Kreftformer som ofte påvirker seksuallivet for kvinner

Å gjennomgå alvorlig sykdom kan få innvirkning på seksuallivet, uavhengig av om sykdommen eller behandlingen har direkte innvirkning på kroppens fysiske funksjoner.

Engstelse, uro, sinne, nedsatt almenntilstand og svekket selvbilde er vanlige følelser som kan følge med enhver kreftsykdom. Her kan du lese mer om kreftformer hos kvinnen som ofte gir implikasjoner for seksuallivet.

Gynekologisk kreft, det vil si kreft i eggstokk, eggleder, livmor, livmorhals, skjede, klitoris eller i indre og ytre kjønnslepper, vil ofte direkte påvirke kvinnens seksualliv for en kortere eller lengre periode.

Strålebehandling mot bekkenet gir normalt en del plager både under og etter behandlingen. Strålebehandling kan føre til redusert blodtilførsel og stivhet i kjønnsorganene, som igjen kan føre til mindre sensibilitet og trangere skjede.

Gynekologisk strålebehandling fører også ofte til såre, tørre og irriterte slimhinner i underlivet, men dette vil gradvis bedre seg etter avsluttet behandling.

Eggstokkreft
Eggstokkreft behandles hovedsakelig med kirurgi og cellegift, sjelden med strålebehandling, men dersom eggstokkene er innenfor strålefeltet, vil yngre kvinner komme i en for tidlig overgangsalder, som også blir mer intens og kraftigere enn normalt. Eggstokkene slutter å produsere kjønnshormonene østrogen og progesteron, og dermed går kvinnen automatisk inn i overgangsalderen. Med overgangsalderen følger blant annet hetetokter, tørre slimhinner og humørsvingninger. Det samme skjer når eggstokkene fjernes ved kirurgi. Kvinner som allerede er i eller er ferdige med overgangsalderen, har vanligvis liten eller ingen østrogenproduksjon i eggstokkene. Stråleskade eller fjerning av eggstokkene, vil derfor ikke påvirke østrogennivået ytterligere.

I tillegg til østrogener dannes det også androgener (fellesbetegnelse på mannlige kjønnshormoner) i eggstokkene. Androgenproduksjonen fortsetter også etter overgangsalderen og har betydning for kvinnens seksuallyst og evne til å oppnå orgasme. Produksjonen av androgener påvirkes etter strålebehandling mot eggstokkene, og dermed også kvinnens seksuelle funksjon.

Etter behandlingen vil det kunne skje en arrdannelse inni skjeden. Det kan oppstå sammenvoksinger, og skjeden vil bli trangere og mindre elastisk. Det kan gi smerter ved samleie og vanskeliggjøre senere gynekologiske undersøkelser. I noen tilfeller oppstår forsnevringer i skjeden. Det vil si at slimhinnen blir fortykket, noe som kan gjøre skjeden stiv og forkortet.

Et lavt østrogen- og testosteronnivå kan gi plager som tretthet, uopplagthet, hetetokter, tørre slimhinner i skjeden, nedsatt sexlyst og humørsvingninger. Trettheten skyldes ofte det lave testosteronnivået.

Kreft i de ytre kvinnelige kjøssorganene
Ved kreft i vulva (ytre kjønnsdeler) fjernes mye av de ytre kjønnsdelene. Det kan være svært belastende for kvinnens sexliv og kan gi psykiske reaksjoner hos både kvinnen og partneren. Det samme gjelder dersom større deler av de små kjønnsleppene og/eller klitoris fjernes. Følelsen i området vil være endret, og for mange kvinner vil det ta noe tid å venne seg til det endrede utseendet.

Ved operasjonen vil legen være oppmerksom på ikke å gjøre selve inngangen til skjeden for trang, slik at man fortsatt vil ha mulighet for samleie.

Den første tiden etter behandlingen er det ikke uvanlig å føle at noe av kvinneligheten er forsvunnet, og med det også selvtillit og lysten på sex. Med stadig mer presis kirurgi kan man forutsette at disse problemene kommer til å minske.

Livmorkreft
Livmorkreft gir i seg selv ikke hormonell ubalanse. Det er behandlingen i form av kirurgi, stråling eller cellegift som ofte skaper problemer for kvinnen og påvirker hormonbalansen.

Ved livmorkreft fjernes vanligvis både livmor, eggstokker og eggledere samt eventuelle lymfeknuter. Ved vekst ned til livmorhals fjernes livmorhalsen i tillegg.

Bivirkninger og seneffekter blir her de samme som ved diagnosen primær eggstokkreft. Når eggstokkene fjernes, eller når eggstokkene blir påvirket av strålebehandling, slutter de å produsere hormoner.

For øvrig er gjennomsnittsalderen 65 år for kvinner som får denne diagnosen, og de fleste er allerede ferdige med overgangsalderen. For yngre kvinner, derimot, betyr dette en brå overgangsalder.

Noen typer livmorkreft kalles østrogenreseptor-positiv, det vil si at hormonet østrogen får livmorkreftcellene til å trives og utvikle seg. I slike tilfeller kan ikke kvinnen få østrogentilskudd som hjelp for overgangsalderplager, men må lære seg å leve med dem.

Det er viktig å få kartlagt dette på sykehuset, slik at ikke fastlegen gir østrogen for plagene. I slike tilfeller skal man heller ikke innta produkter som inneholder syntetisk østrogen, som for eksempel vitaminet/kosttilskuddet Tofu.

Livmorhalskreft
Livmorhalskreft gir, som for livmorkreft, i seg selv ikke hormonell ubalanse. Det er behandlingen i form av kirurgi, stråling eller cellegift som ofte skaper problemer for kvinnen og påvirker hormonbalansen.

Gjennomsnittsalderen til kvinner som rammes av livmorhalskreft er 52 år. Den kirurgiske behandlingen varierer fra å skjære bort en bit fra livmorhalsen til mer omfattende kirurgi hvor både livmorhals, livmor og lymfeknuter fjernes. Så langt det lar seg gjøre, prøver man å la kvinnen beholde livmor og eggstokker slik at hormonproduksjonen holdes intakt og kvinnen unngår overgangsalderplager. Behandlingen beror på sykdommens utbredelse og bivirkninger, og seneffekter opptrer deretter.

Noen kvinner beskriver at skjeden etter behandling er blitt kortere, og at samleie oppleves annerledes enn tidligere.

Strålebehandling og cellegift gis ofte i kombinasjon ved mer utbredt sykdom. Behandling med store doser cellegift, ofte i kombinasjon med strålebehandling, vil påvirke eggstokkene og produksjonen av kjønnshormoner. En direkte bivirkning kan være tap av menstruasjon, problemer med å bli gravid og tidlig overgangsalder. I tillegg kan cellegiften påvirke nerver som blant annet går til kjønnsorganene, slik at følsomheten blir endret og evnen til orgasme nedsatt. Cellegift vil også kunne gi periodevis ekstrem tretthet og utmattelse, noe som igjen kan påvirke seksuallivet i større eller mindre grad.

Tiltak
Ved for tidlig overgangsalder som følge av kreftbehandlingen må det tilføres en kombinasjon av østrogen og progesteron, eventuelt med et tilskudd av testosteron. Kvinnen skal følges nøye opp hos lege. Hormonerstatning med gestagen (progesteron) er avhengig av om kvinnen har livmor eller ikke.

Med tanke på å bli gravid etter cellegiftbehandling og/eller strålebehandling mot eggstokkene, kan kvinner opp til og med 35 års alder, med eller uten partner, i dag få frosset ned eggstokkvev før behandling og siden få satt det inn igjen. Les mer om kreft og evnen til å få barn.

Det å få fjernet eggstokkene er i seg selv ikke til noe hinder for seksuallivet. Derimot kan det lave nivået av østrogen og testosteron skape en del problemer for kvinnen. Det kan være en fordel å måle østrogennivået i forkant av operasjonen slik at du kan få riktig hormonell behandling tilpasset det som tidligere var normalt for deg.

For lavt østrogennivå, eller fravær av hormonet testosteron, kan direkte innvirke på evnen til å bli seksuelt opphisset. Kvinners testosteronnivå er om lag en tiendedel av mannens nivå, og mange tenker nok ikke over hvor viktig hormonet er for kvinners sexlyst.

Dersom kvinnen sliter med tretthet og uopplagthet, kan vitamin B12-injeksjoner være en løsning.

I tilfeller der kvinnen har fått fjernet store deler av de ytre kjønnsdelene, kreves det mye og god informasjon og tett oppfølging.

Mange tror at evnen til å få orgasme er borte dersom klitoris fjernes. Det er ikke riktig. I tillegg til klitorisorgasme kan kvinner også få vaginal orgasme. Den vaginale orgasmen er ikke avhengig av klitorisstimulering og blir beskrevet som en sterkere orgasme.

For å få vaginal orgasme må man trene opp bekkenbunnsmuskulaturen. En god indikator på at du «kniper» riktig, er å stoppe urinstrålen – hold og slipp, hold og slipp. Ved å bruke denne muskulaturen – trekke den sammen gjentatte ganger – kan du trene opp evnen til å oppnå vaginal orgasme. Stimulering av det såkalte G-punktet kan også gi orgasme. G-punktet er et lite område som består av nerveender og kjertler, og siden kvinner er ulikt utstyrt fra naturens side, er det individuelt hvor sensibelt G-punktet er for stimuleringen.

For å bevare muligheten til å gjennomføre samleie og å få foretatt gynekologiske undersøkelser, er det viktig at du gjennomfører visse tiltak for å holde skjeden åpen. Dersom du ikke plages av tørre og såre slimhinner i skjeden, og hvis lysten er til stede, anbefales det å gjenoppta det seksuelle samlivet senest 2–3 uker etter avsluttet strålebehandling. Regelmessige samleier er en utmerket måte å forebygge sammenvoksinger på.

Hvis dette ikke passer, brukes en dilator, såkalt glasstav (et instrument laget for å forme og strekke skjeden), eller en stavformet vibrator. Ved hjelp av disse hjelpemidlene tøyer du skjeden forsiktig, inntil smertegrensen, i cirka 5–10 minutter tre ganger i uken. De tre første månedene er viktigst. Senvirkninger etter behandlingen kan komme flere år senere, derfor anbefales det at du
fortsetter med tøyingen. Helsepersonell vil fortelle deg hvordan du skal bruke hjelpemiddelet.

Det anbefales å bruke glidemiddel og Xylocain-gel på slimhinnen i skjeden før samleie eller tøying av skjeden. Xylocain er en gel som virker bedøvende og på den måten smertestillende lokalt i slimhinnen. Den kjøpes uten resept på apoteket. Lett blødning eller ubehag under samleie eller ved tøying av skjeden er normalt og er ikke farlig.

Brystene spiller en viktig rolle for seksuallivet, både fysisk og mentalt. Likevel er ikke den seksuelle lysten eller evnen avhengig av brystene, og kroppen har mange andre seksuelt følsomme områder. For de fleste kvinner har imidlertid brystene betydning for opplevelsen av seg selv som seksuelt vesen. Derfor er det en følelsesmessig omveltning å få fjernet et bryst, noe som for mange virker inn på selvbildet.

Brystkreftbehandling innebærer som regel et kirurgisk inngrep med fjerning av svulsten, enten brystbevarende eller ved å fjerne hele brystet. For noen kan tapet av brystet være uproblematisk, mens hos andre vil det påvirke selvbildet i en negativ retning som gjør at det kan få innvirkning på seksuallivet. Hvilken betydning brystet hadde som seksualorgan før brystkreftdiagnosen, har betydning for kvinnens opplevelse av tapet av et bryst.

For kvinner som er i parforhold, kan partnerens reaksjon på tapet av brystet være avgjørende for følelsen av seksuell interesse etter kreftbehandlingen. At partneren fortsatt viser samme interesse for kvinnen som før inngrepet, uttrykker at hun er like attraktiv. Hun får på en måte en bekreftelse på at hun ikke vil bli forlatt og dette vil igjen påvirke selvfølelsen, hennes. Det er ikke uvanlig at kvinner som ikke føler seg tiltrekkende og attraktive, får mindre lyst på sex.

Det er selve kreftbehandlingen i form av cellegift, strålebehandling og/eller hormonbehandling som oftest er en utfordring for kvinnen. Bivirkninger som kvalme, oppkast, nevrogene smerter, for tidlig overgangsalder, slapphet og energiløshet, både under og etter behandling, er det som er mest hemmende i hverdagen.

Kvinnens testosteronnivå vil også påvirkes slik at den generelle lysten og energien blir redusert.

Antiøstrogenbehandlingen (hormonbehandlingen) fører til tørrhet og irritasjon i slimhinnen i kvinnens skjede, og det igjen kan føre til smerter ved samleie. Tørrhet og ubehag omkring kjønnslepper eller klitoris kan også forekomme som resultat av manglende østrogennivå. Lymfødem er en bivirkning som oppstår når mange lymfeknuter i armhulen fjernes eller skades etter kirurgi eller strålebehandling. Det blir da en væskeansamling i armen(e) som gjør armen stor og ofte smertefull. En slik tilstand vil også kunne påvirke kvinnens seksualitet til en viss grad.

Tiltak
Kvinner som er i hormonbehandling og som har en hormonreseptorpositiv type brystkreft, skal ikke bruke lokal østrogenbehandling i form av kremer og stikkpiller. Snakk med legen på kreftavdelingen om hva du eventuelt kan bruke av kremer og stikkpiller.

Det anbefales å prøve ut ikke-hormonelle behandlingsmuligheter før de hormonelle.

  • Replens er en hormonfri vaginal gel som brukes ved tørrhet i skjeden. Replens lindrer kløe og ubehag og opprettholder et sunt miljø i skjeden samt at den styrker skjedens slimhinne.
  • Repadina, hormonfrie stikkpiller for skjede, kan også være virkningsfulle for tørrhet i skjeden.
  • Mandelolje har også sin misjon – i tillegg til å smøre kjønnslepper og skjedeinngang før samleie, kan det være til hjelp å smøre mannens penis.

Ved lymfødem kan fysioterapi etter bestemte prinsipper være til god hjelp. Hvis fysioterapi starter før hevelsen er blitt for stor, kan tilstanden avhjelpes med enkle forholdsregler. Er lymfødemet omfattende og/eller komplisert, bør lidelsen behandles av fysioterapeut med spesialutdannelse i lymfødembehandling. Fysioterapi ved kreftrelatert lymfødem godtgjøres etter honorartakst uten utgifter for pasienten. Trykkmassasjeapparat/pulsator er et hjelpemiddel som kan brukes i lymfødembehandlingen. Pulsator bør prøves ut i samarbeid med fysioterapeuten. Etter utprøving kan det vise seg at apparatet egner seg godt til egenbehandling hjemme. Folketrygden kan dekke utgifter til anskaffelse av pulsator. Søknad om utlån sendes til NAV, og det må foreligge legeerklæring.

Behandling av leukemi fører ofte til en utpreget tretthet lenge etter avsluttet behandling. Det kan være snakk om måneder, og i noen tilfeller år. Trettheten og følelsen av utmattelse vil kunne påvirke seksualiteten.

Mange av leukemipasientene er relativt unge og har ennå ikke startet med familieplanlegging, eller de er i den alder der familieplanlegging er aktuelt. Usikkerhet omkring fruktbarhet kan være en mental påkjenning og en stressfaktor i forholdet til partneren.

Tiltak
Nedfrysing av eggstokkvev gjøres når pasienten skal gjennomgå behandling som skader kjønnskjertlene. Cellegift- og strålebehandling kan medføre en viss sannsynlighet for sterilitet, og derfor får både unge jenter og kvinner opp til 35 års alder, med eller uten partner, dette tilbudet. Det er behandlende kreftspesialist som skal ta stilling til eventuell nedfrysing. Les mer om kreft og evnen til å få barn.

Tarmkreft kan også påvirke seksuallivet til kvinnen. I tilfeller der endetarm eller endetarmsåpning fjernes, hender det at nervebaner i underlivet skades. Dette kan gi nedsatt følsomhet i underlivet.

Noen opplever det å ha en stomi som mentalt svært hemmende for seksuallivet. Redselen for lekkasje av avføring er stadig til stede. Det samme gjelder for ukontrollert luftavgang og eventuell lukt. Hos kvinner som får colostomi, det vil si en kunstig åpning fra tykktarmen gjennom bukhulen på venstre side av magen, vil livmoren bøyes bakover i tomrommet som oppstår etter tarmen som er fjernet. Samtidig blir også skjeden bøyd, og det oppstår en «lomme» der det samler
seg utflod. Denne «lommen» vil tømmes ved bestemte kroppsstillinger, som for eksempel når kvinnen bøyer seg. Dette kan virke hemmende i daglige aktiviteter og på lysten til å ha intim kontakt.

Dersom man bruker p-piller og er ileostomioperert, det vil si har en kunstig åpning fra tynntarmen gjennom bukhulen på høyre side av magen, er det viktig å vite at prevensjonen har mindre effekt fordi den passerer for raskt gjennom fordøyelseskanalen. Dette er viktig å ta opp med legen.

Endetarmsåpningskreft (ANI) er en foreløpig liten diagnosegruppe, men hyppigheten er økende. Det er flere kvinner enn menn som er registrert med kreft i endetarmsåpningen, men man antar at antall menn som rammes er stigende. Behandlingen for denne diagnosen er hovedsakelig cellegift kombinert med strålebehandling. Kirurgi gjøres kun ved svært små svulster der ikke lukkemuskelen blir berørt. På denne måten bevares lukkemuskelen, og de fleste unngår å få stomi (utlagt tarm) og å få endetarmen sydd igjen (rectumamputasjon).

Både kvinner og menn har erogene soner rundt endetarmsåpningen. Stimulering her kan av mange oppleves som en viktig del av seksuell nytelse og er derfor viktig å bevare i så god stand som mulig.

Som ved andre diagnoser vil det også bli bivirkninger og risiko for seneffekter etter behandling ved denne diagnosen.

I tillegg til uopplagthet med kvalme og slapphet er diaré og sterk sårhet på strålestedet og inni tarmen vanlige plager.

Tiltak ved tarmkreft og endetarmsåpningkreft
Noen kan føle det utfordrende å gjenoppta seksuallivet etter at de har fått en stomi. Noen føler seg mindre attraktive, men den største utfordringen er ofte frykt for hvordan partneren skal reagere.

For de fleste stomiopererte er et godt seksualliv mest et spørsmål om tilvenning og praktisk tilretteleggelse. Det kan være fornuftig å fortelle en ny partner om stomien i god tid før stadiet der det blir aktuelt å kle av seg. På den måten blir det mulighet til å stille spørsmål og venne seg til tanken på noe som er uvant. De fleste foretrekker å tømme stomiposen før intimitet. Stomiposen kan erstattes med en stomihette, eventuelt en mindre pose som ikke så lett kommer i veien. Noen kvinner foretrekker å dekke til posen med et klesplagg som f.eks. hofteholder, truse med såkalt «fransk åpning» eller et delikat tørkle rundt livet. Andre igjen ser ikke noe poeng ved å dekke til posen.

Selve stomien er ikke til hinder ved ulike samleiestillinger, men vil være mer merkbar og vil kunne utsettes for større påkjenninger ved noen stillinger.

Stomisykepleier kan informere og hjelpe med å finne det stomiutstyret som passer best i intime situasjoner.

Noen velger irrigasjonsmetoden som alternativ til posesystem. Det er kun aktuelt for dem som har fått utlagt tykktarm (colostomi). Irrigering vil si å tømme tarmen med klyster og kan praktiseres omkring 3 måneder etter operasjonen. Det vanlige er å irrigere hver andre eller tredje dag. Det tar gjerne fire til seks uker før tarmen reguleres. Mellom irrigasjonene skal det da ikke komme avføring, og du kan bruke små stomiposer eller stomipropp. Stomipropp kan også benyttes for dem som ikke irrigerer, og som har utlagt tykktarm. Et kriterium er at avføringen er fast og formet. En stomisykepleier kan gi mer informasjon om dette. Utstyret til irrigasjon dekkes av blåresept-ordningen.

Mange som ikke har stomi, opplever lekkasje fra endetarmen. Det kan være svært sjenerende og påvirke lysten på et seksualliv hos begge parter. Da kan det være verdt å prøve en analpropp som settes inn i endetarmsåpningen, og som utvider og former seg til å blokkere åpningen slik at lekkasje forhindres. Den finnes i to ulike størrelser. Analproppen kan være i bruk opptil 12 timer, og fjernes når du kjenner du skal på do. Noen opplever i starten at det er ubehagelig å bruke analpropp, men de fleste blir vant til den etter en periode. Analproppen anbefales å tas i bruk først etter opplæring av stomisykepleier, uroterapeut eller annet helsepersonell. Analproppen er refusjonsberettiget.

Bakovebøyd livmor kan gi smerter under samleie. I slike tilfeller må kvinnen selv opplyse partneren sin om det slik at man kan prøve andre stillinger som ikke gir ubehag. Dersom utflod eller smerter skaper problemer i seksuallivet, kan kirurgisk behandling være den beste løsningen.

Etter kirurgi for blærekreft, kan seksuallivet påvirkes. Årsaken til dette er at kirurgien kan skade nerver i området rundt blæren. Tørrhet i skjeden kan også bli en utfordring. Kirurgi for blærekreft kan også medføre at skjeden, vagina, blir kortere og trangere. Det er viktig å snakke med legen før operasjonen om dette kan bli en utfordring og om hva som kan gjøres for å minske disse senskadene.

Det kan være at bruk av dilatator i etterkant av operasjonen kan være et godt hjelpemiddel for å gjøre skjeden mer elastisk. En dilatator er laget av plastikk og kan fås i ulike størrelser. Snakk med legen/sykepleier om det kan være til hjelp. Ofte starter man med den den tynneste for så å øke i størrelse når det føles riktig.

Kirurgi kan også medføre at en går i tidlig overgangsalder. Det skjer bare hvis eggstokkene blir fjernet ved inngrepet. En hjelp for dette kan være å ta østrogener etter operasjonen. Det kan brukes i form av tabletter eller en krem som skal smøres i skjeden.

Noen pasienter med kreft i blære kan ende opp med en stomi. Det vil si at urinen tømmer seg i en pose på magen, eller at det lages en ny blære som ligger inne i buken og som må tømmes med et kateter. Dette kan for en del føre til at en får et forhold til seg selv som skaper utfordringer i samlivet. Noen kan bli redd for intimitet, og for en del par kan dette være et tema det er vanskelig å snakke om.

Her er noen tips:

  • Hvis du er i et parforhold så er åpenhet viktig. Det kan ta litt tid for dere begge å venne seg    til en stomi.
  • Vær åpen med partner eller fremtidige partner om hva du og han er bekymret for. Snakk sammen.
  • Delta i en gruppe med andre som har vært gjennom det samme.
  • Snakk med lege/sykepleier om hva du opplever som utfordrende. De kan også være til hjelp.
  • For noen kan også noe pent undertøy hjelpe til å føle seg mer attraktiv. Små grep kan være til hjelp.

Les mer om selvbilde og kroppsbilde

Snakk med oss om kreft

Mandag–fredag: 09.00–15.45

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Kreft og seksualitet

Kreft, kreftbehandling og senskader kan påvirke seksualiteten. Spørsmål rundt kreft og seksualitet vil før eller siden melde seg hos de fleste som får diagnosen. Her får du informasjon og råd.

Var dette nyttig?