Blir du syk, kan du eller dine nærstående ha krav på pengestøtte. Her finner du en oversikt over de mest relevante støtteordningene.
Er du usikker på hva du kan ha krav på av økonomiske rettigheter?
- Ta kontakt med NAV, eller kommunen der du bor. På nav.no finner du utfyllende informasjon om de ulike støtteordningene.
- Du kan også kontakte Kreftforeningens rådgivningstjeneste for veiledning om rettigheter.
- Har du fått avslag på en søknad, kan du kontakte Kreftforeningens rettshjelp for råd og veiledning.
Sykepenger
Dersom du må være borte fra jobb på grunn av sykdom, kan du ha rett på sykepenger. For å få sykepenger må du ha en sykemelding fra lege, men det er NAV som avgjør om sykemeldingen gir deg rett på sykepenger. Som regel får du det samme i sykepenger som din arbeidsinntekt. Du får likevel ikke mer enn 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette tilsvarer en sum på 744 168 kroner i året.
Tjener du 80 000 kroner i måneden (960 000 kroner i året), får du ikke mer enn 62 014 kroner (744 168 kroner i året) i sykepenger per måned. Dette er fordi sykepenger begrenses til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (744 168 kroner). Er du helt sykmeldt, får du 100 prosent av dette beløpet.
Du kan få sykepenger inntil 52 uker. Det gjelder også hvis du har vært delvis sykemeldt. For å tjene opp retten til sykepenger på nytt må du jobbe fulltid i stillingsprosenten du hadde før du ble syk sammenhengende i 26 uker.
Hvis du fortsatt er syk etter ett år, kan du ha rett til å få arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Du må i så fall søke om arbeidsavklaringspenger i god tid før sykepengene utløper.
Arbeidsavklaringspenger
Dersom du ikke har rett til sykepenger, eller har brukt opp sykepengerettighetene dine og fortsatt er syk, kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom har behov for hjelp fra NAV. I løpet av perioden du mottar AAP er målet at du sammen med NAV skal avklare mulighetene dine for å beholde, eller komme i arbeid.
Du kan som hovedregel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med i inntil to år. Dersom du ikke har rett på forlengelse, kan du søke om en ny periode med AAP.
Hva du vil få i AAP beregnes som hovedregel av inntekten du hadde i årene før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent. AAP-utbetalingen er 66 prosent av det du tjente før du ble syk, men bare opptil et visst beløp. Dette beløpet er seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Det betyr at du ikke kan få mer enn 491 151 kroner per år.
Du tjente 750 000 kroner per år før du ble syk. Når du mottar AAP, vil du få 66 prosent av dette beløpet, det vil si 495 000 kroner per år. Men siden det er et tak på AAP-utbetalingen, vil du ikke få mer enn 491 151 kroner per år. Resten av inntekten over denne summen på 3 849 kroner tas ikke med i beregningen.
Du kan jobbe mens du mottar AAP, men du får mindre utbetalt i AAP jo mer du jobber. Jobber du mer enn 60 prosent, vil du som hovedregel ikke få utbetalt AAP.
Du får ikke automatisk innvilget AAP når sykepengene går ut. Det er derfor viktig at du søker om AAP i god tid.
Uføretrygd
Hvis du har varig nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, kan du ha krav på uføretrygd fra NAV. For å få uføretrygd, må du som hovedregel ha minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne, og ha forsøkt all relevant behandling og arbeidsrettede tiltak.
Hva du får i uføretrygd er avhengig av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Du får 66 prosent av denne summen. Det er kun årlig inntekt opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp som tas med i beregningen. Dette tilsvarer 744 168 kroner. Resten av inntekten over denne summen tas ikke med i beregningen.
Før du søker om uføretrygd, må du ha fått avklart med NAV at du ikke kan være i arbeid. På NAV-kontoret kan du få den veiledningen du trenger for å søke.
Du ble syk i 2024. Du tjente over seks ganger folketrygdens grunnbeløp de siste 5 årene. Uføretrygden din blir derfor beregnet basert på seks ganger folketrygdens grunnbeløp i 2024 (744 168 kroner). Du får 66 prosent av dette beløpet, som er omtrent 491 933 kroner per år. Resten av inntekten din tas ikke med i beregningen.
Du kan jobbe ved siden av uføretrygden. Dersom du mottar uføretrygd og for eksempel får bedre helse, og ønsker å undersøke mulighetene dine til å være i arbeid, kan NAV hjelpe deg gjennom å tilby arbeidsrettet oppfølging.
- Du kan tjene inntil 0,4 G i året uten at det får konsekvenser for utbetalingen av uføretrygden din. Det tilsvarer i dag 49 611 kroner.
- Har du gradert (delvis) uføretrygd, har du en individuelt fastsatt inntektsgrense du må forholde deg til.
- Tjener du over den fastsatte inntektsgrensen, beholder du lønnsinntekten din, men uføretrygden reduseres noe.
Samlet sett vil du sitte igjen med mer, fordi bare deler av inntekt over inntektsgrensen fører til redusert utbetaling av uføretrygd. Det er viktig å melde fra om endringer i inntekt, slik at du får riktige utbetalinger gjennom året.
Informasjon om hvor mye du kan tjene ved siden av din uføretrygd finner du i vedtaket om uføretrygd.
Lurer du på noe om dine rettigheter?
Vi tilbyr gratis hjelp til pasienter og pårørende. Vi har både kreftsykepleiere, sosionomer og jurister som kan besvare dine spørsmål.
Søk økonomisk støtte fra Kreftforeningen
Fyll ut et digitalt søknadsskjema som du sender inn til oss.
Pleiepenger
Pleiepenger ved livets sluttfase
Hvis du er i livets sluttfase og blir pleiet, kan den som gir pleien få innvilget pleiepenger. Den som gir pleien trenger ikke å være i familie med den som er i livets sluttfase, men pleien må foregå i et privat hjem. Pleiepenger kan gis for inntil 60 dager totalt. Flere personer kan dele på pleien og de 60 dagene blir da fordelt mellom de som ivaretar pleien.
Pleiepengene trenger ikke å bli tatt ut sammenhengende. Pleiepenger kan også kombineres med jobb. Det utbetales ikke pleiepenger for dager du har mindre enn 20 prosent fravær fra jobb.
Pleiepenger kan utbetales fra arbeidsgiver som deretter krever refusjon fra NAV. Dersom arbeidsgiver ikke utbetaler pleiepenger, får du utbetalingen direkte fra NAV. Ta kontakt med din arbeidsgiver for å finne ut av hva som gjelder for deg.
Pleiepenger for sykt barn
Pleiepenger for sykt barn kan erstatte arbeidsinntekt for deg som har omsorg for et barn under 18 år som trenger tilsyn og pleie hele tiden. Barnet må ha vært til behandling/utredning i sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste. Du må oppholde deg på en helseinstitusjon mens barnet er innlagt eller være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
Du kan også ha rett til pleiepenger ved pleie av en person over 18 år som har en utviklingshemning og som er svært alvorlig syk.
Grunnstønad
Du kan få grunnstønad for å dekke nødvendige ekstrautgifter du eller barnet ditt har på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse.
- drift av tekniske hjelpemidler som for eksempel rullestol og høreapparat
- transport som for eksempel drosje eller drift av egen bil
- førerhund
- fordyret kosthold ved nødvendig spesialdiett
- ekstraordinær slitasje på klær, sko og sengetøy enten som følge av uvanlig ofte vasking eller at selve bruken medfører ekstra slitasje
- servicehund
Det er viktig at du kan dokumentere utgiftene med kvitteringer, eller vise til annen dokumentasjon som gjør det sannsynlig at du har hatt løpende utgifter.
Grunnstønad gis etter 6 satser (nav.no). Hvilken sats som er aktuell, avhenger av hvor store ekstrautgifter du eller barnet ditt har. Ekstrautgiftene må minimum tilsvare sats 1.
Hjelpestønad
Du kan få hjelpestønad hvis du eller barnet ditt har behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom eller annen helsesituasjon. Dette kan for eksempel være hjelp til personlig stell og i spisesituasjoner. Hjelpebehovet kan også være stimulering, opplæring og trening.
Pleien må utføres av privatpersoner, som for eksempel ektefelle, barn eller venner.
Hjelpestønad gis etter en fast sats (nav.no). Utgiftene må minimum tilsvare sats 1 som er ment å dekke 2-2,5 timer privat hjelp per uke.
Forhøyet hjelpestønad
Barn under 18 år som har behov for pleie og tilsyn som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad. Rundskriv til folketrygdloven § 6-4 og § 6-5 (lovdata.no) gir retningslinjer for hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad til visse type lidelser, blant annet kreft hos barn.
Forhøyet hjelpestønad blir gitt etter 3 satser (nav.no). Hvilken sats du får, avhenger av hvor store pleieoppgavene er.
Andre ytelser
Hvilken ytelse du kan søke på, og hvor mye du får i pengestøtte er avhengig av din eller dine nærståendes faktiske situasjon. Ta derfor kontakt med den aktuelle instansen for å undersøke dine rettigheter og muligheter.
Ved sykdom kan du også ha rett til utbetalinger fra din tjenestepensjonsordning eller private forsikringer. Vi anbefaler at du undersøker hvilke ordninger som gjelder for deg, både via arbeidsgiver og privat.
Bostøtte (husbanken.no) er en støtteordning for husstander med lave inntekter og høye boutgifter. For å få bostøtte må du som hovedregel ha inntekt som ikke overstiger den fastsatte inntektsgrensen for bostøtte og høye utgifter. Det er også visse krav til boligen som du bor i.
Større barn som går på videregående skole og bor i familie med lav inntekt kan ha rettigheter i Lånekassen. De kan blant annet ha rett til inntektsavhengig stipend og utstyrsstipend.
Omsorgsstønad er en økonomisk støtte som gis til personer som utfører særlig tunge pleie- og omsorgsoppgaver for sine nærmeste, som eller måtte vært utført av kommunen. Dette kan være familiemedlemmer, venner eller andre som står personen nær.
Omsorgsstønad er en kommunal ytelse. Man har ikke en lovfestet rett til omsorgsstønad, men kommunene har en plikt til å tilby ordningen.
Det skal gjøres en konkret vurdering at stønadens størrelse. Kommunen kan ta hensyn til det man får utbetalt i hjelpestønad fra NAV når de skal utmåle stønaden. Kommunen kan kreve at du har søkt hjelpestønad før de vurderer et krav om omsorgsstønad.
Søknad om omsorgsstønad kan du levere til din kommune/bydel. Ta kontakt med din kommune/bydel hvis du trenger hjelp til å søke.
Dersom du er alene med barn når du blir syk, eller blir alene når den andre forelderen dør, kan du ha krav på ulike ytelser.
- Ytelser fra NAV
Bruk veiviseren til NAV (nav.no) for å finne ut av hva du kan ha krav på fra NAV. - Redusert foreldrebetaling for barnehage og SFO/AKS
Ved lav inntekt kan du ha rett til redusert betaling for barnehage og SFO/AKS. Det er kommunen som har ansvar for disse ordningene. Ofte får man søknadsskjema og informasjon fra barnehage og SFO og leverer søknad dit, men organiseringen rundt denne ordningen varierer fra kommune til kommune. Vi anbefaler at du tar kontakt med din kommune for informasjon om reduser betaling/fritak for betaling.
Les mer om ordningen for redusert betaling for barnehage (udir.no)
Les mer om redusert betaling for SFO (udir.no) - Lån fra lånekassen
Som student med barn kan du motta mer studielån.
Les om student med barn (lanekassen.no)
Dersom du ikke har nok penger til nødvendige utgifter som mat, strøm eller boutgifter kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp. For å få sosialhjelp må du som hovedregel ha prøvd alle andre muligheter til å forsørge deg selv.
Staten har gitt veiledende satser for sosialhjelp. NAV skal gjøre en konkret vurdering av dine faktiske behov og din totale livssituasjon.
Alt om økonomisk sosialhjelp (nav.no)
Saksbehandling og klagerettigheter
Når du søker om ulike ytelser, både hos NAV og hos din kommune/bydel, er det viktig å være klar over at saksbehandlingsprosessen kan variere. Her har du en grunnleggende og generell oversikt over prosessen:
- Send søknad: Først må du sende inn en søknad. Dette kan ofte gjøres elektronisk via NAVs eller kommunens/bydelens nettsider. Vær nøye med å inkludere all nødvendig dokumentasjon.
- Saksbehandling: Etter at søknaden er mottatt, vil den bli behandlet av en saksbehandler. Dette kan ta noe tid, og avhenger blant annet av om all nødvendig dokumentasjon er vedlagt i søknaden, kompleksiteten i saken og antall søknader saksbehandleren må behandle, samt kapasitet hos NAV og kommunen/bydelen. Som regel har NAV og kommunen/bydelen saksbehandlingstider som de deler på egne hjemmesider.
- Vedtak: Når saksbehandleren har vurdert søknaden din, vil du motta et vedtak. Dette vil informere deg om søknaden din er innvilget eller avslått, og vil gi detaljer om eventuelle ytelser du har krav på.
- Klage: Har du fått avslag på din søknad eller det er andre feil ved vedtaket, kan du klage. Det er viktig at klagefristen overholdes. Klagefristen står i vedtaket og vil variere. I den forbindelse er det viktig å lese all informasjon du mottar nøye. Dersom du trenger hjelp til å klage, kan du ta kontakt med Kreftforeningens rettshjelp (kreftforeningen.no).
Husk at hver sak er unik. Ta kontakt med NAV eller din kommune/bydel direkte for å få mest mulig konkret og nøyaktig informasjon om din spesifikke situasjon.
Pasientreiser
Hvis du har utgifter til reise i forbindelse med behandling, kan det være mulig å få økonomisk støtte fra Pasientreiser.
Økonomisk støtte til pårørende
Reiseutgifter, pleiepenger og omsorgsstønad er noen av rettighetene pårørende kan ha.
10 vanlige spørsmål om rettigheter når du blir syk
Synes du det er vanskelig å få oversikt over rettighetene dine? Her finner du noen vanlige spørsmål Kreftforeningens rettshjelp mottar.
Er du arbeidstaker eller har en ansatt med kreft?
Her finner du informasjon, råd og veiledning om kreft og arbeidsliv for deg som er arbeidstaker, arbeidsgiver, eller kollega.