Lymfekreft

Lymfoma: Hodgkins og non-Hodgkins

Symptomer

  • Nattesvette, hvis sengetøy må skiftes flere ganger i løpet av en måned.
  • Uforklarlig feber over 38°C som kommer og går.
  • Uforklarlig vekttap på mer en 10 prosent av kroppsvekten de siste 6 månedene.
  • Hovne lymfeknuter kan føre til hoste eller pusteproblemer fordi hovne/forstørrede lymfeknuter presser på luftveiene. Kan også føre til nedsatt nyrefunksjon der lymfeknutene setter urinledere i klem.
  • Blødningstendenser som er forårsaket av lavt antall blodplater (trombocytter) i blodet. Blodplatene er viktige for at blodet skal størkne (koagulere) etter at man har fått et åpent sår. 
  • Smerter, avhengig av hvor sykdommen er lokalisert. Noen ganger kan lymfeknutene bli så store at de trykker på nerver som ligger i nærheten. Lymfeknutene er som regel ikke smertefulle.
  • Hoste eller pustebesvær kan være et symptom hvis lymfeknutene som ligger i området mellom lungene er angrepet. Da tar de stor plass og kan irritere og trykke på lungene.
  • Hudkløe kan oppstå blant annet av mye svetting og av nedsatt nyrefunksjon hvor avfallsstoffer, som normalt skilles ut via urinen, hoper seg opp i blodet og gir kløe.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.45

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes

Andre faktorer som kan gi økt risiko

  • Legemidler som gis for eksempel etter organtransplantasjon svekker immunforsvaret (immunsupprimerende behandling)
  • Infeksjoner med virus (Epstein Barr virus og HIV) og sjeldne bakterier (Helicobacter pylori)
  • Hepatitt C
  • Noen sjeldne medfødte sykdommer. Leddgikt (revmatoid artritt) og andre autoimmune sykdommer. Det er en overhyppighet av non-Hodgkin lymfom hos disse pasientgruppene. Autoimmune sykdommer utgjør en stor gruppe sykdommer som har det til felles at kroppens immunsystem feilaktig angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører. 
  • Tidligere lymfekreft

I noen tilfeller har sykdommen sammenheng med arv.

Undersøkelse og diagnose

Klinisk undersøkelse som kartlegger unormale forandringer, lymfekjertler og eventuelt forstørret milt. Vekttap, feber, nattesvette og andre allmennsymptomer blir kartlagt.

Blodprøver – her gjøres det gjerne en utvidet undersøkelse hvor også blodutstryk blir gjort for å se hvilke forandringer som finnes.

Vevsprøve – en viktig undersøkelse. Her ser de på cellene for å finne en presis diagnose.

Benmargsprøve – tas ofte for å finne hvilket stadie sykdommen er i. Svaret her sees i sammenheng med blodprøver og vevsprøve.

CT av armhule, bryst og mageområdet tas for å se på utbredelse av sykdommen.

MR kan i enkelte tilfeller gjøres i stedet for CT.

PET/CT er en viktig undersøkelse  som gjøres for å påvise kreft og vurdere utbredelse, for å vurdere effekt under cellegiftbehandling og for vurdering av effekt etter gjennomgått behandling og ved mistanke om tilbakefall.

Sykdommens stadium er avgjørende for valg av behandling:

  • I første stadium er det kun lymfeknuter i ett område, over eller under mellomgulvet (diafragma), som er syke.
  • I andre stadium er det påvist to eller flere områder med syke lymfeknuter på en og samme side av mellomgulvet.
  • I tredje stadium er det syke lymfeknuter på begge sider av mellomgulvet, eventuelt med spredning til milten.
  • I fjerde stadium er også organer utenfor lymfesystemet rammet, som for eksempel lever, lunge eller benmarg.

Ulike typer lymfekreft

Det finnes godt over 30 forskjellige typer lymfomer. Fem av disse er klassifisert som Hodgkins lymfom. Resten tilhører gruppen non-Hodgkins lymfom.

  • Hogkins Lymfom karakteriseres ved Reed-Sternberg-celler (RS) eller store Hodgkin-celler i et inflammatorisk (betennelsesaktig) miljø. RS- og Hodgkin-cellene ser ut til å være motstandsdyktige mot stimuli som gjør at de dør. Disse cellene er helt avgjørende når man skal stille diagnosen Hodgkins Lymfom.
  • Non-Hodgkins Lymfom er lymfom uten tilstedeværelsen av RS-celler eller store Hodgkin-celler.

De vanligste stedene man finner lymfekreft er i lymfeknuter, beinmarg og milt.

Undersøkelse hos tannlege

Pasienter som skal strålebehandles mot munnhulen eller gjennomgå cellegiftbehandling som forventes å kunne gi alvorlig benmargssuppresjon, det vil si at benmargen slutter å produsere blodceller, bør undersøkes av tannlege med tanke på videre tannhelse. Pasientene skal samtidig instrueres og gis råd vedrørende tannhygiene. 

Nedfrysning av sæd

Alle større sykehus gir tilbud om nedfrysning av sæd. Dette tilbudet gjelder deg som skal gjennomgå en behandling som kan nedsette eller helt ødelegge din evne til å få barn.

Lagret sæd kan bare brukes til behandling med assistert befruktning av ektefelle eller partner i stabilt samboerskap, med varighet mer enn to år. Bruk av lagret sæd krever pasientens skriftlige samtykke og vil bli attestert av institusjonen der behandling med assistert befruktning skal foretas. Tilbud om frysing og lagring av sæd gir ingen automatisk rett til behandling med assistert befruktning. Avgjørelse om dette treffes av behandlende lege etter gitte retningslinjer i lov om assistert befruktning.

Det kan fryses ned inntil tre prøver. Prøvene bør tas med et par dagers mellomrom, og du bør ikke ha sædavgang mindre enn to døgn før hver prøve. 

Nedfrysning av eggstokkvev

Nedfrysning av eggstokkvev utføres ved Oslo universitetssykehus. Kun noen få barn er født på verdensbasis etter tilbakeføring av eggstokkvev.

Hele eggstokken eller deler av den fjernes og fryses ned. Etter frysing og tining implanteres ”ruter” av eggstokkvev i gjenværende eggstokk, hud eller fritt i bukhulen for senere hormonstimulering og IVF. Den øvre aldersgrensen er 35 år ved uttak. 

Pasienter som er aktuelle for prosedyren er unge kvinner som skal gjennomgå behandling med stor fare for varig infertilitet som autolog og allogen stamcelletransplantasjon og strålebehandling mot bekkenregionen og der eggstokkene ikke kan plasseres utenfor strålefeltet.

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp

Pakkeforløpet for lymfom har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne lymfomer

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Vi i Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Behandling

Behandlingen avhenger av en rekke forhold, som hvilken type lymfekreft man har, hvor utbredt sykdommen er og hvilke symptomer sykdommen har gitt. Behandling av lymfekreft tilpasses i stor grad den enkelte pasient. For å finne den beste behandlingen for deg, vil det diskuteres med deg og i et tverrfaglig team hvor ulike spesialister er med.

Behandling av Hodgkins lymfom

Her kombineres ofte strålebehandling og cellegift. Kirurgi er sjelden aktuelt ved Hodgkin lymfom. Type cellegift og antall kurer kan variere betydelig. Dette er avhengig av blant annet, sykdommens stadium og pasientens alder.

Behandlingsresultatene ved Hodgkins sykdom er svært gode og nærmere 90 prosent av pasientene blir friske. Målrettet behandling  kan også være et alternativ ved Hodgkins Lymfom. Der skjer det mye, og det er viktig å snakke med legen om det kan være et alternativ for deg.

Ansvaret for behandlingen av Hodgkin lymfom er sentralisert til universitetssykehusene.   

Behandling av Non-Hodgkins lymfom

I gruppen non-Hodgkins lymfom er cirka halvparten av tilfellene lite aggressive eller lavgradige lymfomer, mens resten tilhører mer aggressive typer.

Dette er en gruppe sykdommer som arter seg svært forskjellig og som dermed også har både ulik behandling og prognose. Noen tilfeller er aggressive og må behandles raskt, de fleste blir friske. Andre har en langsomtvoksende sykdom som man ikke alltid kan bli frisk av, men som man kan leve med i årtier. Felles er at disse pasientene ofte behandles med cellegift, strålebehandling og medikamenter som bruker kroppens eget immunforsvar til å bekjempe kreften (monoklonale antistoffer).

Ved non-Hodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etter avsluttet cellegift.

Høydosebehandling med autolog (egen) stamcellestøtte (HMAS) benyttes i enkelttilfeller både ved Hodgkins og Non-Hodgkins lymfom. Umodne benmargsceller som kan gi opphav til ny frisk benmarg, såkalte stamceller, kan i dag filtreres ut av pasientens blod med spesielle teknikker og fryses ned. Etter at pasienten har fått høydosebehandlingen med cellegift, som faktisk tar livet av beinmargen, tines de lagrede stamcellene og føres tilbake til pasienten. Stamcellene danner etter hvert en ny benmarg. Behandlingen er hard og påfører pasienten betydelige bivirkninger.

Målrettet behandling kan også være et alternativ ved Non-Hodgkins Lymfom. Der skjer det mye, og det er viktig å snakke med legen om det kan være et alternativ for deg.

Viktig å vite om sepsis (blodforgiftning)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Alle kontroller bør omfatte samtale med legen og klinisk undersøkelse, med spesiell vektlegging på lymfekjertelstatus og undersøkelse av hjerte, lunger og magen. Kontrollene kan foretas i sykehus eller noe kan også bli gjort av fastlegen.

Blodprøver tas ved alle kontroller, spesielt hos pasienter som har fått strålebehandling mot hals og/eller øvre del av mediastinum. Det tas også leverfunksjonsprøver og nyrefunksjonsprøver (særlig etter strålebehandling mot nyreregionene).

Røntgen av lungene (thorax). Man kan benytte enten røntgen thorax eller CT thorax.

MR-undersøkelse bør overveies hvis det kreves hyppige kontroller, særlig hos barn og ungdom for å redusere strålebelastningen.

Ultralyd av mage og bekken. Ultralyd av lever, milt og mage- og bukregion kan være aktuelt.

Hvor ofte kontrollene skal gjennomføres avhenger av sykdommens art og hvilken behandling du har gjennomført.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Langtidsoppfølgingen av pasienter som har blitt kurert med store strålefelt viser at denne behandlingen var forbundet med betydelige senskader. Forskningsresultater fra de siste 10–15 år har vist at store strålefelt ikke lenger er nødvendig, og at stråledosene nå reduseres når behandlingen kombineres med kjemoterapi. 

Lavt stoffskifte

Strålebehandling mot halsen kan føre til lavt stoffskifte (hypothyreose). Så mange som 50 prosent utvikler hypothyreose etter strålebehandling mot halsen. Symptomer på lavt stoffskifte kan være trøtthet, fryser lett, vektøkning og ødemer (vann i kroppen).

Ny kreftsykdom 

Både cellegift, strålebehandling og allogen stamcelletransplantasjon kan føre til ny kreft. Kreftformer som leukemi, blærekreft (etter cellegift), brystkreft, lungekreft, hudkreft og sarkomer, kan være kreftformer som kan forekomme. Dette kan oppstå 2–30 år etter behandling.

Forebygging av ny kreftsykdom:

  • god og riktig behandling
  • unngå strålebehandling der det er mulig hos yngre pasienter
  • screening for brystkreft
  • unngå tilleggsfaktorer som røyking og soling
  • undersøk muligheten for ny kreft – få rask utredning

Utbredelse og overlevelse

Det finnes godt over 30 forskjellige typer lymfekreft (lymfomer). Fem av disse er klassifisert som Hodgkins lymfom (HL). Resten tilhører gruppen non-Hodgkins lymfom (NHL).

Non-Hodgkins lymfom

I 2018 fikk 1078 mennesker non-Hodgkins lymfom i Norge, 599 menn og 479 kvinner.

Non-Hodgkins lymfom er en samlebetegnelse for ulike typer lymfekreft. Sykdommen oppstår ofte i lymfeknuter og milten. I 40–50 prosent av tilfellene finnes sykdommen også i andre organer, for eksempel i beinmargen, på huden, i mageregionen eller i tarmsystemet. 

Risikoen for å få non-Hodgkins lymfom stiger med alderen, og det er flere menn enn kvinner som rammes av sykdommen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 75,2 prosent av mennene og 76,1 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Hodgkins lymfom

I 2018 fikk 154 mennesker Hodgkins lymfom i Norge, 92 menn og 62 kvinner.

Hodgkins lymfom er vanligst i lymfeknuter og milten.

Sykdommen oppstår ofte i 20- til 30-årsalderen. Etter dette faller risikoen, men den stiger igjen i 50-årsalderen. Det er flere menn enn kvinner som rammes av sykdommen.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 87,8 prosent av mennene og 85,1 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

Tallene er hentet fra Kreftregisteret

Snakk med oss

Vi er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym. Vi snakker norsk og engelsk.

Var dette nyttig?