Sykepenger

Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekten din når du må være borte fra arbeidet på grunn av sykdom eller skade. Dersom du blir syk og må være borte fra arbeid skal dette dokumenteres med egenmelding eller sykmelding.

Vilkår

For at du skal ha rett til sykepenger må du:

  • dokumentere sykefraværet med egenmelding eller sykemelding fra lege
  • du må være medlem av folketrygden
  • som hovedregel ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før du ble arbeidsufør
  • være minst 20 prosent arbeidsufør grunn av egen sykdom eller skade
  • inntektsgrunnlaget for sykepenger må utgjøre minst 0,5 av grunnbeløpet (49.929 kroner). Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene).
  • det gjelder egne regler for selvstendig næringsdrivende, frilansere og særskilte grupper

Hva kan jeg få?

Sykepenger utgjør vanligvis det samme som lønnen din, men det er kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (599 148 kroner) som tas med i beregningen. Mange med inntekt over 599 148 kroner får likevel dekket full lønn i sykepengeåret ved at arbeidsgiver dekket differansen. Dersom dette er aktuelt for deg må du sjekke hvilke rettigheter du har hos din arbeidsgiver.

Sykepenger gis i inntil 52 uker (260 virkedager). Tidsbegrensingen er den samme enten du er helt eller delvis sammenhengende sykmeldt. Dersom du har brukt opp sykepengerrettighetene dine, må du være helt arbeidsfør og jobbe fullt i 26 uker sammenhengende for å få ny rett til sykepenger (opptjeningstid). Bruk av egenmelding, sykemelding i arbeidsgiverperioden (inntil 16 dager), eller bruk av opptjente feriedager avbryter ikke opptjeningstiden.

Dersom du fortsatt er syk og/eller under behandling når sykepengeåret nærmer seg slutten, må du i god tid før sykepengene utløper søke om arbeidsavklaringspenger.

Egenmelding

Egenmelding betyr at du som arbeidstaker kan melde fra til arbeidsgiveren din om at du ikke kan komme på jobb på grunn av sykdom eller skade, uten at du må legge frem sykemelding fra lege. Du må ha arbeidet hos arbeidsgiveren din i minimum to måneder, for å ha rett til å bruke egenmelding. Du må ellers ha sykemelding fra lege. Du kan være borte med egenmelding i inntil tre dager, totalt fire ganger i løpet av 12 måneder.

Du kan ikke bruke egenmelding dersom du er gradert sykemeldt eller mottar arbeidsavklaringspenger. Dager med egenmeldinger legges sammen, dersom det er under 16 kalenderdager siden forrige periode.

I ny IA-avtale 2019-2022 oppfordres arbeidsgivere til å vurdere utvidet rett til egenmelding. Flere bedrifter har allerede dette, da de tidligere var IA-bedrifter. Du kan undersøke med arbeidsgiveren din hvor mange dager du kan benytte egenmelding.

Sykemelding

Det er legen som normalt sykemelder deg. Har du flere arbeidsgivere, må du få en sykemelding til hver av dem. De første 16 dagene av fraværet er det arbeidsgiver som har ansvar for å utbetale sykepengene (arbeidsgiverperioden), NAV overtar utbetalingen fra 17. dag. Ofte utbetaler arbeidsgiver sykepengene i hele sykepengeperioden (inntil ett år), og får refundert utgiftene fra NAV. Dersom du ikke har opparbeidet deg rett til sykepenger fra arbeidsgiver, men fyller vilkårene for sykepenger fra folketrygden, dekker NAV sykepengene fra første fraværsdag.

Folketrygdloven skiller mellom din generelle rett til sykepenger og rett til sykepenger fra din arbeidsgiver.

Sykemeldingen består av fire deler:

  • Del A av sykemeldingen sender legen (eventuelt kiropraktor eller manuellterapeut) til NAV.
  • Del B er den sykmeldtes kopi. Her står også diagnose.
  • Del C skal den sykmeldte sende til arbeidsgiver. Dette kan nå gjøres elektronisk. Du mottar en sms med en link etter legebesøket ditt.
  • Del D er selve kravet om sykepenger. Dette skal snarest mulig sendes til den som utbetaler sykepengene (arbeidsgiver eller NAV). Hvis du har en arbeidsgiver kan du sende den elektronisk, ellers må den foreløpig sendes til NAV på papir.
  • Stadig flere sykemeldte får nå digital sykemelding.

Les mer om sykepenger på nav.no.

Sykemelding for enkeltstående behandlingsdager

Dersom du får behandling som gjør at du ikke kan jobbe på behandlingsdagen, kan legen sykemelde deg for én dag. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager godkjennes kun for hele dager, og gjelder kun én behandlingsdag i uken. Du må være 100 prosent sykmeldt den aktuelle dagen du er til behandling. Sykemelding for enkeltstående behandlingsdager telles som én dag per uke på den totale sykemeldingsperioden på ett år. Er du i et behandlingsopplegg med flere behandlingsdager i samme uke, skal legen benytte gradert sykmelding.

Les mer om sykemelding for enkeltstående behandlingsdager på nav.no

Klagerettigheter

Har du fått helt eller delvis avslag på en ytelse, eller det er andre feil ved vedtaket, kan du klage. Klagefristen vil normalt være tre eller seks uker og det er viktig at denne overholdes. Les derfor all informasjonen i vedtaket nøye. Du kan få en fullmektig til å hjelpe deg om nødvendig. Dette kan være et familiemedlem, en venn eller en advokat. Du kan også få hjelp hos NAV.

Ferie og feriepenger

Noen ytelser fra NAV gir rett til ferie og/eller feriepenger. På nav.no kan du se hvem som har rett til feriepenger, og hva du må gjøre hvis du skal på ferie.

Tjenestepensjon og forsikring

Ved sykdom kan du også undersøke om du har rett til utbetalinger fra pensjonskasser (SPKKLP) eller private forsikringer, uavhengig av om du mottar ytelse fra NAV. Pensjonskassene kan ha andre vilkår for å få ytelser enn reglene i folketrygdloven. Du kan ha rettigheter på grunnlag av nåværende og/eller tidligere arbeidsforhold.

Snakk med oss om kreft og rettigheter

Mandag–Fredag: 09.00–15.00

radgivning@kreftforeningen.no21 49 49 21 Chat med ossOm rådgivningstjenesten

Inntekt under sykdom

Dersom du blir syk kan du ha rett til sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.

Mer om økonomi og rettigheter

Både pasienter og pårørende har rett til økonomisk støtte. Se hva du kan søke om støtte til.

Var dette nyttig?