Hopp direkte til meny Hopp direkte til meny Hopp direkte til innhold Hopp direkte til Søk

Leverkreft hos barn

Hepatoblastom - Hepatocellulært carcinom

Det er to former for primær leverkreft: Hepatoblastom og Hepatocellulært carcinom.

Oppdatert 05.12.2016

Symptomer

Det første symptomet er gjerne en “stor” eller “oppblåst” mage. Ofte kan du kjenne eller se en oppfylling/svulst på høyre side av magen.

Andre symptomer:

  • dårlig appetitt
  • oppkast
  • vekttap
  • feber
  • tretthet
  • blodmangel (anemi)
  • gulsott

Årsaker og forebygging

Hepatoblastom (HB) rammer oftest små barn under fem år, og nesten halvparten får diagnosen allerede i første leveår. Hepatocellulært carcinom (HCC) rammer oftest større barn over ti år.

Det er ingen kjent årsak til HB, mens HCC ofte er assosiert med hepatitt B-viruset. Dette fører til at denne kreftformen oftere rammer deler av verden der hepatitt B er vanlig. Barn med det genetiske syndromet Beckwith Wiedemann er i større grad utsatt for HB, og følges derfor regelmessig opp de første leveårene.

Undersøkelse og diagnose

Leversvulster undersøkes på samme måte som andre svulster i bukhulen. Spesielt for leverkreft, er at de fleste svulstene skiller ut en tumormarkør kalt AFP, som også kan måles gjennom en blodprøve. Denne blodprøven er derfor godt egnet til å følge opp pasientene både under og etter behandling, med tanke på behandlingsrespons og eventuelt tilbakefall.

De vanligste undersøkelsene er:

  • ultralyd
  • MR eller CT av bukhulen
  • CT av lungene med tanke på spredning (metastaser)

CT- og MR-undersøkelsene gjøres i narkose på små barn.

Målet med undersøkelsene er å kartlegge svulstens beliggenhet, størrelse og utbredelse i, og eventuelt utenfor, leveren. Før diagnosen stilles må det også tas en vevsprøve (biopsi) fra svulsten.

Svulsten klassifiseres i risikogrupper (standard eller høy risiko) avhengig av størrelse og utbredelse (hvor stor del av leveren den omfatter), og eventuelle spredninger.

Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Her finner du flere råd i møte med helsevesenet.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for kreft hos barn har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Psykiske reaksjoner

Mange opplever uvisshet og bekymring i forbindelse med en alvorlig sykdom som kreft. Vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg

Det er utfordrende å være pårørende ved kreftsykdom. Her er tips og råd til deg som er pårørende. 

Du kan ha rett til pleiepenger for å ha mer tid sammen med barnet ditt. Dersom du har spørsmål om pleiepenger, kan du ringe Nav på 55553333, tastevalg 3 og deretter 2, og snakke med en veileder som kan hjelpe deg.

Behandling

Behandlingen av leverkreft er kombinasjon av cellegift og operasjon. Ved Hepatoblastom følges en internasjonal behandlingsprotokoll, SIOPEL-3, som startes med cellegift. Effekten av behandlingen vurderes fortløpende med ultralyd og AFP (tumormarkør). Hvis de to første cellegiftkurene ikke gir forventet effekt, intensiveres behandlingen.

Cellegiftbehandling hos barn gis alltid via sentralvenøs tilgang (sentralt venekateter eller veneport). Barn får narkose under dette inngrepet. Dette er den sikreste måten, som også vil gi minst mulig plager for barnet.

Etter fire til seks cellegiftkurer, kan man prøve å fjerne selve svulsten. En slik operasjon etterfølges så av en mer kortvarig cellegiftbehandling (postoperativ behandling). Hvis leversvulsten ikke kan fjernes etter cellegiftbehandling og det ikke er påvist spredning, vil man vurdere levertransplantasjon.

Det er ingen spesifikk behandlingsprotokoll for HCC. Da det ofte er lite effektivt med cellegift, er det vanlig å vurdere om svulsten kan fjernes kirurgisk, eventuelt ved levertransplantasjon. Internasjonalt gjennomføres det flere behandlingsstudier der man gir cellegift direkte inn i svulsten. Det arbeides med en ny behandlingsprotokoll som skal omfatte begge svulsttypene.

Etter behandling

Rehabilitering

Rehabilitering er hjelp og opptrening for å komme tilbake til hverdagen så raskt og godt som mulig, og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen.

Seneffekter

Etter avsluttet behandling kontrolleres pasientene regelmessig med tanke på tilbakefall og muligheten for seneffekter. Kontrollene består av klinisk undersøkelse, ultralyd av buken eller i nærheten av leveren og røntgenbilde av lungene. Det tas også blodprøver som inkluderer AFP (tumormarkør).

For å kartlegge mulige seneffekter, ser man på både lever- og nyrefunksjon. Det blir også gjort hjerteundersøkelser på gitte tidspunkter hvis barnet har fått cellegift (antracykliner) som kan påvirke hjertets funksjon. Det er i tillegg viktig å gjennomføre hørselsundersøkelse, da et av de viktigste medikamentene (cisplatin) i behandling av leverkreft, kan gi hørselsskade.

Hørsel, nyrefunksjon og hjertet undersøkes også i forløpet av behandlingen for å kunne endre behandlingsstrategi hvis det opptrer tegn til skade.

Hos pasienter som har gjennomgått levertransplantasjon blir oppfølgingen annerledes. Disse pasientene må fortsette med immunhemmende behandling resten av livet.

Utbredelse og overlevelse

Primære leversvulster (svulster som har oppstått i leveren) hos barn er svært sjeldne, og cirka en tredjedel er godartede. De ondartede leversvulstene utgjør bare 1-2 prosent av alle barnekrefttilfeller. I 2015 var det 4 nye tilfeller. Tallene er hentet fra Kreftregisteret.

Prognosen ved HB er generelt god, og har en langtidsoverlevelse fra 70 til over 90 prosent. Dette er avhengig av svulsten, eventuelle spredninger og hvordan vevet er bygd opp og sammensatt (histologien). Ved HCC er prognosen ofte dårlig om man ikke kan fjerne hele svulsten.