14 høydepunkter for kreftsaken i 2021

2021 er historie, og vi ser tilbake på viktige hendelser og gjennombrudd i nok et begivenhetsrikt år for kreftsaken.

Men det viktigste først: Fundamentet for Kreftforeningens arbeid er givere, medlemmer og støttespillere. Uten folkets engasjement hadde ikke framskrittene vi opplevde i 2021 funnet sted.

Tusen takk for støtten!

I 2021 ga dere 370 millioner kroner, gjennom små og store donasjoner, minnegaver, testamenter og innsamlinger. Tusen takk for at dere gjør nye framskritt mulig!

1) Menn snakk om det

I 2021 utvidet vi rommet for åpenhet blant menn om kreft og senskader.

Det var historiene vi publiserte om Sindre, Geir og Glenn som ble de aller mest lest gjennom hele året. De forteller utilslørt om sine erfaringer med kreft og senskader. Om hvordan livet etterpå ble et annet enn de hadde sett for seg.

Bilde av Romøren og Jørgensen

Jon Niklas Rønning bidro med spesialskrevet sang, Børge Lund viet sitt Lunch-univers til temaet og radarparet Bjørn Einar Romøren og Kristian Jørgensen stilte som undertøysmodeller for Pierre Robert. Kampanjen «Menn snakk om det» skal skape mer åpenhet. Åpenhet fjerner tabuer, tar livet av myter – og kan redde liv.

Den store interessen for kampanjen bekrefter at den har truffet en nerve. Menn har behov for å åpne seg og lytter gjerne til andres erfaringer om kreft og livet etterpå. Sammen skal vi gjøre rommet enda større i 2022.

2) Ekspertgrupper for hjernesvulst og spiserørskreft

Med 30 Krafttak mot kreft-innsamlede millioner etablerte vi to livsviktige ekspertgrupper.

Mann på laboratorium med grønne hansker. Foto.
Rolf Bjerkvig, professor ved Universitetet i Bergen, skal lede Kreftforeningens nye ekspertgruppe for hjernesvulst. Foto: Nicki Twang.

Overlevelsen øker, men ikke for alle kreftformer. Bare en fjerdedel overlever spiserørskreft. For den mest aggressive formen for hjernekreft er overlevelsen på fem prosent.

– Mens overlevelsen har økt for mange andre kreftformer, er det dessverre få som overlever hjernekreft og spiserørskreft. Det ønsker vi å endre på, sier Generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Kreftforeningens ekspertgrupper innebærer at landets ledende forskere og klinikere samles til ett miljø, hvor de blant annet skal dele forskningsdata og kompetanse, samarbeide om kliniske studier og internasjonalt samarbeid og tilby ny og eksperimentell behandling. Veien til nye framskritt skjer gjennom tverrfaglige samarbeid.

Det er dessverre få som overlever hjernekreft og spiserørskreft. Det ønsker vi å endre på.

Ingrid Stenstadvold Ross

Fra før har Kreftforeningen etablert ekspertgrupper for lungekreft og bukspyttkjertelkreft. Målet med ekspertgruppene er å øke både overlevelsen og livskvaliteten for dem som blir rammet. Giverglede landet rundt gjør det mulig å få til et sårt tiltrengt løft på kreftformene som befinner seg i skyggen av den positive statistikken.

3) 64 millioner til forskningssenter for klinisk behandling av kreft

Senteret skal gi bedre behandling til pasienter over hele landet. Og verdifull kunnskap for nye framskritt.

– Jeg er helt satt ut, har knapt ord, sier senterets leder, professor Åslaug Helland.

Bilde av Helland
Åslaug Helland er overlykkelig over at drømmen om et forskningssenter for klinisk behandling nå realiseres. Foto: Jorunn Valle Nilsen

En av Kreftforeningens prioriterte oppgaver er å jobbe for at flere pasienter inkluderes i kliniske studier. Senteret, som samfinansieres med Forskningsrådet, skal gi et skikkelig løft. Senterets overordnete mål er å få kreftpasienter til å leve lenger, med høyere livskvalitet. 13 norske sykehus, fra alle helseregionene, deltar i satsingen.

Kari Grønås har god erfaring med kliniske studier. Foto: Pål Abrahamsen.

Kari Grønås ble syk for ni år siden og har kreft med spredning i både lunger og skjoldbruskkjertel. Hun tror deltagelsen i to kliniske studier er grunnen til at hun fortsatt er her. – Det er forskning i slike studier som flytter grenser og gir ny og bedre behandling. Jeg kan ikke få fullrost denne satsingen. Den er så viktig for helsetjenesten i hele Norge.

4) Storsatsing på forebygging

14 millioner til forskning som skal finne ut hvordan kreft best kan forebygges.

Vi lever lenger enn før. Det er en god nyhet. Men når befolkningen vokser, blir det flere krefttilfeller. Det eneste som er bedre enn å kurere kreft, er å hindre at noen rammes. Det er ikke minst sant når vi vet at sykdomsbyrden i samfunnet vil øke.

Guro Giskeødegård er en av forskerne som skal finne ut mer om hvordan sykdommen best forebygges. Foto: Karl Jørgen Marthinsen/NTNU.

Forebygging nevnes aller først av Kreftforeningens tre hovedmål, og det er ingen tilfeldighet. For minst ett av tre krefttilfeller henger sammen med livsstilen vår: Tobakk, alkohol, aktivitetsnivå, kosthold, vekt og soling er blant de kjente risikofaktorene.

– Vi behøver mer kunnskap om hva som skal til for at vi velger og opprettholder en sunn livsstil. Vi vet heller ikke nok om effekten endret atferd har på risikoen i et livsløpsperspektiv, sier Ingrid Stenstadvold Ross.

Håpet er at de fire lovende prosjektene som fikk midler skal gi oss litt av kunnskapen vi trenger.

Bli medlem

360 kr.
Betalingsvalg
Personlig informasjon

Total sum: 360 kr.

5) Hjemmetesting inn i Livmorhalsprogrammet

Kreftforeningen var en viktig nøkkel til oppstarten av Livmorhalsprogrammet for 25 år siden. Under feiringen i høst kalte helseministeren det et livredningsprogram.

Tusenvis av kvinner har oppdaget celleforandringer tidlig og fått behandling tidsnok, ikke minst godt hjulpet av Kreftforeningens Sjekkdeg-kampanje. Men flere må med.

– Kunne jeg tatt testen i mitt eget hjem, hadde jeg gjort det med en gang, sier Karianne Næss (50).

Bilde av Maren som holder rundt moren Kariann.
Karianne og datteren Maren har alltid vært nære. Da Karianne ignorerte påminnelsesbrevet hun fikk da det var på tide å ta livmorhalsprøve, maste Maren på moren. Til ingen nytte. Foto: Astrid Waller

Hun prioriterte aldri å ta livmorhalsprøven. I dag lever hun med uhelbredelig livmorhalskreft.

Om noen år får kvinner som ikke har tatt en celleprøve på mange år, tilbud om å ta prøven i sitt eget hjem. Etter påtrykk fra Kreftforeningen bevilges pengene som gjør at hjemmetesting kommer inn i Livmorhalsprogrammet. Forskning Kreftforeningen har finansiert viser at en hjemmetest vil øke deltakelsen og avdekke flere krefttilfeller.

Det betyr flere menneskeliv spart – og enda et skritt videre på veien mot å utrydde livmorhalskreft.

6) Fornyet innsats mot tobakksreklame

Reklame for tobakk er ulovlig. Likevel eksponeres barn og unge for store mengder røyk og snus i sosiale medier.

Det bidrar til å ufarliggjøre og normalisere tobakksbruk. Det er alvorlig at barn kan få inntrykk av at tobakk er både kult og vanlig og bli fristet til å begynne å røyke og snuse.

I 2021 utfordret vi influensere til å holde feeden sin tobakksfri (#tobbaksfrifeed). Samtidig fortsetter vi å jobbe for at Norge tetter smutthullene i reklameforbudet. Slik bidrar vi til å nå målet om en tobakksfri generasjon raskere, for at færre skal få kreft.

Å sørge for at ikke barn fristes til å prøve tobakk på grunn av sosiale medier bør stå øverst på listen til helseministeren, sier Ross.

7) Milliardsatsing på kreftforskning

Svimlende 380 millioner euro skal redde 3 millioner mennesker fra kreftdøden innen 2030.

Missions – samfunnsoppdrag – er EUs nye månelandingsprosjekter for å løse de mest prekære utfordringene Europa står overfor. Kreft er ett slikt område.

Bilde av ingrid Stenstadvold Ross.
Ingrid Stenstadvold Ross i møte med beslutningstagere fra norsk politikk, forskning, næringsliv og akademia for å avklare hvordan vi kan samle kreftene for å nå opp i konkurransen om de enorme bevilgningene.

Kreftforeningen skal stå på for at mest mulig av pengene skal komme norske forskere og pasienter til gode. – Det skal ikke bare dryppe på norske forskere og pasienter; det skal striregne, er generalsekretærens offensive ambisjon.

Jobben med å avklare hvordan norske forsknings- og innovasjonsmiljøer best kan samle kreftene for å nå opp i konkurransen om bevilgningene er i gang.

– En gavepakke til Norges fantastiske kreftforskningsmiljøer. Og når EU setter av milliarder til denne satsingen, må vi sørge for at satsingen også forsterkes gjennom egne norske initiativer. Vi skal gjøre alt vi kan for å få politikerne til å kjenne sin besøkelsestid, bedyrer Ross.

8) Ambassadører for kreftsaken

Syv ambassadører skal gi kraft til arbeidet med å nå fram til nye målgrupper.

Svært mange kjente støttespillere engasjerer seg i Kreftforeningens mange kampanjer. Med et nytt ambassadørkorps håper vi å nå fram til nye publikumsgrupper. Stikkordene er mer åpenhet, færre tabuer og mindre stigmatisering.

Advokat og forfatter Linn Nikkerud, Techgründer og styremedlem i Kreftforeningen Isabelle Ringnes, fotballkommentator Kasper Wikestad, komiker og samfunnsdebattant Sigrid Bonde Tusvik, eks-syklist og programleder Dag Otto Lauritzen og treningsprofil Pia Seeberg utgjør Kreftforeningens nye stjernelag som skal nå nye målgrupper.

Sigrid Bonde Tusvik er en av ambassadørene, og er ikke alene om å ha hatt kreft tett på livet. Hun mistet en studievenninne til kreft.

– Hver dag tenker jeg på henne og smilet hennes når hun kom inn døra mot meg ved resepsjonen. Hun hadde en sånn livskraft. Men det gikk ikke, livet er så skjørt. Kreftforeningen hjelper alle med kreft og de som står rundt dem med kreft. Derfor er de så viktige, vi trenger Kreftforeningen.

– Vi er beæret over at hele toppen av ønskelisten vår har takket ja. Sammen skal vi utrette masse, sier generalsekretæren.

9) Gigantbevilgning til utprøvende behandling

Kreftforeningen kom med innspillet, Fremskrittspartiet fant pengene: 100 millioner til utprøvende behandling.

Genterapi, en svært lovende behandlingsform som innebærer redigering i kildekoden vår – DNA – er en av behandlingsformene som skal prøves ut på pasienter. Med en så stor bevilgning er målet at flere norske pasienter endelig skal få tilgang på denne revolusjonerende behandlingen.

– Dette er fantastiske nyheter! Vi i Kreftforeningen jobber hardt for at de sykeste kreftpasientene skal få tilgang på ny lovende behandling. Vi hadde ikke klart dette påvirkningsarbeidet uten den tyngden våre medlemmer gir oss, sier Ross.

Professor Johanna Olweus i forskningsbygget på Radiumhospitalet. Foto: Ali Hamza

– Ekstrabevilgningen gir unike muligheter for at norske forskningsmiljøer som har fått gjennomslag internasjonalt for innovative behandlingskonsept, raskt kan nå fram til pasientene. Det vil gi nytt håp til de aller sykeste kreftpasientene. Pasienter over hele landet kan få tilbudet aller først i verden, sier Johanna Olweus, leder for seksjon for kreftimmunologi ved Radiumhospitalet.

10) Stafett for livet

En kreativ vri ble nødvendig da pandemien gjorde Stafett for livet utfordrende.

I Kreftforeningens Stafett for livet deltar lag bestående av familier, venner, skoler, foreninger, arbeidsplasser og andre i en 24 timer lang stafett. Bak hvert lag er det en historie – et menneske som laget vil støtte eller minnes. Arrangementet har blitt en stor suksess her til lands, og koronaviruset har ikke klart å ta livet av engasjementet.

Stafettleder Haakon Wiig og rådgiver Linda Sørlie Petersen er godt fornøyd med engasjementet under årets stafett. Foto: Kreftforeningen

I 2021 tillot ikke gjeldende smittevern gjennomføring på bane som normalt. I stedet kunne deltakerne velge ulike løyper etter modell av stolpejakten. Og folk gikk. Særlig på Ringsaker, der deltakerne til sammen tilbakela en distanse tilsvarende Norge på langs – tre ganger!

Vi krysser fingrene for å være på plass igjen for fullt i 2022. Takk til alle som gjør Stafett for livet til en av Kreftforeningens viktigste møteplasser.

11) Nasjonalt senter for avansert celleterapi

Tung satsing for at pasienter over hele landet skal få banebrytende, livreddende behandling.

Celleterapi er en behandlingsform som innebærer å omprogrammere livets kode, DNA. Den har vist seg ekstremt effektiv, men koster også skjorta. Derfor tilbys den ennå ikke i offentlige behandlingsløp.

– Celleterapi er et av de største gjennombruddene i moderne kreftforskning, ja i hele vitenskapens historie. Nå får norske forskere muligheten til å være i fronten av utviklingen internasjonalt, sier Ross.

Ved det nye senteret – ACT – skal forskerne få ned pris og ventetid på slike revolusjonerende produkter. Dessuten vil de utvikle celleprodukter til behandling av mange flere krefttyper. Målet er å bygge bro mellom forskningslaboratoriet og pasienten, slik at flere kan få ny og lovende behandling raskere.

CAR T-celleterapi reddet livet til Kari Tunstrøm. Her sammen med overlege Arne Kolstad. Foto: Per Marius Didriksen, OUS

– Det var bare så fantastisk. Jeg hadde vært gjennom så mye, så mange tilbakefall. Hver gang jeg fikk en god beskjed, ble den fulgt av et «men». Men denne gangen kom det ikke noe «men», og det har det ikke gjort siden heller, sier pasient Kari Tunstrøm, og legger til:

– Å leve med en diagnose det ikke finnes noen kur for, der all behandling i beste fall er livsforlengende, er forferdelig tungt. Det er fantastisk at flere nå vil få et håp om å bli helt friske.

12) Hurdal gir håp – nå fortsetter jobben

Vi har oppnådd en rekke viktige gjennomslag for kreftsaken i regjeringsplattformen.

Bilde av ingrid Stenstadvold Ross
Det siste halve året har vi tatt en aktiv stemme inn i valgkampen, og fortalt politikerne hvordan de kan velge kreftsaken.

Her er noen høydepunkter:

  • Forebygging høyt på agendaen – det skal bli enklere å ta sunne valg.
  • Tidskontoordning ved gradert sykmelding – slik at folk kan jobbe redusert selv om de er alvorlig syke.
  • Styrking av rehabiliteringstilbudet i kommunene.
  • Tydelig prioritering av persontilpasset medisin.

Aller viktigst: At regjerningen forplikter seg til å legge fram en ny kreftplan på kreftområdet. Det høres tørt ut med en plan, men den blir et viktig verktøy for nye framskritt. Vår jobb er å gjøre den så god som mulig.

Planen må sørge for at:

  • desperate pasienter får prøve ny og lovende behandling som er tilgjengelig.
  • flere får en gentest tidlig i forløpet. Det åpner for flere behandlingsmuligheter.
  • persontilpasset behandling blir tilgjengelig for flere

13) Forskningstildeling 2021

176 millioner til 25 spennende forskningsprosjekter etter årets åpne utlysning.

– Dette vil føre til viktige gjennombrudd for kreftsaken, for aldri har kvaliteten på forskningsprosjektene i søkerbunken vært høyere, sier Ross.

Kreft tok ikke pause under pandemien. Det gjorde definitivt ikke det norske folks engasjement for saken heller. Dermed kunne hele 176 millioner fordeles på 25 lovende prosjekter. Pengene kommer fra testamenter, gaver, medlemskap og midler samlet inn gjennom aksjoner som Krafttak mot kreft og Rosa Sløyfe.

I forskeråret 2021 ble Bjørn Tore Gjertsen tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris for sin verdensledende forskning på aggressiv blodkreft.

Totalt ble omkring 300 millioner kroner bevilget kreftforskning i 2021.

14) Kreftforeningens stjerneaksjon

I stjerneaksjonen sier vi «Gi håp til jul». Adrian Wiik håper på en felles framtid sammen med samboeren Emilie Teichroeb (26).

Pengene vi samlet inn ved fjorårets stjerneaksjon er med på å finansiere et helt nytt forskningsprosjekt.

Pengene vi samlet inn ved fjorårets stjerneaksjon er med på å finansiere et helt nytt forskningsprosjekt. Målet er å helbrede Adrian og alle andre som har kreft med spredning til bukhinnen.

Ennå er det for tidlig å gjøre opp status for 2021-aksjonen, men tendensen er svært lovende.
Givergleden er enorm og slutter aldri å imponere oss.

Tusen takk for at du støtter kreftsaken.

Gi en gave

Vi jobber for at færre skal få kreft, at flere skal overleve og for bedre livskvalitet for pasienter og pårørende. Pengene går til kreftforskning og gode omsorgstilbud.

Bli medlem

Som medlem gir du viktig støtte til kreftforskning og en sterkere stemme til kreftsaken. Det koster 360 kr i året – 195 kr om du er pensjonist eller student.

Var dette nyttig?