Til deg som er arbeidstaker

Siden er for øyeblikket under oppdatering.

Studiesituasjonen kan tilrettelegges i forbindelse med sykdom og behandling. Lånekassen har flere ordninger som kan være aktuelle ved kreftsykdom. Du som betjener studielån kan ha rett til betalingsutsettelse og rentefritak.

Det er lett å tenke at kreft er et hinder for å få seg en jobb. Spesielt dersom du fikk kreft under utdanning og har lite eller ingen jobberfaring fra før, eller dersom du trenger tilrettelegging fordi du er under behandling eller har fått senskader.

Mange synes det er vanskelig å søke jobb etter sykdom, kanskje fordi det er hull i cven og/eller man har behov for tilrettelegging. Når du søker jobber er det viktig å tenke på hva sykdommen har gitt deg av ny kunnskap og erfaring.

Kreft er en erfaring det går an å sette på CV-en. Prøv å tenke hva slags kunnskap du har tilegnet deg som følge av sykdommen. Kanskje har du fått innsikt i hvordan helsevesenet eller NAV fungerer. 

Har du oppdaget nye sider ved deg selv? Mange som får kreft lærer å bli tålmodige, siden mye av behandlingen består i å vente. Du lærer også å bli utholdende, siden du ikke har mulighet til å flykte fra sykdomssituasjonen. Kreft gir deg erfaring med krisehåndtering, og du blir vant til å takle uforutsette hendelser. Sykdommen gjør deg kanskje flinkere til å kommunisere både med helsepersonell, venner, kolleger og familie – og potensielle jobbkolleger eller kunder. Og ikke minst: En arbeidssøker med krefterfaring som lengter etter å jobbe, vil bli en motivert og lojal arbeidstaker.

Det kan være lurt å kontakte NAV før et jobbintervju og spørre hva slags tilretteleggingstiltak de tilbyr. Hjelpemidler eller at arbeidsgiver fritas for sykepenger i arbeidsgiverperioden er eksempler på tiltak fra NAV som kan gjøre at du stiller sterkere i et jobbintervju. Les mer om hjelpemidler og tilrettelegging (nav.no)

Spørsmål og svar om kreft og arbeid

Sykdom kan ikke være grunnlag for oppsigelse det første året arbeidstaker er sykemeldt (arbeidsmiljølovens §15-8 på lovdata.no), men man kan sies opp av andre grunner, for eksempel nødvendig nedbemanning. Etter sykepengeåret gjelder vanlige regler om oppsigelse. En lovlig oppsigelse må alltid være saklig begrunnet. Sykdom kan under særlige forutsetninger være en saklig grunn til oppsigelse. Arbeidsgiver må dokumentere at tilrettelegging har vært vurdert/forsøkt og du som arbeidstaker må ha medvirket.

Andre momenter som kan være viktig i dialogen med arbeidsgiver er:

  • Hvilke ulemper påfører fraværet virksomheten?
  • Hvor hardt rammer en oppsigelse deg som arbeidstaker?
  • Er det mulighet for bedring av arbeidsevnen? Prøv å gi arbeidsgiver et realistisk bilde av framtidsutsiktene.

Du kan lese mer på Arbeidstilsynet sine hjemmesider.

Det kan være vanskelig for kollegene dine å vite hva de skal si og gjøre – skal de spørre eller skal de la være? Det kan bli mye usikkerhet av dette. Et råd er å tenke gjennom hva du har lyst å fortelle og dele om sin sykdomssituasjon. Mange synes det er godt å vite at kollegene vet hva man går gjennom og hvorfor man er borte fra jobb. Det er du som bestemmer, og du som kan sette grensene for hva du ønsker å fortelle.

«Med noen kolleger har jeg en følelse av at de tror jeg er blitt en annen person enn den jeg var før jeg ble syk. Så jeg føler at min hovedoppgave er blitt å si til folk: Jammen, jeg er meg! Og jeg er fremdeles den samme som før!»
– Kreftpasient

Føler du deg frisk og ikke har behov for tilrettelegging trenger du ikke fortelle at du har vært syk. Dersom du går regelmessig til kontroll eller får behandling, er det rimelig å opplyse om dette.

Vær oppmerksom på vilkårene for pensjons- og forsikringsordninger ved jobbskifte. Det kan være vanskelig å komme inn i nye forsikringsordninger, da det krever nye helseopplysninger.

Les mer om forsikring.

Frilansere og selvstendig næringsdrivende kan være mer økonomisk utsatt ved langvarig sykdom enn lønnstakere. Retten til sykepenger for disse gruppene gjelder først fra og med 17. sykedag.

Les mer om sykepenger for selvstendige næringsdrivende og frilansere (nav.no)

For å sikre deg økonomisk ved sykdom, er det mulig å kjøpe frivillig tilleggsforsikring fra NAV.

Les mer om forsikring (nav.no).

Har du kreft på CV-en og er på jakt etter jobb?

Sjekk ut nettsiden Sjukt lyst på jobb

Få råd og verktøy som gjør det enklere for unge kreftrammede å komme seg inn i arbeidsmarkedet. Nettsiden er utviklet av Ung kreft og Kreftforeningen.

Se også webinar, sendt 9. mars 2021: Her er det gode råd å hente for deg som er kreftrammet og arbeidstaker, og for deg som skal ut i arbeidslivet for aller første gang:

Senskader og psykiske reaksjoner

Kreft kan gi mange ulike følelser og reaksjoner. Noen kan også oppleve å få senskader av kreftbehandlingen.

Råd og rettigheter ved kreft

Til deg som har kreft, har hatt kreft eller står nær noen med kreft. Hvilke rettigheter har du? Hvilke støtteordninger finnes? Få råd om dette og mer.

Meld fra til studiested og Lånekassen ved forsinkelse

Det er viktig at du informerer både studiested og eventuelt Lånekassen dersom du ikke klarer å følge undervisningen og/eller ta eksamen som planlagt. Hvis ikke kan du risikere å bli utestengt fra videre studier på grunn av manglende progresjon. Blir du mer en ett år forsinket i studiene, herunder over 60 studiepoeng, mister du som hovedregel retten til lån og stipend.

Du kan få råd og veiledning hos en studieveileder på studiestedet ditt.

Kan jeg få forlenget tid ved eksamen?

Du kan snakke med studieveileder om mulighetene for tilrettelegging med studiestedet ditt. Hvis du har behov for tilrettelegging som for eksempel ekstra tid ved eksamen eller behov for å ta pauser underveis, kan du søke studiestedet om dette. Det er viktig med legeerklæring som dokumenterer din situasjon.

Tilbud fra Studentsamskipnaden

De fleste høyskoler og universiteter har en studentsamskipnad som blant annet tilbyr helse- og rådgivningstjenester. Dette kan være tilbud som fastlege, tannlege og psykolog, og rådgivning om rettigheter fra Lånekassen eller NAV. Noen har også tilbud om kurs og grupper, for eksempel sorggrupper.

Flere studentsamskipnader kan gi refusjon av helseutgifter (egenandeler) opp til frikortgrensen, for eksempel Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (sio.no). De kan også gi refusjon for utgifter til tannlege. Sjekk hva som gjelder for ditt studiested.

Sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra NAV

Mange studenter har ikke stor nok arbeidsinntekt til å få rett til sykepenger (nav.no). Det er likevel viktig å sjekke ut med arbeidsgiver/NAV om du har rettigheter. Som student kan du ha rett på arbeidsavklaringspenger (nav.no) dersom du er mer enn 50 prosent syk/studieufør. Dersom du er under medisinsk behandling eller rehabilitering og har ytelser fra NAV kan du som hovedregel ikke studere. Unntak er dersom høyere utdanning blir godkjent som et yrkesrettet tiltak. Da kan du motta arbeidsavklaringspenger fra NAV mens du studerer.

Student i utlandet

Medlemskap i folketrygden gir deg en rekke rettigheter fra NAV. Hovedregelen er at du beholder medlemskap i folketrygden når du studerer i utlandet dersom du studerer kortere enn 12 måneder eller studerer med støtte fra Lånekassen.

Dersom du skal studere i utlandet uten støtte fra Lånekassen og studiene varer mer enn 12 måneder opphører ditt medlemskapet i folketrygden den dagen du reiser. Du kan søke om frivillig medlemskap (nav.no) i folketrygden slik at du beholder dine rettigheter mens du studerer i utlandet.

Les mer om å være student i utlandet (nav.no).

Studielån fra Lånekassen

Dersom du ikke kan jobbe ved sidene av studiene eller må bruke lengre tid på studiene kan du søke om ekstra støtte fra Lånekassen. Det finnes også muligheter for betalingsutsettelse for deg som er ferdig å studere, men som har studielån. Aktuelle ordninger hos Lånekassen kan være :

Sykestipend betyr at studielån og stipend kan gjøres om til stipend dersom du er syk og du ikke kan følge undervisningen. Du kan få sykestipend i inntil fire måneder og 15 dager i løpet av et undervisningsår. Du får ikke stipend for de første 14 dagene du er syk. Sykestipend blir gitt på etterskudd. Det må søkes om sykestipend senest seks måneder etter at undervisningsåret er avsluttet.

Les mer om sykestipend på lanekassen.no

For å ha rett til dette må du være forsinket i utdanningen med mer enn 60 studiepoeng. Da har du i utgangspunktet mistet retten til stipend og lån fra Lånekassen. Dersom forsinkelsen skyldes sykdom, nedsatt funksjonsevne eller fødsel kan du likevel få studielån og stipend selv om forsinkelsen utgjør mer enn 60 studiepoeng. Du må ha blitt forsinket fordi du har nedsatt funksjonsevne som lærestedet ditt ikke har kunnet tilrettelegge for. Du må dokumentere at hele eller deler av forsinkelsen skyldes en av disse grunnene.

Les mer om stipend og lån til forsinkelse på lanekassen.no.

Hvis du har nedsatt funksjonsevne og ikke kan jobbe ved siden av studiene, kan du få et tilleggsstipend. For å ha rett til stipendet må du være i stand til å studere, men ikke til å jobbe ved siden av studiene, fordi det i stor grad vil gå ut over studieprogresjonen din.

Les om tilleggsstipend på lanekassen.no

Kan du ikke ha sommerjobb fordi du har nedsatt funksjonsevne, kan du få stipend og lån i tolv måneder. Du kan også få tilleggsstipendet for nedsatt funksjonsevne om sommeren.

Les mer om sommerstøtte på lanekassen.no.

Du kan få betalingsutsettelse på studielånet totalt 36 ganger (3 år) uten å oppgi årsak.

Lånekassen kan slette renter på lånet ditt dersom du har hatt lav inntekt og vært i en situasjon som gir rett til sletting av renter. Situasjoner som kan gi rett til sletting av renter kan for eksempel være at du har mottatt arbeidsavklaringspenger.

Du kan ha rett til betalingsutsettelse uten å bruke av de 36 utsettelsene eller utover 36 utsettelsen dersom du har brukt de opp, dersom du har rett på sletting av renter. Dersom du skal søke betalingsutsettelse bør du derfor sjekke om du også kan ha rett til rentefritak på grunn av situasjoner som nevnt over. Rentefritak gis på etterskudd. Det må søkes innen 3 år.

Les mer om betalingsutsettelse og rentefritak på lanekassen.no.

Dersom du blir varig ufør, kan Lånekassen slette hele eller deler av gjelden din. Det er inntekten din som avgjør hvor mye av gjelden du kan få slettet.

Les mer om sletting og vilkår på lanekassen.no

Studielånet slettes i sin helhet ved dødsfall.

Les med om sletting ved dødsfall på lanekassen.no

Har du kreft på CV-en og er på jakt etter jobb?

Sjekk ut nettsiden Sjukt lyst på jobb

Få råd og verktøy som gjør det enklere for unge kreftrammede å komme seg inn i arbeidsmarkedet. Nettsiden er utviklet av Ung kreft og Kreftforeningen.

Senskader og psykiske reaksjoner

Kreft kan gi mange ulike følelser og reaksjoner. Noen kan også oppleve å få senskader av kreftbehandlingen.

Råd og rettigheter ved kreft

Til deg som har kreft, har hatt kreft eller står nær noen med kreft. Hvilke rettigheter har du? Hvilke støtteordninger finnes? Få råd om dette og mer.

Om arbeidsliv og studier ved kreftsykdom

Hvert år får om lag 17 000 mennesker i arbeidsfør alder kreft i Norge. Både arbeidstakere og studenter har rettigheter og muligheter til for eksempel tilrettelegging for å kunne komme i jobb eller tilbake til jobb etter kreft. Her kan du som arbeidstaker, arbeidsgiver eller kollega finne gode råd.

Bilde av en dame som jobber i vår rådgivningstjeneste

Snakk med oss om arbeid og rettigheter

Vår rådgivningstjeneste er her for å hjelpe deg med alle spørsmål om kreft, uansett hvilken situasjon du er i. Tjenesten er gratis, og du kan være anonym.

Var dette nyttig?