Uvealt melanom (føflekkreft i øyet)

Symptomer

• Endring av synet. Det kan være endring av en del av et synsfelt, lys-glimt eller «flimringer», men oppdages også tilfeldig.

Ved endringer i synet bør man få en henvisning til øyelege. Noen går til optiker ved endring av synet, og de kan også oppdage uvealt melanom. Det er viktig å ta bilde av netthinnen når man er til synstest.

Melanom (føflekkreft) i huden omtales på en egen side.

Undersøkelse og diagnose

• Oftalmoskopi gjøres ved at øyelegen, etter å ha utvidet pupillen ved hjelp av øyedråper, lyser inn i øyet og vurderer øyebunnen.
• Ultralydundersøkelse av øyet
• Fluorescein-angiografi (snl.no), en fotografering og eventuell kontrastundersøkelse av øyebunnen
• MR av øyet og hodet
• Biopsi (vevsprøve)

Møte med legen

Det er lurt å forberede seg til møtet med legen.

• Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
• Skriv ned på forhånd det du lurer på.
• Ta med deg noen – det kan være lett å glemme det som blir sagt.
• Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
• Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløpet for føflekkreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer (helsedirektoratet.no).

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Vi har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Vi jobber også for at flere som kan og vil skal få mulighet til å stå i arbeid, både under og etter kreft. Se våre råd om arbeid, utdanning og kreft.»

Behandling

For den som får kreft, vil det å være i best mulig form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Svulstens størrelse, lokalisasjon, celletype og generelle faktorer som allmenntilstand, alder og synet på det andre øyet, samt synspotensialet på tumorøyet, er avgjørende for valg av behandlingsform.

Behandlingen ved spredning av sykdommen blir tilpasset hver enkelt. Så langt har dessverre ikke immunterapi og målrettet behandling hatt den samme effekten som ved melanom i hud.

Hovedbehandlingsformen er strålebehandling. Kirurgi og transpupillær termoterapi (TTT) er andre behandlingsformer som benyttes. Tidligere var det mer vanlig å fjerne øyet, i dag er det mange som får beholde det.

Strålebehandling (Episkleral brachyterapi)

Strålebehandlingen foregår i slike tilfeller ved at en strålekilde festes på utsiden av øyet nøyaktig der hvor svulsten er lokalisert på innsiden. Strålekilden er festet til øyet til planlagt stråledose er oppnådd. Dette tar vanligvis mellom 2–7 dager. Denne behandlingsformen fører ofte til synsreduksjon, men de fleste beholder et kosmetisk pent øye med noe syn.

Kirurgi

Kirurgi kan i enkelte tilfeller utføres som en lokal operasjon, hvor pasienten beholder øyet. Dette gjelder spesielt hvis svulsten er lokalisert til øyets fremre del. Hele øyet fjernes (enukleasjon) hvis svulsten er stor, vokser inn i regnbuehinnen eller berører en stor del av synsnerven. Øyet erstattes med et implantat og en øyeprotese.

Transpupillær termoterapi (TTT)

Transpupillær termoterapi er en form for varmebehandling av svulsten. Den benyttes som et supplement til strålebehandlingen.

Protonbehandling

Protonbehandling er en type strålebehandling som gir mindre stråling til friskt vev enn vanlig strålebehandling. Den kan derfor medføre færre bivirkninger. Behandlingsformen gjør det mulig å avgrense stråledosen til ønsket område i større grad enn tradisjonell strålebehandling. Den tillater også høyere stråledose nærmere synsnerven.

Protonbehandling er per i dag ikke et behandlingstilbud i Norge, men er under oppbygging. Pasientene dette er et aktuelt behandlingsalternativ for, får derfor behandling i utlandet.

Systembehandling

30 – 50% av pasienter med uvealt melanom får fjernspredning i løpet av 10 år. Det er dessverre få behandlingsalternativer som har vist effekt. Immunterapi med sjekkpunkthemmere kan forsøkes. En relativt ny studie med immunterapi i form av T celle reseptor behandling med  Kimmtrakâ/Tebentafusp har vist effekt hos pasienter med uvealt melanom. Behandlingen er inne til metodevurdering i Norge og er ennå ikke tilgjengelig. Ellers anbefales pasienter med uvealt melanom å være med i en medikament-studie om det er noen tilgjengelig.

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Det er anbefalt jevnlig oppfølging med ultralyd av lever og eventuelt leverfunksjonsprøver fordi leveren er det organet sykdommen hyppigst kan spre seg til.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Flere opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne, energinivå og seksualfunksjon kan bli redusert, og noen får senskader. De fleste vil ikke få alvorlige senskader, men mange vil oppleve noen plager.

Melanom i øyet kan, naturlig nok, få konsekvenser for synet. For dem som må fjerne øyet, er det proteser som gir et godt kosmetisk resultat. Det kan likevel være at man opplever utseendeforandringer som kan virke inn på selvbildet.

Forebygging og risiko

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft.

• I motsetning til ved melanom i hud, der UV-stråling er en vesentlig risikofaktor, er det ikke påvist at soleksponering øker risikoen for melanom i øyet.
• Sveisearbeid ser ut til å øke risikoen noe.
• Noen få, sjeldne sykdommer kan gi økt risiko for å utvikle uvealt melanom. Disse beskrives i Helsedirektoratets handlingsprogram for melanom.
• Det er ingen kjente tiltak som kan forebygge melanom i øyet.

Arv

Det er ikke sett noen grunn til å kontrollere nære slektninger av pasienter med øyemelanom. Dysplasisk nevussyndrom ser heller ikke ut til å gi økt risiko for uveale melanom.

Utbredelse og overlevelse

I 2022 var det 57 menn og 22 kvinner som fikk diagnosen.
Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg, lever 84 prosent fortsatt etter 5 år.