Seks forskere kom gjennom det trange nåløyet og får millionstøtte fra «Kreftforeningens pionerprosjekter», en nyskapning som finansierer helt nye, innovative ideer.
– Denne pionersatsingen er så kul! Utlysningen var som skapt for oss. High risk, high gain: Det avgjørende var at hypotesen var spennende, ikke om vi hadde alle bevisene klare, sier Ola Myklebost, en av forskerne som nådde opp.
Virkelige gjennombrudd starter ofte med én djerv idé. Potensialet er grenseløst, wow-faktoren høy, men ideen behøver omsorg og næring for å virkeliggjøres. Kreftforeningens pionerprosjekter skal skape vekstvilkårene slike ville vyer behøver.
– Vi er opptatt av å gi større rom for risiko enn andre finansieringsordninger gjør. Slik får forskerne friheten til å prøve ut vågale teorier som, hvis de stemmer, kan få enorm betydning for pasientene, forklarer Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.
Det kom inn hele 68 søknader. De seks prosjektene som av en komité med internasjonale eksperter ble vurdert som aller mest spennende, støttes nå med opptil 2 millioner kroner hver i ett til to år.
– Det er både gledelig og overraskende at responsen var så stor det aller første året vi lyser ut disse midlene. Og det er fantastisk å sitte igjen med seks prosjekter som alle har potensial til virkelig å gjøre en forskjell for kreftsaken, sier Ross.
Fakta om Kreftforeningens pionerprosjekter
- Utlyst for første gang i 2021. Det kom inn totalt 68 søknader, som ble vurdert av en komité med internasjonale eksperter.
- Åpen for alle fagfelt og disipliner, så lenge prosjektet er kreftrelevant. Søkere kan være universiteter og høyskoler, sykehus, forskningsinstitutter eller andre forskningsorganisasjoner.
- Det kan søkes om inntil 2 millioner kroner over 1-2 år.
- Det blir vurdert om søknadene er nye og innovative, og om de har potensial for å gi viktig kunnskap på kreftområdet. Det blir også vurdert om prosjektteamet har den nødvendige kompetansen for å gjennomføre prosjektet, og om prosjektet har en god metodisk plan.
Virkning-årsak
Ola Myklebost, professor ved Universitetet i Bergen, har i en alder av 66 år gjort det han tror er hans livs største oppdagelse:
En helt ny forståelse av hvordan kreft hos barn drives fram, og hvorfor sykdommen er så annerledes hos dem enn hos voksne.
–Helt kort sagt tror vi at det man alltid har ment at er en følge av kreftsykdommen, i stedet kan være dens årsak, sier han.
Hvis det stemmer, vil det ha enorm betydning.
– Dette kan være banebrytende, ingen har publisert noe som ligner. Vi vil kunne forebygge eller behandle barnekreft på helt nye måter.
Strømmåler
Ved Universitetet i Stavanger skal førsteamanuensis Hanne Røland Hagland forsøke å utvikle en helt ny teknologi for å måle hvordan kreftsvulster responderer på forskjellige behandlinger.
– Vi skal først teste teknologien i celler vi dyrker i laboratoriet. Så vil vi høste pasienters egne celler og bruke dem til å dyrke tredimensjonale minisvulster utenfor kroppen. Deretter skal vi sette strøm på svulstene og tilføre forskjellige medisiner. Hypotesen er at vi med elektrokjemiske sanntidsmålinger vil se hvilke medikamenter som får svulsten til å vokse og hvilke som får den til å krympe, forklarer hun.
Hun medgir at risikoen for å mislykkes med pilotprosjektet, er betydelig.
– Men man kommer ikke videre uten å satse på dem som prøver noe helt nytt, og pionerprosjektet til Kreftforeningen er som skreddersydd for oss: Rommet for å feile gir oss en unik mulighet til å finne ut om denne ideen virkelig holder vann.
Hvis den gjør det, kan det bety mye.
– Drømmen er at man i landets sykehus, om ikke så altfor mange år, vil kunne se i sanntid hvordan kreftceller man har hentet fra pasientene, reagerer på forskjellige medisiner. Deretter kan man gi riktig, persontilpasset behandling mye tidligere enn vi klarer i dag.
Plankton og temperaturer
De fire andre forskerne som mottar to millioner kroner hver, har alle prosjekter som av de internasjonale fagfellene ble vurdert som meget spenstige og spennende.
Ved Universitet i Bergen får Simon Henriet midler til å bruke dyreplankton som modell i et forsøk på å finne ut hvordan feil i det såkalte spleiseapparatet kan føre til kreft.
Ved Oslo universitetssykehus skal Jørgen Wesche jakte på molekylene som hjelper kreftcellene med å etablere seg andre steder i kroppen.
Rafal Ciosk ved Universitetet i Oslo har som ambisjon å gi en helt ny forståelse av sammenhengen mellom kroppstemperatur og kreft, mens Kristine Pettersen ved NTNU vil teste en hypotese om at immunceller er med på å forårsake nedbrytning av muskler hos kreftpasienter.
– Vi kommer til å følge nøye med på alle disse prosjektene, og jeg kan allerede nå slå fast at dette har vært så vellykket at vi kommer til å gjenta utlysningen neste år, sier Ross.
Nyere forskning tyder på at kreftceller kan ha evnen til å sende ut molekyler som «forbereder» vev i andre deler av kroppen på å ta imot kreftceller og la dem etablere seg der. I dette prosjektet ønsker forskerne å identifisere de molekylene som gjør dette. Dersom det lykkes, vil det være et stort fremskritt i forståelsen av spredning. Det kan også gjøre det mulig å utvikle nye markører/tester for spredning, og nye måter å hemme spredning på.
Prosjektleder: Jørgen Wesche, Oslo universitetssykehus.
Kreft hos barn skiller seg på viktige områder fra kreft hos voksne. I dette prosjektet har et tilfeldig funn i pasientprøver fra barn med kreft blitt sammenliknet med prøver fra voksne, noe som har gitt forskerne en helt ny hypotese for hvordan aggressiv kreft hos barn drives frem. De ønsker nå å teste hypotesen. Dersom den stemmer, kan det gi etterlengtet ny forståelse av barnekreft og åpne opp helt nye muligheter for behandlingsstrategier.
Prosjektleder: Ola Myklebost, Universitetet i Bergen.
Dette prosjektet har som mål å utvikle en ny teknologi til bruk i presisjonsmedisin. Teknologien skal kunne individuelt teste behandlingsrespons av ulike medisiner, med bruk av pasientens egne celler som dyrkes til «mini-svulster» (organoider), grafen-baserte materialer.og elektrokjemiske målinger. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid der både materialvitenskap, elektroteknikk, cellebiologi- og klinisk kompetanse kommer sammen.
Prosjektleder: Hanne Røland Hagland, Universitetet i Stavanger
RNA-spleising er nødvendig for å danne riktige proteiner i cellene våre. Vi vet lite om hvorfor denne spleisingen virker unormalt i kreftceller og hvordan dette påvirker kreftutvikling. For å få mer innsikt i dette vil forskerne studere spleising ved å bruke en type dyreplankton som modellorganisme.
Prosjektleder: Simon Raymond Henriet, Universitetet i Bergen
Det er kjent at forhøyet kroppstemperatur hemmer vekst og spredning av kreft. I dette prosjektet vil forskerne teste en ny hypotese for hvordan høy kroppstemperatur gjør T-celler mer aktive i å drepe kreftceller. Dersom hypotesen bekreftes, vil det gi en helt ny forståelse av sammenhengen mellom kroppstemperatur og kreft. Det kan føre til nye retningslinjer om hvordan man bruker temperaturregulering i klinikkene, og gi muligheter for nye behandlinger, for eksempel innen immunterapi.
Prosjektleder: Rafal Ciosk, Universitetet i Oslo
Kakeksi er en alvorlig tilstand som rammer mange kreftpasienter og medfører alvorlig tap av muskelmasse. I dette prosjektet vil forskerne teste en hypotese om at immunceller er med på å forårsake nedbrytning av muskler. Dersom hypotesen stemmer gir det ny forståelse av hvordan kreftpasienter utvikler kakeksi. Samtidig finnes det en medisin som har gjennomgått kliniske utprøvninger for en annen tilstand. Forskerne ønsker å teste om denne kan brukes for å reversere muskeltapet.
Prosjektleder: Kristine Pettersen, NTNU
