Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Uhelbredelig og kronisk kreft

Lever du med uhelbredelig kreft kommer tanker om døden nært på, og livet blir mer dyrebart og sårbart. Noen tenker på det som skal skje i fremtiden, mens andre blir mer opptatt av å leve i øyeblikket.

Hos noen er kreftsykdommen uhelbredelig allerede første gangen diagnosen stilles. Andre opplever at kreftsykdommen kommer tilbake og er uhelbredelig etter at de har vært behandlet og kreftfri en periode. Med dagens behandlingsmuligheter kan du med uhelbredelig kreft leve lenge og med god livskvalitet.

Behandling for uhelbredelig kreft regnes som livslang behandling. Kontroll over sykdommen og god livskvalitet for deg er det viktigste. Hensikten er å begrense sykdomsutvikling og forlenge overlevelse, i tillegg til å forebygge og lindre smerter og andre plager som kan komme. Dersom det ikke er realistisk å forlenge livet, vil lindring av plager være det viktigste målet. Forventet levetid ved uhelbredelig kreft kan variere fra uker til år.

Begrepene uhelbredelig og kronisk kreft

Begrepene uhelbredelig og kronisk kreft benyttes om hverandre. Forskjellen er at kronisk sykdom lever du med - du dør ikke av den, men med den. Mens uhelbredelig sykdom dør du av.
Begrepet «kronisk» kan bidra til å skape uklarhet om hvor alvorlig tilstanden uhelbredelig kreft faktisk er. Det er viktig at du og helsepersonell rundt deg har samme forståelse av at sykdommen din er uhelbredelig, og at lindring og forhåpentligvis livsforlengelse er mål for behandlingen som settes i gang.

Lindrende behandling

Lindrende behandling er aktiv behandling, pleie og omsorg av uhelbredelig sykdom. Målet med behandlingen er å lindre fysiske smerter og andre plagsomme symptomer du har. Tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov er også helt sentrale. Hensikten er å sikre best mulig livskvalitet for deg og din familie. 

Lindrende behandling har tradisjonelt sett vært for alvorlig syke og døende kreftpasienter. Det er imidlertid økende bruk av denne behandlingen for alle kronisk og alvorlig syke pasienter.

Psykiske reaksjoner 

Å få beskjed om at du har en kreftsykdom som du ikke vil bli frisk av kan gi ulike reaksjoner. Det er vanlig å få store følelsesmessige svingninger preget av fortvilelse, angst og redsel, men også av sterkt håp, gjerne håp om at noe skal skje som gjør at du likevel blir frisk.

Eksistensielle spørsmål

Erfaring og forskning viser at eksistensielle spørsmål er av stor betydning for alvorlig syke mennesker. Slike behov er varierende og ulike stadier og faser av sykdom påvirker tanker og oppfatninger vi har.

Eksistensielle spørsmål kan handle om meningen med livet og om døden, og om forståelse av og fortvilelse over sykdom og andre vanskelige livssituasjoner. Mange har et sterkt behov for noe å tro på og å se på seg selv som del av en større sammenheng. De kan gjenfinne en gudstro de kjenner fra tidligere. Andre tar avstand fra noe de har trodd på eller knyttet sitt håp til. Noen tror på et liv etter døden, mens andre tror at livet ender her og nå. Slike tema er viktige. Snakk med dine nærmeste om dette hvis det er naturlig for dere.

Helsepersonell, sykehusprest, prest og diakon på hjemstedet, representanter for ulike livssyns- og trossamfunn, filosofiske veiledere og terapeuter kan være gode støttespillere og samtalepartnere for deg. Gjennom å lære seg å leve med den usikkerheten som ligger i det å leve på vei mot døden, kan livet bli mer levelig.

Behandling av spredning

Størrelse på svulsten, kreftcellenes egenskaper og aggresjonsnivå, mulige behandlingsmetoder, samt respons på behandling, påvirker muligheten for en forbedring av sykdommen. 

Når legen skal komme frem til hvilken behandling som er riktig, er det noen viktige vurderinger som må gjøres:

  • Hvor har sykdommen spredt seg, hvilke symptomer har du, hvilken kreftbehandling er gitt tidligere?
  • Hvor omfattende er sykdommen?
  • Hvilke plager har du?
  • Hvor mye vil du tåle av behandling?
  • Hvilke andre sykdommer enn kreftsykdommen har du?
  • På hvilken måte vil du være tjent med behandlingen?
  • Vil behandlingen forlenge livet?
  • Går sykdomsutviklingen raskt, slik at behandling som iverksettes bør ha raskest mulig effekt?
  • Er det forventet at behandlingen vil gi lindring av smerter og andre plager?
  • Er det realistisk at behandlingen vil begrense og/eller forebygge smerter og andre alvorlige komplikasjoner?
  • Hvor store bivirkninger og plager forventes det at behandlingen gir?
  • Er du innstilt på å «tåle» de bivirkninger og plager behandlingen gir, for om mulig oppnå den effekten som er realistisk?
  • Din totale sykehistorie, alder, almenntilstand og motivasjon.

Det er du som til sist velger om du skal ta imot behandling eller ikke. Det er viktig at du får avklart hva behandlingen vil innebære. Hva er din oppfatning av situasjonen og hva ønsker du å vite? Hva er et realistisk behandlingsmål for deg? Hvor mye bivirkninger kan du forvente? Kan du være hjemme eller må du være på sykehus store deler av tiden behandlingen pågår?

Du har mulighet til å påvirke om du skal ta imot behandling eller ikke. Og legene som behandler deg, har et stort ansvar også når det gjelder å fraråde ytterligere behandling, hvis din totale sykdomssituasjon tilsier det.

Be legen om informasjon i flere omganger, helst sammen med noen som står deg nær. Be også om å få en oppsummering. Dette sikrer at du får et godt grunnlag for å ta en beslutning.

Behandling for å holde sykdommen under kontroll

Uhelbredelig kreft behandles mer aktivt i dag enn tidligere. De samme behandlingsmetodene som benyttes ved kreft med helbredende siktemål, slik som operasjon, strålebehandling, cellegift, hormonbehandling og immunterapi brukes også for deg som har uhelbredelig kreft. Doser og intervaller vil tilpasses. 

Smertebehandling

Det er mulig å gi god smertebehandling med tradisjonelle metoder som tabletter, plaster, injeksjoner og smertepumper. De vanligste medikamentene er Paracetamol og ulike typer morfin/opiater. Morfin/opiater kan gi bivirkninger som kvalme og forstoppelse, men disse kan behandles. Strålebehandling kan gi viktig smertelindring hos de som er uhelbredelig syke.

Bivirkninger og seneffekter 

Ulike behandlingsmetoder skaper også bivirkninger. Akutte, behandlingsrelaterte bivirkninger er ganske like de man ser ved kreftbehandling ellers slik som kvalme, ernæringsproblemer, energiløshet, infeksjonstendens, lav blodprosent og blødningstendens. Andre bivirkninger og seneffekter kan være

Kontakt med helsepersonell og andre

God og forutsigbar kontakt med kreftlege er viktig. Du bør få informasjon om alle sider av aktuelle behandlingsmuligheter. Du skal ha en visshet om at all relevant behandling blir vurdert og at det som kan gjøres, blir gjort. I dette ligger også grundig informasjon og oppfølging dersom ytterligere behandling ikke er anbefalt.

Helsepersonellet som har ansvar for deg har kunnskap om det er noen kliniske studier det kan være aktuelt for deg å delta i. Dersom du er usikker på om du har fått den beste behandlingen, kan du be om en fornyet vurdering (second opinion)

I tillegg til kreftlege og personell på sykehuset, kan det være fint for deg å ha kontakt med de som kan hjelpe deg nær der du bor:

  • Fastlegen din
  • Kreftkoordinator i din kommune
  • Kommunale pleie og omsorgstilbud, som hjemmesykepleie
  • Hospice og lindrende team/avdelinger som finnes ved sykehus og i kommuner
  • Kommunal kreftsykepleier/psykiatrisk sykepleier
  • Preste- og diakonitjeneste og tjenester fra andre tros- og livssynssamfunn. Dette finnes ved sykehus og i lokalsamfunn
  • Frivillige organisasjoner, som Fransiskushjelpen (Familiehjelperen) i Oslo/Akershus og Hverdagshjelpen i Trondheim
  • Pasient- og likepersonsorganisasjoner sine lokale tilbud og grupper
  • Kommunale frivillighetssentraler som blant annet kan tilby praktisk hjelp

Hva er viktig for meg nå?

Det kan være viktig å få realisert opplevelser. Det kan dreie seg om turer, det å se igjen spesielle steder, naturopplevelser eller møter med mennesker som har betydd noe spesielt i livet. Det kan også være det å leve et så vanlig hverdagsliv som mulig sammen med familie, venner og kollegaer.

Almenntilstand og funksjonsnivå kan legge hindringer for det du ønsker å oppleve, men mye kan tilrettelegges med assistanse fra ulike aktører og med gode hjelpemidler. Dersom du har spesielle ønsker, kan du snakke med fastlegen, kreftkoordinator, hjelpemiddelsentralen, og andre, om de mulighetene som finnes.

Dersom det er av betydning og skaffe en oversikt over din økonomiske situasjonforsikringer og arv, kan Kreftlinjen gi råd om dette. Du kan også få hjelp av sosionomer og advokater.