle hjertesvikt. Dette følges det nøye med på under hele behandlingsperioden, og på etterkontrollene.

Muligheten til å få barn (fertilitet)

De aller fleste som får leukemi kan fortsatt få barn etter at de er ferdig med behandling. Det er likevel en risiko for at kjønnsceller kan skades av behandlingen og derfor er det viktig at du snakker med legen din om tiltak for å bevare evnen til å få barn. 

Menn kan fryse ned sæd (sædbanking) som senere kan brukes til behandling med assistert befruktning. Sædbanking er avhengig av guttens alder og om han er kjønnsmoden.

Kvinner kan fryse ned befruktede-, eller ubefruktede egg, men fordi dette krever en hormonstimulering på to uker, er det ofte ikke tid til å vente på dette. Nedfrysing av eggstokkvev (ovarievev) krever ikke hormonstimulering i forkant, men er ikke anbefalt ved leukemi, fordi det er en økt risiko for at kreftceller kan følge med når eggstokkvevet settes tilbake.

Tretthet eller fatigue

Tretthet eller fatigue beskrives som en følelse av å være trøtt og sliten og mangle energi. Problemer med å konsentrere seg og redusert hukommelse kan være en følge av dette. Mange opplever å gå raskt tom for krefter når de anstrenger seg og at det tar tid å få kreftene tilbake igjen. Dette er en trøtthet som ikke blir noe bedre etter søvn og hvile. Hvis trøttheten kommer samtidig med cellegiftbehandlingen, vil de fleste bli bedre når behandlingen er avsluttet. Hos noen vedvarer trøttheten i måneder eller år og kalles da kronisk fatigue.

Det er flere tiltak som kan redusere følelsen av trøtthet. Fysisk aktivitet er det som virker best. Kondisjonstrening som sykling, svømming, gå tur og styrketrening har vist seg å være effektivt. Utfordringen er å lære og kjenne kroppen på nytt for å finne et aktivitetsnivå med god ballense mellom aktivitet og hvile. Opprettholdelse av en normal døgnrytme, et sunt kosthold, samtaler, psykisk støtte, og en tilpasset arbeidssituasjon, er også viktig. 

Utbredelse og overlevelse

I 2018 fikk 1205 mennesker leukemi i Norge, 681 menn og 524 kvinner. 

Leukemi er flere ulike sykdommer, og den rammer i alle aldre. Som beskrevet ovenfor, finnes det akutte leukemier og kroniske leukemier og overlevelsen varierer med hvilken type leukemi pasienten har.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen, er det nå 65 prosent av mennene og 71 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dette er gjennomsnittstall for alle typer leukemier.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?