Råd fra fagfolk Snakk med oss om kreft. Hos oss treffer du sosionomer, spesialsykepleiere og jurister som gir råd og støtte. Ring21 49 49 21 Mandag til fredag: 09.00–15.00 Send epostEpost Svar innen 72 timer ChatChat Mandag til fredag: 09.00–15.00

Senskader er bivirkninger eller komplikasjoner som varer i mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, eller bivirkninger og helseplager som sannsynligvis skyldes kreftsykdommen eller behandlingen, og som opptrer ett år eller mer etter avsluttet behandling.

Etter avsluttet kreftbehandlingen er forventningen ofte at helsen skal være som før. Pårørende og venner kan i stor grad også forvente det, men slik er det ofte ikke.

Noen kan oppleve at senskader oppstår opptil 20-30 år etter at behandlingen er avsluttet. Har du hatt kreft som barn, kan seneffektene oppstår så sent som 30-40 år etter endt behandling.

De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men de vil oppleve noen plager. Senskader kan påvirke livskvaliteten, og noen kan oppleve at de tar stor plass i livet. Da handler det om å finne og akseptere en ny hverdag. Det kan være en utfordring for både den som har gjennomgått kreftbehandling og de pårørende å akseptere at man ikke har samme kapasitet som før.

Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Hovedoppgaver er å undersøke forekomst, årsaksfaktorer og hvordan forebygge.
De har også en poliklinikk hvor pasienter kan henvises.

Alvorlige senskader

  • Hjerte- karsykdom
  • Ny kreftsykdom

Hjerte- karsykdom

Tidligere kreftbehandling kan gi senskader på hjerte- og karsystemet. Disse kan komme opptil 10-30 år etter avsluttet behandling og kan bli livstruende. Derfor må de tas på alvor.

Strålebehandling mot hjerteregionen kan føre til sykdom i kransårene og klaffefeil senere i livet. Det er bare en liten del av pasientene som opplever dette.

Dersom du får plutselige sterke smerter midt i brystkassen som ikke går over innen ti minutter kan det skyldes hjerteinfarkt. Da må du ringe 113 for å få legehjelp så fort som mulig.

Uansett hvor lenge det er siden du fikk strålebehandling mot hjerteregionen skal du kontakte fastlegen dersom du opplever:

  • dårlig form, for eksempel at du ikke greier å holde følge når dere går tur 
  • plagsom tungpustenhet når du går i trapper, motbakker eller når du trener
  • smerter i brystkassen, halsen eller i armene ved anstrengelser
  • uregelmessig, langsom eller svært hurtig puls

Cellegiftbehandling kan også gi hjertesykdom senere i livet, men dette gjelder bare noen få typer cellegift. Ved bruk av antracykliner, en anerkjent og viktig cellegiftgruppe, må man alltid være oppmerksom på mulig påvirkning av hjertemuskelen, både under selve behandlingen og i oppfølgingen. Antracykliner kan gi hjertesvikt hos pasienter opptil 30-40 år etter avsluttet kreftbehandling. Dette er det spesielt viktig å tenke på hos pasienter som får antracykliner i ung alder da de kan utvikle hjertesvikt uvanlig tidlig.

Har du gjennomgått kreftbehandling som kan ha påvirket hjerte- og karsystemet er det viktig at du informerer fastlegen din om dette, da det kan være aktuelt å tenke på hjerteundersøkelser tidligere enn hos andre som ikke har gjennomgått slik behandling.

Det skal hos fastlegen være en lav terskel for videre utredning og diagnostikk ved symptomer og suspekte funn. Her har du som pasient et ansvar å minne fastlegen på tidligere kreftsykdom og risikoer det kan medføre. Likevel er det viktig å huske på at dette rammer noen få. De fleste vil ikke få disse problemene.

Du kan selv ta ansvar for å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom ved å følge de generelle rådene om folkehelse fra Helsedirektoratet. Unngå røyking, høyt blodtrykk, overvekt, inaktivitet og høyt kolesterol. Dette er faktorer som det er ekstra viktig at du tar på alvor når du har gjennomgått behandlingen som er beskrevet ovenfor.

Ny kreftsykdom

Kreftoverlevere er sammenlignet med befolkningen generelt, mer utsatt for en ny kreftsykdom senere i livet. En ny kreftsykdom senere i livet (ikke tilbakefall av den første kreftformen), kalles sekundær kreft. Sekundær kreft omfatter både solide svulster – som vanligvis opptrer 10-30 år etter den primære kreftbehandlingen – og hematologisk kreft (leukemier), som ofte opptrer innen 10 år etter primærbehandling. Sekundær kreft er den mest alvorlige typen av senskader etter tidligere kreftbehandling.

Jo yngre en pasient er når han/hun får behandling første gang, desto høyere er risikoen for å få ny kreftsykdom. Risikoen for å utvikle en ny kreftsykdom varierer veldig alt etter hvilken behandling pasienten har gjennomgått. De som har den største risikoen er pasienter som er behandlet for Hodgkins lymfom. Der er risikoen ca 20% for å få en ny kreftform. Det er størst risiko hvis en har fått strålebehandling og/eller cellegiftbehandling. En brosjyre laget av Helsedirektoratet gir god informasjon om oppfølging og forebygging.

Det er viktig å huske at denne senskaden ofte har sammenheng med en behandling som har blitt gitt for mange år siden, og som kanskje ikke brukes lenger eller er forandret. Senskader av dagens behandling kan vi kanskje først identifisere om 10–30 år, og forskningen på senskader er derfor viktig.

Hjelp fra Lærings- og mestringssentrene Det finnes Lærings- og mestringssentre flere steder i landet. Der får du ulike kurs og tilbud som kan hjelpe deg etter kreft.

Plagsomme senskader

  • Tretthet og utmattelse/fatigue
  • Kognitiv svikt
  • Psykiske reaksjoner
  • Nerveskade(polynevropati)
  • Kunstig overgangsalder
  • Hetetokter
  • Fertilitet
  • Urinveisproblemer
  • Diaré
  • Forstoppelse
  • Nedsatt muskelkraft og bevegelighet
  • Seksualitet
  • Lymfødem
  • Munn og tannproblemer, manglende eller nedsatt smaksfunksjon

Tretthet og utmattelse

Du kan oppleve å være mye trøtt og sliten i en lang periode etter kreftbehandling. Dette er en senskade som også kan skyldes selve sykdommen. Du kan ha lite energi og vanskeligheter med å konsentrere deg og tenke klart, og til og med problemer med å snakke tydelig.

Tretthet kan lindres, slik at den ikke dominerer hverdagen så mye. Det finnes heldigvis råd som kan føre til forbedring, basert delvis på forskning og delvis på pasienter og helsepersonells erfaringer.

Det er viktig å kjenne til at tretthet også kan oppstå av andre årsaker. En studie tyder på at nesten en av fem brystkreftpasienter, som har fått strålebehandling, får lavt stoffskifte (hypotyreose).

Kognitiv svikt

Mange kreftpasienter opplever kognitiv svikt under og etter kreftbehandling. Symptomene kan blant annet være nedsatt hukommelse, nedsatt oppmerksomhet, læringsvansker og problemer med å finne ord eller å uttrykke seg tydelig. Snakk med legen din om du kan ha nytte av kognitiv rehabilitering. 

Psykiske reaksjoner

Fra tidspunktet diagnosen stilles og videre frem i sykdomsforløpet opplever mange pasienter ulike psykiske reaksjoner. 
Kanskje reagerer du helt annerledes enn du hadde forventet. Noen opplever å kunne starte opp igjen hverdagene og ha det godt i en lengre periode, for så plutselig å gjenoppleve de samme tankene og følelsene som man hadde under sykdomsforløpet.

Nerveskade (polynevropati)

Nerveskader er små skader på nerver. Disse skadene kan oppleves som prikking, brenning og følelsesløshet i fingrer eller tær. Lett berøring kan utløse smerte. Symptomene kan komme gradvis under behandling, men forsvinner ofte etter avsluttet behandling. Det er oftest fingre og tær som blir påvirket, men det kan også gjelde hele hånden og foten.

Området rundt munn, hals, strupehode og stemmebånd kan også påvirkes, spesielt ved kulde og kald vind. Symptomene kommer gradvis under pågående behandling og forsvinner ofte etter avsluttet behandling. For noen kan det bli skader en må leve med. Hør med din behandlende lege om dette gjelder deg.

Mer alvorlige senskader i denne gruppen er muskelsvakhet, ustø gange, balanseproblemer, vanskeligheter med å gå i trapper, snublende gange og nedsatt kraft til å bøye beinet.

Det finnes lite forskning på dette området. Det man så langt vet er at medisiner som primært gis for behandling av epilepsi og depresjon også kan hjelpe mot nervesmerter. Noen kan også ha effekt av magnesium og kalsium i forbindelse med cellegiftbehandlingen.

Senskader etter kreftbehandling Artikkel fra Sykepleien

Kunstig overgangsalder

Unge kvinner som har gjennomgått strålebehandling mot bekkenet eller har operert bort eggstokkene vil komme i kunstig overgangsalder (klimakteriet). Kroppen produserer ikke lengre de kvinnelige hormonene.

Ved en slik kunstig fremkalt overgangsalder vil de vanligste symptomene som hetetokter og tørrhet i skjeden ha en tendens til å utvikle seg raskere og mer intenst enn ved naturlig overgangsalder. Helsepersonell vil kunne gi råd om eventuell bruk av østrogener, seksualitet eller andre tiltak for å motvirke plagene.

Hetetokter

Et hetetokt er en plutselig varmefølelse som kan vare fra noen sekunder til minutter. Nattlige hetetokter er vanlige og kan være så ubehagelige at de fører til søvnforstyrrelser. Hyppigheten av hetetoktene kan variere.

Redusert hormonproduksjon er antatt å være årsaken til hetetokter. Endringer i hormonnivåene kan oppstå som et resultat av kreftbehandling, spesielt behandling av eggstokk-, livmorhals-, livmor-, prostata- og brystkreft.

De fleste typer prostatakreft er avhengig av det mannlige kjønnshormonet testosteron for å utvikle seg. Sykdomsutviklingen kan dermed holdes i sjakk ved å stoppe produksjonen av testosteron. Dette hormonet dannes først og fremst i testiklene, og ved å fjerne testiklene eller bruke hormoner som ledd i behandlingen, kan også menn få hetetokter.

Hvordan behandles hetetokter
Det er viktig å diskutere med lege hva du skal gjøre med plagene, og hvilke medisiner du kan få. Østrogentilskudd er den mest effektive behandlingen, men det kan være medisinske grunner som fraråder bruk av det, særlig de tilfellene hvor østrogen har betydning for utvikling av kreft.

Råd som kan redusere plagene:
Bruk lett tøy som kan tas av og på etter behov.
Pass på å få nok søvn og hvile. Ta hensyn til deg selv og dine behov.
Drikk mye vann, og unngå mye kaffe, alkohol og sterkt krydret mat.
Bruk tynt sengetøy i naturmaterialer som absorberer svette bedre enn kunststoffer.
Unngå bruk av fet bodylotion eller olje. Det kan gi en følelse av at huden ikke puster.

Fertilitet

Kreftsykdommen i seg selv eller behandlingen kan gi skader på testikler eller eggstokker slik at produksjonen av kjønnshormoner og/eller fruktbarheten blir redusert eller opphører. Reduserte nivåer av kjønnshormoner kan gi plager i form av redusert energinivå og seksuallyst, og hos kvinner tørrhet og sårhet i underlivet.

Kreftbehandling kan gjøre det vanskelig å få barn, selv om nye teknikker har gjort sjansene bedre. Vi anbefaler deg å snakke med helsepersonell om det å fryse ned sæd før din behandling.

Det er vanskeligere å beholde fertiliteten hos kvinner. Både cellegift og stråling kan føre til reduksjon av antall umodne eggceller, og kvinner kan allerede i 30-års alder oppleve problemer med å få barn, selv om de fortsatt har regelmessig menstruasjon. Kvinner behandlet i ung alder bør derfor planlegge å få barn tidlig.

Stråling mot livmor kan også gi problemer med graviditet. Dersom livmorveggen er skadet kan det være vanskeligere for embryoet (det befrukta egget) å feste seg. Kvinners svangerskap etter underlivskreft er mer risikofylt og kvinnene må derfor følges nøye gjennom svangerskapet.

Det er viktig at kvinner som starter med cellegift som kan gjøre dem infertile/mister evnen til å få barn, får opplysninger om muligheten til å fryse ned eggstokkvev før behandlingsstart. Å få tilbakeført eggstokkvev etter avsluttet behandling, ble første gang gjennomført høsten 2011 ved Oslo Universitetssykehus. Det er også født barn etter at tilbakeføring av eggstokkvev er blitt gjennomført.

Hos menn som har gjennomgått kreftbehandling vurderes behovet for testosterontilskudd ved symptomer på energiløshet, tretthet, redusert yteevne, svettetendens og redusert seksualfunksjon. Tilskudd av testosteron bør startes hos spesialist, men kontrollene og den videre behandlingen kan gjøres hos fastlegen. Unge kvinner med sviktende funksjon av eggstokkene kan få medisiner for å erstatte mangelen på østrogen. Behandlingen bør startes hos spesialist i gynekologi.

Kreftkoordinator En kreftkoordinator kan hjelpe til å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende der de bor.

Urinveisproblemer

Slimhinnen i urinblæren kan bli irritert av strålebehandling mot bekkenet. Dette medfører plager som kan minne om urinveisinfeksjon – hyppig vannlatning, svie, smerter og småblødninger. Da er det viktig å drikke mye vann, gjerne to liter om dagen. Du bør også kontakte fastlegen din.

I enkelte tilfeller kan plagene med vannlating hos kvinner bli så store at det kan bli aktuelt med urinavledning (urostomi). Stråleskader kan oppstå fra måneder til år etter behandling, og de kan bli varige.

Fjerning av livmor kan medføre problemer med å tømme blæren. Dette skyldes at nervene til blæren kan være skadet. I de fleste tilfeller vil blærefunksjonen normalisere seg, men for enkelte kan problemet vare lenger.

Opplever du å ha mye blod i urinen skal du henvises videre for utredning av blærekreft, fordi stråling mot urinblæren gir høyere risiko for utvikling av blærekreft som sekundærkreft.

Menn som blir operert for prostatakreft kan få problemer med vannlating. De kan ha god hjelp av bekkenbunnstrening for å minske urinlekkasje. Dersom du fortsatt sliter med vannlatningen kan operasjon bli aktuelt.

Diaré

Diaré defineres som mer enn tre store og vanntynne avføringer hver dag. Normal avføringsfrekvens regnes fra tre ganger per uke til tre ganger per dag. Det er viktig å skille mellom diaré og løs mage (som kan være plagsomt i seg selv, men som er mindre alvorlig enn diaré).

Årsakene til diaré kan være mange. Medikamenter (for eksempel antibiotika), cellegift, strålebehandling mot mage- og bekkenpartiet, følsomhet for visse typer mat, kirurgiske inngrep i tarmkanalen, infeksjoner (spesielt i tarmen) og psykisk stress kan hver for seg eller i kombinasjon gi diaré.

Langvarig diaré kan føre til feil- og underernæring. Kroppen tappes også for vitaminer, mineraler og væske. Hvis du har langvarig diaré og går ned i vekt bør du ta kontakt med lege.

Få informasjon og råd om kosthold hvis du er plaget av diaré.

Forstoppelse

Mange kreftpasienter sliter med forstoppelse. Normal avføringsfrekvens er mellom tre ganger per dag til tre ganger per uke. Noen medisiner, særlig smertestillende, kan gi forstoppelse.

Problemet kan også oppstå på grunn av komplikasjoner i forbindelse med sykdommen eller behandlingen, eller fordi du får i deg for lite fiber og for lite væske. Lite fysisk aktivitet er ofte en medvirkende årsak. Forstoppelse kan også skyldes at du spiser mindre enn du pleier å gjøre.

Få informasjon og råd om kosthold hvis du har forstoppelse.

Lymfødem

Lymfødem er hevelser og væskeansamlinger som oppstår fordi drenasjen fra lymfene reduseres. Dette kan oppstå når lymfeknuter opereres bort, eller når det gis strålebehandling på områder hvor lymfeknuter er samlet. Lymfødem oppstår oftest i armer og ben, men kan også oppstå i andre deler av kroppen. Lymfødem er en kronisk lidelse og kan gi store funksjonsendringer. Lymfødembehandling er ikke gratis, men faller inn under egenandelstak 2.

Munn- og tannproblemer, manglende eller nedsatt smaksfunksjon

Cellegift- og strålebehandling mot hode eller hals kan føre til redusert spyttproduksjon. Det kan gi tørrhet og sårhet i munnen og vansker med å svelge. Du kan oppleve at maten smaker mindre, at du får såre slimhinner eller infeksjoner, ha økt sensitivitet for krydder, kullsyreholdige drikker og alkohol. Dette kan igjen føre til ernæringsproblemer og noen ganger vanskeligheter med å prate.

Du kan også få dårlig smak i munnen og dårlig ånde, og i noen tilfeller hull/skader på tenner eller i kjeven. Det er viktig at du har god munnhygiene, det minsker risikoen for komplikasjoner.

Det kan være andre årsaker til at du har tørr munn. Legemidler mot depresjon, høyt blodtrykk og astma og allergi kan også føre til munntørrhet. Hvis du røyker eller er stresset så kan det også gi tørr munn. Det samme gjør sykdommer som reumatoid artritt, Sjøgrens syndrom, diabetes, depresjon, feber, dårlig ernæring.

Råd til god munnhygiene
Skyll munnen ofte med vann eller sug på isbiter.
Bruk ulike spytterstatningsmidler, for eksempel munnspray eller fuktgél som kjøpes reseptfritt på apoteket.
Tygg sukkerfri tyggegummi eller pastiller.
Smør leppene med leppepomade.
Spis mat som krever tyggemotstand. Det stimulerer spyttkjertlene.
Begrens inntaket av sukker- og syreholdig drikke.
Bruk fluor som beskytter mot karies.
Du bør gå regelmessig, minst to ganger i året, til tannlege eller tannpleier hvis du er plaget med munntørrhet, fordi du lettere kan få hull i tennene. Mange kreftpasienter får behov for tannbehandling som følge av selve sykdommen og behandling. Du kan ha rett til økonomisk støtte til tannlegebehandling.

Vardesenteret På Vardesenteret kan du få en pause fra kreftsykdom, utveksle erfaring med andre i samme situasjon og få råd og hjelp fra flere fagpersoner.

Nedsatt muskelkraft og bevegelighet

Behandling for brystkreft kan gi varige plager i brystkasse, arm og skulder. Du kan derfor bli stiv i armer og skuldre, i tillegg til å få smerte og nedsatt funksjon av armen.

Høydosert strålebehandling mot underlivet (ved gynekologisk kreft og kreft i endetarmen) kan for noen gi smerter nederst i ryggen eller hofteregionen. Årsaken til dette kan være at beinvevet i vektbærende deler av bekkenbenet og korsryggen er svekket.

En form for stråling som tidligere ble gitt til mange pasienter med Hodgkins lymfom er «kappefeltbestråling». Etter denne behandlingen kan du miste muskler i overarm, rundt skulderpartiet, øverst på ryggen og foran på brystkassen. Dette kan også gi vedvarende smerter i nakke, skulder og øvre rygg og nedsatt funksjon.

Ved slike smerter er det viktig med en god kartlegging av omfanget. Du kan gjøre mye selv. Regelmessig fysisk aktivitet er en viktig del av rehabiliteringen etter kreft. Du bør spørre legen din om det er noe du bør ta hensyn til når du skal være i aktivitet, og det kan det være en lurt å snakke med noen som har erfaring med trening og kreft.

Seksualitet

Seksualitet er en viktig del av oss som mennesker. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å få orgasme, det er mye mer. Det er den energien som driver oss mot å søke kjærlighet, varme og nærhet. Kreft, kreftbehandling og senskader kan påvirke seksualiteten.

Hva kan gjøres for å stå best rustet når kreftbehandlingen er over?

Det er behandlende leges ansvar å informere den enkelte om hva som kan komme av senskader etter akkurat din kreftbehandling. Legen skal informere om hva som er spesielt med tanke på din diagnose og din behandlingsform.

Men du må også ta ansvar for din egen helse. Du kan redusere risikoen for å utvikle for eksempel hjerte- og karsykdom ved å følge de generelle rådene om å unngå røykingovervekt, inaktivitet, høyt blodtrykk og høyt kolesterol.

Helsedirektoratet har laget en rapport (pdf) med faglige råd og anbefalinger knyttet til senskader. Rapporten beskriver ulike senskader og tiltak som kan være med på å bedre situasjonen for alle dem som lever med følger av behandlingen de har fått.

Nasjonalt kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling  ved Oslo Universitets sykehus driver med forskning, kursvirksomhet og kunnskapsformidling rundt senskader.